Man blir ikke fattig av å dele

..sa min bestmor.
Jeg har vokst opp med ideologien om at mette folk er glade folk- og min mamma er sånn at så snart folk er i hus, så skal det sjekkes om de er sulten.

Jeg er litt lik sånn. Hvis jeg har noe å servere, så serverer jeg. Og er det slik at jeg har ingredienser til en pizza eller nachos- så lages det gjerne hvis gjesten har tid.  Av og til kan det hende jeg har bakt noe- og det ender ofte med en hyggelig samtale rundt noe å tygge på.

Men i går fikk jeg dele mat på annet vis: Et firma i Tromsø, Odd Langdalen, delte ut av fruktoverskuddet, denne gangen banan. Frukten ble lodda ut i en facebookkonkurranse. Jeg vant konkurransen: jeg skrev at hvis jeg vant, så skulle frukten gå til Kirkens Bymisjon- de har jo mange innom der som kanskje ikke spiser frukt til daglig.

Da jeg kom for å hente, og daglig leder- en ung, kjekk kar- fikk høre om at BYmisjonen har kveldsmat for rusmisbrukerne på torsdagene, så fikk jeg enda mer! Det var stas å komme med flere kasser frukt!

Eivind hos Langdalen mente at jeg fikk i alle fall en halv stjerne i himmelen for dette- og jeg sier bare Eivind: vi får dele den, for gleden var stor hos damene på Bymisjonen. Regner med gleden er stor i kveld når brukerne er innom også!

Du blir ikke fatiig av å dele, nei, det skriver jeg under på. Gikk derfra med et smil- og en inderlig god følelse av å dele. Jeg har råd til å kjøpe frukt- det er det ikke alle som har.

Se avisinnlegget:

Overrasket Bymisjonen

Ha en riktig fin dag, dere som leser dette!

Vibeke på Kirkens Bymisjon med litt av premiefrukten!

Bringebærpai

Etter lovnad til Else -Marie kommer oppskrift på bringebærpai her!

150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann

smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.

Trykk deigen ut i ei paiform.  Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).

visp sammen
 3 store egg (eller  4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.

Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.

Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten  å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!

Økologisk barneproduksjon- dagens gruff!

Jeg surfer på andres blogger. Nå har jeg jo noen jeg er oftere innom- de finner du jo i lista til høyre her . Men når jeg er inne på de bloggene, så surfer jeg jo videre innom noen andres blogger. Og av en eller annen grunn så har blikket stadig falt på de andres beskrivelser av seg selv. Og jeg kjenner at jeg plutselig føler meg litt utafor!

Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.

Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.

Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.

Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.

Dagens fangst

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi


Lundefugl og alke:                                                    

Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)

Fisk i form

Gårsdagens middag var en suksess- så deler oppskrifta med dere!

En håndfull vårløk
3 -4 sopp
litt ferdig grønnsaksblanding(eller noe lettstekt)

Legges i en ildfast form, sammen med en klatt smør, salt og en ts honning, og om ønskelig 1/2 dl hvitvin.
Steik i ca 15 min.

Deretter legges fisk i biter over grønnsakene, saltes og pepres.
Steik i 15-20 min på 290 grader- litt avhengig av størrelsen på bitene.

Tilbehør:

Kok couscous, og bland det med litt salt, litt sitronsaft, en liten hakka løk og hakka paprika. Avkjøles mens fisken gjør seg ferdig.

Se så lekkert det kan bli!
Her sammen med en klatt shiracha-saus.

Litt mat og slikt

Det er påske.. og da må det skribles litt om mat!

Har nemlig spist noe nydelig i dag- langstekt lammesteik..

En krydra, utbeina steik, inn i ovnen i natt ved midnatt. Smør i panna- og litt vann- og ovenen på 60 grader.

Slik fikk den stå til ca 14.00 i dag- og da ble den skjerpa på 210 grader i 15 minutter- før den fikk hvile innpakka på benken i ti minutter. Fantastisk mørt og saftig kjøtt!

