Penger i basseng, et par lurter og andre snodigheter

Jeg har fått mail igjen. Noen spammer eposten min med de rareste tilbud. I dag har jeg fått tre lånetilbud, ingen fra samme avsender, men med samme tekst. Interessant. Se bare her ( mine kommentarer i kursiv..)

--

god dag. (God dag, ja. Dere har sendt denne eposten kl 2 i natt, så vet ikke helt om det kvalifiserer til dag? God natt?)

 

Velkommen til Sheffield Credit Union. (Når kom jeg dit?)

 

Business lån med rimelig rente. (Orddelingsfeil gjør meg sprø....! Dessuten har jeg ingen business. Kanskje starte en med lån fra SCU?)  Vi opererer innenlands så vel som internasjonale; ( internasjonale hva?) våre finansieringskilder spesialiserer seg på kreative (ja, det vil jeg tro) løsninger til din økonomiske problemer.( Til min økonomiske problemer, javel. MinE, hører dere, minE). Varsling til de som trenger økonomisk hjelp og assistanse( Ok, nå skjønner jeg. Dere varsler om at jeg har økonomiske problemer og assisterer meg med hva? Å skape problemene?  ), Sheffield Credit Union er en sparing og lån samarbeidsorientert som finnes til fordel for de som trenger økonomisk hjelp over hele verden. (Les hele setninga. "er en sparing og lån samarbeidsorientert..... hva er en samarbeidsorientert? Samarbeidsorient- ert? )Vår misjon (misjon bedreivs på misjonsmarken, ikke via epost kl to om natten, dere, bare så dere vet det)  er å gi våre respekterte kundene tilgang til ganske priset( Okei. ganske priset. Ganske lavt priset, høyt priset, overpriset, osv osv...?Dagens store spørsmål. Hvor mye er GANSKE?) finansielle tjenester og oppmuntre til utvikling av økonomisk lurt. (Hæh? Hva er LURT? Utvikling av lurt. Mon tro at det kan være et forskningsprosjekt på gang. Nå skal vi utvikle økonomisk lurt, i motsetning til de som har utviklet den musikalske lurten. En lurt, lurten, flere lurter, alle lurtene. Kanskje det finnes en lurt med grønne finger? En sånn trenger jeg, tror jeg. )

Aftenposten kan altså fortelle at Lurt, det kan du bli i kjøttdisken.
Er det slakteren som produserer Lurt?

Nei, det tror jeg på.
Er dette kanskje noen som blir til en økonomisk lurt?

 

medlemmer basseng kollektivt sine sparepenger( hmmmm... Forbinder vanligvis ikke medlemmer (i) basseng med en bank- tankene gikk mer i retning av en swingersklubb eller noe sånt), og de pengene i sin tur er lånt ut. ( Jupp. Jeg gir dere penger, som dere låner ut til noen andre, og når jeg har gitt dere pengene, så må jeg låne fra noen andre igjen....og betale renter til dere for at dere skulle få låne vekk mine penger...Logisk nok.) Etter at driftsutgifter og reservekrav er oppfylt, returneres lån-inntekt til medlemmer i form av utbytte og omfattende finansielle tjenester( Normalt så betaler man for omfattende finansielle tjenester. Men kanskje man her får de tjenestene i bytte mot pengene man allerede har satt inn hos dere? ) .Vår mest populære type lån, hvor du kan bruke til å låne så mye eller så lite som du trenger. ( Jeg forstår ikke. Hva er deres mest populære lån?)Ingen forrige innsparinger er nødvendige(den forrige innsparingen gjorde jeg på januarsalget. Bra jeg slapp å gi den til dere, for den skal i stedet brukes på ny mc. og lån kan bli tilbakebetalt i perioder opptil 6 år.

