Vask og uvask..

Ok, jeg blogger jo om det å være tjukk, og om klær og mote ( ja, for oss ferme) (særlig). I tillegg så har jeg jo kommentert vask og ikkevask, eller uvask. Det må komme litt mer, for jeg har for det første fått med meg endel på facebook, og for det andre tenkt litt.

Vindusvasken utvendig må kommenteres først. Havsaltbakte vinduer som skal vaskes. Prøver med vann først, men det er nytteløst, vannet renner i fine bekker imellom alle saltkrystallene nedover. Nalen går ødelagt ( blir ødelagt, heter det vel på finmålsk), for saltet sitter så godt fast. Prøver med rødsprit i vannet, for det skal få vinduene blanke, men hvor mye rødsprit skal man ha i vannet? Kan man vaske med bare rødsprit? En ting kan jeg si, du ser ikke antydningen til saltet etterpå. Ikke fordi saltet gikk vekk, men fordi du er så dopa på spritdunsten at du bare glemmer de skitne vinduene. Mon tro om de innbarka alkisene som får et lyst øyeblikk og skal vaske vinduene, gjør det med en loff? Ja, for da får de jo silt rødspriten og vaska vinduene i en og samme slengen. Ok, digresjon i denne seriøse vinduspraten.

Ok, nå ser vi ikke saltet, vinduene er full av bekker og saltkrystaller, men i alle fall som kvinne så er den eldgamle nedarva genetiske saken om å ha rene vinduer så viktig, at vi må forsikre oss om at vinduene er rene. Jeg vet! Det er bare å slikke vinduet, smaker det bare sprit er vinduene rene, smaker det salt, må du vaske mer! Vaskemiddel er jo en ide, men grønnsåpa ikke bare tar bort saltet, det legger igjen et fint furunålsduftende belegg, som veistøvet har all god grobunn å feste seg til. Dessuten funker det som eddekoppfelle, så i løpet av en sommer har du ikke lenger et vindu med utsikt, du har et helt terrarium å kikke på. Edderkoppene sitter ganske enkelt fast!

Det frister ikke lenger å slikke vinduet, men det trenger du heller ikke. Nå ser du ikke lenger ut. Fram med vannslangen! Problemet når du står foran vinduet i første etasje, og spyler rett på vinduet, er at du er gjennomvåt. Det kommer i retur!

Foreløpig er vinduene mine uvaska. Jeg tenker at presenning er et alternativ. Eller persienner. Eller gardiner over det hele.

Eller som Bodil sa, zalo.


Ha en fin dag med vaska og uvaska glugger. Det sies jo at glimtet i øynene er som lys i vinduene, det forteller at sjelen er hjemme. Skitne vinduer er som fargelinser, det viser fremdeles lyset for den som står ute og kikker inn, og den som ser ut, ser bare verden i en litt annen farge!

Julestri og kaninjakt

Ok. Vi må vel alle innse at jula ikke bare banker på døra, den presser seg igjennom dørsprekken enten vi vil eller ikke. Eller enten vi er ferdig eller ikke.
Jul blir det, i hvert en krå!

I dag var den store bakedagen, som en påfølger til alle de små bakedagene. Nå er det nok! Hvem skal spise alle de kiloene med smør, sukker, mel og slikt? Jeg. Og kjæresten. Kanskje noen kommer på julebesøk, men det er ikke store mengdene besøket konsumerer. Det blir nok min egen midje som får tåle innholdet! Det beste en kan si om julekaker, kan kokes ned til tre ting: For det første er det ikke farlige tilsetningsstoffer (så fremt en ikke handler kaker på europris, for der er holdbarheten skremmende lang), for det andre er det god smak, og til sist så gir det i alle fall meg litt hverdagslykke.

En kan si mer om julekaker og slikt, men jeg skal nøye meg med å si: Jeg baker ris til egen bak. Og det tror jeg ganske mange andre også gjør!! Ingen flere kommentarer i den retning, jeg skal nok tåle at det ene handtaket vokser i et par uker. Det er verdt det.

