tirsdag 31. mai 2011

Ønskeliste

Jeg ønsker at du har en venn å betro deg til, som kan le og gråte sammen med  deg.
Jeg ønsker at du har noen du kan treffe på kafè, 
og som drikker en kopp kaffe med deg, og skravler om vær og vind. 
Jeg ønsker at du har det du trenger materielt, 
slik at du ikke bruker opp energien din på bekymringer for morgendagen. 
Jeg ønsker at du har noen som legger armen omkring deg, og lar deg kjenne at det er godt å være nær. 
Jeg ønsker at du kan stå opp om morgenen og kjenne på gleden over å være til.
Jeg ønsker for deg 
at du alltid har noen som er glad i deg
selv om du ikke husker på dem i de tyngste stundene.
Jeg ønsker at du vet at du er verdifull
både for din familie
dine venner
og alle dem du enda ikke har møtt. 

mandag 30. mai 2011

Kveld i mai

På pipstilkfota spring den
tjelden i fjærsteinan
lokke meg vekk fra reir og egg

På mjuke stråla
kommer nattlyse 
og gjør meg ganske døgnvill

På usynlige veia
går hjertan
og møtes 


Ungen på besøk

Jeg har ingen biologiske barn ,men har et reservebarn. Ikke noe stebarn eller noe slikt, men min venninnes sønn, som valgte meg til reservemor da han var fire-fem.

En liten guttunge, som sprang på meg i yttergangen den aller første gangen jeg kom på besøk. Han slo og slo- og jeg satt på huk og lot han slå i hendene mine til han var ferdig. Etterpå krøp han opp i  fanget mitt, og siden da har han vært min sønn. Han presenterer meg til kompiser som mamma nr 2. Hvilken ære!

Nå er han 18! Og har fått lappen! I dag var han innom, hadde med seg dama på besøk- og et par kompiser. Alle like naturlig velkommen hos oss. Det er så morsomt!

Kjære Vidar- ungen min! Du e spesiell- og du vil alltid ha en plass i mitt hjerte, sjøl når du blir omså kor voksen.

søndag 29. mai 2011

Feilmelding

Irriterende nok får jeg ikke svart på kommentarer... Får opp innloggingssida igjen og igjen- så tror det må være noe feil en eller annen plass... Dere får bære over med det- leser all kommentarer og innspill..

M

lørdag 28. mai 2011

Uutømmelig tema: kvinnfolk på tur

Det nærmer seg ferie og koffertpakking for de fleste av oss. Jeg skal på motorsykkelferie sammen med min elskede- og fjoråret viste seg å være en utfordring. Vi tok nemlig telt med på turen. Jaja, telt er jo vel og bra det, men det opptok mye plass. Det er nemlig to begrensninger når man pakker. 1. 38 liters sidekofferter. 2. Tillett totalvekt. Når sykkelen veier 250 kilo, og vi er to velvoksne mennesker som sitter på, så bør bagasjen ikke veie så himla mye. Og dessuten har koffertene 10 kilo som maksvekt. Teltet opptok en god del plass i felleskofferten som er på 40 liter- og der skulle det være plass til soveposer, fleecejakker og liggeunderlag, i tillegg til mat og drikke. Alt går an, men det krever sin kvinne å få det perfekt pakka.

dere ser begrensninga?


For å si det sånn: Da vi på nordtur stoppa i Haparanda, og traff på kjentfolk som lurte på om vi skulle inn på IKEA, var kommentaren fra min kjære som følger: "Det kan vi godt, men det einaste vi har plass til e en kopphandduk."

Jeg har noen tanker omkring pakking. Først og fremst så er jeg som kvinnfolk flest.