 

Sheffield Credit Union er ikke en bank(Hvah? Men altså. Noen som tar imot innskudd, samler medlemmer i basseng, låner vekk pengene mine til andre og betaler for lånet i ymse tjenester....ingen bank? Hva da? En slags lukket klubb, kanskje?), men vi tilbyr mange lignende tjenester(Ja, det vil jeg tro). UK Kredittforeninger, som banker og andre finansinstitusjoner, er autorisert( autorisert til...hva da? bade? ) , og regulert av Financial Services Authority (FSA), vi alltid gjør kundene våre,( vi alltid gjør kundene våre. Hvis en tenker at det er google som har oversatt denne, og vi bruker samme verktøy for å re-oversette, så blir meningen ganske merkverdig. We always do our customers. DA gir det litt mer mening med bassenget igjen. Heller mer og mer i retning mot å tro på at dette ikke er en bank, men en sexklubb, altså) og vi er glade for å ha dem som en kunde i våre hederlig ( Hahah!) credit union og vi gleder oss i å ha en god forretningssamarbeid med dem, også vi har våre online bankvirksomheten (Nei, nei, dere var jo ikke bank!) der du kan lagre på nettet(Lagre hva, liksom? Det aller meste kan lagres på nett, har en ganske stor dropbox, for eks., uten å måtte gi dere penger for det...)  og gjøre transaksjonen online med dine forretningskollegaer(Nettdating, altså....jadda.). Hver interessert kunde bør merke seg at våre åpningstid er listet nedenfor( men dere har jo onlinetjenester..? Men dette er kanskje åpningstiden på bassenget?), og alle applicate bør merke dem (concider it done!).

 

Åpningstider

 

Dager åpner lukkes

Mon 10 AM - 3 PM

Tir 10 AM - 5 PM

Ons 10 AM - 5 PM

Tor 10 AM - 5 PM

Fr 10 AM - 4 PM

Lør 9:30 AM - 12 PM

 

 

 (Sånn, nå er de merket. Hva nå?)

For at vi skal gi deg lån betingelser/vilkår, (Lån betingelser. Er det ikke penger dere låner  ut da? Låner dere meg betingelser? For dere skulle jo ha pengene mine i bassenget, sant?)du bes vennligst om å gi oss den under informasjon(den under-informasjon?) som vil gjøre oss fortsette med transaksjonen(Jaha. For at jeg skal få vite betingelsene, så må jeg gi informasjonen for at dere skal kunne gjennomføre transaksjonen. Interessant...)

 

Fullt navn: ( Vet dere ikke hvem jeg er? Hvorfor har dere sendt meg epost da? Kjenner for øvrig ingen mennesker med halve navn.)

land: ( Dere har oversatt teksten til Norsk. Trenger dere vite noe mer?)
Lånebeløpet som trengs: (Ingen øvre grense? Hvor mye må jeg gi dere for at dere skal låne meg penger? )
Lån varighet: ( Dere har jo selv sagt 6 år. Opphører lånet å være lån etter disse årene? Får jeg pengene som står igjen i gave da? Og når får jeg pengene jeg har gitt dere igjen?)

 

For mer informasjon kontakt: sheffield.credit.union@vf.vc

Hilsen

Sheffield Credit Union
16 Kommersielle Street (Jeg lurer på hvor den gata er, altså. Finner den ikke på noe kart..)
Sheffield
S1 2AT

 

© 2013 Sheffield Credit Union Ltd regulert og autorisert av Financial Services Authority FRN 213679C
---------------------------






 

 

Knallboller og taleleifer

Jeg sendte ut en mail i dag, til en haug konfirmantforeldre. Mail er i og for seg et knakende godt redskap, men du verden så irriterende når det sniker seg inn skriveleif i teksten!
Jeg hadde skrevet at de som ville kunne bake kanelboller. Trodde jeg.
Men neida, som flere foreldre kunne påpeke; de visste ikke hva knallboller var. Knallboller!! Jeg har altså sendt ut mail til intetanende foreldre til 110 konfirmanter, og bedt om knallboller.
Egentlig så skulle jeg vært i det spøkefulle hjørnet og skrevet at de jo kunne finne på en oppskrift, eller i det minste kommet med forslag, men fornuften tok overhånd. Var jo tross alt på jobb!

