Fra Barnemunn..

Tante sin gutt, Isak, er sjuk og tante passer på mens pappa er på fotballtrening.

Jeg gjennomfører leggerutiner, og der inngår å lese Fader vår, noe Isak gjerne vil synge.

Det skal sies at det å synge Fader Vår selv for enkelte voksne er en vanskelig oppgave,

da melodien ikke er noe enkel med halve tonestigninger og senkniger her og der.

Fireåringen synger så reint at jeg blir "forfær", med det resultat at jeg kommer litt ut av det.

Det blir det stopp midt i synginga, og det kommer tørt fra senga :

-Tante, du må ikke synge falskt.

Isak

Å se

Jeg ser.
Av en eller annen grunn så ser jeg ( det jeg seinere har lært heter aura) farger rundt folk. Ikke alltid, men ofte når jeg møter mennesker, så ser jeg fargen deres. Det har jeg gjort i årevis- ja, så lange jeg kan minnes.

Fargen er i endring, og den endrer seg med sinnstemninga til mennesket jeg møter. Det er et nyttig hjelpemiddel- jeg vet litt om tilstanden til det mennesket jeg møter. Ikke det at jeg alltid gjør noe med det, men ofte gir det en pekepinn på hvor jeg kan, bør eller skal dreie samtalen. Ikke fordi jeg er nysgjerrig, ikke fordi jeg har noe behov for å tvinge noen til å snakke. Men fordi jeg ikke kan la være- når det dukker opp farger, så er det noe med det mennesket jeg bør ta tak i.

Det skremmer meg ikke- det utvider min horisont. men det skremmer kanskje det mennesket jeg snakker med...

Trening med mening..

Ok, så sitter alle de slanke, flotte menneksene der ute og ser på oss smålubne, tjukke, frodige osv. kvinner, og tenker " Hvorfor kan de bare ikke begynne å trene?"


Ja, liksom det er enkelt!!!


For det første, så vil vi tjukkeboller også være feminine, sexy og velkledte- selv når vi trener. Om du supertrente menneske der ute møter ei overvektig dame i blå, hvit og rød grilldress, så tenker du enten "amatør", eller " Haaallloo!! Du er sååå 80-talls!".
Ikke en eneste tanke om hvor tungt den dama faktisk har det,  nei, du løper videre med lette steg og gjerne med en svingende hestehale og musikk i ørene- eller en smart lue og moteriktige treningsklær.
For jeg kikka på treningsmoten her om dagen. Det nærmer seg jo sommer ( jada, i allefall i moteindustrien), så det er sommermoten jeg ser på her.  
Nr 1. Åletrange treningsbukser, som i og for seg er fantastisk behagelige å ha på. Og jeg gir nå katten i om flesket mitt er synlig igjennom- buksa er laga for trening, basta. For alt er synlig. Hver eneste lille cellulitt vises i all sin prakt!
Nr 2. Toppene er også trange. Og alle som har sett ei dame med sidevinger, flaps og  pupper som svinger i takt med ganglaget- de vet at ei slik dame ikke nødvendigvis er lekker i slikt. Nå har jo også toppene gjerne en vettig funksjon- de skal transportere svette og støtte her og der.  Dessuten er mange av toppene akkurat lange nok til å rekke ned til buksekanten- på ei slank dame. Det funker ikke like godt på ei dame der toppene kan rulle oppover og buksa kan rulle ned til under nederste dekk.


Da må vi velge. Klær som er funksjonable, eller klær som ser pene ut?


For det andre så er vi jo dobbelt så tunge som dere småfjon som løper omkring.  Det betyr at for hvert eneste skritt vi tar så løfter vi dobbelt så mye som dere! Du verden for en styrketrening! Jeg er riktignok ikke noen maratonløper, for kondisen er så bortreist som det går an, men sterk!! Jeg kommer aldri til å bli noen fjellgeit, eller en gaselle med lang, blond avingende hestehale, men jeg har det ganske bra for det. Jeg trives, og har fremdeles en kjæreste som liker meg- som jeg er.


Kjære dere som tenker at vi frodige, lubne, overvektige, feite- (og hva enn dere vil kalle oss) må begynne å trene, vi gjør det på vårt vis vi også. Når dere har båret en sekk på- tja, la oss si seksti kilo- en hel dag, da kan vi gå på trening sammen. Da er vi equal...!


Ikke er vi lekre når vi trener, trimmer eller gjør et forsøk- det disser og dasker både her og der- men jammen ta så har vi det bra. Ikke blir vi nødvendigvis lykkeligere av å være slanke- og nå som forskerne har funnet ut av levetiden til lubne mennesker er høyere enn hos de som er slanke- så nå har vi plutselig alle odds på vår side.

Sterkt lesestoff..

