Bikinisladder

Kvinnfolk er nå aldri helt enkle.

Jeg er jo kvinne selv, og tillater meg derfor å komme med en og annen kommentar på kvinnekjønnets bekostning. Vi er jo skjeldent helt ensidige- men det er for øvrig ikke menn heller. Det får jeg skrive om en annen gang, for akkurat nå er det kvinner det skal handle om.

Vi kvinner er opptatte av mange ting. De vesentligste må jo, foruten bekymringa om vi er elska og likt og begjært av den vi elsker, være sladder, kropp, slanking, multitasking og mat.

Let's go for gossip! Sladder, slarv, kjerringsnakk. Jeg har vokst opp i en bygd, og bygdeslarvet er nå engang et allment emne. Det var nemlig slik at den ene dama etter veien ringte til den andre :" No kjørte det en rød bil, se no kor den stoppe". Bilen var jo ukjent, så det måtte såklart sjekkes opp. Ettersom bilen ble kjent, så hadde kjerringene oversikt over hvem som hadde besøk av kjæresten, og hvor lenge kjæresten ble værende og så videre.

Og så kjenner jeg at jeg ikke fritar meg selv for sladder heller. Jeg er jo nysgjerrig på andre menneskers liv.. og slikt.. Så vi kvinner vi står fast på vårt, når det kommer til å forsvare vår ære: Nei, jeg sladrer aldri. Men du, har du fått vite..."

Og så kropp, slanking og mat. Vi kjører alt i en smørje, for det er stort sett ensbetydende. Vi vil være sexy, lekre og faste i fisken- men ikke for enhver pris. Jeg vil jo gjerne kunne gå i bikini- men det kan jeg jo! Det er jo ikke mitt problem at de andre kvinnene synes det er fælt å se en overvektig dame i bikini! De fleste menn liker damer med former, så det må jo være de andre kvinnene som setter standarden for når det er ok å gå i bikini. Det gjør ikke meg noe om det tyter ut både her og der, og disser og duver når jeg går- jeg liker å få sol på kroppen, og da gjør det meg ganske lite hva andre synes.

Kvinner vil gå i bikini, og se lekre ut. Vi vil også være grenseløst sexy, og vi glemmer at behovet or å være superslank for å ha seksuell appell, er kvinneskapt. Dermed så slanker vi oss, vi passer på at vi kun spiser grøntfor og proteiner, mens vi i all hemmelighet spiser sjokolade når ingen ser oss. Ja, for det ingen vet, har de jo ikke vondt av...


Og se her: Courtney Love versus Serena Williams... Jeg vet i alle fall hva jeg synes er flott å se! :)

Og så et bilde til, bare for å understreke..

Another boob-job..

Jeg syr, det har vel de fleste fått med seg. Jeg har helt til nå sydd på frihand, dvs tegna mønsteret selv, men ikke denne gangen.  Jeg har vokst opp med en mor som mange ganger har sagt at "du må jo sy(strikke, hekle osv) etter mønster.."

Jeg gikk motig til verks, bestilte både stoff og mønster. Mønsteret tegna klart, stoffet klipt- og sydd sammen. Kjolen er beregnet på oss store damer, så den skulle passe. Det jeg glemte i min iver, er at jeg ikke er normalt proposjonert. Vårherre glemte å glatte ut forma da han skapte meg..  Jeg leser i bladene om pæreform ( brede hofter) og epleform (jevnt fordelt), men finner skjelden noe om den omvendte pæra. Jeg er slett ikke jevnt fordelt, og innser etter dette at jeg har pupper på størrelse med en middels ku.  Nåvel. Jeg sydde altså sammen kjolen, og trakk den på. Den satt perfekt...nesten. Alt annet var perfekt, men over puppene satt det så stramt at det så ut som om noen hadde satt et tau tvers over, slik at puppene praktisk talt ble delt i to- på tvers. Jeg er bokstavelig talt en omvendt pære! Og dette er etter at jeg allerede har fjerna endel av dem...