Sjyen ble til saus, og det hele servert med smørglasert løk og sopp, og fløtepoteter. Godt? Det er bare forbokstaven!

Kiwibær!

Min kjære var dratt ut da jeg kom hjem i dag, men på bordet lå det en overraskelse til meg...

En boks kiwi-bær, eller minikiwi.

Har aldri smakt frukten før, men jammen var de gode! Selve "skallet" var litt syrlig, men inni var de søte og saftige, og smakte kiwi. Anbefales! Må jo være gode å ha i fruktsalater ,for eksempel...

Dagens meny..

Jentekveld i kveld- og jeg skal ta litt av på matfronten i dag.. Vi pleier å gjøre det enkelt- men jeg hadde så lyst på fingermat ( tapas på fagspråket). Dermed blir det diverse småmat- les bare her.. (skal prøve å få tatt bilde seinere....

Baguetteskiver med skinke, krydderost og pære
Mozarella og tomat med maldonsalt og pepper
Hvitløksboller av svinekjøtt
Peperoni Spudskins
Mango,curry og honningmarinerte kyllingstrimler
Fetaost
Oliven
Fylte chili
chilimarinerte reker ( hvis jeg får tid)

Høres det ikke godt ut?
Jeg har laga noe ferdig- og har gått omkring som han der på reklamen (som lager mat til dama, men spiser alt selv) og mmmmhhh'et og åååhhh'et...

Yogi meg her og der

Jeg sto opp denne søndagsmorgenen med forventning om en god kopp te. En ny te kjøpt inn- og den skulle smakes på. Nå er ikke te bare te- det vet de aller fleste tedrikkere.

Jeg vokste opp med Lipton Yellow label. Enkelt og greit. Godt sukra, med en slump kaldt vann i. Litt senere ble det Earl Gray og Red Fruit også, men der stoppa det. Da jeg flytta for meg selv, oppdaga jeg Taras i Tromsø, og lykken var stor- der  var det mange sorter te i løsvekt. Te er altså ikke bare te.

Jeg drikker mest svart te. Jeg har prøvd meg på chai, men melk i teen er for meg en grufull kombinasjon, så det er utelukket å prøve igjen. Grønn te- den smaker gress. Hvit te- den smakte så og si ingenting, så det ga jeg opp. Fruktte er godt, men det blir jeg litt lei av innimellom.

Så jeg drikker vanlig sort te, som er smaksatt med ymse smaker. Jeg drikker pose-te også, og hadde derfor kjøpt en ny de tidligere i uka, mandarinte. Jeg glemte bare en  vesentlig detalj.
Det er en Yogi- te jeg har kjøpt. Forrige gang jeg prøvde en te av samme merke, så var " Womens balance" en grufull te som ganske enkelt smakte gress. Gress!! Det smakte som når det var høyonn (høya) da jeg var barn, og vi lekte i gressdungene- og fikk smaken i kjeften.

Greit, ingen balanse for meg, nei... Og mandarin-teen- den smakte----gress. Den også. Det var ingen smaksforskjell- og ergo en stor skuffelse. Det mest interessante av hele greia var eska- der var det et kinesisk skriftsymbol og betydde tre. (wood).

Sulten støtt

Ja,  så kasta jeg meg med på opplegget da. Det ser så enkelt ut. Ikke spise godterier, drikke vanlig brus, ikke spise sjokolade, is, kaker eller søte kjeks..

Skinnet bedrar. Jeg tok ikke med i beregninga at jeg hadde spist konstant hele jula, og derfor var vant til å putte noe inn der hele tida- med det resultat  et nå som hverdagen er her, så er jeg sulten. Punktum.

