Si det!

T-skjortebutikk på nett- med endel ord og uttrykk fra Tromsø, og Nord-Troms. Sjekk ut!

SI DET!

mårratryne

Jeg fatter det ikke.
Jeg er et ganske morgenblidt menneske, men når jeg kikker i speilet, så ser det ikke sånn ut.

Jeg har lurt på hvordan det er mulig for en del mennesker å stå rett opp fra senga, og se helt fantstisk ut. Bare se på film- det er skjelden de viser skikkelige mårratryner-det de viser er et gjesp og bustete hår. Jeg ser ikke pen ut om morgenen. Jeg unngår ganske enkelt å se meg i speilet, fordi jeg får sjokk hver eneste gang jeg gjør det før det har gått en time. Jeg har hår som er flatt på den ene siden, og står rett opp på den andre siden, og det legger seg ikke før etter en tur i dusjen. Øynene er smale av søvn- og hovne og det hele. Dessuten har jeg  knallrøde putestriper på den ene halvdelen av fjeset, gjerne samme siden som håret står rett opp.

Munnen min er så merkelig om morgenen. For det først får jeg trutmunn, og for det andre trekker trutmunnen nedover. Og det er i så stor kontrast til gleden inni meg- for jeg står stort sett opp hver eneste dag i godt humør. Jeg ser så innmari sur ut! Det bli jo bedre da- en times tid etter.

Ikke så langt unna mitt mårrastryne.. ;)

Dagens smil

Knallrøde Hunterstøvler, Satay-gryte til middag, kyss fra en blid kjæreste som kommer inn døra, et glass blåbærsaft, venninnebesøk, bare noen dager igjen til jeg kan spise kake, ned tre kilo, cevita-appelsiner, blodappelsiner fra Prix, knallrøde sprø epler, symaskinen, nye stoffer fra stoff og stil, knappenåler og sytråd, massasjestolen min og bebiser i akvariet...

Hva med deg?

Syproduksjonen så langt...

Jeg er periodejobber- og denne uka har det gått utover symaskinen. Her er ting jeg har laga denne uka...

Kjole, ca str 1,5 år..

detalj..

detalj fra kjolen

leketeppe med løse kosedyr..

kanin og hund

sovepose til dukka

detalj..

Grytelapper 

grytelapper i shabby-chick-stil..

Ps: jeg selger ting jeg syr.... ;)

Sovegris og andre finurligheter

Jeg sover. Normalt har jeg klart meg med seks-sju timer søvn, og vært svært så velfungerende dagen derpå, men dengang ei. Jeg kan nå sove tolv timer, og fremdeles være trøtt! Jeg står opp klokka halv åtte for å lage matpakke til samboeren. ( Hva gjør man ikke for kjærligheta...). Deretter tenker jeg at jeg bare skal blunde litt, legger hodet på puta, og vips, så har tre-fire timer gått i en fei. Jeg fatter det ikke! Jeg har blitt en sovegris.

Men jeg har tenkt på mulighetene.

1. Jeg kan la være å legge meg igjen etter matpakkesmøringa. Da kan jeg sitte i stua og gjøre...ingenting? Jeg kunne jo så klart sy mer, men det er en litt rotete hobby, i og med at jeg bruker spisebordet. Det er altså tiltak å finne det fra, men enda større tiltak å pakke det vekk. Derfor må jeg vite at jeg har en hel uke til å sy på. Jeg er ikke noen tv-titter på morgenen- ser ikke helt hensikten, da det generelt er svært lite av interesse å se på. Da blir man enten bare sittende å stirre apatisk i veggen, og prøve å samle nok mot til å begynne på klesbretting og rydding, eller så sovner man på sofaen igjen. Er usikker på hva som er mest hensiktsmessig.