En helgetur genererer gjerne følgende tankerekke:

Vær forberedt på alle eventualiteter. Pakk med deg det du kan komme til å trenge. Ta gjerne med tre ekstra truser, det kan jo skje noe som gjør at du trenger det. Er du singel pakker du sexy undertøy i tillegg. Ta med regnklær, støvler, høyhæla sko og finkjole. Tre strømpebukser i tilfelle den ene rakner og du tenker deg ut på byen to kvelder. Ta også med sminkekofferten, reisevarianten som inneholder sparkel, maling og rensevæske, og tre mascaraer i tilfelle. Og så BH'er da, du må ha med deg tre stk- den ene ekstra i tilfelle en spile ryker, for det er så ubehagelige å gå med, og puppene bli skjeve. I tillegg tar du en pakke nattbind, bare hvis mensen kommer en helg for tidlig, og du ikke finner en døgnåpen kiosk i nærmeste omkrets. To dongeribukser, et par tights og litt til, samt topper som passer de ulike klærne. Og så en joggebukse, i tilfelle du finner ut at du skal sløve den ene kvelden. Nordlending som man er, så pakker man også med et par ull-lesta.

Ta med en rull gråpapir. Det aller meste kan sendes hjem i posten. I moderlandet er det greit nok, der kan du stort sett sende hva som helst, og det kommer fram. Dermed kan det skitne undertøyet pakkes i pose, og i gråpapir- og vips, finn et postkontor, og det er unnagjort. Dette funnker i Norge. I utlandet er det en anelse verre- du må krysse av for innhold og slikt. Det finnes jo ikke egen avkrysningsrubrikk for skittent undertøy på de lappene der det står om varen skal betales moms for, så kryss av for gave, og skriv mors adresse på som mottaker. Du kan jo ikke sende til deg selv- da vil noen tro du driver med smugling.
Tollhundene som sniffer på pakkene ville jo kunne reagere på biologisk materiale. Gjett om tollerne skal få seg en surprise når de åpner opp pakken! For ordens skyld; Legg ved et postkort til mor, der du hilser fra landet X, og advarer mot videre åpning uten gassmaske.


Og så til årets pakking.
38 liter for fire uker er ikke mye.
Jeg vurderer å finne opp små vakumposer. Sånne en kan klemme lufta ut av, og den forblir ute. Aner dere hvor mye mindre plass et par vakumpakkede sokker tar? Eller tretten truser, de minker til størrelsen av to. Og truser må det være, for den som har kjørt ti timer i strekk i samme posisjon, vet at et stringtruse både kan gnage, den stopper blodtilførselen til skinka, og det føles etter hvert som om du sitter på en tømmerstokk der det stikker ut ei grein, og du sitter akkurat der greina ligger langs stammen. Papirtruser kunne jo ha funka. Ser for meg reklamen: " Resirkulerbare Papirtruser, spar miljøet for vaskevann.". Bare så synd den går i oppløsning når den blir fuktig!

Heldigvis finnes det vaskemaskiner her og der. Og den rullen med gråpapir er veldig grei å ha med på tur. Det går jo an å kjøpe nytt...

fredag 27. mai 2011

Hestehold, mattilsynet og slikt

Det pågår en kampanje på facebook for tiden, der det er Mattilsynet som får skytset. Primært.

Det er nemlig slik at det utenfor Tromsø er en gård med masse hester, der det er tydelig for alle som kjører forbi at hestene ikke ser særlig ok ut, og forholdene er mildt talt elendige. I den forbindelse har jeg jo tenkt mitt- men har vel som alle andre avventa. Vi er kanskje ikke flinke nok til å blande oss i andres dritt... Bokstavelig talt.

På facebooksiden ligger det bilder fra gården. Årsaken er at Mattilsynet, som har hovedansvar for all dyrevelferd i Norge, over flere år har blitt varslet om forholdene, men velger å ikke gripe inn.



Dette er et tveegget sverd: for å få folk til å protestere mot Mattilsynets manglende vilje til å gripe inn, må man nødvendigvis vise fram det de nekter å gripe inn ovenfor. Det kan kanskje oppfattes som personangrep, men det er eneste måten å få skreket ut dette. Det handler om liv og død for disse dyra.

Bildene fra det nevnte hesteholdet ser dere her:

http://www.facebook.com/=group_141887239175791



Andre ting:
Naboer slår full alarm!


http://trav24.no/index.php/nor/nyhetsarkiv/mattilsynet_besoekte_bunes_gaard_men



Oppfordrer dere som synes dette er uverdige forhold for dyr, til å engasjere dere- om ikke annet så med å signere kampanjen om å få eget dyrepoliti i Norge- da Mattilsynet absolutt ikke gjør jobben de er satt til.