Mandag gikk greit. Brødskive som normalt til frokost, Et par kokte egg til lunsj og et par epler, og middag. Men så tok det av. Fullstendig! Jeg satte på en film, og da hr jeg to valg. Enten strikke eller spise. Det ble sistnevnte, og dermed gled det ned et eple og tre klementiner, som vi for øvrig enda har rikelig av, da kjæresten kjøpte 10 kg på lillejulaften.Jeg glemte at både egg og klementiner gir rikelig med luft i magen, så det fikk jeg merke natta derpå. Men som om ikke det var nok, så var gnafsebehovet så stort, at jeg laga meg dip og skrella noen gulrøtter- først tre, så tre til og deretter to. Åtte store gulrøtter ned på høykant. Ikke verst bare det! Men du verden det kjentes i magen, så det jeg kan konkludere med er at åtte gulrøtter ikke er bra for magen, selv om gulrøtter i utgangspunktet er sunt. Jada, jeg er ikke dum, jeg veit at åtte gulrøtter er i overkant mye, men de gled bare ned ( jeg spiser på autopilot når jeg ser film).

Tirsdag begrensa jeg det til to gulrøtter og to epler, men da kicka sjokoladesuget inn. Jeg prøvde med fiskemiddag, det hjalp litt. (Fisk inneholder visstnok noen greier som kan minne om noe som også er i sjokolade, og så lurer en kroppen med den lykkefølelsen osv). Ikke det at jeg kan forklare det, men.. I alle fall ble suget dempa, men ikke helt, så noen kopper vannkakao ( sånn på boks) måtte det til. Og alt dette i tillegg til vanlig mat. Det går nemlig kun en halv time etter at jeg har spist, så melder tyggebehovet seg igjen- for det kan da umulig være sult?

I dag har jeg kjøpt tyggis. Det hjelper.

Åh, så mett..

Jeg har ikke lagt på meg et gram i jula. Ganske ufattelig! Jeg har stort sett spist kontinuerlig den siste uka, i og med at unsett hvem man stikker innom, så har de alltids noe godt å spise på.
Ja, for mange av dere kjenner dere nok sikkert litt igjen i dette: Det kommer besøk, og vi setter fram alt det gode vi har å by på. Det er ikke fordi vi er stolt over alt vi har bakt, selv om vi var det noen dager før jul, for da brifa vi på facern om alt vi hadde fått bakt og lagd. Nei, og det er heller ikke fordi vi vil dele av alle godene vi har. Jada, sikkert det også, men hovedgrunnen er nok litt annen: Værsåværsåsnill... (tenker vi)...å spise nok julekaker til at jeg er fri når januar kommer, sånn at jeg a) ikke må kaste og b) ikke må spise alt selv selv om det er om så hvor godt.

Så vi nøder. Smak på dette! Denne kjeksen er bare såååå god, har du smakt? Og denne her, den er bare sååå god sammen med kaffen....

Jeg kunne jo ha kasta karamellpuddingen som står i kjøleskapet og skriker på meg. Maria, kom å spis...! Jeg klarer ikke å kaste mat, så jeg adlyder ropet, og kommer tuslende til kjøleskapet når kjæresten er på jobb. Og den er jo så god! Riktignok smakte kremen mer kjøleskap enn krem, men karamellpudding.... Åh... Og så alle kakene da. Jeg trøstespiser ikke, og kjedespiser ikke heller, men munnen og magen har blitt så vant til at jeg konstant tygger på noe, og fingrene vant til å holde i noe som skal puttes inn i den menneskelige søppelbøtta, at jeg spiser av vane. Det tok ikke lang tid heller! Da adventa var godt i gang, var munnen kommet i autotyggemodus. Alt går ned. Nesten. Kjeks og kransekakestenger og spikkolasj og karkamellpudding- og klementiner. Det må være derfor jeg ikke går opp i vekt. Jeg gomler klementiner som min kjære kom hjem med, ja, for en 10 kilos kasse til 20 kroner var for godt tilbud til å la gå fra seg. Og jeg kan ikke kaste mat, så klementinene spises. Helst tre-fire i slengen, slik at jeg ikke spiser noe annet. Og klementiner er sunt! og godt! Og kanskje ikke like godt når man nærmer seg bunnen på kassen, men...