Nå er de fleste foreldre greie å ha med å gjøre, men innimellom kan jeg dra meg nogle frustrert i luggen. Som da den ene ringte meg på jobbtelefonen klokken 21.30 en lørdagskveld. Jeg hadde telefonen på lydløs, og så det ikke før mandag morgen da jeg igjen skulle skride til verket, men i løpet av et kvarter var ti ubesvarte anrop registrert. Jeg tenkte som så at jeg ikke stressa med det, hadde det vært livsviktig ville de kunne lagt igjen en melding på telefonsvarern. Og mandag morgen klokka kvart over åtte, så ringte det igjen.
Denne gangen svarte jeg såklart. Og vedkommende lurte på om jeg kunne si hvilket klokkeslett konfirmanten deres skulle bli konfirmert. Noe jeg har informert om tidligere- vi har ikke satt klokkeslett, det gjør vi først i nov/des. Måtte de vite det på lørdagskvelden klokken halv ti??!!

Har også informert om at jeg ikke jobber på lørdager, noe denne foreldern også kommenterte.
- Ja, æ ringte dæ her tidligere for å spørre, men da fikk æ ikke svar.
-Ehh,, ja men no har det seg sånn at eg ikke jobbe på lørdaga.
- Gjør du ikke?? ( høres oppriktig forbausa ut) Men æ trudde....
-ja?
-Æ trudde dåkker som jobba i kirka alltid va tilgjengelig!

Jahaja.

En annen taleleif jeg presterte å fortelle konfirmantene, var et jeg ikke liker å kadle pano.
Hørte selv at noe ikke stemte, men... Kadle pano, sa jeg igjen, til stor latter fra gruppa.
Du sier kadle pano, sa den ene konfirmanten.
Ahh!
Padle kano!

Når kvinnfolk møtes

Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.

Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer...  Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.

Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!

Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)

Om truser og slikt

Kanskje er truser et litt ømtålig, privat tema? Vel, jeg regner med at de aller fleste bruker truser, så majoriteten av lesere vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Om du er en av de som faktisk går rundt uten truser til hverdags som fest, så kan du jo lese likevel, og få deg en god latter?

Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen  ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.

Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene.  Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.

Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker  jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.

Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.


Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??

Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.

Å,kjære, har du ikke vaska gardinan?

Det nærmer seg jul med stormskritt, og vi kvinner som har vokst opp med særdeles driftige mødre, vi kjenner det på den merkverdige samvittigheta vår. Ikke det at det er påkrevd både med dette og hint, men dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker å gjøre, sammenliknet med hva mødrene våre rakk.
Men hvem er det egentlig vi har dårlig samvittighet ovenfor? Jula? Mødrene?

Ja, for min mor, tenker du kanskje, hun rakk både det og det og det.... og dette og slik på en en sånn måte. "Det e  ikke jul uten at trappa e skurt", sa nabokjerringa og skura yttertrappa i femten minus med varmtvann som frøs fast i kosten. Ja, og mor min, som hadde fire små på under fem år, hun klarte å lage jul og kalendre og alskens godt, med oss hengende rundt beina. Jeg vet det har vært på hengende håret noen ganger, som det året min far fant ut at det passa godt å bygge ut stua på høsten. Julaften morgen det året fikk jeg klar beskjed fra min far: "Mor di søv, du må passe han Roy-Anders" .Han er min lillebror, attpåklatten som er nummer fem i flokken. Ja, så de første timene den morgenen var hele søskenflokken samla i min seng. Vi fikk noen ekstra julehefter, flere klementiner enn vanlig, og til og med et par julegaver hver. Årsaken? Ja, stua skulle bli ferdig til jul, så om natta la min far parkett i hele stua, og min mor vaska og pynta da han var ferdig. Lillebror var visst våken før de rakk å komme seg i seng.

Men jul ble det.

Og så har vi dårlig samvittighet for alt det vi ikke når å gjøre. Jeg fikk klar beskjed hos ei eldre nabodame hjemmefra at man måtte vaske gardiner og vinduer til jul. Og skal jeg følge tradisjonen, så skal det bakes sju slag, og konfekten jeg har laga teller ikke. Dessuten skal man gjerne ha en rundkake og en kransekake- da er det ni sorter. Og sylte og røykalaks og hjemkokt ost (det sa jeg bare fordi jeg allerede har skaffa meg det og har en bit i fryseren). Og gjerne rull, og helst hjemmelaga også.

Jeg fatter og begriper ikke hvor all maten skal gjøres av, ikke er det plass i kjøleskapet, og garasjen er litt for kald og temmelig upraktisk.