Ellers så kom jeg til å tenke på at alle andre kommenterer julekos og hygge, og jeg må vel gjøre no med det, jeg også. Jeg koser meg med julestria, men kan godt forstå at det heter nettopp det- stri. For det skal ikke stikkes under en stol eller et skap at det er litt å gjøre. Jakten på hybelkaninene må til, enten det er jul eller ei. Men jeg som sikkert mange andre, dropper jakta i første del av adventa- ikke fordi det ikke er tid til det, men fordi jakta er så mye morsommere når kaninene er litt større. De er både lettere å finne og å fange... Og så er det baksten da, den har jeg utførlig kommentert ovenfor, men skal føye til at det er multitasking på øyt nivå mens jeg gjør det, fordi jeg lager det meste på en gang. Og selv om jeg er lei halvveis uti det hele, så slår oppdragelsen hardt inn her: "Maria, du kan ikke kaste deig. Det e jo mat!!!" Og så baker jeg da, hakker og knar og triller og ruller... Og tenker at i dette øyeblikk står sikkert tusenvis av andre kvinner på sine respektive kjøkken og tenker de samme tankene: " Pokker også, at jeg satte denne deigen i dag.". " Fatter ikke at jeg gidder dette hvert eneste år" "Åh, jeg er så sliten i beina" "Gubben bør altså kommentere hvor takknemlig han er, ellers..." " Håper jeg får besøk i romjula, sånn at dette blir oppspist"...

Det verste med baksten, selve prosessen, altså, er at jeg ikke har plass nok. Da vi flytta inn her tenkte jeg at det var deilig med sååå mye benkeplass, men det var sammenlikna med de førti cm vi hadde før a8 det er fakta, jeg overdriver ikke heller). Og jeg ser at et par meter benkeplate på langt nær er nok. Jeg finner nemlig stadig opp nye måter å stable stekebrett og rister på- i og med at kjøkkenet i samme takt som baksten fylles med oppvask.

Ja, så skal pynten fram. jeg forundres hvert eneste år over at jeg virkelig har klart å samle så mye skrot!
Ikke det at vi har så mye som skal pyntes, det begrenser jo seg selv. Ei lita leilighet rommer ikke så mye pynt før det ser overfylt ut! Man henger nisser og engler og kuler og glitter her og der, og gubben sin motorsykkelnisse må jo også opp ( til min gru), men er man to, så er man to. Han hadde ganske mye julepynt han også, da vi slo våre eiendeler sammen, og jeg kan trygt si at vi som utgangspunkt ikke hadde en eneste lik ting- og for det andre så kan jeg enda tryggere si at vi nok ikke har samme julepyntsmak. Kunsten må jo da være å kombinere alt dette til et vakkert hele.... Noe jeg tar som en utfordring. Enn så lenge.. Spørs om jeg ser slik på det på lillejulaften når ting skal plasseres...

Jeg vil bare til slutt komme med en superseriøs oppfordring: Vær så snill og god at dere også besøker eldre mennesker dere kjenner, stikk innom og ta en kopp kaffe! Det er så mange ensomme eldre! Det er nok mange ensomme mennesker generelt, så ta dere tid, bruk litt tid- det er kanskje den største julegaven dere kan gi! Det koster så lite, for tida er gratis. Vi vet ikke hva morgendagen bringer, så bruk nestekjærligheta denne jula!

Ha en fin førjulsuke!

Å,kjære, har du ikke vaska gardinan?

Det nærmer seg jul med stormskritt, og vi kvinner som har vokst opp med særdeles driftige mødre, vi kjenner det på den merkverdige samvittigheta vår. Ikke det at det er påkrevd både med dette og hint, men dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker å gjøre, sammenliknet med hva mødrene våre rakk.
Men hvem er det egentlig vi har dårlig samvittighet ovenfor? Jula? Mødrene?

Ja, for min mor, tenker du kanskje, hun rakk både det og det og det.... og dette og slik på en en sånn måte. "Det e  ikke jul uten at trappa e skurt", sa nabokjerringa og skura yttertrappa i femten minus med varmtvann som frøs fast i kosten. Ja, og mor min, som hadde fire små på under fem år, hun klarte å lage jul og kalendre og alskens godt, med oss hengende rundt beina. Jeg vet det har vært på hengende håret noen ganger, som det året min far fant ut at det passa godt å bygge ut stua på høsten. Julaften morgen det året fikk jeg klar beskjed fra min far: "Mor di søv, du må passe han Roy-Anders" .Han er min lillebror, attpåklatten som er nummer fem i flokken. Ja, så de første timene den morgenen var hele søskenflokken samla i min seng. Vi fikk noen ekstra julehefter, flere klementiner enn vanlig, og til og med et par julegaver hver. Årsaken? Ja, stua skulle bli ferdig til jul, så om natta la min far parkett i hele stua, og min mor vaska og pynta da han var ferdig. Lillebror var visst våken før de rakk å komme seg i seng.

