Dagens gleder

Kunne sove lenge
En stor kopp fersk kaffe
Deilig hudbehandling i går- som gjør at huden i ansiktet gløder i dag..
Vite at man ikke har noe spesielt å gjøre i dag
Gå i joggebukse og singlet
brødskive med godt pålegg
Melon
Kjæresten

Kjærlighet

Like skjør som en prestekrage like før den avblomstre

Like trofast som den gamle hunden i ovnskroken

Like redd som en måsunge i fjæra

Like sterk som det eldgamle treet i hagen

Like vakker som villhesten over de store slettn

Like vond som å tråkke på skarpe steina

Like ømt som sauemora tar seg av lammet sitt

Like søtt som karamella mot tunga

Like vanskelig som den minst logiske matematikk

Like utfordranes som den brattaste fjellsia

Like viktig som det å leve

E kjærligheta

M-2012

Fjellklatring

Litt mer Arvid Hanssen- diktning:

Brester må det vere i fjellet 
dersom du skal kome opp. 
Sprekker for fingertuppar og skor
boltar og krokar. 
Hylle for hammar.
Hald for reip.
Aldri kjem du eit steg vidare
i lytefritt fjell. 

Treningsidioti

Jeg skrev dette innlegget for et par uker siden, men posta det ikke. Nå tenker jeg at jeg skal gjøre det likevel, fordi jeg kjenner det bobler i meg...


Velkommen til treningsidiotiets verden. Jeg er feit, og jeg er i elendig form hva både kondis og fart angår. Men jeg har det bra, med meg selv og med kroppen min. Og men kjære liker meg som jeg er, men det gjør tydeligvis ikke de andre! Men så kommer det til den andre siden av saken, nemlig de som synes de har rett til å kritisere meg og de andre feite. Og de som ikke vet at de er fryktelig irriterende, som tror at de er til inspirasjon for kreti og pleti med å legge ut alle slags trenings-statuser på facebook. Sistnevnte gruppe er bare slitsom.

" Deilig styrketrening i dag. Liker min nye PT". Jada, jada, tenker jeg. Blære.  Jeg plukker opp boka, som jeg velfortjent kan lese i, etter å ha vaska kjøkkenskapene, støvsugd stua og hengt opp de rene klærne- og lagt de tørre, bretta inn i klesskapet. Om jeg har en personlig trener, så heter han selvhøytidelighet.

" En ny topp å krysse av i boka! Deilig med topptur i ettermiddagssola!" Når ble en topptur deilig? Fra nå av betyr deilig i facebook-terminologi " vondt, vont, slitsomt, vondt og litt kry". Hvordan får de tid til det? Jeg ser omkring meg på alt jeg skulle ha gjort, og tenker at jeg ville ikke ha prioritert flere timers trening ukentlig, når det betyr at jeg må bedrive skippertaksrydding hjemme. Topptur er for meg i facebooksammenheng en måte  å fortelle omverdenen at man er vellykket, og en del av det er toppturens fortjeneste. Man blir jo lykkelig  av sånt, sant? Jeg setter på radioen, går inn på gjesterommet, rydder litt, bretter klær og tar fram symaskinen for å reparere dongeribuksa til gubben.

" Da skal man på trening". Jaha? Og det trenger jeg å vite? Jeg har ikke tid, og det gir meg ikke noe ekstra livslyst. Og jeg hater treningsstudioer. Jeg misliker særlig å sykle på treningsstudioer. Årsaken? Jeg blir ikke det minste inspirert av å sitte å stirre enten i gulvet foran meg, og tydelig se at uansett hvor mye jeg tråkker, så kommer jeg ingen vei, eller stirre inn i rumpeprekken på treningsbuksa foran meg, som blir svettere og svettere. Jeg rusler heller en tur til venninna på besøk. Og da blir fokuset deretter: ikke at jeg fikk en times gå-tur, men at jeg fikk besøkt en hyggelig venninnne. Og det er det som er facebookmateriale, om noe av det  skal ut.


Jeg er feit. Og jeg er selvsagt klar over helserisikoen, og farene. Jeg vet at jeg bør trene, men jeg trenger ikke at folk forteller meg det på facebook. Jeg blir ikke oppmuntra av det. Jeg føler meg bare mindreverdig.