Vel, så klipte jeg opp hele greia, for jeg hadde sydd med dobbel søm, siden stoffet lett rakner. Da går det ikke å rekke opp, det ga jeg opp etter fem minutters forsøk og kun 1 cm rekking. Jeg klipte altså opp sømmene på begge sider, og grubla litt. En slags kile ble klippa ut,( og denne gangen målte jeg vidden rundt deitene), og den skulle gi den ekstra vidden.

Svært fornøyd sydde jeg sammen, men tro bare ikke at det var perfekt. Siden kjolen satt perfekt i sted, så glemte jeg at jeg nå hadde klipt vekk endel, og fikk nytt sømmonn- så de tre-fire cm trangere ble slett ikke pent. Nå sitter altså kjolen perfekt over puppene, og en anelse for trengt nedover. Arrghh!

Jeg ga opp foreløpig. Nyter nå lørdagskvelden med en cider og litt intetsigende tv!

Trening med mening..

Ok, så sitter alle de slanke, flotte menneksene der ute og ser på oss smålubne, tjukke, frodige osv. kvinner, og tenker " Hvorfor kan de bare ikke begynne å trene?"


Ja, liksom det er enkelt!!!


For det første, så vil vi tjukkeboller også være feminine, sexy og velkledte- selv når vi trener. Om du supertrente menneske der ute møter ei overvektig dame i blå, hvit og rød grilldress, så tenker du enten "amatør", eller " Haaallloo!! Du er sååå 80-talls!".
Ikke en eneste tanke om hvor tungt den dama faktisk har det,  nei, du løper videre med lette steg og gjerne med en svingende hestehale og musikk i ørene- eller en smart lue og moteriktige treningsklær.
For jeg kikka på treningsmoten her om dagen. Det nærmer seg jo sommer ( jada, i allefall i moteindustrien), så det er sommermoten jeg ser på her.  
Nr 1. Åletrange treningsbukser, som i og for seg er fantastisk behagelige å ha på. Og jeg gir nå katten i om flesket mitt er synlig igjennom- buksa er laga for trening, basta. For alt er synlig. Hver eneste lille cellulitt vises i all sin prakt!
Nr 2. Toppene er også trange. Og alle som har sett ei dame med sidevinger, flaps og  pupper som svinger i takt med ganglaget- de vet at ei slik dame ikke nødvendigvis er lekker i slikt. Nå har jo også toppene gjerne en vettig funksjon- de skal transportere svette og støtte her og der.  Dessuten er mange av toppene akkurat lange nok til å rekke ned til buksekanten- på ei slank dame. Det funker ikke like godt på ei dame der toppene kan rulle oppover og buksa kan rulle ned til under nederste dekk.


Da må vi velge. Klær som er funksjonable, eller klær som ser pene ut?


For det andre så er vi jo dobbelt så tunge som dere småfjon som løper omkring.  Det betyr at for hvert eneste skritt vi tar så løfter vi dobbelt så mye som dere! Du verden for en styrketrening! Jeg er riktignok ikke noen maratonløper, for kondisen er så bortreist som det går an, men sterk!! Jeg kommer aldri til å bli noen fjellgeit, eller en gaselle med lang, blond avingende hestehale, men jeg har det ganske bra for det. Jeg trives, og har fremdeles en kjæreste som liker meg- som jeg er.


Kjære dere som tenker at vi frodige, lubne, overvektige, feite- (og hva enn dere vil kalle oss) må begynne å trene, vi gjør det på vårt vis vi også. Når dere har båret en sekk på- tja, la oss si seksti kilo- en hel dag, da kan vi gå på trening sammen. Da er vi equal...!


Ikke er vi lekre når vi trener, trimmer eller gjør et forsøk- det disser og dasker både her og der- men jammen ta så har vi det bra. Ikke blir vi nødvendigvis lykkeligere av å være slanke- og nå som forskerne har funnet ut av levetiden til lubne mennesker er høyere enn hos de som er slanke- så nå har vi plutselig alle odds på vår side.