Jeg koser meg. I og med at jeg ikke går opp i vekt, så spiser jeg med god samvittighet hva vekta angår. Jeg har ikke like god samvittighet hva mine medmennesker angår. Da tenker jeg ikke så mye på de jeg nøder til å spise, for de får jo faktisk smake og spise seg mette om de vil- men jeg tenker på de som aldri fikk smake, på de som ikke fikk kaker i det hele tatt.

Jeg tenker på de som er fattige i Norge, på de som lever på en slikk og ingenting- og jula som ubønnhørlig kommer enten man vil eller ikke. Da får jeg dårlig samvittighet. Og det er bare sunt.

Pondus=kjærlighet

Det var helt vanlig i min barndom at unge gutter som hadde flytta hjemmefra og siden kom hjem på besøk, fikk kommentarer fra de eldre damene i bygda. Ikke det at de hadde lidt noen nød, men de hadde ikke lagt på seg i sin hybeltilværelse.

"Nei men stakkar, har du det ikke bra?" Standardspørsmål. For det regnes nemlig som et sunnhetssymbol at en er litt rund i kjakene der i bygda, i alle fall om en er mann. Er en for tynn som kvinne, så er en jålete, men er en litt vel rund som jeg, så er jammen ikke det heller noe bra. "No må du passe på linjen", sa min nå avdøde gammeltante til meg. Med andre ord, nå kunne jeg altså ikke bli tjukkere, for det er nå heller ikke pent. En skal altså ikke være for tjukk, ei heller for tynn, og hva som er den gyldne middelvei strides de lærde om. Ser du ut som en normalt slank kvinne, synes moteindustrien du er feit, og retusjerer hver minste lille bulk. Se og Hør skriker ut om hvor feite alle kjendisene er- enda de bare såvidt har lagt på seg fem kilo i jula, og ser sunne og fine ut. Samtidig viser diverse undersøkelser til menn som helt klart foretrekker damer med mer enn en bulk, ja, så mange som litti prosent av de spurte påsto at de heller ville ha damer med litt for mye enn litt for lite.

Jeg hører jo som tidligere fortalt til i kategorien litt for mye. Og jeg skal nå fronte en privat kampanje som heter "Jeg er meg selv nok". Jeg fyller meg selv helt, fra øverst til nederst, på langs og på tvers. Jeg er akkurat stor nok. Jeg er fin som jeg er, og selv om idealkvinnen sikkert veier tretti -førti kilo mindre enn meg, så ville det ikke falle meg inn å bruke all tid og energi på å komme ned på det nivået. Da ville nemlig alle de gledene jeg har med god mat og drikke være fullstendig bortkasta. Ikke kan jeg lage konfekt, ikke bake julekaker, ikke lage gode middager og ikke spiste akkurat så mye jeg vil, når eg vil og va jeg vil. Mine tre store svakheter i livet: sjokoladepudding, melkesjokolade og marsipan får ta litt av skylda. De roper på meg fra hylla i butikken, roper at de skal bringe meg litt hverdagslykke. Og ja, det gjør de. Det er få ting som er så godt som en nyåpna pakke sjokoladepudding med vaniljesaus på. Og hvorfor skal jeg la være?

Jeg er heller lykkelig som kosespiser, enn stressa, sur og tilnærma gal og på slankern konstant.

Og så er det noen menn der ute som ikke ser ut som i de glossy magasinene rundt omkring. Kjære dere menn: Jeg vil at dere skal vite at det finnes kvinner der ute som elsker dere som dere er.
Mitt reservebarn på sytten sa det: " De mainnfolkan æ kjenne med snille kjærringe, har pondus".

Jepp. Pondusen kan være et tegn på mye rart.  Et av tegnene er det at madammen/fruen/kona/kjæresten/osv lager god mat, så god at det er vanskelig å stoppe etter bare en liten porsjon- man må gjerne ta bare litt til. Og jeg synes nå egentlig det er greit.

Ha en fin onsdagskveld! Nå skal jeg unne meg litt konfekt...!

Mexicansk tomatchilisuppe med brød

Nyydelig middag!