2. Jeg kan begynne å trimme mer. Det sies at det skal gi overskudd- og selv om jeg er uthvilt når jeg har sovet så lenge, så er det kanskje det som skal til for å trenge mindre søvn. Jeg vet jo at det kommer noen ulemper da også- jeg har for eksempel vært og svømt- med det resultat at jeg hadde gangsperr et par dager etterpå, på baksiden og innsiden av lårene. Det funker dårlig når en skal på do, for å si det sånn. Da kaster man seg ned på skåla i full fart, fordi muskulaturen gjør så inni granskauen vondt i det lille øyeblikket mellom oppreist og sittende. Det gikk ikke helt som planlagt. Dusjen står like ved toalettet. Jeg hadde god fart inn på badet, siden jeg var nødig, og lårene gjorde så vondt at jeg kasta meg ned- og bomma. Jeg kilte baken fast i mellom do og dusj, og ser for meg at det må ha vært litt av et syn for en evt flue på veggen.

3. Jeg KAN sove litt lengre, i og med at jeg bare jobber seinvakter, men det finnes da grenser.

4. Jeg må bli mer målbevisst, viljesterk og slikt, sånn at når vekkerklokka ringer klokka ti- så står jeg opp. Men viljestyrke, målbevissthet og liknende saker har aldri vært blant mine sterkeste sider. Så......

Det får bli en annen dag.

Aktiv lørdag!!

Er litt stolt...

Det er over et år siden jeg var i svømmebassenget ( fikk hodepine etter jula i fjor, som varte i fire mnd, og ville bare spy når jeg kom i mage-leie i vannet, derfor...). I høst har dørstokkmila vært uoverkommelig- men I DAG!! Åh!

Jeg og Marit avtalte i går at vi skulle ut på ski (har lånt), men så snødde det trollkjerringer i dag, så vi dro på Alfheim i stedet for. 1050 meter- er knallfornøyd. Og så fjelltur (rekognosering) med RK-scooter etterpå, så både Bønntuva og Fløya er besteget i dag- om enn sittende. Herlig dag! Og bare litt hodepine, så det her kan sies å ha vært en av de bedre dagene i det siste.- Strålende fornøyd!

Frivillighetens pris og grasrotandelen

Jeg er en frivillig. Å være frivillig burde jo være en tjeneste til/for noen?
Jeg er med i Røde Kors Hjelpekorps, men kom til å tenke på noe i dag. Jeg betaler jo medlemskontingent!
Det vil i praksis si at det koster å være frivillig! Man betaler altså for å få gjøre den frivillige jobben! Ikke mye logikk her, nei!

Det er ikke pengene det står på- 300 kr i året skal jeg kunne stå for, men er mer prinsippet jeg tenker på. Jeg vet grunnen- RKH er ikke statstøtta, og er derfor avhengig av å hente midler andre steder. Medlemskontingenten er kun et spøtt i  havet- men likevel nødvendig for at hjulene skal gå rundt.

Er du eller dine noen ganger og ferdes i fjellet? Går du eller dine på ski? Kanskje er det du eller en av dine som en dag trenger oss- enten det er styggvær, skred, uhell eller noe annet.  Jeg vil oppfordre dere til å støtte hjelpekorpsene rundt omkring- dere som er i Tromsø kan for eksempel gi grasrotandelen deres til Tromsø Røde Kors! Disse pengene kommer godt med- og gjør at vi i korpset kan kjøpe inn nytt utstyr, oppdatere det vi har- alt dette for å kunne gjøre en bedre jobb for dere!

Det betyr nok ikke at jeg kan la være å betale medlemskontingent- det var bare et tankekors. Men oppfordringen går likevel til dere!

Den lille jenta langt der inne

Tenkte det er på tide å si litt om selvtillit, selvbilde og slikt.

Til alle dere der ute som sliter med selvtilliten- husk at selvtillit og selvbilde ikke er det samme!

Jeg vet at jeg ofte oppfattes som både sterk, stødig og til og med sta- og ofte er den som er løsningorientert. kanskje er det mennesker også som tenker at jeg er irriterende, fordi jeg innimellom gir råd og tips- og kanskje er jeg litt for frampå. Jeg ler høyt, og glemmer av og til å skru ned volumet på stemmen min etterpå.