Ja, så gardinene da. Tradisjonen tro så skal alt kastes ut til lufting, både tepper og matter og sengtøy og gubbe- og hvor jeg skal henge det, vet jeg ikke, men ripsbuskene ser ut til å være eneste alternativ. Og gulvene skal vaskes med grønnsåpe for å gi rette lukta, enda så lite laminatgulvet tåler grønnsåpe. Og på kjøkkenet skal det skinne og stråle, og sølvtøyet som sikkert ikke brukes, i år som i fjor, må pusses, for pusses skal det, hver eneste jul. Dessuten skal det lages julegaver, pakkes og stelles, og alle gammeltantene må få hvert sitt julekort med intetsigende tekst på. Ja, og så må det bakes brød, for det kan ikke bli tomt i fryseren før over nyttår. Ikke noe brødbakst i romjula, nei, for romjula er freda, og skal brukes til å spise og spille og sove og andre koselige familieaktiviteter.

Jeg kan godt forstå at husmødrene tok husmorferie i januar da jeg var barn. Det hadde jeg også kommet til å gjøre, dersom jeg skulle gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke kommer til å rekke, klare eller orke. Det er nemlig ingen som kommer og sjekker om gardinene er vaska, eller om gulvteppet faktisk har vært i ripsbuska en tur, eller bare er støvsugd.... og jeg har tenkt at jula er vår- ikke den dårlige samvittigheta sin.

God mandagskveld, og god kosetid fram mot jul, kjære dere!

En god latter forlenger livet

Min venninne Marit og jeg har hatt konfekt-produksjonsdag i dag. Bevæpna med marsipan, sjokolade, diverse kjøkkenredskaper og noen gode smakstilstninger kosa vis oss med både produksjon og smaking.

Det som ga dagens fantastiske latter, kom på grunnlag av en samtale vi hadde, om alle det rare tingene folk sier og gjør ubevisst.

For eksempel så hadde jeg en lærer for ganske mange år siden som sa  den bekreftende lyden "hia" på innpust når hun lyttet til hva andre sa- og kunne godt avslutte med et ekstra jah, jah, jah.  Vi som studenter hengte oss fullstendig opp i det. Eller en annen lærer jeg hadde da jeg tok lærerutdanninga, som kom inn i klasserommet,  sa " god morgen", og stirra i taket. Og så kom det smått om senn... " i dag skal vi.... (ny stirring i taket)....snakke om ...(blikket følger listverket)....adjektiv.."

Eller vi, som lagde produksjon i dag, vi kom til å snakke om at vi begge sier "åi,åi,åi" når vi avslutter en god latter. Med det resultat at vi begynner å le- og når det du ler av vanligvis er det du sier når du er ferdig å le, så var det ubegripelig vanskelig å slutte å le. For hver gang en holder på å avslutte latteren, ligger de helt meningsløse ordene på tunga...

Det finnes nok mange ord vi sier uten å tenke oss om, - vi hermer jo etter ungdommene som sier "lissom" eller"ass"..

Hva sier du??

Om kvinnfolk og ønske-seg-ting

Vi kvinnfolk er rare. Vi bruker enormt med fantasi når vi skal kjøpe julegave til vår utkårede, og legger ned både tid og penger i det. Vi styrer og steller og har et voldsomt hemmeligetskremmeri- og innerst inne forventer vi at vår utkårede skal bruke samme tid og energi på å finne på noe i retur. Vi spør han ut, vi hinter om gavekjøp og det ene etter det andre- men glemmer at vår utkårede, som menn flest (det finnes sikkert et unntak), ikke kjøper gaver før på lillejulaften. Ja, for da slipper han å gjøre annet enn å kjøpe den, få noen andre, for eksempel sin mor, til  pakke den inn- og legge den under treet. Eller aller nådigst gjemme det nederst i klesskapet.

De fleste menn tenker ikke som oss kvinner- og jeg sier ikke at menn er enkle, det har jeg førstehånds kjennskap til. Men de tenker da visselig- og det vet de fleste som har bodd sammen med en mann i mer enn en uke- overhodet ikke på samme måte som oss kvinner. Menn har en labyrintaktig måte å tenke på, men spør du dem om det, tenker de innimellom på ingenting, før de et par dager senere kan fortelle at de i flere dager nå har tenkt på..... osv. Vi blir skuffa over at menn ikke tenker som oss- i stedet for å prøve å forstå hva det nå er mannen i det hele tatt funderer på.


