Herre Gud, ditt dyre Navn og Ære

De som kjenner meg vet at jeg samler på sangbøker og salmebøker. Og i hylla mi står en skatt- en faksimileutgave av Petter Dass' Katekismus-sange.
Morsomt!

Han må ha hatt et spesielt forhold til det 6. bud, han brukte nemlig  43 vers på å få fortalt alt han hadde på hjertet om det. Mye interessant i den boka!
Tenkte jeg skulle skrive ned den opprinnelige versjonen av Herre Gud, ditt dyre Navn og Ære. Den har mange vers- men innholdet ble for meg ganske så annerledes da jeg hadde sunget meg igjennom den. den kommer derfor her. (skrevet i omtrentlig den samme språkdrakt som da)


Herre GUD! Dit dyre Navn og Ære
Over Verden høyt i Savn maa være
Og alle Siele og alle Træle
og hver Geselle de skal fortælle Din Ære


Det er smugt og kaasteligt at høre
at mand GUD sin Læbers Pligt monn giøre
De Dyb Afgrunder / de grønne Lunder
Skal Herrens Vunder hver Tid og Stunder Udføre


Om sig Folk anstille vil saa slemme
GUds Navn slet at tie stil og glemme
Saa Skal dog Stene og Tørre Bene
Ey være seene hands Navn det reene At fremme


Ja før GUD sin Ære skal forlise
Før skal Hav og grommen Hval ham prise
Samt og Tanteyen som løber Leyen
Stenbiid og Seyen og Torsk og Skreyen og Niise


GUD er GUD om alle Land laa øde
GUD er GUD om alle Mand var døde
og Folk forsvimler i Herrens Himeler
Utallig Vrimler som slaer paa Cimler hin Søde


Skulle Herren fattis Bram og Svenne?
See ti tusind staar for ham og kienne
Ja tusind gange ti tusind mange
Hvis smukke Sange med klang kan prange Der henne


Thi for GUD skal alle Knæ sig bøye
De som boor i Himlerne hin høye
Og de paa Jorden i Sør og Norden
Samt Dievlers Orden
som dømt er vorden Til Møie


Høien Hald og dyben Dal skal vige
Jord og Himmel falde skal tillige
Hver Bjerg og Tiden skal slet forsvinde
Men Herrens Minde til tusind Sinde Skal stige


Vil de Gamle være stiv og sove
Da skal Børn i Moders Liv GUD love;
De Halte, Lamme, Målløse, Stamme
Giør og det samme de Gromme Gramme Og Grove


Naar mig fra Top til Fod betragter
Ingen Lem paa mig forgod jeg agter
Var de saa smukke som Silke Dukke
De jo skal bukke med Ydmyg Sukke og Facter


Men o Mennisk tør du vel det meene?
At GUDs Navn skeer Ræt og Skel allene
For Præst og Bonde med blotte Munde
Ham love kunde? Ney, ingenlunde Det eene.


Herrens Navn hos os paa Jord kand ikke
Helliges ikkun med Ord og Nikke
Ney; Hvor du svæver og hvor du stræver
Se til du lever som GUds Ord kræver Til Prikke


Lad dit Lius for Folket smukt faa brende
At enhver din Dyyd og Tugt kan kiende
Leev ey begierlig, ey Folk besværlig
Leev from og ærlig mot hver Mand kiærlig Til Ende


Had alt det GUD i sit Ord selv hader
At Vellysten dig paa Jord ey skader
Sky Synd og Lyder som GUD forbyder
Elsk Tugt og Dyder som dig bepryder og bader


Men vilt du paa Synders-Ben hensie
Og fra Dyden blues ey at vige
Da dine Lemmer GUDs Navn bestemmer
GUDs Vand bortskremmer og ey forfremmer GUDs Rige