Det er sånn jeg er. Dere der ute må bare godta at dette er sider med meg som foreløbig bare er slik. Det betyr ikke at jeg ikke jobber med ting, for det gjør jeg hele tiden. Grunnen er ikke at jeg har fått tilbakemeldinger på slikt, men kanskje det motsatte. Kanskje er det flere der ute som jeg- som har ei lita vettskremt jentunge sittende på innsiden. Henne er det ingen som ser, men jeg vet hun er der, hun kommer fram de kveldene jeg gråtende sovner. Det un som trenger å få tilbakemelding- på det som er bra. Det er hun som trenger inderlig å høre at hun kan noe, vet noe, er verdt noe.

Hun er den som kommer fram når jeg innbiller meg at noen tenker at jeg er dum. For det skjer. Når jeg er på besøk, når jeg er  i sosiale sammenhenger- og noen terger meg med ting jeg kanskje ikke var helt stø på da jeg sa: så stikker hun seg fram og sier "Maria, så dum du er. Han/Hun må jo synes du er fullstendig tomhjernet". Det er ikke alltid jeg klarer å forstå at jeg skal tenke sånn- jeg er jo da et normalt, intelligent menneske. Men følelsen er der- det som gjør at jeg innimellom tenker at jeg ikke er verdt skittvannet engang.

Det er et menneske jeg ser opp til, som har fått til mye, som som er flink. Men gang på gang går jeg derfra og føler meg som dritt. Ikke fordi vedkommende har sagt noe, eller gjort noe- men fordi jeg føler at min kunnskap og mine tanker ikke betyr noe i den andres nærvær. Den andre vet det nok ikke, jeg vet at det kun handler om at jeg føler meg underlegen.

Sankk om å bygge seg selv ned!

Jeg tror ikke at jeg er alene. Jeg tror det er mange der ute som i utgangspunktet har ok eller realistiske selvbilder, men som har så elendig selvtillit at man aldri kommer seg opp av gjørma.
Jeg har dager der jeg tenker at  "MiaMaria, dette kan du. Dette er du dyktg til, dette greier du. Du har talenter, du kan mye unikt. Du sprer mye glede, det ser du jo! Du har en mann som er glad i deg, og du har gode venner. "
Men  så kommer de motsatte dagene. Jeg kom på et minne fra da jeg sang i kor: Jeg ble nok oppfatta som så sterk at jeg tålte tilbakemeldingene som kom: men så var jeg det ikke. Jeg gikk innimellom hjem og tenkte at jeg aldri skulle synge mer, fordi stemmen min ikke kunne være noe særlig å høre på. Jeg vet inderlig godt at det ikke var ment sånn, men selvtillita tolka den konstruktive kritikken dithen. Det har gjort at jeg kke turte å satse på et nytt kor her i byen da jeg flytta hit.

Men det er kanskje aldri noen som ser henne, den lille Maria. Maria, det er hun lille inni meg som bare vil gjemme seg bort, og forsvinne, fordi hun ikke tror hun noen gang vil bli sett av andre.

Jeg vil minner dere alle på: Se de dere har rundt dere! Vær flinke til å gi tilbakemeldinger, si de gode ordene til den det gjelder, ikka bare til andre. Den det gjelder får kanskje aldri høre rosen, de gode ordene, takknemligheten. Folk er generelt flinke til å si også gode ting om hverandre- men er man like flinke til å si det til hverandre? Vi trenger å høre det!

Ha en fin onsdag!

MiaMaria

Syr og syr... ;)

Legger ut et underveis-bilde av syprosjektet denne runden: Leketeppe til ei gu-datter... Er litt over halvveis- både bunn, bakstykke og kanter skal på, og dyrene skal få brodert både øyne, værhår og slikt. Toget skal få knakllrøde jul- og et vindu med en lokfører må vel til?!  Tror det skal bli bra, dette!

Alle dyrene er mulig å ta ut av vognene, og sola skal festes med borrelås, sånn at den kan tas av og vaskes. Inni treet er det bobleplast, og inni sola er det bakepapir, sånn at når lillejenta leker med dem, så lager de lyd.

Gleder meg til å gjøre dette ferdig... Men om jeg skal sy sånne for salg, vet jeg ikke- for det tar sin tid.

Stoffjakt

Er inspirert!!!