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=3405

Samvittighet...

Jeg har tidvis dårlig samvittighet.
Jeg er ikke perfekt, og jeg har mine dårlige sider- og mange ganger gjør jeg ting jeg etterpå tenker "tabbe" om.
Men den dårlige samvittigheta min er litt merkverdig konstruert. Jeg husker ting fra årevis tilbake- ting som de andre sikkert har glemt, forhåpentligvis i tilgitt tilstand.

Men jeg kan huske øyeblikk der jeg bevisst har sladra om andre, og i dag plager det meg, fremdeles. Enda de sikkert ikke vet om det, og aldri får vite om det. Jeg husker den gangen jeg sloss på bussen- et av de andre barna hadde snakka stygt om min bror- og generelt min familie. Jeg angrer på at jeg sloss med henne- ikke fordi jeg tror jeg skada henne, men fordi den følelsen av å bli angrepet, å bli beskyldt- måtte jo ha vært grusom. Jeg får vondt i meg av å tenke på det.

Og en annen gang.. en krangel, stygge ord. Øyeblikks hete, kanskje, men nok til at de episodene dukker opp i hodet mitt nå og sa, og  hvisker " Maria, du kan jo be om tilgivelse".

Jo, jeg kan det. Men i storparten av tilfellene vil ikke vedkommende ane hva jeg snakker om. Jeg har nemlig prøvd ( og derfor husker jeg ikke hva jeg ba om tilgivelse for, bare at vedkommende sa :" Hæ? jeg kan ikke huske at du noensinne sa... osv.").

Sier det derfor slik:

Kjære alle dere som noen ganger har blitt utsatt for slikt fra min side:

Kan dere tilgi meg?
Jeg visste ikke bedre. Jeg var liten og ussel og ville hevde meg selv- og dermed har samvittigheta snakka i årevis.

Og dere som mobba meg på skolen- jentene i A-klassen: jeg har tilgitt dere, men det glemmes aldri. Ikke fordi jeg bærer nag til dere, men fordi noe slikt som dere gjorde, vil jeg som lærer bruke masse tid på å motarbeide. Mobbing er vondt.

mandag 23. mai 2011

Julereklame

Ja, du leste rett.



Før var det jul til jul. Vi gleda oss de siste to ukene i november til at desember kunne begynne, sånn at vi fikk adventskalender. Vi starta ikke innkjøp og feiring tidlig på høsten, og julemarsipanen kom til jul- ja, hvis den kom til oss så langt nord på bygda før engang uti januar.
Og snøen, ja den kom lavende ned i oktober, november og desember, og skapte alltid et så glitrende dryss.... men vent nå litt! Det var ikke julestemning jeg skulle formidle. Det var den hersens julereklamen.

For ikke nok med at  julemarsipanen kommer i oktober, Plantasjen setter fram nisser i august, og at adventskalenderne er utsolgt i slutten av september- når har en restaurant sørpå overgått det meste. De har starta årets julebordsesong. Jepp! De har kjøpt reklameplass av google, og forteller at du allerede nå kan booke årets julebord!



Jeg gned meg i øya og kikka igjen, men det var det som sto der. Jeg har jo fått med meg at jula kommer tidligere og tidligere, men at julebordssesongen skulle starte før sommerferien, den er for drøy. Det er sikkert en fin unnskyldning for mange hva både flatfyll og flatlus angår, men jaggu kom den tidlig!

lørdag 21. mai 2011

Akvarie-oppdatering..

Etter at Ancistrusene yngla, og mordersneglene fant det for godt til å yngle de også, så er tanken full! De flsete ynglene til ancistrusene overlede ikke, fordi scalarene er ganske glupske. Hva er vel 100 yngel mot en sulten scalare? Pytt- noen få har klart å vokse seg store nok, så vi har vel godt grunnleg for liv i tanken. EN stund siden jeg har vært ute med alge-kniven- men det kommer..snart..
Her er noen glimt:

L333 fant på å stikke rompa ut- ikke et helt vanlig syn. Denne ser vi skjelden aller aldri- den er sky og er stort sett bare ute når lysene er slukka.

