Fisketur

En nattlig tur til Hella ga oss en herlig opplevelse- og ga meg filetering halve natta etterpå. Seibiff til middag i dag- det er kjempegodt! Fryseren er nå ganske så full!

Se bare her:




Fisken kokte rundt oss: sjekk bare ut videoen:

Vidar og Monica

Til kamp!

Krypdyrsesongen er i gang. Joda, jeg vet det er store ord, men til kamp skrider jeg med fullt pågangsmot, i år som alle andre år. Ikke bare mygga skal tas, men edderkopper og hveps- og naboens katt.

Mygga er plagsomt irriterende, og i år er det enorme mengder av denne .Jeg liker ikke mygga- den har en egen evne til å høres ut som en enorm sverm helikopter på tur. OG så er den bare en! Jeg har bevæpna meg med oljer og spray, og drikker eddikvann fordi jeg har hørt at det liker ikke mygga. Trassige småkryp som i mine øyne ikke har noen annen funksjon her på jord enn å plage vettet av oss mennesker. Jeg liker for eksempel multebær- men der opptrer jo saken som den forhatte myras vokter. Idet du har lagt deg om kvelden, like før du sovner i det behagelige halvmørket soveromsgardinenen forsyner deg med, så hører du det. Bzzzzzzummmm.... Opp med øynene, prøv å lokaliser hvor den flyvende blodugeren er- og klask! Og da klasker du, enten den sitter på deg selv, på veggen eller på en intetanede, sovende mann. Tas skal den, uansett hva.

Hveps har for såvidt gått greit. De holder seg stort sett rolige, så lenge man selv er rolig. Men et nytt punkt på liker-ikke-lista er kommet til for min del nå. Hvepsen havna dit etter følgende ulykksalige opplegg:
Våken en tidlig morgen, kjæresten sover i teltet. Ute er det 24 varmegrader, og jeg får ikke sove. To grunner- det ene er varmen, det andre er vondt i magen. Jeg måtte på do, brutalt.

Er man på tur, så er man på tur, og det har da heller aldri vært et problem tidligere. Jeg finner et buskas, setter meg og lar det stå til. Og midt i det hele så kjenner jeg det. Noe spaserer på skinka mi, og tar siden en solid jafs. Det gjorde vondt. Og ille var det at jeg ikke kunne klaske til den, og jeg kunne jo ikke løpe min vei med magevondten heller. Lett bytte, må den hvepsen ha tenkt, som med den grundige tygga av rompa mi skaffa grunnleget for neste års Lofotenhveps.

Og naboens katt. Den driter i blomsterbedet mitt- på fast plass hver gang. Jeg har prøvd det meste, bortsett fra å dekke til bedet. Men det er uaktuelt- jeg har da blomsterbed for at blomstene skal få vokse opp!! Jeg har kasta vann etter den, jeg har skreket, løpt og skremt til alle døgnets tider. Argh!!!! Noen ideer? Jeg har prøvd diverse remedier fra felleskjøpet, og katt-deg-vekk funka heller ikke. Hjelp!!

Ekkoekko og hvor blir pengene av?

Det er tomt. Oppi hodet mitt, altså. Jeg har vanligvis nok av muntre kommentarer å komme med, men
de siste ukene når jeg har åpna bloggen, så er det tomt! Ordentlig ekkoekko! Jeg har altså bare visvas å skrive om for tida- og egentlig er jo det ganske greit, det betyr jo at man generelt har det bra.

Jeg bare lurer litt på om noen andre merker det samme som meg- at det i tillegg til et allerede opplest og bedtatt sokketroll eksisterer et pengetroll?

Ikke er jeg interiørdame. Joda, jeg leser alle de glossy magasinene og har hundrevis av gode ideer- men så er det stopp. Det er ikke plass, råd og mulighet til å gjøre alt det jeg nå tenkte på. Jeg vil jo gjerne at IKEA skal komme til Tromsø- for da! Da blir det nye bokhyller, ut med den gamle seksjonen.. og så koker det ned til at nei, det er andre ting som bør prioriteres.