Jeg fikk fortalt ei historie om en ektemann som gjorde sitt beste for å glede fruen. Da hun var av den oppfatning at han måtte da vite hva det er hun ønsker seg- og han ikke visste det- så endte han opp med å kjøpe noen ulike varianter av samme duppedings til henne flere ganger i løpet av en tiårsperiode. Og fruen, som var godt fornøyd med den første duppedingsen, hun måtte bytte gaven...

Ja, og så har vi endatil nerver til å kalge på vår utkårede som ikke kjøper det vi innerst inne har lyst på. Vi må nesten lære oss noen triks.

For det første, Menn er ikke tankelesere. Riktignok kan de ha både god fantasi og god hukommelse, men med mindre vi kvinnfolk ikke gir noen konkrete tips om hva vi ønsker oss, så har vi ikke rett til å klage når han kommer med- kanskje en heller unyttig- dings.

For det andre: To uker før jul er stort sett alt for tidlig til å spørre om hva han har tenkt å handle, for lillejulaften når vi er opptatt med siste rest av bakst og julepynting- DA er det han sniker seg ut og ordner med julegaven vår.

Jeg har fundert meg fram til en løsning denne jula..; Jeg leita på OBH Nordica sine sider etter hvilken elektronisk dings jeg kunne tenke meg, sjekka Stormberg sine nettsider etter hva jeg kunne tenke meg derfra- og så videre. Deretter sendte jeg en mail til han som satt i andre enden av sofaen med link til de tingene jeg fant fram, kommenterte riktig størrelse og variant- og vips, så har han en elektronisk ønskeliste som han omså kan bruke til å bestille fra nettet. Jeg får ingenting jeg allerede har, og han ar fått det litt enklere når lillejulaften kommer.

Parkering, menn og multitasking

minn meg på en dag om et jeg må skrive om stress...

Men først skal jeg skrive litt om parkering og slike ting kvinner visstnok ikke kan.

Vi kvinner kan, i hvert fall om du spør en del menn, knapt kjøre, og i alle fall ikke parkere.
" Du kjøre som en kjerring", er en helt vanlig kommentar dersom en ligger bak en sinke i trafikken. Å si at det er en han, enda ordet sjåfør er et hankjønnsord, det er fullstendig utenkelig. Neida, vi kvinner får skylda for dårlige sjåfører. Og skulle det være en eldre herre med hatt, så kommer det antagelig et eller annet mumlende om at gamle menn med hatt er unntaket, de kan heller ikke kjøre. Men er det ei gammel dame, kommer det triumferende "Det va det æ visste".

Ok, så er det ikke alle kvinner som kjører som galinger- og heller ikke alle kvinner som er like tøffe bak rattet. Men til gjengjeld holder vi oss på veien! Vi kjører heller sakte og studerer blomstene i veikanten.......enn å betale høyere forsikring fordi man er mann. Eller?

Dessuten kan vi kvinner ikke parkere. Det er mange ting vi kvinner kan hva multitasking angår, men spør du en mann, så er kvinner de mest upraktiske hva parkering angår. Litt snodig, hva? Vi klarer uten problem å gjøre sju ting på en gang, men parkere? Kikker du innom you-tube så finnes det  ørten filmer om kvinner som skal parkere, og da særlig lukeparkere. Ikke nært så mange klipp er av menn, og dermed får en inntrykk av at menn, ja ,parkere, det kan de. Men det handler ikke om det. Det handler om at menn instinktivt står sammen, de holder sammen, de tenker ganske likt- og dermed så legger de ikke ut slike videoer av hverandre. De står heller sammen om å lage en lengre film med videoer av kvinner.
Klart, de ler av kvinner som ikke kan parkere- men jeg skal fortelle dere en sak: en tur i Tromsø by på lørdag formiddag, så finner du enormt mange menn som ikke kan parkere omså de får betalt for å gjøre det. Men det snakker vi jo ikke høyt om, for det er noe kvinner ikke kan. Liksom.