Men jul ble det.

Og så har vi dårlig samvittighet for alt det vi ikke når å gjøre. Jeg fikk klar beskjed hos ei eldre nabodame hjemmefra at man måtte vaske gardiner og vinduer til jul. Og skal jeg følge tradisjonen, så skal det bakes sju slag, og konfekten jeg har laga teller ikke. Dessuten skal man gjerne ha en rundkake og en kransekake- da er det ni sorter. Og sylte og røykalaks og hjemkokt ost (det sa jeg bare fordi jeg allerede har skaffa meg det og har en bit i fryseren). Og gjerne rull, og helst hjemmelaga også.

Jeg fatter og begriper ikke hvor all maten skal gjøres av, ikke er det plass i kjøleskapet, og garasjen er litt for kald og temmelig upraktisk.

Ja, så gardinene da. Tradisjonen tro så skal alt kastes ut til lufting, både tepper og matter og sengtøy og gubbe- og hvor jeg skal henge det, vet jeg ikke, men ripsbuskene ser ut til å være eneste alternativ. Og gulvene skal vaskes med grønnsåpe for å gi rette lukta, enda så lite laminatgulvet tåler grønnsåpe. Og på kjøkkenet skal det skinne og stråle, og sølvtøyet som sikkert ikke brukes, i år som i fjor, må pusses, for pusses skal det, hver eneste jul. Dessuten skal det lages julegaver, pakkes og stelles, og alle gammeltantene må få hvert sitt julekort med intetsigende tekst på. Ja, og så må det bakes brød, for det kan ikke bli tomt i fryseren før over nyttår. Ikke noe brødbakst i romjula, nei, for romjula er freda, og skal brukes til å spise og spille og sove og andre koselige familieaktiviteter.

Jeg kan godt forstå at husmødrene tok husmorferie i januar da jeg var barn. Det hadde jeg også kommet til å gjøre, dersom jeg skulle gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke kommer til å rekke, klare eller orke. Det er nemlig ingen som kommer og sjekker om gardinene er vaska, eller om gulvteppet faktisk har vært i ripsbuska en tur, eller bare er støvsugd.... og jeg har tenkt at jula er vår- ikke den dårlige samvittigheta sin.

God mandagskveld, og god kosetid fram mot jul, kjære dere!

Bodybuilderjakke

Jeg har en fin dunjakke. Eller, det vil si, den var fin!
Nå ser jeg ut som om jeg har pumpa jern i årevis, fordi det buler både her og der. På armene har dunet samla seg til noen enorme biceps, mens albuene er uten dun og stikker ut som sylskarpe drapsvåpen. I fronten har dunet samla seg oppe over puppene, med det resultat at puppene mine ser enormt majestetiske ut. nedover sidene har dunet fordelt seg jevnt i klumper, så det er egentlig ikke så stor forskjell fra hvordan jeg ser ut nunder jakken. Bakdelen er at den er klumpvis varm nedover der også. Skuldrene har også fått sin porsjon av masse, så alt i alt ser jeg ut som en avdanka bodybuilder. Dere vet, de siger også ut med årene, men ser temmelig massive ut fremdeles..

Jeg er fremdeles varm i jakka- men tror den trenger en ny vask... Den ble nemlig seende slik ut etter den første gangen jeg vaska den- eller det vil si- mamma vaska den. Vi gjorde to feil: For det første skal man ikke ha skyllemiddel i (hvordan kan man vite det? ) Og for det andre må det være tennisballer eller tørketrommelballer i tørketrommelen når det vaskes. (Hvordan bare vet man det da? ).

Neste forsøk blir med spesialvaskemiddel og med baller i fleng, sånn at ballene kan klaskes mot dunet en times tid. Ha en fornøyelig dunete aften!