Har kikka på diverse blogger og slikt- så i morgen står jeg tidlig opp, og drar en tur på remix!
Og kanskje innom frelsesarmeens butikk også- jeg skal jakte på stoffer jeg kan bruke til syprosjekter. Har ikke sydd siden før jul, og kjenner nå at det kribler i fingrene. Puter, pynt, engler- ting jeg skal sy for slg og slikt... ! Jeg lever!!!

Yogi meg her og der

Jeg sto opp denne søndagsmorgenen med forventning om en god kopp te. En ny te kjøpt inn- og den skulle smakes på. Nå er ikke te bare te- det vet de aller fleste tedrikkere.

Jeg vokste opp med Lipton Yellow label. Enkelt og greit. Godt sukra, med en slump kaldt vann i. Litt senere ble det Earl Gray og Red Fruit også, men der stoppa det. Da jeg flytta for meg selv, oppdaga jeg Taras i Tromsø, og lykken var stor- der  var det mange sorter te i løsvekt. Te er altså ikke bare te.

Jeg drikker mest svart te. Jeg har prøvd meg på chai, men melk i teen er for meg en grufull kombinasjon, så det er utelukket å prøve igjen. Grønn te- den smaker gress. Hvit te- den smakte så og si ingenting, så det ga jeg opp. Fruktte er godt, men det blir jeg litt lei av innimellom.

Så jeg drikker vanlig sort te, som er smaksatt med ymse smaker. Jeg drikker pose-te også, og hadde derfor kjøpt en ny de tidligere i uka, mandarinte. Jeg glemte bare en  vesentlig detalj.
Det er en Yogi- te jeg har kjøpt. Forrige gang jeg prøvde en te av samme merke, så var " Womens balance" en grufull te som ganske enkelt smakte gress. Gress!! Det smakte som når det var høyonn (høya) da jeg var barn, og vi lekte i gressdungene- og fikk smaken i kjeften.

Greit, ingen balanse for meg, nei... Og mandarin-teen- den smakte----gress. Den også. Det var ingen smaksforskjell- og ergo en stor skuffelse. Det mest interessante av hele greia var eska- der var det et kinesisk skriftsymbol og betydde tre. (wood).

Ingenting som slankemetode

Jepp, hverdagen har definitivt innhenta oss igjen. For det første slanker alle seg, noe som de færreste gjorde i jula. For det andre så er det opp grytidlig med matpakkesmøring og slikt, og det slapp jeg delvis unna i juledagene. For det tredje så innså jeg ganske brutalt at jeg ikke kunne stappe i meg hva det måtte være, slik jeg hadde gjort i jula. For det fjerde så kom alle regningene nå, og det merkes!

Jeg kjøper ukeblader nå og da- for det meste fordi det enten er noe interessant hobby-lesestoff, eller fordi det er oppskrifter. Jeg kjøper IKKE ukebladene for å få slanketips og trningstips. Bli slank og lykkelig!! Det er budskapet. Enten det er Norsk Ukeblad, Kamille, Allers- eller hva enn det måtte være. Jeg vil lese om andre ting! Jeg trenger ikke vite at jeg må slanke meg, det vet jeg inderlig godt fra før. Det som er plagsomt, er at jeg absolutt må lese om det i januar, uansett hvilket lesestoff jeg velger. Jeg vurderte se og hør- som jeg kun kjøper to ganger i året ( for å få jule-tv-program og ditto påske), men der var fokuset på slanking, der også. Om enn litt annet: Se så feite stjerenene er blitt i jula!! Stjernene skal slanke seg med den og den og den dietten, eller det og det treningsopplegget! Er det rart folk blir smårare?

Trendene i Norge har i tidligere tider endra seg, og jeg tror jeg lever sånn ca 100 år for seint. Det har nemlig vært sånn at når det var gode tider i landet, skulle en være slank, for å vise at en har råd til å spise hva en vil og holde seg sivslank, mens i dårlige tider var det å være frodig et sunnhetstegn- der i gården hadde de nok. Jeg trives jo som frodig, så vil stort sett bare si at vi har det for godt i Norge, når det eneste fokuset i januar er at vi må få vekk juleflesket- det samme flesket vi spinka og sparte for å få råd til å kjøpe i desember. Heia logikken- hvor den enn er!