Vi kan, jenter. Vi må kan hende øve litt, men så kan vi. Bare vi vil.

Det som er litt underlig, er at menn, som ellers ikke multitasker hjemme (ser han på tv, så ser han på tv, vasker han kopper, så gjør han bare det, og skrur han på noe, så er han så konsentert at han omtrent ikke kan prate for å forstyrre seg selv)- men sett han bak rattet og gi han en ledig parkeringsplass- og han kan gjøre mange ting på en gang: gire, gasse, se i bakspeil og sidespeil og svinge!


Ps: om videoen: Som dere ser kan kvinner faktisk være ganske dyktige. *ler*

Truselongsrull og lynkurs i stripping.

I disse adventstider skal jeg komme med en betraktning jeg har tenkt på tidliger- og de som har lest den gamle bloggen min, vil nok kjenne igjen noe av det.

Men siden det er et uutømmelig tema, så skader det ikke å kommentere det- igjen!

Regner med at de fleste kvinnemennesker der ute på et eller annet tidspunkt kommer til å gå i strømpebukse, både av den tykke ulltypen og den tynne fine. Dere som har noen bulker og bumper her og der vil nok kjenne dere igjen- da dette er et ganske allmennt fenomen, vil jeg tro.

Du står der, på badet, nydusja og fin, ferdig innsmurt i bodylotion, litt varm etter dusjen og litt varm etter all smøringa her og der. SÅ skal du få på deg nylonhylsteret. Er det tynnlongs, så er første bud å stikke inn hendene uten at neglene (for dem som har det, neglebåndene for dem som gjør som meg og tygger neglene ned til røttene) skal rive opp longsen. Så er det å få den på, og for noen går det helt greit opp til midjenivå. For dem som har bulker her og der, så begynner moroa. Først bruker du energi på å skvise alle bulkene ned i den fine longsen, og er det tilfeldigvis en hold-inn så er du en anelse svett innen du greier det. Du har ikke en akutt overgangsalder, det er bare arbeidet med å få pressa overflødig, klam hud inn i torturplagget.

I det du er ferdig, og lettet slipper pusten- så skjer det. BrrrrrTT! Og longsen skvatt ned over bilring nummer en, og la seg fint til rette der. Jaja, tenker du, jeg får fikse det etter at klærne er på. Som sagt, så gjort. Vel ute fra badet kjenner du det igjen- enda en bump nedover, og nå kjennes hele greia ut son en tight gummi-ring tredd over hoftekammen. Har du enda hatt riktig flaks, så rulla trusa seg med i saken, slik at når du skal fikse det, har to valg: Lure handa under klærne, og diskret prøve å rulle opp truselongsrullen, og håpe på at trusa blir igjen der den skal være. Som oftest følger det unevnelige med opp, og kiler seg inn der det kan kiles inn, slik at det kjennes ut som om du har på deg stringtruse med string både foran og bak.

Alternativ to er å klampe inn på badet igjen, og dra ned longs og truse og prøve å rette ut det hele. Men det kan også bli ganske morsomt, for da ruller det hele seg enda mer sammen, slik at du bruker noen minutter på å greie ut. h

Vel på med klærne og du er pynta og fin, skal du gjerne hilse på gjester, eller stå å konversere som det så fint heter. I det du er godt i gang med samtalen kjenner du det- strømpene som saaakte begynnner på en ny rullings. Og bluppp!! så kommer livbøya du går med til daglig rundt midjen,  sprettende opp av longsen, som en fleksibel gummisak, og blir nå liggende oppå kanten og duve. Jaja, tenker du, og snakker uten å trekke pusten, mens du sakte trekker deg mot badet for å reparere skaden. Og alt dette mens du kjemper mot fristelsen det er å ta tak i strømpekanten for å redde deg seg fra å få den rulla helt ned til siste etasje.

Tilbake på festen eller i stua eller hvorenn du nå er, så setter du deg på et ledig sete. Og der skjer det igjen: longsen ruller seg - i beste fall- ned bak og delvis på sidene, slik at du kjenner kjærlighetshandtakene komme pressende ut sidelengs. Og da vet du samtidig at i det du reiser deg, så vil siste rest rulle seg raskt ned- og du må passe på at toppen, skjorta eller hva du nå har på, ikke ruller seg med.