Kjør to bokser tomater (hakkede, uten smak) i foodprosessoren. Viktig at tomatene er finmost! Steik litt løk (etter smak, finhakka), 1/2 chili,  litt jalapeño,1 stang finhakka selleri og 1/2 finhakka paprika i steikepanna, ha det over i en gryte med en boks tomatpure og vann (ca 6 dl) Ha så i tomatene du har kjørt til en jevn suppe.

Kok opp, krydre med salt og litt pepper- og spe med litt fløte dersom du vil ha litt mildere smak.

Server med godt brød.

Dette er knallgodt!
Jeg lager vanligvis focaccia til supper- men har ikke krydder i brødet, kun olivenolje og salt.

Bakedag...igjen!

Denne gangen er det produksjon til PAPPA sin 60-årsdag!

har laga ostekaka mi- den med sitrusfromasj og ingen seige gelelokk- og isfjellkaka...

Selv om det denne gang ble mer isrosett enn isfjell.. sukk!

Sniktitt på give-away'en...

Har laga prøveproduksjon, for å smake meg fram til nye blandinger som kan smake godt.....

Kan hende er det noen slike biter som kommer inni gave-eska du kan vinne HER!!!!

Gi-bort gleder!

Da følger jeg trenden med å ordne give-away...

Har som alle år før planer om å lage hjemmelaga konfekt- masse godt---


Og til den som vinner gi-bort-loddet, så kommer det en vakker, scrappa eske, med hjemmelaga konfektinnhold. Har ikke bilde av konfekten, da den ikke produseres før gaven skal sendes ut. Av mulig innhold kan være baileys-biter, green mint, sjokoladebiter med ulikt fyll, bla marsipan og rom-rosiner, nougat-rull med krokan- og så videre.

En trøstepremie trekkes også: en sydd håndarbeidsveske med tre lommer til pinner og saks- og hva enn du måtte ønske å bruke det til.


Slik får du premie:

1 lodd for å kommentere på dette innlegget.
1 lodd for å bli følger
1 lodd for å legge kobling fra din egen blogg til min.

.og slenger på: 1 lodd for å lage link via facebook!


Skriv hvor mange lodd du har tatt!

Konfekten produseres ca 15 desember, slik at den som vinner får den til jul.

ELGETE advent..

Har bakt spikkolasj (kakemenn, stjerner, finnes visstnok flere navn)- og fant en morsom elg-form i samlinga mi som måtte prøves. Ca 150 stk runde og elgete kaker er ferdige om tre stekebrett....

En kopp her og en kopp der...

Jeg har bakt idag. Spikkolasj ( eller som noen sier: Stjerner, eller hvite kakemenn). Det er en fantastisk god kake, men er en smule frustert.

Se selv, så skjønner du:

2 kopper melk
2 kopper sukker
1 ss hornsalt
mel til passe deig.

Jaaa... Oki, første vurderingssak. Hvor stor er en kopp? Hvor stor kopp har den som har laga oppskrifta tenkt på? En liten kaffekopp? En stor tekopp? En espressokopp?

Jeg målte i halve krus, da kaffekoppene mine er små, og jeg hadde tenkt å lage en ganske stor deig.
Spiseskje kan generelt ikke gjøres noe med, heldigvis, det er ikke så enormt store forskjeller i skjeer. Men så: Mel til passe deig. Hva i alle dager er passe deig? Hvordan kan en vite det, når en lager kakene for første gang på egenhånd? For tørr, så blir kakene tørre, og for våt, så er det umulig å kjevle ut, sa min mor.

Ja da m-m. 

Deigen ble passe, tror jeg, men tror koppene var for store, eller mengden i spiseskjea for liten- i alle fall kunne det godt ha smakt mer hornsalt av kakene. Men det er jo ganske greit å huske til neste gang: skal jeg bruke krus, så må jeg også øke mengden hornsalt- eller brukke kaffekoppene og fordoble deigen. Eller noe i den dur.

Mel til passe deig, ja. Ikke så enkelt, det, når passe deig helt garantert er relativt.