Ja, så lukker jeg ørene da, og håper at det finnes gode oppskrifter i ukebladene- men det kan jeg bare glemme. Jeg får si som Gunilla, en svensk karikaturtegner: (oversatt) "Jeg sykla til butikken for å få trim, sånn at jeg kunne kjøpe det nye Allers med kakeoppskrifter i. " Det er ikke kakeoppskrifter der i januar. Det er bare slankemat meg hit og dit- og opp og i mente. Jeg vil ha kroppen min i fred!!!

For om man skal følge rådene, så blir kanskje noe som dette:  Du skal dempe mengdene karbohydrater, for det er ikke bra. Wosj, ut med brødet og risen, og inn med noen (for min smak) stygge knekkebrød. Bort med smør på maten, og ikke steik maten i smør, og lag sauser med majsena. Og nei, det kunne du jo heller ikke lage, fordi majsena er karbo, så da blir det sjysaus. Og fettet, det må vi kutte vekk av maten, den bør være magrest mulig, så sjysausen bør du være forsiktig med. Og kaloriene bør du telle, sånn at du har kontroll. Desuten bør du få i deg minst fem om dagen, så appelsiner og klementiner går ned på høykant, men glem ikke at for mye heller ikke er av det gode. For et par år siden var gulrøtter kreftfremkallende, så ha det i tankene- de kan fremdeles være det. Blåbær er bra for synet, og proppfull av slike ting en slanker skal få i seg, men bare husk på: det må være hele blåbær, ikke syltetøy, for sukker skal du ikke ha. Og kaffen, den må du være forsiktig med, for den inneholder så mye kolesterol, og det er ikke bra for hjertet. Du kan jo lage en smoothie, men pass på hva du har oppi. Is og slikt skal du bare glemme, og yoghurten er også full av søte saker, sånn at heller ikke den kan du spise. Og brus, det bør du la være. Vanlig er full av sukker, og lightbrusen er full av E-stoffer. Og E-stoffene, de klarer ikke kroppen å kvitte seg med, så de lager inni oss som tikkende bomber og kan til syvende og sist forkorte levetida vår med- tja, et år, eller to.

Hva er igjen? Ingenting. Den beste slankemetoden er altså ingenting. Enten slanker du deg ikke, og spiser det du har lyst på ( men i moderate mengder?), eller så slanker du deg og spiser ingenting, for alt er farlig!



Og så blir jeg litt betenkt: hva er det barna lærer av sine mødre, som kjøper disse bladene og følger rådene?
Du er ikke pen, hvis du ikke er slank. Du er ikke verd noe, om du er lubben, og du kan i hvert fall ikke ha det bra. For det er det det står: Bli slank og lykkelig. Vi lærer ungdommene våre at det er viktig å være slank for å bli akseptert, og moteindustrien er ikke noe bedre. Kjøper jeg en varmekjeledress til meg selv på OBS, så klarer jeg meg med en størrelse M, mens går jeg på B-Young, så finner jeg ikke klær, fordi XL er en ørliten størrelse, og XXL har de ikke der. ja, for moteriktig? Det kan en visst ikke være om en er feit.

Jeg er tjukk. Jeg har i alle fall ikke behov for å bli lykkeligere, for jeg har det godt som jeg har det. Kanskje er jeg slank nok da? Jeg har bilringer og bulker, og klær i  store størrelser, jeg har bumper her og der, og trenger omtrent ikke bh fordi puppene hviler på de øverste flapsene. Jeg er sterk som ern okse, og jeg spiser stort sett det jeg vil ha. Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik jeg er.

God helg, folkens! I dag blir det biff med løk og paprika-stuing og ovnsbakte poteter. Og gjett om jeg ser fram til det!

Dagens gullkorn..

Har vært på jobb (opplæring) i dag, som ekstravakt på en demensavdeling.
En av pasientene spurte om jeg har barn, hvilket jeg svarte nei på. Da kommer det:
" Ja, skal du ha barn bør du få dem mens du e ung og dum."