To bøker unnagjort de siste dagene, den ene "Regines bok", var en ufattelig sterk lesing. Regine, som døde desember 2010, lot folk bli kjent med hennes kamp mot kreften gjennom bloggen sin. Nå er denne bloggen, inklusive dagboknotater og noen kommentarer fra andre, blitt til en bok. Jeg gråt mens jeg leste, gang på gang. Dette var til syvende og sist noe av det sterkeste jeg noensinne har lest!






Den andre boka,  "Gjennom Ilden", forteller Lasses historie- brannmannen som overlevde å bli fanget inne i en brennende gass-sky, og som gikk gjennom ilden. Forbrent og ufattelig hardt skadd, men i live. Denne boka handler ikke så mye om selve ulykka- men om alt etterpå. Håpet, livsgnisten, verdien, troen, kjærligheten- ja alt. Det handler om hva mennesker kan få til om man har vilje- og om at det går an å leve videre uten å være bitter. Fantastisk bok!


Begge bøkene anbefales som lesestoff!

Den herreløse hunden

Spesialpedagogen er en herreløs hund. Den er en hund som blir tatt inn i en hundeflokk fordi den har spesielle evner og kunnskaper som hundeflokken skal få nyte godt av, evner som skal hjelpe de andre hundene i flokken til å dra lasset på best mulig måte.

Skoleledelsen setter hunden i løpestreng, og sier at "her er ditt spilleområde. Her skal du få styre dine oppgaver- innenfor rammene vi gir deg". Men løpestrengen har en ende, og de skal være sikker på at hunden ikke kommer seg lengre enn dit strengen rekker.  De vil sitte og se på hunden i løpestrengen, beundre den for det den gjør, men ikke stole på den, og dermed heller ikke slippe den fri i hundegården så den får brukt alle de evner og kunnskaper den har. De vil henge over skulderen på hunden og kontrollere alt den gjør, for å være sikker på at de har sitt på det tørre, i stedet for å la hunden gjøre det den kan best, og heller vise til resultatene. Men eierskap over hunden, det vil ingen ha, for da har man jo et ansvar. Da er det lettere å si at om ting går galt, så må det jo være den herreløse hundens feil, og i stedet for å ta vare på den og stelle pent med den, så klipper man av løpestrengen og husjer hunden ut av hundegården.

Kollegaene, de andre hundene i flokken, de ser på den herreløse hunden som en konkurrent. I stedet for at denne spesielle hunden blir sett på som en ekstra ressurs i målet om å dra lasset lettest mulig, så blir den en konkurrent. Hunden er en utenforstående, og det merkes i alt arbeid denne hunden må gjøre. Den står alene, den drar store lass alene og den har motvind. De andre hundene som går fritt i hundegården, de vil gjerne at den herreløse hunden ikke skal blande seg i deres arbeid, fordi de ofte ser på det som kritikk av deres eget arbeid, når en slik herreløs hund må dras inn i deres arbeidsområde. Når den nye hunden blir sett på som en konkurrent, framfor en ressurs, da blir ikke hundespannet et team- da blir de individuelle konkurrenter.

Og hva skjer da?

Jo, den herreløse hunden blir ikke en del av flokken. De andre hundene er redde for at om de overlater den del av arbeidet som er den herreløse hundens største styrke til den, så mister de kontrollen over sitt eget arbeidsområde. De frykter for konkurranse, de frykter for kritikken. De nye valpene, de som skal lære å bli dugelige hunder, de lærer at man i arbeidslivet må konkurrere med hverandre for å duge. Det er ikke bare den herreløse hunden som taper på det- det er også valpene, de andre hundene i hundegården og eieren av hundegården. Det er nemlig slik at i et hundespann, så må alle jobbe som et lag. Uten det, så vil spannet aldri dra godt nok, og aldri vinne løp.

Maria Steinsvik 2011

Jeg rappa denne...

Du vet du  er fra Nord-Norge når....

Du kalle orkan for middels klestørk. Du vet at Svalbard ikke ligg rett på yttersida av Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.

Du ikke gidd å kjøpe hagemøbla, men bare sitt litt på sparken når sola skinn!

Du kan uttale fesk ordentlig ...( ikke fæsk). Du treff en anna norlænning i utlandet og dåkk oppfør dåkk som dåkk har kjent hverandre hele livet.

Shorts, bikini og sandala ikke vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'. Du har sett at reparatøra ligg på rygg å skifte lyspæren på lyktestolpan! (Hammerfest 6 å 90).

du leve fint med at kollektivtrafikk begrenser sæ til en buss som går en gang for dagen unntatt mandagan.

du stopper bussen med å peive med armen. du sir 'peive' i steden for å si 'vinke'.

blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå. fint kan overdrive både på feske og myggstørrelsa! alle som ska etterlign dialekten din høres fullstendig joker nord ut.

du omtale været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag). man forvente tropevarme om man bare skal litt lenger sør - og blir like skuffa kvær gang.

du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik. du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - inne.

du ikke vil heng klesvasken ut, pga. du e redd for at vinden ska blås fargen av klærne.

du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai mnd, og det fortsatt koster en liten formue.

du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.

du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstempraturen her oppe e -60 uten at nån reagere. du får spørsmål som : unnskyld finnes det VG her oppe?

du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bærre ondt de ti første minuttan'.

du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen. man må legg om ruta tel 17. mai toget pga. rasfare.

du legg vekk vinterklærn tel ongan, - å finn fræm sommarhua å sommarvottan.

du med stor forventning ser fram t di bestemors kleppmelk...og du faktisk veit ka d e førr nokka! peiskos frem til juli blir ansett som helt normalt.

du anser 2-3 mil som en liten svipptur. du får folk t å trur at det e obligatorisk å vær ett år på tråler etter ungdomsskola. sommeren passerte mens du va på dass.