" Fin skal dem være om så halve ræva er bar" har vært et uttrykk jeg har vokst opp med. Jeg begynner å tro de har noe rett i det...

Og så, neste gang bestemmer du deg for den litt røffere looken, og kjøper deg litt stilige ullongs. Da har du to valg. Enten kjøper du de med riktig beinlengde, og velger å handtere rullelongs, eller så kjøper du de med riktig midjestørrelse, men da risikerer du- i alle fall hvis du har kjøpt pierre robert-longs- at beinlengda øker i takt med midjestørrelsen. Jeg vet ikke, kanskje franske kvinner som har økt midjemål også er langbeintè?

Jeg har for en stund siden diskutert meg til en løsning med ei venninne. Du husker de votte-strikkene vi hadde som barn? De med klipe og strikk, som blei festa i kjeledressen og i våttene? jepp, den kan brukes. Gjør som følger:

1. Kutt strikken i longsen, hvis det finnes.
2. Fest klipa i logsens forkant, og i BH'ens midtre front.

Da får du følgende resultat: En longs som holdes oppe, og en BH med push-together-effekt. Du får en knall kløft og det vil se ut som om du har en majestetisk byste. Det beste av det, er at i det du skal kle av deg, er det bare å løsne klipa, så spretter puppene i normalstilling og longs og truse ruller seg elegant av, og du er klar til å krype til sengs. Effektivt, og et fantastisk triks hvis du tenker på forførelseskunst. Dette kan nemlig også kalles et lynkurs i stripping uten å bli for tacky.

"Eg har god tid, har du?"

Dagens:

Var å handlet der kjæresten jobber, og fikk dagens opplevelse i kassa. Fyren som sto i kassa var overstrømmende hyggelig, og da han hadde scannet tre-fire varer, kommer han med følgende kommentar: "Eg har god tid, har du?"

Ehh,,øøø....var det eneste jeg kom på å si. Hva sier en til et sånt spørsmål i butikken?? Ikke er jeg frekk av natur, og prøve jo å være hyggelig, men hallo!!!!

Men det stemte jo. Ting tok tid!! Jeg var raskere å pakke enn han scannet- og så: Det var hull i hvetemelskartongen han scannet, og han sa jeg kunne hente meg en ny. Imens sto han og venta- i stedet for å scanne resten av varene mine. Han blåste bort litt hvetemel, og venta ellers pent i ro. Det ble jo kø da, må sies, men fyren var like blid.

Det skal sies at han ikke var den kjappeste i kassa- men han sa det jo selv da- han hadde god tid... Kunne ikke annet enn le for meg selv da jeg kom ut i bilen. Makan!

Angry-ghost

Jeg fikk massasje i går. Det er vel i og for seg ikke noe å le av, annet enn at det gjør godt for en hodepinetorturert kropp- men det ble ganske morsomt etter hvert.

Når en blir massert, så har vel de færreste lyst å gråte sånn at massasjeteraeauten ser det. Men når det gjør så vondt i de felestrengspente musklene, så har en ikke så mye valg. Og åh, ah, aiii kan lett mistolkes, og roping i et lokale som deler vegger med mange andre kontorer passer seg heller ikke. Så jeg ler. Jeg ler en smertefull latter, og midt i masseringa knekker massasjeterapeauten sammen og ler så hun holder på å gå i gulvet. Engelskspråklig som hun er, kommer hun med kommentar på latteren min.

"You sound like an angry little ghost... "

Wo ho o auuuuu....



Og by the way: Jeg fikk en overraskelse i dag, da kjæresten kom hjem fra jobb: 30 roser! Og nei, han har ikke gjort noe som helst galt... Han bare er så skjønn!

Bilringbekledning

Jeg er som mine venner og bekjente veit en smule rund. Men for oss store damer finnes det nå på markedet ganske mange plagg som skal stramme inn her og der, slik at vi ser lekre ut. Jeg testa en slankende underkjole her om dagen, med et ganske fantastisk resultat... Men kanskje ikke helt som du tror!