Kaffe latte

Må bare legge ut noen bilder- er så stolt over at jeg har greid å lage kaffe latte der jeg fikk kaffen til å legge seg som et eget lag oppå melka!

All verdens skulle ønske..

Alle ønsker. Alle har håp. Alle vil noe. Alle har noe de gjerne skulle få gjort.

Jeg også. Jeg ønsker meg så mye, og jeg har kommet på at de ønskene som går om og om igjen, er ønsker om å forandre meg selv. Og ser jeg på hva andre ønsker seg- så er det til en viss grad det samme.
Å, jeg skulle ønske jeg hadde mer viljestyrke ( til å trene, til å bli mer ryddig, til å ikke spise snop, og så videre), eller tålmodighet til å fullføre ting.

Det er mine mursteiner i bagasjen- jeg er så lite tålmodig. Jeg er overkreativ, jeg har så mange ideer at jeg har laga en egen bok der jeg skriver ned en drøss ideer og tanker- men på langt nær alle blir gjennomført. Og der kommer ønskene inn.. Jeg skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å gjennomføre prosjektene jeg gjerne vil begynne på- men kjenner meg selv nok til at jeg vet at ikke alt er mulig. Praktisk mulig, ja, men ikke gjennomførbart, fordi jeg blir så lei av det. Jeg er en idejunkie, som må ha noe mer, noe nytt- hele tiden...

Jeg jobber med saken, tålmodigheten, altså. Det går ikke like bra hver  dag, og nå står fire-seks nye sofaputetrekk for tur....... Sukk..

Sulten støtt

Ja,  så kasta jeg meg med på opplegget da. Det ser så enkelt ut. Ikke spise godterier, drikke vanlig brus, ikke spise sjokolade, is, kaker eller søte kjeks..

Skinnet bedrar. Jeg tok ikke med i beregninga at jeg hadde spist konstant hele jula, og derfor var vant til å putte noe inn der hele tida- med det resultat  et nå som hverdagen er her, så er jeg sulten. Punktum.

Mandag gikk greit. Brødskive som normalt til frokost, Et par kokte egg til lunsj og et par epler, og middag. Men så tok det av. Fullstendig! Jeg satte på en film, og da hr jeg to valg. Enten strikke eller spise. Det ble sistnevnte, og dermed gled det ned et eple og tre klementiner, som vi for øvrig enda har rikelig av, da kjæresten kjøpte 10 kg på lillejulaften.Jeg glemte at både egg og klementiner gir rikelig med luft i magen, så det fikk jeg merke natta derpå. Men som om ikke det var nok, så var gnafsebehovet så stort, at jeg laga meg dip og skrella noen gulrøtter- først tre, så tre til og deretter to. Åtte store gulrøtter ned på høykant. Ikke verst bare det! Men du verden det kjentes i magen, så det jeg kan konkludere med er at åtte gulrøtter ikke er bra for magen, selv om gulrøtter i utgangspunktet er sunt. Jada, jeg er ikke dum, jeg veit at åtte gulrøtter er i overkant mye, men de gled bare ned ( jeg spiser på autopilot når jeg ser film).

Tirsdag begrensa jeg det til to gulrøtter og to epler, men da kicka sjokoladesuget inn. Jeg prøvde med fiskemiddag, det hjalp litt. (Fisk inneholder visstnok noen greier som kan minne om noe som også er i sjokolade, og så lurer en kroppen med den lykkefølelsen osv). Ikke det at jeg kan forklare det, men.. I alle fall ble suget dempa, men ikke helt, så noen kopper vannkakao ( sånn på boks) måtte det til. Og alt dette i tillegg til vanlig mat. Det går nemlig kun en halv time etter at jeg har spist, så melder tyggebehovet seg igjen- for det kan da umulig være sult?

I dag har jeg kjøpt tyggis. Det hjelper.

Om truser og slikt

Kanskje er truser et litt ømtålig, privat tema? Vel, jeg regner med at de aller fleste bruker truser, så majoriteten av lesere vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Om du er en av de som faktisk går rundt uten truser til hverdags som fest, så kan du jo lese likevel, og få deg en god latter?

Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen  ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.

Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene.  Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.

Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker  jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.

Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.


Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??

Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.