Man blir ikke fattig av å dele

..sa min bestmor.
Jeg har vokst opp med ideologien om at mette folk er glade folk- og min mamma er sånn at så snart folk er i hus, så skal det sjekkes om de er sulten.

Jeg er litt lik sånn. Hvis jeg har noe å servere, så serverer jeg. Og er det slik at jeg har ingredienser til en pizza eller nachos- så lages det gjerne hvis gjesten har tid.  Av og til kan det hende jeg har bakt noe- og det ender ofte med en hyggelig samtale rundt noe å tygge på.

Men i går fikk jeg dele mat på annet vis: Et firma i Tromsø, Odd Langdalen, delte ut av fruktoverskuddet, denne gangen banan. Frukten ble lodda ut i en facebookkonkurranse. Jeg vant konkurransen: jeg skrev at hvis jeg vant, så skulle frukten gå til Kirkens Bymisjon- de har jo mange innom der som kanskje ikke spiser frukt til daglig.

Da jeg kom for å hente, og daglig leder- en ung, kjekk kar- fikk høre om at BYmisjonen har kveldsmat for rusmisbrukerne på torsdagene, så fikk jeg enda mer! Det var stas å komme med flere kasser frukt!

Eivind hos Langdalen mente at jeg fikk i alle fall en halv stjerne i himmelen for dette- og jeg sier bare Eivind: vi får dele den, for gleden var stor hos damene på Bymisjonen. Regner med gleden er stor i kveld når brukerne er innom også!

Du blir ikke fatiig av å dele, nei, det skriver jeg under på. Gikk derfra med et smil- og en inderlig god følelse av å dele. Jeg har råd til å kjøpe frukt- det er det ikke alle som har.

Se avisinnlegget:

Overrasket Bymisjonen

Ha en riktig fin dag, dere som leser dette!

Vibeke på Kirkens Bymisjon med litt av premiefrukten!

GIBORT!!

Endelig! Etter masse tenking og litt treghet fra min side er det endelig klart til å feire at jeg har runda ti tusen klikk på sida mi!!
Er meget fornøyd med det!
Særlig siden bloggen min ikke handler om noe spesifikt, bare om alt det rare, og glade- og vonde- og merkverdige- som oppstår i min hverdag. Men her er altså giborten!


Alternativ 1:
Posepølse
Du får velge farge/mønster blant de som er avbilda!

Eller et par Ankel-lesta ( ullsokker) i valgfri farge og str. DU kan velge ensfarga eller tofarga, og jeg designer mønster.  (strikker aldri to like par).


Trekning 15. oktober!
Tre lodd: 1 for å linke til facebook, 1 for bli følger og 1  for å linke til din egen blogg. Og så må du selvsagt kommentere her for å i det hele tatt være med i trekninga- sånn at jeg vet hvem du er! Hvis du ikke har en egen blogg, så må du nesten legge igjen navnet- og følge med på hvordan det går!

Her kan du se stoffene du kan velge en posepølse fra:

Sånn! 

Om kvinnfolk og ønske-seg-ting

Vi kvinnfolk er rare. Vi bruker enormt med fantasi når vi skal kjøpe julegave til vår utkårede, og legger ned både tid og penger i det. Vi styrer og steller og har et voldsomt hemmeligetskremmeri- og innerst inne forventer vi at vår utkårede skal bruke samme tid og energi på å finne på noe i retur. Vi spør han ut, vi hinter om gavekjøp og det ene etter det andre- men glemmer at vår utkårede, som menn flest (det finnes sikkert et unntak), ikke kjøper gaver før på lillejulaften. Ja, for da slipper han å gjøre annet enn å kjøpe den, få noen andre, for eksempel sin mor, til  pakke den inn- og legge den under treet. Eller aller nådigst gjemme det nederst i klesskapet.

De fleste menn tenker ikke som oss kvinner- og jeg sier ikke at menn er enkle, det har jeg førstehånds kjennskap til. Men de tenker da visselig- og det vet de fleste som har bodd sammen med en mann i mer enn en uke- overhodet ikke på samme måte som oss kvinner. Menn har en labyrintaktig måte å tenke på, men spør du dem om det, tenker de innimellom på ingenting, før de et par dager senere kan fortelle at de i flere dager nå har tenkt på..... osv. Vi blir skuffa over at menn ikke tenker som oss- i stedet for å prøve å forstå hva det nå er mannen i det hele tatt funderer på.


Jeg fikk fortalt ei historie om en ektemann som gjorde sitt beste for å glede fruen. Da hun var av den oppfatning at han måtte da vite hva det er hun ønsker seg- og han ikke visste det- så endte han opp med å kjøpe noen ulike varianter av samme duppedings til henne flere ganger i løpet av en tiårsperiode. Og fruen, som var godt fornøyd med den første duppedingsen, hun måtte bytte gaven...

Ja, og så har vi endatil nerver til å kalge på vår utkårede som ikke kjøper det vi innerst inne har lyst på. Vi må nesten lære oss noen triks.

For det første, Menn er ikke tankelesere. Riktignok kan de ha både god fantasi og god hukommelse, men med mindre vi kvinnfolk ikke gir noen konkrete tips om hva vi ønsker oss, så har vi ikke rett til å klage når han kommer med- kanskje en heller unyttig- dings.

For det andre: To uker før jul er stort sett alt for tidlig til å spørre om hva han har tenkt å handle, for lillejulaften når vi er opptatt med siste rest av bakst og julepynting- DA er det han sniker seg ut og ordner med julegaven vår.

Jeg har fundert meg fram til en løsning denne jula..; Jeg leita på OBH Nordica sine sider etter hvilken elektronisk dings jeg kunne tenke meg, sjekka Stormberg sine nettsider etter hva jeg kunne tenke meg derfra- og så videre. Deretter sendte jeg en mail til han som satt i andre enden av sofaen med link til de tingene jeg fant fram, kommenterte riktig størrelse og variant- og vips, så har han en elektronisk ønskeliste som han omså kan bruke til å bestille fra nettet. Jeg får ingenting jeg allerede har, og han ar fått det litt enklere når lillejulaften kommer.