Jeg bruker pengene på litt andre ting, som for eksempel å investere i keyboard. Og ny MC jakke.
Bruker jeg penger på tull, sier du? Hmpf. Ikke har jeg kjørt sminke de siste årene ( jeg har jo enda en mascara, og selv om den både er tørr og klumpete og sitter klistra til øyelokkene som et lag svart hvetemelslim, så funker den. Enda. Til mitt bruk. Og rouge? Nada! Bare tull å bruke det! Nå for tida er jeg generelt solbrent, og skulle jeg trenge litt ekstra farge er en liten trim- enten med gubben i senga eller opp til postkassa- nok. Jeg bruker altså ikke penger på sminke, og sparer dermed de kronene.

Ikke har jeg kjøpt klær.. eller jo, når jeg tenker meg om, så har det kommet et par nye dongeribukser, men det trengtes, for de gamle var så slitte at lårene var synlige i de. Men ellers... Lite. jeg har altså et ganske beskjedent årsbudsjett hva klær angår.
Nå er det jo også sommer i nord- det går helt fint an å kle av seg scooterjakka (Reisabunaden) og ta på noe litt tynnere. Her er det for så vidt om å gjøre å være forberedt på alt, så en liten tur på stranda bør vel generelt generere følgende opppakning: Tykk jakke, bikin, regntøy, gummistøvler, sandaler, solkrem, myggspray, mygghatt, aloe vera gele, noe å sitte på, presenning å pakke seg inn i om frosten skulle slå til som lyn fra sommerlys himmel, samt tre poser rett i koppen og en primus med varmeelement. Det skalder ikke å ha rent undertøy også.

Greit nok, en liten digresjon fra pengesaken. Men pengetrollet ja. Det spiser av lønna mi, og jeg undres på hvor den blir av! Lønna altså, ikke trollet. Selv om jeg godt kunne tenkt meg å vite det, også, sånn at jeg får vridd ut av han mine surt opptjente grunker...

I mellomtiden får jeg vel forholde meg til saken som så mange andre gjør det. Jobbe, jobbe, jevnt og trutt og  tappert det er tingen....

Tjukkebolla..

Kjære klesdesignere, kjære moteindustri og kjære turklærprodusenter.

Jeg er tjukk. Jeg vil så gjerne være fin og fjong, men skrekk og gru!

Jeg var innom en butikk her i Tromsø her om dagen, og prøvde ny MC-jakke. Damemodellen passer definitivt ikke min kropp, det skal herved både understrekes og signeres. Min kropp er enten helt normal, i så henseende at den absolutt ikke passer inn i hverken den ene eller den andre støpeforma, eller så er den forferdelig unormal. Jeg må opp i størrelse for å få jakken igjen. Ikke over magen, som dere sikkert skulle tro, men over skuldrene! Den blir så trang i overkanten- eller øvre etasje, at jeg ikke får til å bevege armene!! Og skulderbredda, den er ikke bare bare å slanke, nei! Ei damejakke i størrelse 46 ble altså for trang i skuldrene.
Herremodellen, derimot, den sitter nogle bedre, men den blir igjen  så lang i armene at det ser ut som om jeg kan  klø meg selv i knehasene i oppreist stilling. Paradokset er at jeg kan kjøre herrejakke i størrelse M, og gå helt fint inn i den.

Skjønner dere at dere påvirker til slankehysteriet?

Turklærne er det samme nøden med. Ørsmå størrelser, sånn at skal jeg ha ordentlige turklær, så må jeg opp i X i n'te størrelse. Det er absolutt ikke motiverende, det har tvert imot motsatt virkning... Jeg prøver plagg etter plagg, og finner ut at dere produsentene synes at jeg er for tjukk til å dra på tur i ordentlige klær.

Army Shop er redninga. Turklær i vettuge størrelser der ja!

Besøk på Skjervøy

Snart 30!!!

Jeg blir snart 30, og i den anledning så har jeg faktisk noe jeg ønsker meg. Mamma har spurt: jeg har bedt om gavekort på Jobb og Fritid i Tromsø, fordi jeg desperat trenger nye MC-klær.