Ingenting som slankemetode

Jepp, hverdagen har definitivt innhenta oss igjen. For det første slanker alle seg, noe som de færreste gjorde i jula. For det andre så er det opp grytidlig med matpakkesmøring og slikt, og det slapp jeg delvis unna i juledagene. For det tredje så innså jeg ganske brutalt at jeg ikke kunne stappe i meg hva det måtte være, slik jeg hadde gjort i jula. For det fjerde så kom alle regningene nå, og det merkes!

Jeg kjøper ukeblader nå og da- for det meste fordi det enten er noe interessant hobby-lesestoff, eller fordi det er oppskrifter. Jeg kjøper IKKE ukebladene for å få slanketips og trningstips. Bli slank og lykkelig!! Det er budskapet. Enten det er Norsk Ukeblad, Kamille, Allers- eller hva enn det måtte være. Jeg vil lese om andre ting! Jeg trenger ikke vite at jeg må slanke meg, det vet jeg inderlig godt fra før. Det som er plagsomt, er at jeg absolutt må lese om det i januar, uansett hvilket lesestoff jeg velger. Jeg vurderte se og hør- som jeg kun kjøper to ganger i året ( for å få jule-tv-program og ditto påske), men der var fokuset på slanking, der også. Om enn litt annet: Se så feite stjerenene er blitt i jula!! Stjernene skal slanke seg med den og den og den dietten, eller det og det treningsopplegget! Er det rart folk blir smårare?

Trendene i Norge har i tidligere tider endra seg, og jeg tror jeg lever sånn ca 100 år for seint. Det har nemlig vært sånn at når det var gode tider i landet, skulle en være slank, for å vise at en har råd til å spise hva en vil og holde seg sivslank, mens i dårlige tider var det å være frodig et sunnhetstegn- der i gården hadde de nok. Jeg trives jo som frodig, så vil stort sett bare si at vi har det for godt i Norge, når det eneste fokuset i januar er at vi må få vekk juleflesket- det samme flesket vi spinka og sparte for å få råd til å kjøpe i desember. Heia logikken- hvor den enn er!

Ja, så lukker jeg ørene da, og håper at det finnes gode oppskrifter i ukebladene- men det kan jeg bare glemme. Jeg får si som Gunilla, en svensk karikaturtegner: (oversatt) "Jeg sykla til butikken for å få trim, sånn at jeg kunne kjøpe det nye Allers med kakeoppskrifter i. " Det er ikke kakeoppskrifter der i januar. Det er bare slankemat meg hit og dit- og opp og i mente. Jeg vil ha kroppen min i fred!!!

For om man skal følge rådene, så blir kanskje noe som dette:  Du skal dempe mengdene karbohydrater, for det er ikke bra. Wosj, ut med brødet og risen, og inn med noen (for min smak) stygge knekkebrød. Bort med smør på maten, og ikke steik maten i smør, og lag sauser med majsena. Og nei, det kunne du jo heller ikke lage, fordi majsena er karbo, så da blir det sjysaus. Og fettet, det må vi kutte vekk av maten, den bør være magrest mulig, så sjysausen bør du være forsiktig med. Og kaloriene bør du telle, sånn at du har kontroll. Desuten bør du få i deg minst fem om dagen, så appelsiner og klementiner går ned på høykant, men glem ikke at for mye heller ikke er av det gode. For et par år siden var gulrøtter kreftfremkallende, så ha det i tankene- de kan fremdeles være det. Blåbær er bra for synet, og proppfull av slike ting en slanker skal få i seg, men bare husk på: det må være hele blåbær, ikke syltetøy, for sukker skal du ikke ha. Og kaffen, den må du være forsiktig med, for den inneholder så mye kolesterol, og det er ikke bra for hjertet. Du kan jo lage en smoothie, men pass på hva du har oppi. Is og slikt skal du bare glemme, og yoghurten er også full av søte saker, sånn at heller ikke den kan du spise. Og brus, det bør du la være. Vanlig er full av sukker, og lightbrusen er full av E-stoffer. Og E-stoffene, de klarer ikke kroppen å kvitte seg med, så de lager inni oss som tikkende bomber og kan til syvende og sist forkorte levetida vår med- tja, et år, eller to.