Jeg hadde lest i Kamille om en underkjole som hadde god stretch oppe, og som dermed skulle gi en mindre bulkete overflate enn uten. Jaja, jeg tenkte at en investering som det, til tusen kroner, må testes før kjøp. Det er jo lov å prøve, så lenge det er utenpå noen plagg.

Ok- for å forklare virkningen er det vesentlig at dere vet hva som faktisk er problemet. At jeg har noen velvoksne love handles det lever jeg greit nok med. Det jeg plages mer med, er reserveBH'n. Den ligger som et ekstra lag like under puppene, som støtter og holder puppene oppe. Ikke så mye hengepupp her med en sånn støtte! Men når jeg skal være fin i tøyet er det jo litt greit at puppene faktisk er det som stikker lengst ut- så dermed prøvde jeg underkjolen.

Det ble utrolig lekkert- de øverste cm. Den satt stramt og fint over pupper og øverste del av magen. Men så:
Jeg hadde vært forutseende nok til å ta på meg en hold-inn strømpebukse, som jo gjerne er plagget vi damer bruker for å få litt snerten figur fra midjehøyden og ned. Ja, og konsekvensene ble i dette tilfellet forbløffende! Hold-inn'en pressa kjærleikshandtaka oppover- og underkjolen hadde motsatt virkning- den pressa de nedover. Jeg fikk som vanlig flotte bein og bakdel, og puppene strutta fint og så videre- men på midten ble problemet ganske framtredende, bokstavelig talt. Det samla det seg, nemlig, og de med god fantasi kan helt sikkert se det for seg. Jeg så nok ut som en normalt slank dame med en litt vel oppblåst badering under klærne.

Det slapp ut et fnis- og et par til mens jeg kikka på meg selv i speilet på prøverommet. Dama i butikken står tjenestevillig på utsiden, og sier "Den hold bra inn, ka? Den sitt så godt over problemområdan. Går det bra, forresten? " Jeg åpner gardinen, kikker ut og sier: "Ja, den sitt godt, men den samla det ene problemområdet ganske tett sammen."

Ansiktets våtrom...

Ja, munnen ja. De fleste av dere der ute har tenner, tror jeg da? Nå for tiden er jo alt av reparasjoner så bra utført at man ikke ser forskjell på bro og gebiss og egne tenner. Jeg var nylig hos tannlegen. Det mest skremmende med et normalt tannlegebesøk, er stort sett ikke boret eller fyllinga- men regninga. Det merkelige er at vi får resten av kroppen, med unntak av tenner og øyne, på frikort. Vi kan operere og kutte og sy- og det aller meste blir dekka. Vi vet at vi knapt betaler noen undre kroner. Men så er det tannlegen da. Tannlegene selv ville sikkert fått like bra betalt om de hadde vært finansiert av det offentlige mer enn av pasientene. Men tenner og øyne hører altså ikke med til kroppen, og den gjengse borger skal derfor gå i økonomisk ruin for et par nye briller eller noen tenner. For det koster. Det koster skjorta, bokstavelig talt. En må nemlig, som normal lønnsmottager spinke og spare dersom en har noe sært med øynene eller tennene. Om folk et år ikke får julegaver fra en person, så kan en med stor sikkerhet anta at vedkommende i løpet av de siste 6 månedene har vært hos tannlegen eller optikeren- og derfor ikke har fått spart opp nødvendig beløp til julehandel, som nesten er like dyrt.

Så, til tennene. Jeg ser nesten verdien i å få lagd seg et gebiss. Ikke det at gebisset er vedlikeholdsfritt, men jeg vil tro det sparer deg for endel utgifter. Du plukker det ut om kvelden, kan pusse det i Zalo, legge det i et glass vann med litt vademecum (for smakens skyld), og tar det på neste morgen. Og du trenger ikke bekymre deg for hull og tanntråd og det hele. Du snakker litt rart uten gebisset, men din kjære venner seg raskt til det, og kanskje han også gjør det samme, nemlig får seg gebiss. Det nye sjekketrikset blir "Skal vi kysse tannløst?".

Jeg skjønner nå hvorfor de før i tida ga gebiss som konfirmasjonsgaver- det var en god økonomisk hjelp i det!