Strikk og slikt

Nå har jeg et lite lager for salg igjen. Her er noen glimt! Oppretter herved en egen side for ting jeg selger...!

Grønn Retro..!

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!

Grønn Retro-lykke!!

Another boob-job..

Jeg syr, det har vel de fleste fått med seg. Jeg har helt til nå sydd på frihand, dvs tegna mønsteret selv, men ikke denne gangen.  Jeg har vokst opp med en mor som mange ganger har sagt at "du må jo sy(strikke, hekle osv) etter mønster.."

Jeg gikk motig til verks, bestilte både stoff og mønster. Mønsteret tegna klart, stoffet klipt- og sydd sammen. Kjolen er beregnet på oss store damer, så den skulle passe. Det jeg glemte i min iver, er at jeg ikke er normalt proposjonert. Vårherre glemte å glatte ut forma da han skapte meg..  Jeg leser i bladene om pæreform ( brede hofter) og epleform (jevnt fordelt), men finner skjelden noe om den omvendte pæra. Jeg er slett ikke jevnt fordelt, og innser etter dette at jeg har pupper på størrelse med en middels ku.  Nåvel. Jeg sydde altså sammen kjolen, og trakk den på. Den satt perfekt...nesten. Alt annet var perfekt, men over puppene satt det så stramt at det så ut som om noen hadde satt et tau tvers over, slik at puppene praktisk talt ble delt i to- på tvers. Jeg er bokstavelig talt en omvendt pære! Og dette er etter at jeg allerede har fjerna endel av dem...

Vel, så klipte jeg opp hele greia, for jeg hadde sydd med dobbel søm, siden stoffet lett rakner. Da går det ikke å rekke opp, det ga jeg opp etter fem minutters forsøk og kun 1 cm rekking. Jeg klipte altså opp sømmene på begge sider, og grubla litt. En slags kile ble klippa ut,( og denne gangen målte jeg vidden rundt deitene), og den skulle gi den ekstra vidden.

Svært fornøyd sydde jeg sammen, men tro bare ikke at det var perfekt. Siden kjolen satt perfekt i sted, så glemte jeg at jeg nå hadde klipt vekk endel, og fikk nytt sømmonn- så de tre-fire cm trangere ble slett ikke pent. Nå sitter altså kjolen perfekt over puppene, og en anelse for trengt nedover. Arrghh!

Jeg ga opp foreløpig. Nyter nå lørdagskvelden med en cider og litt intetsigende tv!

Sokketroll og sånt

Husarbeid er en stadig kilde til nye gleder og oppdagelser.
Ikke det at det gleder meg så mye å gjøre det, men hør bare her...

Sokketrollet er et vesen som bor inni vaskemaskinen. Ingen har klart å finne han, men han lever med stor sikkerhet av sokker, muligens en og annen stringtruse, og han fisker bh-spiler. Det er den eneste forklaringen på at den ene sokken i et par forsvinner, at noen truser blir borte, og at bh'en kommer ut med en sprettpupp og en flatpupp. For jeg har nemlig en hel pose bevis- sokker som mangler make. Jeg oppbevarer de i et halvt år i tilfelle den andre sokken dukker opp når jeg rydder, vasker eller slikt, men nei da. Den er for forblir borte.

Tørketrommelen er og en snodig sak. Hvor kommer alt loet fra? Blir aldri et håndkle, sengklærne og slikt fri for lo?? Jeg trodde lo hørte hjemme i mannenavler, ikke i alt tøyet. Jeg undres da i samme slengen på følgende: hvor mye lo hadde menn i "gamel dager" i navlene sine, når så mye kan samles i tørektrommelen?

Jeg kom inn på badet en ettermidadg, og ble rent forskrekket. Oppi do var det en lyseblå hinne av ubestemmelig slag- og den første tanken som slo meg var "Ånei, er det så lenge siden jeg vasket doen at det har blitt mugg oppi???!!!
Så kom neste tanke: Ehm, Maria, doen er i bruk daglig...aha!!! Lo! Jeg hadde ikke skylt ned loet....

Om truser og slikt

Kanskje er truser et litt ømtålig, privat tema? Vel, jeg regner med at de aller fleste bruker truser, så majoriteten av lesere vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Om du er en av de som faktisk går rundt uten truser til hverdags som fest, så kan du jo lese likevel, og få deg en god latter?

Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen  ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.

Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene.  Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.

Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker  jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.

Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.


Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??

Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.

