Jeg kjører leiebil.
Det skal i utgangspunktet være luksus, og det er det jo for så vidt. Sammen likna med min egen bil er den nyere, renere, og kanskje hakket billigere i drift. Jeg kjører en Toyota Auris i noen dager, men allerede etter første dagen hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke under noen omstendighet skal ha en slik i eget eie. Jeg er sikker på at en Toyota Auris må være av hunkjønn.
For det første er en glorete. Ikke utvendig, det vises ikke før du setter nøkkelen i tenninga, og lys kommer på i dashbordet. Da er den like fargerik som en middelaldrende gledespike med mål om å se femten år og tjue kilo yngre ut. Dashbordet sminkes i fargerike striper og ringer.
Deretter starta jeg å kjøre, og på vei hjem fra jobb sladda bilen litt. "wiowiowiowiwo... " Jada, det blinker og hyler når bilen sladder. Det er glatt ute, så idet jeg trør på gasspedalen, så spiunner bilen litt. jeg har bare ti km i timen, i og med at jeg hadde svingt inn krysset hjemme, men likevel gneldrer den masete bilen om at jeg nå spinner. "oeoeoeoeoeoe..... ".
Jaja, tenkte jeg. Dette er første dagen, jeg skal bare ha den i noen dager mens min egen er på verksted. Det går vel bra.
Siden kjørte jeg ut en tur. Da klarte jeg å klemme fast setebeltet i døra. Jeg tar som oftest på selen når jeg har kjørt ut av innkjøringa- men nå satt den jo fast. Da skjer det. Det blinker litt, deretter kommer det en høy bing...bing...bing...-lyd. Jeg svinger inn igjen for å ordne med dette, men er ikke rask nok for maskjerringa på fire hjul- hun hyler ut all sin vrede over min manglende evne til å ta på meg selene. "bingbingbingbingbing..."
Hører du lyden i hodet? Jeg skal aldri ha en Auris. Hun er nemlig et fryktelig masete kvinnevesen.
onsdag 15. februar 2012
søndag 12. februar 2012
.. men tiden eier vi ikke...
Jeg fikk noen tanker om tid i dag, lyttende til en lydbok. Jeg bruker vanligvis ikke å gjøre det, men en tre timer lang kjøretur med min venninne ble brukt til dette- begge veier. Inni der kom det en kort betraktning om tid- og selv om ikke jeg husker ordrett, så var meninga noe slik som " tid oppfattes ulikt av alle" .
Det tror jeg på. Det finnes mange sitater og ord om tid.
" Du kan ikke måle tiden i tommer og i meter.
For livet er et glimt- i mellom to evigheter."
For eksempel.
For hvem kan vel avgjøre hvor fort- eller hvor sakte tida går?
Hvor fort går tida i en berg og dalbane? Eller hvor fort går den når du møter gode venner, og plutselig er klokka langt over leggetid, og vi har ikke engang registrert det?
Eller hvor sakte går det, sår du ligger i senga med spysjuka og bare venter på at du enten skal bli kvalm nok til å kaste opp, eller at kvalmen skal forsvinne? Hvor sakte går tida for mennesker som har mistet livsgnist?
Tid er relativt, altså. Tid har vi ikke, den får vi, heter det. Vi kan ikke gjøre om på en eneste ting i tida som er forbi- ingenting kan være ugjort, ingen ord vi har sagt kan spoles tilbake. Ingen slarv og sladder kan på magisk vis være usagt. Ingen tanker kan tenkes om igjen identisk.
Vi kan ikke endre på det som er omme... Vi kan bare gjøre oss tanker om hva vi skal ønske, håpe, og jobbe mot i vår framtid. Enten det er i morgen, eller om et år. Men vite det med sikkerhet? Nei, det kan vi ikke. Og hele tiden, skritt for skritt så lenge vi lever, så går vi mot en framtid.
Et vakkert sitat jeg vil dele sånn helt på tampen:
"Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen."
(Phil Bosmans)
Ja, ta deg tid- og minn de du er glad i på det. Vi vet ikke hva framtida bringer- ikke engang det neste sekundet.
God uke til alle dere. Takk for din tid, den du delte med meg da du leste dette.
Det tror jeg på. Det finnes mange sitater og ord om tid.
" Du kan ikke måle tiden i tommer og i meter.
For livet er et glimt- i mellom to evigheter."
For eksempel.
For hvem kan vel avgjøre hvor fort- eller hvor sakte tida går?
Hvor fort går tida i en berg og dalbane? Eller hvor fort går den når du møter gode venner, og plutselig er klokka langt over leggetid, og vi har ikke engang registrert det?
