mandag 11. februar 2013

Bestemmelse og kirkelivet


Det er et paradoks at når kirken står på egne bein, så er det opptil flere politikere, samfunnstopper og andre som uttaler seg om de valg kirken gjør, enten det nå måtte være valg av biskop eller hvilke ordninger og regler man skal ha.

Paradokset ligger i at disse menneskene- som ikke nødvendigvis hører til i staben til Aaserud- også synes lite om at kirken uttaler seg om politiske saker!

Det kan ikke være slik at man som politiker skal kunne  uttale seg om hva som helst som rører seg i landet- samtidig som de skal kneble de som har et annet syn på sakene enn de selv. Hadde kirken vært FOR oljeleting og tjæresand, ville nok ikke BortenMoe ha vært så kritisk. For eksempel.

tirsdag 5. februar 2013

Utfordring: FASTE

Utfordringer finner jeg jo jevnlig på strikkeblogger og kortblogger og så videre. Nå kommer det en annen utfordring fra meg:

Om åtte dager starter fasten. Hva skal du avstå fra?
Svar gjerne her i bloggen - og når fasten er over trekker jeg en koselig premie hvis det er ti eller flere som er med på fasten.

Kirkens nødhjelps fasteaksjon "Sammen forandre" løfter i år fram hverdagshjelperne- de som bidrar på sitt eget vis til å forandre verden. DU kan bidra ved å være bøssebærer, gi en slant når bærerne kommer på døra, være frivillig i en kirke et eller annet sted- og du kan faste for din egen del for å vise at du selv har viljestyrke til å avstå fra et gode.




Jeg skal faste ved å avstå fra potetgull og brus. Hva gjør du?

Lihkku beivvin!

Sámi soga lávlla

Guhkkin davvin Dávggáid vuolde
sabmá suolggaid Sámieatnan.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lahka.
Čohkat čilggiin, čorut čearuin
allánaddet almmi vuostái.
Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,
cáhket ceakko stállenjárggat
máraideaddji mearaide.
 
 
....
 
 
Langt nord under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.


En norsking etterlyses til barnehagebesøk

Det er nasjonaldag i morgen. Men det visste du vel?

Hvert eneste år når 17.mai nærmer seg, så er det side opp og side ned med tips til feiringa. Det er kaker i alle varianter, og Selve Kaken over alle kaker, Kvæfjordkake/ verdens beste blir behørig omtalt. Våre fineste bunader vises fram og kommenteres, og  det flommer over av kjerringråd. Hvordan holde forkleet hvitt uten å være redd for å ødelegge det med klor? Hvordan få bunadsølvet til å skinne for dere øko-fantaster som ikke synes noe om det kjemiske produktet som heter sølvpuss? Eller  er det overskyggende at vi nå skal feire nasjonaldag og dermed kan vi bare se bort i fra at vi resten av året passer på å ikke bruke kjemikalier unødig?

I anledning bunadkavalkadene er det noen som etterspør kofta. Men den tas ikke med, for den hører jo hjemme under artiklene som handler om 6.februar. De artiklene som ikke har kommet på trykk enda. Her er en utfordring til dere i ukebladredaksjonene: En kofte er ikke bare en kofte. Det er flere ulike samiske tradisjoner, og det ser en på koftene. Vakre plagg- som gjenspeiler tradisjonene. Men dere glemte å skrive om det. Jeg utfordrer dere til å la 6. februar være like stor på spalteplass som 17. mai. Vi er et helt folk som feirer- og det samiske området strekker seg fra Hedmarken og til nord.

Et par uker før har ukebladene øst ut av sin rikholdige kunnskap om kurer, enten det nå er for å bli slank, få en ekstra smal midje for de med trangt belte eller trang stakk, eller hudormkur for å unngå å ha sorte prikker i fjeset ( eller i ørene, for den del) på Den Store Dagen.

Men nå er  det nasjonaldag. I morgen. Det er en nasjonaldag som feires over fire land- dette er en dag for hele Sàpmi. Det er fire land som feirer samme nasjonaldag. Internasjonaldag? Vi som land er kanskje flinkere til å feire kvinnedagen og andre internasjonale dager- enn vi er til å markere at et folk i eget land har nasjonaldag. Jovisst feires det i kirker omkring- det er 6.februargudstjeneste flere steder. Men for mange er det en privat feiring- fordi man bor på en plass der det samiske ikke er framtredende.  Det er kommuner som ikke engang har samisk flagg.

Ukebladene flommer over av slankekurer og kakeoppskrifter- men ingen av dem  i anledningen nasjonaldagen. Jeg vet ikke engang om de vet at det er nasjonaldag.  @susanneamalie på Twitter etterspør borddekkinga, og lurer på om norsk media tror vi spiser på gulvet. Godt, betimelig spørsmål. Hva nå, Allers? Skal vi ikke dekke bordene? Noen av oss bor i vanlige hus med kjøkkenbord, og til og med finspisebord i finspisestue!

Jeg feirer 17. mai. Jeg feirer 6.februar også. Og jeg ble trist i går, når en barnehage i Trondheim brukte  Tore på sporet sin nettside til å etterlyse en same som kunne "ha samedrakt på" og kanskje joike.

Og jeg ser at også media har ansvar- for det blir slitsomt å være same når en til stadigehet må bedrive folkeopplysning.

Tenk så snodig om en samisk barnehage noen dager før  17.mai etterlyste en nordmann( norsking) som kunne komme i sin bunad og synge en trall til ungene?