Bodybuilderjakke

Jeg har en fin dunjakke. Eller, det vil si, den var fin!
Nå ser jeg ut som om jeg har pumpa jern i årevis, fordi det buler både her og der. På armene har dunet samla seg til noen enorme biceps, mens albuene er uten dun og stikker ut som sylskarpe drapsvåpen. I fronten har dunet samla seg oppe over puppene, med det resultat at puppene mine ser enormt majestetiske ut. nedover sidene har dunet fordelt seg jevnt i klumper, så det er egentlig ikke så stor forskjell fra hvordan jeg ser ut nunder jakken. Bakdelen er at den er klumpvis varm nedover der også. Skuldrene har også fått sin porsjon av masse, så alt i alt ser jeg ut som en avdanka bodybuilder. Dere vet, de siger også ut med årene, men ser temmelig massive ut fremdeles..

Jeg er fremdeles varm i jakka- men tror den trenger en ny vask... Den ble nemlig seende slik ut etter den første gangen jeg vaska den- eller det vil si- mamma vaska den. Vi gjorde to feil: For det første skal man ikke ha skyllemiddel i (hvordan kan man vite det? ) Og for det andre må det være tennisballer eller tørketrommelballer i tørketrommelen når det vaskes. (Hvordan bare vet man det da? ).

Neste forsøk blir med spesialvaskemiddel og med baller i fleng, sånn at ballene kan klaskes mot dunet en times tid. Ha en fornøyelig dunete aften!

Truselongsrull og lynkurs i stripping.

I disse adventstider skal jeg komme med en betraktning jeg har tenkt på tidliger- og de som har lest den gamle bloggen min, vil nok kjenne igjen noe av det.

Men siden det er et uutømmelig tema, så skader det ikke å kommentere det- igjen!

Regner med at de fleste kvinnemennesker der ute på et eller annet tidspunkt kommer til å gå i strømpebukse, både av den tykke ulltypen og den tynne fine. Dere som har noen bulker og bumper her og der vil nok kjenne dere igjen- da dette er et ganske allmennt fenomen, vil jeg tro.

Du står der, på badet, nydusja og fin, ferdig innsmurt i bodylotion, litt varm etter dusjen og litt varm etter all smøringa her og der. SÅ skal du få på deg nylonhylsteret. Er det tynnlongs, så er første bud å stikke inn hendene uten at neglene (for dem som har det, neglebåndene for dem som gjør som meg og tygger neglene ned til røttene) skal rive opp longsen. Så er det å få den på, og for noen går det helt greit opp til midjenivå. For dem som har bulker her og der, så begynner moroa. Først bruker du energi på å skvise alle bulkene ned i den fine longsen, og er det tilfeldigvis en hold-inn så er du en anelse svett innen du greier det. Du har ikke en akutt overgangsalder, det er bare arbeidet med å få pressa overflødig, klam hud inn i torturplagget.

I det du er ferdig, og lettet slipper pusten- så skjer det. BrrrrrTT! Og longsen skvatt ned over bilring nummer en, og la seg fint til rette der. Jaja, tenker du, jeg får fikse det etter at klærne er på. Som sagt, så gjort. Vel ute fra badet kjenner du det igjen- enda en bump nedover, og nå kjennes hele greia ut son en tight gummi-ring tredd over hoftekammen. Har du enda hatt riktig flaks, så rulla trusa seg med i saken, slik at når du skal fikse det, har to valg: Lure handa under klærne, og diskret prøve å rulle opp truselongsrullen, og håpe på at trusa blir igjen der den skal være. Som oftest følger det unevnelige med opp, og kiler seg inn der det kan kiles inn, slik at det kjennes ut som om du har på deg stringtruse med string både foran og bak.

Alternativ to er å klampe inn på badet igjen, og dra ned longs og truse og prøve å rette ut det hele. Men det kan også bli ganske morsomt, for da ruller det hele seg enda mer sammen, slik at du bruker noen minutter på å greie ut. h

Vel på med klærne og du er pynta og fin, skal du gjerne hilse på gjester, eller stå å konversere som det så fint heter. I det du er godt i gang med samtalen kjenner du det- strømpene som saaakte begynnner på en ny rullings. Og bluppp!! så kommer livbøya du går med til daglig rundt midjen,  sprettende opp av longsen, som en fleksibel gummisak, og blir nå liggende oppå kanten og duve. Jaja, tenker du, og snakker uten å trekke pusten, mens du sakte trekker deg mot badet for å reparere skaden. Og alt dette mens du kjemper mot fristelsen det er å ta tak i strømpekanten for å redde deg seg fra å få den rulla helt ned til siste etasje.