Men o GUD! Forhindre sligt at blive!
Hvad som er ugudeligt fordrive
At vi vor Tider mot Synden strider
Naar Tiden lider hos dig omsider At blive

høst

Høsten e tid for å elske

mørket som vise at det finnes mange lyspunkt på min vei

tekoppen som e kos om kveldan

kulda som bit og vise meg at eg e et levvanes menneske

lukta av skog som har vært kjølig duggvått

peisen om kveldan med lukta av brent bjørk

Høsten e tid for å elske

menneskan man har rundt seg

vennan som kan gi deg en god latter

kjæresten som kommer smilanes inn døra etter endt arbeidsdag

den varme klemmen fra dem man ikke har sett på lenge

fortroligheta fra dem man har tillit til

Høsten e tid for å elske

Ønskeliste

Jeg ønsker at du har en venn å betro deg til, som kan le og gråte sammen med  deg.

Jeg ønsker at du har noen du kan treffe på kafè, 

og som drikker en kopp kaffe med deg, og skravler om vær og vind. 

Jeg ønsker at du har det du trenger materielt, 

slik at du ikke bruker opp energien din på bekymringer for morgendagen. 

Jeg ønsker at du har noen som legger armen omkring deg, og lar deg kjenne at det er godt å være nær. 

Jeg ønsker at du kan stå opp om morgenen og kjenne på gleden over å være til.

Jeg ønsker for deg 

at du alltid har noen som er glad i deg

selv om du ikke husker på dem i de tyngste stundene.

Jeg ønsker at du vet at du er verdifull

både for din familie

dine venner

og alle dem du enda ikke har møtt. 

Kveld i mai

På pipstilkfota spring den

tjelden i fjærsteinan

lokke meg vekk fra reir og egg

På mjuke stråla

kommer nattlyse 

og gjør meg ganske døgnvill

På usynlige veia

går hjertan

og møtes 

Kjærlighet

Like skjør som en prestekrage like før den avblomstre

Like trofast som den gamle hunden i ovnskroken

Like redd som en måsunge i fjæra

Like sterk som det eldgamle treet i hagen

Like vakker som villhesten over de store slettn

Like vond som å tråkke på skarpe steina

Like ømt som sauemora tar seg av lammet sitt

Like søtt som karamella mot tunga

Like vanskelig som den minst logiske matematikk

Like utfordranes som den brattaste fjellsia

Like viktig som det å leve

E kjærligheta



På vei til Fallvik

På vei til naboen
et par kilometer unna
Kikker hun opp under lua og ler!
For snøfiller daler
Som flak av lykke
og jenta jubler -det sner!


Ingen gatelys
kan forstyrre synet
av mørkeblå himmel med stjernene på
Ingen biler
forstyrrer lyden av skoa
som knirker avgårde i frostnatta nå


Men ikke lykken
fra stjerner og snø
kan overstråle gleden i hjertets skjul
Når ei lita jente
på vei til venninna
inderlig gleder seg -snart er det jul!


En liten hilsen til alle i Fallvik...!

Bilde lånt fra Bing

Søndag

En fersk kopp kaffe
Stillhet
Ei god brødskive
Godt pålegg

Søndagsmårran
Bare den gode stemninga
Den gode følelsen

Alt du kan

Gjør alt det gode du kan
med alle midler du har
på alle måter du kan
på alle steder du kan
til alle tider du kan
mot alle mennesker du kan
så lenge du kan.

Da har du gjort ditt beste!

Tenn et lys

Ingenting så kaldt
som en stor seng
alene
om natten

Ingenting så ensomt
som å kunne
ligge på tvers
og på langs

Ingenting så godt
som når din elskede
kommer hjem
og varmer opp
den andre sida

Ikke for nært

Som to trær i felles hage
Langt nok fra hverandre
til at vi ikke tar næring fra hverandre

Men nært nok
til at greinene våre stryker mot hverandre

Og nært nok til at vi blir
støtte for hverandre
i stormen

Nært nok
til at når det snør
så stryker vi snøen av den andres greiner

Men alene nok
til å vokse
seg sterk




til Rune min