Nuvel. Det er andre ting jeg kan tenke meg...

Som flytur med småfly, sånn at man kan vinke med vingene over Steinsvika.

Jeg trenger dog ikke en eneste kjøkkenting, plastikkting, nipsnaps eller u name it. Bortsett fra figurer fra Willow Tree...

Jeg synes Willow Tree-figurene er fantastisk vakre- de er samleobjekter.
Se bare her:

Willow Tree

Ellers så er det ikke så mye...!

Jeg er på ferie på selve dagen, så feringa blir i første omgang sammen med min kjære i Røros med en bedre middag..!

En bitter pille

Jeg hater husarbeid. Jeg liker å ha det ryddig rent omkring meg, men jeg misliker intenst å gjøre det. For det første er jeg en ekstrem multitasker hjemme- jeg får det meste gjort, men gjør gjerne fjorten ting samtidig. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi det ene er så intenst kjedelig, at jeg må avlede meg selv med å gjøre noe annet og noe tredje også. Jeg setter på vaskemaskinen med ting på 60 grader, og tromler noe annet som var ferdig, og spiser frokost og rydder litt. Og så bærer jeg søpla til døra ( og planlegger å gå ut etterpå), og leser litt i en bok, og kikker litt på pantelånerne i New York. Og så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og stabler noe inn i den, men ikke uten å ha klunka litt på keyboardet, og kanskje gått ut og tatt en røyk, og båret søpla til dunken. I tillegg får jeg gjerne tatt en telefon, og surra meg en tur innom facebook, og tatt ut de ferdigtromla klærne, og sydd litt på noe reparasjonsarbeide jeg har liggende. 

Det eneste to tingene jeg ikke finner noe motivasjon til å få gjennomført, er å stryke duker ( noen som vil? ) og å støvsuge. Det er så kjeeeedelig!

Motorsykkel på godt og vondt

Da er man hjemme igjen etter en fin helg i Lofoten. På motorsykkel. De sterkeste minnene fra en sånn tur er alltid tveegga. For det første så er det (blant annet) i Lofoten en nydelig natur, som gjør at det er verdt å sitte bakpå i timevis. Det føles ikke alltid like godt fysisk sett, fordi bakparten ofte er uten blodtilførsel og en smule smertefull. men det er verdt det... Vi kjører omkring 15000 km årlig så jeg vet stort sett hva jeg snakker om!

Fredag var vi innom mc-treff i Harstad. Det var en førstegangsopplevelse for meg- men jeg må si det sånn: jeg er langt fra sikker på at jeg vil ha gjentagelse. Det var.... fullt... på alle vis. Deretter starta vi mot Lofoten, via Lofast. Utover natta, og langt ut på morgenen.

Vi slo opp teltet omkring 1,5 mil fra Leknes. Det varierte med temperaturer fra 6 C til 16 C den natta, og da jeg våkna 1,5 t seinere i teltet holdt jeg på å forgå. Telting i tropevarme er ikke noe for denne dama, altså! Da min elskede sto opp noen timer senere, så var tempen oppe i 24 C, jeg hadde nådd å spise, gå fjelltur og spille Mahjong på telefonen. Leeenge. Han sov godt han, i badstua i teltet. Og jeg? Jeg er ikke det mest tålmodige mennesket som finnes.

Sola skinte gansk ubarmhjertig, og det var litt få skyggesteder, så jeg smurte meg så godt jeg kunne med solkrem. har faktor 30, så den beskytter godt, men det er et par steder jeg ikke når. Blant annet på ryggen. Jeg smurte så langt ned jeg rakk, og tenkte at det holder sikkert. Det gjorde det ikke. Nå ser det ut som om jeg har solt meg med smekke på- den gale veien, altså. Har fin jevn brunfarge der jeg har smurt, men den fine fargen følger der fingrene hadde nådd ned. Lenger ned var jeg til sammenlikning som en kokt hummer. Illrød. Aloe Vera er fine greier.