Eller hvor sakte går det, sår du ligger i senga med spysjuka og bare venter på at du enten skal bli kvalm nok til å kaste opp, eller at kvalmen skal forsvinne? Hvor sakte går tida for mennesker som har mistet livsgnist?
Tid er relativt, altså. Tid har vi ikke, den får vi, heter det. Vi kan ikke gjøre om på en eneste ting i tida som er forbi- ingenting kan være ugjort, ingen ord vi har sagt kan spoles tilbake. Ingen slarv og sladder kan på magisk vis være usagt. Ingen tanker kan tenkes om igjen identisk.
Vi kan ikke endre på det som er omme... Vi kan bare gjøre oss tanker om hva vi skal ønske, håpe, og jobbe mot i vår framtid. Enten det er i morgen, eller om et år. Men vite det med sikkerhet? Nei, det kan vi ikke. Og hele tiden, skritt for skritt så lenge vi lever, så går vi mot en framtid.
Et vakkert sitat jeg vil dele sånn helt på tampen:
"Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen."
(Phil Bosmans)
Ja, ta deg tid- og minn de du er glad i på det. Vi vet ikke hva framtida bringer- ikke engang det neste sekundet.
God uke til alle dere. Takk for din tid, den du delte med meg da du leste dette.
torsdag 9. februar 2012
Strikk og slikt
Nå har jeg et lite lager for salg igjen. Her er noen glimt! Oppretter herved en egen side for ting jeg selger...!
søndag 5. februar 2012
Facebookreklame
Vet jo at facebook driver målrettet reklame. Siden jeg stadig er åpen om at jeg er overvektig, så har facebook funnet ut at jeg liksom skal ha den, unnskyld uttrykket, skitreklamen på min facebookside. Den siste uka er det særlig to som har stukket seg ut: den ene er " En lokal mor avslører ett fantastisk triks om hvordan man kan ta av 10 kg på en uke." Yeah right. Sjekka denne, rett og slett for å se hvem denne lokale moren er som liksom skal ha gjort det.
Uansett hvor du ser finnes det blogger, reklamer, eller leger som kaller Corexin den nye mirakeldietten som vil stimulere vekttap. Men kan denne lille flasken leve opp til alt oppstyret? Eller har vi adoptert den siste Hollywood trenden uten å bekrefte at Corexin virkelig kan hjelpe deg å miste de ekstra kiloene?
Uansett hvor du ser finnes det blogger, reklamer, eller leger som kaller Corexin den nye mirakeldietten som vil stimulere vekttap. Men kan denne lille flasken leve opp til alt oppstyret? Eller har vi adoptert den siste Hollywood trenden uten å bekrefte at Corexin virkelig kan hjelpe deg å miste de ekstra kiloene?
Her i Helsenyheter er vi nokså mistenksomme og er ikke sikre på at vi har sett ekte beviser på at disse pillene virker for vekttap. Dermed har vi bestemt oss for å sette produktene på prøve. Hva er vel bedre forsøk på å finne sannheten enn å foreta vår egen studie?
Vi begynte med at jeg meldte meg frivillig som prøvekanin. Jeg søkte om en flaske Corexin. Det er mange sider som tilbyr Corexin online, men FormLife Corexin er en av de mer seriøse leverandørene på markedet. Det inkluderte en gratisprøve av produktet uten å lure meg inn i andre skjulte tilbud. En annen grunn til at jeg valgte FormLife Corexin er fordi det er det reneste og mest konsentrerte Corexin tilgjengelig. Jeg tenkte at dette ville gi meg det beste resultatet med henhold til studien.
hmmmm..... Samme reklamen, ulik dame for hver gang man åpner linken. Hvem er det som tar disse for god fisk??? Lokal mor meg langt opp etter ryggraden!! den forrige mora het Melinda Evensen. Jada.
Jeg tenker " svindel" idet jeg åpner sida, og velger å rapportere reklamen som støtende. Jeg er tjukk, men trenger da ikke facebook til å minne meg på det!!!
Den andre jeg irriterer meg over er denne:
.

Blivakker.no
Liker
All reklame bygger på ideen om å selge oss noe vi trenger. Blivakker.no bygger altså på ideen om at vi trenger deres dilldall for å bli pene! Snakk om å undergrave folks selvbilde her! VI er da pene i oss selv!!! Vi trenger ikke sminke/ sparkel for å være pene, vi trenger slett ikke noen til å fortelle oss at " kjøp dette, så slutter du å være stygg". Sånn i overført betydning, så ER det jo det de selger oss.
Jeg vil heller se meg i speilet og tenke at vi har alle noe vakkert i oss. Vi er unike, enten vi nå ser sånn eller slik ut.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