Baketest

Bake dag i dag- og jeg tenker at siden jeg ikke skal skryte på meg å være en fremragende baker, så starter jeg med å si det umiddelbart. Jeg har i dag foretatt testing av to ferdigblandinger jeg. En knekkebrød, og en franske makroner.

Knekkebrødene først. Lettvint! Hell innholdet i en bolle, og ha i vann. Jeg har hatt i litt ekstra rugmel og havrekli, og dermed litt vann og olje ekstra. Og resultatet? Nydelig!
Se bare her:

Og så klart må det smakes. Da blir det litt hverdagsluksus: 

Hjemmebakt knekkebrød, men Babybel-ost, et par skiver avocado, 

himalaya-salt, nykvernet pepper og litt frisk rosmarin. 

Har du ikke prøvd den kombinasjonen? 

Det anbefales. Virkelig! 

Og så neste test, siden man alt var i gang: 

bare blande og røre litt....

Ferdig rørt? Det følger til og med sprøyteposer med, så her er det bare å sette i gang! 

Og resultatet? 

Min kjære venninne Marit konkluderte med at disse, selv om de ble litt rynkete, var passe seige og bedre enn de hun hadde kjøpt på konditori i byen. Da var jeg fornøyd! 

Fyll: Sjokoladekrem og sitronkrem. 

Definitivt verdt et forsøk! 

Drømmen kan du alltid eie

av Arvid Hanssen:

Drømmen kan du alltid eie 
samme kor du bor. 
Bakom berg og høge fjell, 
ved et hav der båra fell, 
der blir drømmen stor. 

Tanken e et skip mot stjernan, 
reise uten tid.
Søke det som ingen veit
i et rom av evigheit
finn du stjerna di. 

Håpet e den store gaven,
håpet e et frø
Spire av en vårlig vind
veks te tre i hagen din
og kan aldri dø.

Kjærligheit gjør varme hender
bett så sterke band
bakom berg og høge fjell
ved et hav der båra fell
der blir drømmen sann.


----------------------------------


Drømmen kan du alltid eie... det er mitt ønske for mine lesere, venner og kjære i dag- at dere alltid har en drøm å eie! Det er gratis, sammen med både håp, og tro- og drømmen er en kilde til liv. Uten håp, rekker du ikke bort til det som er bortenfor håpet. Uten tro, ingen framtid. Uten drøm, ingen livsgnist. 


Drøm kjære dere! Det sies at skal drømmer bli virkelighet, så må vi drømme også med åpne øyne. 

Kattepine

Jeg liker katter. Jeg har selv hatt en svær oransje kar som lød navnet Kong Oskar. Fantastisk dyr!
Jeg liker katter. Bare ikke når de absolutt skal bæsje i blomsterbedet mitt.

Jeg har bare et bed, og det aner meg at den katten fant ut at dette var en gyllen mulighet i fjor, da jeg spadde opp hele greia, som fram til da hadde vært en geitramsovergrodd sak. Etter det har nabokatten vært jevnlig gjest. Og jeg må konsekvent bruke hansker i bedet, for jeg aner ikke hvor og i hvilken konsistens jeg finner etterlatenskapene.

Nuvel. Jeg har prøvd diverse. Det hele starta med et godt råd om eddik. Jeg helte en halv flaske 35% i bedet- så det sved i øynene mens jeg holdt på. Hele inngangspartiet ( der bedet er) lukta som om jeg holdt på å legge hele nabolaget på lake.

Men neida. Det gikk intet mindre enn en halvtime så var katta der igjen.

Det neste jeg prøvde var Cat-off. Tror jeg det het. Eller muligens Katt-deg- vekk?

I allefall kjøpt fra felleskjøpet, og her om dagen så jeg at de solgte det på Plantasjen også. Sikkert et effektivt middel. Jeg la det røde pulveret i blomsterbedet, og den neste uka oppholdt vi oss innendørs på grunn av lukta. Jeg skjønner at katter ligger unna det der! Soveromsvinduet måtte vi holde igjen og jeg løp gjennom inngangspartiet den uka- til det kom regn som gjorde at  pulveret var borte. Og katta var her igjen.

I år har jeg prøvd en litt annen taktikk. Noen har tipsa meg om pepper, så jeg har strødd både hel og halv. Og sist men ikke minst: i år har jeg planta i bedet. Kan hende hjelper det...