Jeg studerte det meste som for forbi, og skravle jevnt og trutt med både meg selv og dem..! En kostebil stoppa og spyla systemet (da har jeg fått sett det også), til sammen fire syklister stoppa. Det ene var et par jenter som sykla sammen, der den ene kom lenge før den andre, og kom med oppmuntrende tilrop- for så å sette seg på sykkelen igjen så snart venninna var kommet opp. Og så et par hyggelige menn, som hadde sykla øya rundt (8 mil), og var mc folk også. Trivelig mc prat der på morningen. Og så alle de som glante i vår retning i det de susa forbi da... :) 

Og humler, og veps, og etter hvert knott.

Ja, knotten ja, må bare nevne.. Vi stoppa litt før der vi nå kom til å telte, sånn for å se etter teltplass. Det var et par andre telt der, samt noen bobiler. Idet vi åpna hjelmene, så ble de fylt av knott. Det var millioner! Knott overalt! Da vi endelig hadde kommet på sykkelen igjen for å rømme fra knotten, oppdaga jeg hat hele ryggen til kjæresten var dekka av knott utenpå klærne. Og hjelmene? Vi kjørte med visirene åpne for å få blåst vekk udyrene.. 

Til slutt må det sies da: Henningsvær anbefales å besøke! 

Bløtt både her og der

Var innom bloggen til Kristin ( Stort og Smått ), og humra litt for meg selv. Da kravla det fram et minne fra hjernebrasken et sted, lagra langt der inne.

Min tantegutt Jakob satt på fanget mitt- jeg antar at han var omkring tre år da.
Han klemmer flathanda på den ene puppen min, og spør:
- Tante, koffer har du så blaute puppa? 
Jeg tenker raskt, og svarer:
-Fordi Gudfader har skapt dem sånn.

Jeg kunne se tannhjula gå rundt i toppen på guttungen.
- Men du tante? Har han skapt den blaute magen åsså?




Jepp. Den satt.

Dagens lykkepille

Røykalaks fra svigerbror Nils Einar, 

superhot middag som satte alt i alarmberedskap, 

ferdigklipt plen ( jeg klipper huseierens), 

reine handklær, 

de store rosa, ovale sukkertøyene man fikk kjøpt overalt før i tida, 

men som jeg kun finner på Prix på Storslett, 

en glad kjæreste, 

verdens beste mamma og pappa,

en røyk på trappa, trivelige svigerforeldre, 

ei lykkelig søster,  

et glass oboy 

og gode venninner.

Og snart nytt keyboard.

Da får det bare være at jeg er et rotehode- det betyr ingenting.

Søster-brud

Må vel bare dele noen vakre øyeblikk..!

Min yngste søster sto brud på lørdag, og som storesøster blir man både rørt og stolt..
Dermed deles noen øyeblikk med dere blogg-venner!

Stolt pappa som gir bort sin datter! 

Så hadde de sagt ja.... 

Mulig jeg er litt subjektiv her, men har dere sett ei så vakker brud?

Første tak av felles sak... 

Johanne Viken hadde laga denne flotte kaka!

Trusesnakk

Er mange truser på vandring om dagen. Eller- det er vel mer korrekt å si boksere? Jeg forstår ikke dagens mote, men det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men jeg kan absolutt ikke begripe hva det fine i at endel menn går med buksa nedfor rompa skal være. Det er ikke fint. Not at all!

Du har kanskje sett det samme som meg?
En kjekk ung gutt, knallgrønn bokser og buksa stroppa fast med belte under rompestumpen. Ja, lekkert som bare juling, ja. Han tok på seg en rein bokser da han dusja i morges, men etter å ha vært på do en runde var den ikke så rein lengre. Opplevde nylig å se den knallgrønne bokseren stikke fram under jakka, da jeg sto i kiosk-kø. Jenta som sto bak meg i køen, var kanskje fire- og hun holdt sin far i hånden og sto pent i kø. Da kommer det høyt, og med en pekende finger fra lillefrøkna:

- Pappa! Han har bæsja i trusa!