Å skynde seg langsomt

Ok, det er så mye jeg skulle ha gjort, så mange ting jeg ønsker å få til. Men jeg kommer ikke i gang.. Å kjøpe speilreflekskamera, for eksempel. Målet er å ta langt flere bilder enn jeg gjør i dag- men jeg kommer ikke så langt..i det hele tatt. Jeg hadde en plan om å rydde leiligheta i dag- få den tipp topp- men orken strakk ikke til.

Men hva gjør vel det? Jeg sitter i sofaen nå, det kniter i peisen og ute er det 13 kalde. Kjæresten min, mannen i mitt liv, ligger på sofaen og søver sin søteste søvn. Jeg er lykkelig, til tross for det jeg ikke rakk..

Det er slik jeg må leve. Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker- men jeg kan glede meg over alt jeg rakk. jeg har vasket klær og ryddet i gangen, og skrudd opp to skohyller- og fisket slimalger fra bak bakveggen i akvariet. Jeg får ting gjort, men ikke så fort. Du har vel hørt om å skynde seg langsomt? Det er det livet mitt handler om.

Jeg har forresten kjøpt scooter- og tilhenger- enda jeg ikke har krok på bilen. Ikke verst bare det!!

Sokketroll og sånt

Husarbeid er en stadig kilde til nye gleder og oppdagelser.
Ikke det at det gleder meg så mye å gjøre det, men hør bare her...

Sokketrollet er et vesen som bor inni vaskemaskinen. Ingen har klart å finne han, men han lever med stor sikkerhet av sokker, muligens en og annen stringtruse, og han fisker bh-spiler. Det er den eneste forklaringen på at den ene sokken i et par forsvinner, at noen truser blir borte, og at bh'en kommer ut med en sprettpupp og en flatpupp. For jeg har nemlig en hel pose bevis- sokker som mangler make. Jeg oppbevarer de i et halvt år i tilfelle den andre sokken dukker opp når jeg rydder, vasker eller slikt, men nei da. Den er for forblir borte.

Tørketrommelen er og en snodig sak. Hvor kommer alt loet fra? Blir aldri et håndkle, sengklærne og slikt fri for lo?? Jeg trodde lo hørte hjemme i mannenavler, ikke i alt tøyet. Jeg undres da i samme slengen på følgende: hvor mye lo hadde menn i "gamel dager" i navlene sine, når så mye kan samles i tørektrommelen?

Jeg kom inn på badet en ettermidadg, og ble rent forskrekket. Oppi do var det en lyseblå hinne av ubestemmelig slag- og den første tanken som slo meg var "Ånei, er det så lenge siden jeg vasket doen at det har blitt mugg oppi???!!!
Så kom neste tanke: Ehm, Maria, doen er i bruk daglig...aha!!! Lo! Jeg hadde ikke skylt ned loet....

Landvindskuling og snefokk

Jeg elsker været !
Er hjemme i Nordreisa hos mine foreldre- og har vært ute og kjørt. Det fyker slik at innimellom måtte jeg stoppe helt opp- det var umulig å kjøre. Man ser rett og slett ingenting! Når man har vokst opp med slikt vær, så blir man vant- litt snefokk gjør ingenting. Brøytebilen er like i nærheten, så om det skulle gå galt- så kommer den snart!

Det er landvindskuling- og her med utsikt ut mot storhavet, så er det fantastisk å oppleve- både finvær og storm!

Dagens meny..

Jentekveld i kveld- og jeg skal ta litt av på matfronten i dag.. Vi pleier å gjøre det enkelt- men jeg hadde så lyst på fingermat ( tapas på fagspråket). Dermed blir det diverse småmat- les bare her.. (skal prøve å få tatt bilde seinere....

Baguetteskiver med skinke, krydderost og pære
Mozarella og tomat med maldonsalt og pepper
Hvitløksboller av svinekjøtt
Peperoni Spudskins
Mango,curry og honningmarinerte kyllingstrimler
Fetaost
Oliven
Fylte chili
chilimarinerte reker ( hvis jeg får tid)

Høres det ikke godt ut?
Jeg har laga noe ferdig- og har gått omkring som han der på reklamen (som lager mat til dama, men spiser alt selv) og mmmmhhh'et og åååhhh'et...