Hva er igjen? Ingenting. Den beste slankemetoden er altså ingenting. Enten slanker du deg ikke, og spiser det du har lyst på ( men i moderate mengder?), eller så slanker du deg og spiser ingenting, for alt er farlig!



Og så blir jeg litt betenkt: hva er det barna lærer av sine mødre, som kjøper disse bladene og følger rådene?
Du er ikke pen, hvis du ikke er slank. Du er ikke verd noe, om du er lubben, og du kan i hvert fall ikke ha det bra. For det er det det står: Bli slank og lykkelig. Vi lærer ungdommene våre at det er viktig å være slank for å bli akseptert, og moteindustrien er ikke noe bedre. Kjøper jeg en varmekjeledress til meg selv på OBS, så klarer jeg meg med en størrelse M, mens går jeg på B-Young, så finner jeg ikke klær, fordi XL er en ørliten størrelse, og XXL har de ikke der. ja, for moteriktig? Det kan en visst ikke være om en er feit.

Jeg er tjukk. Jeg har i alle fall ikke behov for å bli lykkeligere, for jeg har det godt som jeg har det. Kanskje er jeg slank nok da? Jeg har bilringer og bulker, og klær i  store størrelser, jeg har bumper her og der, og trenger omtrent ikke bh fordi puppene hviler på de øverste flapsene. Jeg er sterk som ern okse, og jeg spiser stort sett det jeg vil ha. Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik jeg er.

God helg, folkens! I dag blir det biff med løk og paprika-stuing og ovnsbakte poteter. Og gjett om jeg ser fram til det!

Sulten støtt

Ja,  så kasta jeg meg med på opplegget da. Det ser så enkelt ut. Ikke spise godterier, drikke vanlig brus, ikke spise sjokolade, is, kaker eller søte kjeks..

Skinnet bedrar. Jeg tok ikke med i beregninga at jeg hadde spist konstant hele jula, og derfor var vant til å putte noe inn der hele tida- med det resultat  et nå som hverdagen er her, så er jeg sulten. Punktum.

Mandag gikk greit. Brødskive som normalt til frokost, Et par kokte egg til lunsj og et par epler, og middag. Men så tok det av. Fullstendig! Jeg satte på en film, og da hr jeg to valg. Enten strikke eller spise. Det ble sistnevnte, og dermed gled det ned et eple og tre klementiner, som vi for øvrig enda har rikelig av, da kjæresten kjøpte 10 kg på lillejulaften.Jeg glemte at både egg og klementiner gir rikelig med luft i magen, så det fikk jeg merke natta derpå. Men som om ikke det var nok, så var gnafsebehovet så stort, at jeg laga meg dip og skrella noen gulrøtter- først tre, så tre til og deretter to. Åtte store gulrøtter ned på høykant. Ikke verst bare det! Men du verden det kjentes i magen, så det jeg kan konkludere med er at åtte gulrøtter ikke er bra for magen, selv om gulrøtter i utgangspunktet er sunt. Jada, jeg er ikke dum, jeg veit at åtte gulrøtter er i overkant mye, men de gled bare ned ( jeg spiser på autopilot når jeg ser film).

Tirsdag begrensa jeg det til to gulrøtter og to epler, men da kicka sjokoladesuget inn. Jeg prøvde med fiskemiddag, det hjalp litt. (Fisk inneholder visstnok noen greier som kan minne om noe som også er i sjokolade, og så lurer en kroppen med den lykkefølelsen osv). Ikke det at jeg kan forklare det, men.. I alle fall ble suget dempa, men ikke helt, så noen kopper vannkakao ( sånn på boks) måtte det til. Og alt dette i tillegg til vanlig mat. Det går nemlig kun en halv time etter at jeg har spist, så melder tyggebehovet seg igjen- for det kan da umulig være sult?