Og hadde jeg visst hvor kameraet mitt har blitt av, så skulle det kommet bilder fra baksten her nå, men jeg må nok lete videre etter det.

Om hjemmelaga kålrabistappe og dampende furuskog...

Jeg har oppdaga at jeg orienterer meg i verden via lukt og konsistens.

Jeg mener- de aller fleste minnene jeg har, er knytta til enten lukt, smak og konsistens på ting. I tillegg så er det lukta jeg kjenner av mange ting som minner meg om noe, eller som avgjør humør, tiltak og innsats.

Soverommet vårt lukter av og til om kvelden, før jeg legger meg, som soveromslukten i mine besteforeldres iskalde soverom. Akkurat samme lukta som jeg husker fra da jeg var liten unge, og overnatta på andre sida av veien, og sov på sovesofaen inne på bestemor og bestefar sitt rom. Og i den forbindelse dukker raskt neste minne om konsistens opp: Følelsen av sukker som smelter i det du suger i deg kaffen og melka som sukkerbiten var dyppa i.

Lukta av gammel furuskog når det nylig har regna, og sola titter fram. Ute er det varmt likevel- og den varme furudampen er spesiell. Denne lukta har jeg fra da vi kjørte på MC-ferie i sommer, og var på vei fra Åndalsnes og mot Trollstigen.

Julekuler. Jeg smakte på en julepynt, en sånn sak som er av isopor, og dekka med rødt glitter, og som brukte å stå planta oppi mamma sine juledekorasjoner. Jeg husker at jeg synes den var så fin, at jeg smakte på den. Dette må være sånn omtrent 25-26 år siden, og det kan dermed konkluderes at minnet ikke blekner med årene. Jeg var altså 3-4 år, og hver eneste gang jeg ser en juledekorasjon med en sånn dings oppi, så får jeg den merkelige smaken av lim og glitter i munnen.

Poteter. Kokte poteter smaker ingenting, og  dermed er det konsistensen som avgjør om jeg liker det, eller ikke. Det kjennes dermed ut som om jeg putter noe varm, klissent og av og til kornete inn i munnen. Det sitter liksom fast der inne. Jeg spiser jo poteter som er krydra og stekt i ovnen, eller jeg kan lage en fantastisk god potetmos- men kokte poteter- nei takk. Og inn under denne gruppa kommer de tre hjemmelagde tingene jeg ikke spiser. Ikke så mye på grunn av smaken, men på grunn av konsistens- stort sett.

Vaniljesaus. Halvtykk smørje, men litt vaniljesmak, men ikke nok, og ikke sånn som vaniljesaus skal kjennes ut. Den skal være tykk! Fiskeboller. Aner ikke hvorfor, smaken er jo grei, men følelsen av en grov fiskebolle i munnen er som å putte inn ekspansjonslim. Den utvider seg i det du begynner å blande ingrediensene- ergo har jeg ikke sjangs i havet til å svelge ned. Not at all... Og kålrabistappa til pinnekjøttet.  Den hjemmelagde består for meg av noen ferdigtygde, vasstrukne biter av kålrabi. Det smaker jo heller fint lite, og konsistensen er forferdelig. Har kommet fram til at jeg skal prøvekoke stappe hjemme, og bruke samme teknikker som på potetmosen- kanskje går det da.

JA! til kjøp vaniljesaus, fiskeboller og kålrabistappe..

Og dere som lurer: Ja, har vært på julebord der jeg kun har spist pinnekjøtt. Og bare det.

Svart paprika

Kjæresten min fikk ny jobb for noen uker siden, og frukt og grønt er en dal av det han holder på med om dagene. Resultatet er at han kommer hjem med mye spennende- og dagens svarte grønnsak var en paprika!

Den smaker som andre paprikaer, bortsett fra at den er litt skarpere i smaken. Og så ble den grønn etter en runde på pizzaen! (Den var i utgangspunktet grønn  innafor det svarte skinnet) . Ny erfaring! Den var litt dyrere enn vanlig rød- men ser jo for meg at svarte paprikabiter i salaten må være en spennende variasjon!