Jul på luft og kjærlighet

Ja,ja. Denne jula har NAV bestemt at jeg skal leve på luft og kjærlighet. Som noen av dere vet, så har jeg for et par uker siden gått over den magiske grensa for de som har krav på sykepenger  før eller siden kommer til, når du har vært sykemeldt sånn ca 48 uker. Og dit kom jeg i slutten av november, og søkte om AAP god tid i forveien. Jeg har fått brev om at jeg har krav på hjelp, og vedtak om ditt og datt er kommet. Men til min store forbauselse er vedtak om at jeg skal få penger ikke avgjort- og dama på NAV kunne i dag forkynne at det for det første ikke ligger penger til utbetaling for meg, og for det andre så har NAV forvaltning 14 dagers saksbeandlingstid.

Jaha?

OKi. Da lister vi opp muligheter og ulemper, og finner ut hva man skal finne på.

Husleia er betalt for denne måneden, og det var jo bra! Julegavene var innkjøpt forrige måned, så det skal jeg også overleve.  Men resten da? Kjøleskapet er delvis fullt av grønnsaker og konfekt, så det gir meg noe å overleve på en stund, til grønnsakene er  ubrukelige eller oppspiste. I fryseren har jeg fem pakker med fiskekaker og et par småsei, så middagsmat finner jeg alltid- selv om en blir lei slikt dag ut og dag inn. Men penger til drivstoff, personlig hygiene og annet slikt- det er det altså ikke. Hva gjør en da?

Dama på NAV henviste meg til sosialen, som kunne opplyse om følgende.
1. Jeg har bil. (Ja, det vet jeg). Jeg kan selge bilen (Men kan sosialen garantere at bilen er solgt denne uka, sånn at jeg får penger? Nei.). Jeg argumenterer med at jeg har et fysisk handicap, som gjør at bilen er vesentlig for meg, for siden å kunne kommei jobb igjen. Men neida, det teller visst ikke. Du kan ta taxi eller buss, var beskjeden.

2. Jeg kan ta opp lån. (Jaha? Stiller de som kausjonist? Jeg kan jo ikke ta sikkerhet i bilen, siden de mener at jeg skal selge den, og hva skal banken da ha som sikkerhet?)

Logikken til NAV er fantastisk. Først er du uten jobb/penger, og ber om hjelp. Så ber de deg selge det som faktisk vil gjøre på sikt at en kan jobbe- bilen. Deretter ber de en ta opp lån, som om de tror at alle får lån sånn uten videre. Men banken får ingen sikkerhet for lånet, og ikke har en penger heller til å betale det ned med. Om man da er så heldig å få lån, så vil man jo i så fall ende som gjeldsslave og under diverse ordninger- og kanskje ikke komme seg i jobb igjen, fordi psykisk helse i en sånn situasjon er temmelig utsatt. Da ender en hos NAV igjen, som altså tvinger folk til å bli gjeldsslaver, kvitte seg med eiendeler og så videre- alt for at de ikke vil hjelpe den ene måneden i året det sto om.

Jeg svarte til slutt at det som gjorde dette enda vanskeligere, var at loven om prostitusjon var kommet. Jeg ser ingen andre valg enn å selge ræva mi, og da må jeg jo jobbe ulovlig. Dama i andre enden ble bom stille.

Jajaja, jeg har jo ikke seriøse planer om det. Men det var 'omsåkor' deilig å få de som alltid har unnvikende svar på alt en spør om, til å ti forbløffet stille. Det var en fantastisk taushet.