En av de mindre ancistrusene.

Den store ancistrus-hoa.


Mordersnegle/ Jegersengle
Vi kjøpte 3, men tror vi har omkring 10 nå. De spiser de andre sneglene, så disse er bra å ha!

torsdag 19. mai 2011

Kvinnesyn og paradise hotel..

Av og til blir jeg sittende og bla med fjernkontollen- og her om dagen kom jeg inn på Paradise Hotel. Jeg synes konseptet er forferdelig, men ble mot bedre vitende sittende å se.

Jeg lurer på- med fare for å generalisere litt- hva i all verden får mennsker til å søke på noe slikt? Jeg tenker at både Farmen, Uten grenser og andre slike programmer der mennesker med normalt utseende, normal intelligens og normalt forhold til en virkelig verden er greie nok. Men kjære vene, jeg sitter igjen med to spørsmål.

Kunne jeg som tjukk dame ha blitt med på paradise? Næ-æ.
Ikke fordi jeg ikke hadde rett kropp, men fordi mine tre største interesser ikke er sex med hvemsomhelst foran kamera, ikke behov for å drikke meg langt utover en normal snurr hver eneste dag, og fordi jeg har normal inteligens.

Ikke det at elle der inne er blonde bomber- men det er jammen ikke langt fra. Enten de er normalt blonde, eller fake blonde- det går for det samme. Tomt inni, og hvis du rister på de, så går de i stykker.

De representerer jo ikke det normale kvinnekjønnet, da, tvert i mot. Jeg er langt fra noen rødstrømpe, men jeg blir flau. Jeg blir flau, fordi det inntrykket de gir av kvinnekjønnet er så fjernt fra det virkelige liv at jeg lar meg ryste. Normale kvinner har ulik form, tykkelse, lengde og slikt. Blant annet. Selvbildet til noen der inne er også ganske sprøtt... de sammenlikner seg med andre- og den ene dama sa blant annet: " Hvor pen jeg er? Ja, jeg er vel en åtter på en skala fra en til ti..." I neste intervju kommenterer en av gutta:  "En åtter? Hu er vel normal firer, tenker jeg".

Og jeg var så hjertens enig.

Og så skaper dette da noen vibber ut i den normale verdenen. Ungjentene som glaner på dette, og tenker at i en normal verden har folk sex med hvemsomhelst bare en er full nok, drikker daglig, soler seg mest mulig naken, og det er om å gjøre at  mennene skal bli mest mulig kåte på deg, de får et ganske crazy bilde av normalen.

Og så sammenlikner de seg selv med jentene der inne. Og ender opp med et selvbilde som er fullstendig feil. Det er en skam.

fredag 13. mai 2011

Festdrakt!

Tiden min strekker liksom ikke til lenger- dagene går uten at jeg rekker å gjøre alt jeg gjerne vil..

Legger derfor ut bilde av festdrakten jeg har sydd!! Jeg har copyright på den, og den finnes bare i et eksemplar..

søndag 1. mai 2011

Smertedag

Jaja. Dere som har lest min blogg jevnlig, vet at jeg har EDS- og enkelte dager er det bare ingenting å skrive har, bortsett fra å skrive om smerte. De dagene lar jeg vanligvis være å skrible. Da er ikke hodet mitt fullt av morsomme ting, morsomme minner og historier. Da er ikke tankene sprø og iderike. Da er jeg bare sliten og har vondt.

Jeg har det vondt hver dag, det er ikke en eneste dag uten smerter i kroppen. Noen dager er verre enn andre. Jeg bruker lang tid på morgenen, det er vondt å kle på. Enkelte dager tar det et par timer. Jeg har vondt enkelte ganger når jeg må være ute på inspeksjon på jobb- for da vet jeg at det blir å verke etterpå.

Men inni meg, der er det en spire til glede. Inni meg er det mange lattere som veter på å slippe ut, mange smil som står klar. Mange gode øyeblikk. Bare ikke i dag.