Jepp, hverdagen har definitivt innhenta oss igjen. For det første slanker alle seg, noe som de færreste gjorde i jula. For det andre så er det opp grytidlig med matpakkesmøring og slikt, og det slapp jeg delvis unna i juledagene. For det tredje så innså jeg ganske brutalt at jeg ikke kunne stappe i meg hva det måtte være, slik jeg hadde gjort i jula. For det fjerde så kom alle regningene nå, og det merkes!
Jeg kjøper ukeblader nå og da- for det meste fordi det enten er noe interessant hobby-lesestoff, eller fordi det er oppskrifter. Jeg kjøper IKKE ukebladene for å få slanketips og trningstips. Bli slank og lykkelig!! Det er budskapet. Enten det er Norsk Ukeblad, Kamille, Allers- eller hva enn det måtte være. Jeg vil lese om andre ting! Jeg trenger ikke vite at jeg må slanke meg, det vet jeg inderlig godt fra før. Det som er plagsomt, er at jeg absolutt må lese om det i januar, uansett hvilket lesestoff jeg velger. Jeg vurderte se og hør- som jeg kun kjøper to ganger i året ( for å få jule-tv-program og ditto påske), men der var fokuset på slanking, der også. Om enn litt annet: Se så feite stjerenene er blitt i jula!! Stjernene skal slanke seg med den og den og den dietten, eller det og det treningsopplegget! Er det rart folk blir smårare?
Trendene i Norge har i tidligere tider endra seg, og jeg tror jeg lever sånn ca 100 år for seint. Det har nemlig vært sånn at når det var gode tider i landet, skulle en være slank, for å vise at en har råd til å spise hva en vil og holde seg sivslank, mens i dårlige tider var det å være frodig et sunnhetstegn- der i gården hadde de nok. Jeg trives jo som frodig, så vil stort sett bare si at vi har det for godt i Norge, når det eneste fokuset i januar er at vi må få vekk juleflesket- det samme flesket vi spinka og sparte for å få råd til å kjøpe i desember. Heia logikken- hvor den enn er!
Ja, så lukker jeg ørene da, og håper at det finnes gode oppskrifter i ukebladene- men det kan jeg bare glemme. Jeg får si som Gunilla, en svensk karikaturtegner: (oversatt)
"Jeg sykla til butikken for å få trim, sånn at jeg kunne kjøpe det nye Allers med kakeoppskrifter i. " Det er ikke kakeoppskrifter der i januar. Det er bare slankemat meg hit og dit- og opp og i mente. Jeg vil ha kroppen min i fred!!!
For om man skal følge rådene, så blir kanskje noe som dette: Du skal dempe mengdene karbohydrater, for det er ikke bra. Wosj, ut med brødet og risen, og inn med noen (for min smak) stygge knekkebrød. Bort med smør på maten, og ikke steik maten i smør, og lag sauser med majsena. Og nei, det kunne du jo heller ikke lage, fordi majsena er karbo, så da blir det sjysaus. Og fettet, det må vi kutte vekk av maten, den bør være magrest mulig, så sjysausen bør du være forsiktig med. Og kaloriene bør du telle, sånn at du har kontroll. Desuten bør du få i deg minst fem om dagen, så appelsiner og klementiner går ned på høykant, men glem ikke at for mye heller ikke er av det gode. For et par år siden var gulrøtter kreftfremkallende, så ha det i tankene- de kan fremdeles være det. Blåbær er bra for synet, og proppfull av slike ting en slanker skal få i seg, men bare husk på: det må være hele blåbær, ikke syltetøy, for sukker skal du ikke ha. Og kaffen, den må du være forsiktig med, for den inneholder så mye kolesterol, og det er ikke bra for hjertet. Du kan jo lage en smoothie, men pass på hva du har oppi. Is og slikt skal du bare glemme, og yoghurten er også full av søte saker, sånn at heller ikke den kan du spise. Og brus, det bør du la være. Vanlig er full av sukker, og lightbrusen er full av E-stoffer. Og E-stoffene, de klarer ikke kroppen å kvitte seg med, så de lager inni oss som tikkende bomber og kan til syvende og sist forkorte levetida vår med- tja, et år, eller to.
Hva er igjen? Ingenting. Den beste slankemetoden er altså ingenting. Enten slanker du deg ikke, og spiser det du har lyst på ( men i moderate mengder?), eller så slanker du deg og spiser ingenting, for alt er farlig!
Og så blir jeg litt betenkt: hva er det barna lærer av sine mødre, som kjøper disse bladene og følger rådene?
Du er ikke pen, hvis du ikke er slank. Du er ikke verd noe, om du er lubben, og du kan i hvert fall ikke ha det bra. For det er det det står: Bli slank og lykkelig. Vi lærer ungdommene våre at det er viktig å være slank for å bli akseptert, og moteindustrien er ikke noe bedre. Kjøper jeg en varmekjeledress til meg selv på OBS, så klarer jeg meg med en størrelse M, mens går jeg på B-Young, så finner jeg ikke klær, fordi XL er en ørliten størrelse, og XXL har de ikke der. ja, for moteriktig? Det kan en visst ikke være om en er feit.
Jeg er tjukk. Jeg har i alle fall ikke behov for å bli lykkeligere, for jeg har det godt som jeg har det. Kanskje er jeg slank nok da? Jeg har bilringer og bulker, og klær i store størrelser, jeg har bumper her og der, og trenger omtrent ikke bh fordi puppene hviler på de øverste flapsene. Jeg er sterk som ern okse, og jeg spiser stort sett det jeg vil ha. Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik jeg er.
God helg, folkens! I dag blir det biff med løk og paprika-stuing og ovnsbakte poteter. Og gjett om jeg ser fram til det!