I dag har jeg kjøpt tyggis. Det hjelper.

Om truser og slikt

Kanskje er truser et litt ømtålig, privat tema? Vel, jeg regner med at de aller fleste bruker truser, så majoriteten av lesere vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Om du er en av de som faktisk går rundt uten truser til hverdags som fest, så kan du jo lese likevel, og få deg en god latter?

Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen  ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.

Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene.  Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.

Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker  jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.

Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.


Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??

Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.

Pondus=kjærlighet

Det var helt vanlig i min barndom at unge gutter som hadde flytta hjemmefra og siden kom hjem på besøk, fikk kommentarer fra de eldre damene i bygda. Ikke det at de hadde lidt noen nød, men de hadde ikke lagt på seg i sin hybeltilværelse.

"Nei men stakkar, har du det ikke bra?" Standardspørsmål. For det regnes nemlig som et sunnhetssymbol at en er litt rund i kjakene der i bygda, i alle fall om en er mann. Er en for tynn som kvinne, så er en jålete, men er en litt vel rund som jeg, så er jammen ikke det heller noe bra. "No må du passe på linjen", sa min nå avdøde gammeltante til meg. Med andre ord, nå kunne jeg altså ikke bli tjukkere, for det er nå heller ikke pent. En skal altså ikke være for tjukk, ei heller for tynn, og hva som er den gyldne middelvei strides de lærde om. Ser du ut som en normalt slank kvinne, synes moteindustrien du er feit, og retusjerer hver minste lille bulk. Se og Hør skriker ut om hvor feite alle kjendisene er- enda de bare såvidt har lagt på seg fem kilo i jula, og ser sunne og fine ut. Samtidig viser diverse undersøkelser til menn som helt klart foretrekker damer med mer enn en bulk, ja, så mange som litti prosent av de spurte påsto at de heller ville ha damer med litt for mye enn litt for lite.

Jeg hører jo som tidligere fortalt til i kategorien litt for mye. Og jeg skal nå fronte en privat kampanje som heter "Jeg er meg selv nok". Jeg fyller meg selv helt, fra øverst til nederst, på langs og på tvers. Jeg er akkurat stor nok. Jeg er fin som jeg er, og selv om idealkvinnen sikkert veier tretti -førti kilo mindre enn meg, så ville det ikke falle meg inn å bruke all tid og energi på å komme ned på det nivået. Da ville nemlig alle de gledene jeg har med god mat og drikke være fullstendig bortkasta. Ikke kan jeg lage konfekt, ikke bake julekaker, ikke lage gode middager og ikke spiste akkurat så mye jeg vil, når eg vil og va jeg vil. Mine tre store svakheter i livet: sjokoladepudding, melkesjokolade og marsipan får ta litt av skylda. De roper på meg fra hylla i butikken, roper at de skal bringe meg litt hverdagslykke. Og ja, det gjør de. Det er få ting som er så godt som en nyåpna pakke sjokoladepudding med vaniljesaus på. Og hvorfor skal jeg la være?

Jeg er heller lykkelig som kosespiser, enn stressa, sur og tilnærma gal og på slankern konstant.

Og så er det noen menn der ute som ikke ser ut som i de glossy magasinene rundt omkring. Kjære dere menn: Jeg vil at dere skal vite at det finnes kvinner der ute som elsker dere som dere er.
Mitt reservebarn på sytten sa det: " De mainnfolkan æ kjenne med snille kjærringe, har pondus".

Jepp. Pondusen kan være et tegn på mye rart.  Et av tegnene er det at madammen/fruen/kona/kjæresten/osv lager god mat, så god at det er vanskelig å stoppe etter bare en liten porsjon- man må gjerne ta bare litt til. Og jeg synes nå egentlig det er greit.

Ha en fin onsdagskveld! Nå skal jeg unne meg litt konfekt...!