Tilbake på festen eller i stua eller hvorenn du nå er, så setter du deg på et ledig sete. Og der skjer det igjen: longsen ruller seg - i beste fall- ned bak og delvis på sidene, slik at du kjenner kjærlighetshandtakene komme pressende ut sidelengs. Og da vet du samtidig at i det du reiser deg, så vil siste rest rulle seg raskt ned- og du må passe på at toppen, skjorta eller hva du nå har på, ikke ruller seg med.

" Fin skal dem være om så halve ræva er bar" har vært et uttrykk jeg har vokst opp med. Jeg begynner å tro de har noe rett i det...

Og så, neste gang bestemmer du deg for den litt røffere looken, og kjøper deg litt stilige ullongs. Da har du to valg. Enten kjøper du de med riktig beinlengde, og velger å handtere rullelongs, eller så kjøper du de med riktig midjestørrelse, men da risikerer du- i alle fall hvis du har kjøpt pierre robert-longs- at beinlengda øker i takt med midjestørrelsen. Jeg vet ikke, kanskje franske kvinner som har økt midjemål også er langbeintè?

Jeg har for en stund siden diskutert meg til en løsning med ei venninne. Du husker de votte-strikkene vi hadde som barn? De med klipe og strikk, som blei festa i kjeledressen og i våttene? jepp, den kan brukes. Gjør som følger:

1. Kutt strikken i longsen, hvis det finnes.
2. Fest klipa i logsens forkant, og i BH'ens midtre front.

Da får du følgende resultat: En longs som holdes oppe, og en BH med push-together-effekt. Du får en knall kløft og det vil se ut som om du har en majestetisk byste. Det beste av det, er at i det du skal kle av deg, er det bare å løsne klipa, så spretter puppene i normalstilling og longs og truse ruller seg elegant av, og du er klar til å krype til sengs. Effektivt, og et fantastisk triks hvis du tenker på forførelseskunst. Dette kan nemlig også kalles et lynkurs i stripping uten å bli for tacky.

Bilringbekledning

Jeg er som mine venner og bekjente veit en smule rund. Men for oss store damer finnes det nå på markedet ganske mange plagg som skal stramme inn her og der, slik at vi ser lekre ut. Jeg testa en slankende underkjole her om dagen, med et ganske fantastisk resultat... Men kanskje ikke helt som du tror!

Jeg hadde lest i Kamille om en underkjole som hadde god stretch oppe, og som dermed skulle gi en mindre bulkete overflate enn uten. Jaja, jeg tenkte at en investering som det, til tusen kroner, må testes før kjøp. Det er jo lov å prøve, så lenge det er utenpå noen plagg.

Ok- for å forklare virkningen er det vesentlig at dere vet hva som faktisk er problemet. At jeg har noen velvoksne love handles det lever jeg greit nok med. Det jeg plages mer med, er reserveBH'n. Den ligger som et ekstra lag like under puppene, som støtter og holder puppene oppe. Ikke så mye hengepupp her med en sånn støtte! Men når jeg skal være fin i tøyet er det jo litt greit at puppene faktisk er det som stikker lengst ut- så dermed prøvde jeg underkjolen.

Det ble utrolig lekkert- de øverste cm. Den satt stramt og fint over pupper og øverste del av magen. Men så:
Jeg hadde vært forutseende nok til å ta på meg en hold-inn strømpebukse, som jo gjerne er plagget vi damer bruker for å få litt snerten figur fra midjehøyden og ned. Ja, og konsekvensene ble i dette tilfellet forbløffende! Hold-inn'en pressa kjærleikshandtaka oppover- og underkjolen hadde motsatt virkning- den pressa de nedover. Jeg fikk som vanlig flotte bein og bakdel, og puppene strutta fint og så videre- men på midten ble problemet ganske framtredende, bokstavelig talt. Det samla det seg, nemlig, og de med god fantasi kan helt sikkert se det for seg. Jeg så nok ut som en normalt slank dame med en litt vel oppblåst badering under klærne.

Det slapp ut et fnis- og et par til mens jeg kikka på meg selv i speilet på prøverommet. Dama i butikken står tjenestevillig på utsiden, og sier "Den hold bra inn, ka? Den sitt så godt over problemområdan. Går det bra, forresten? " Jeg åpner gardinen, kikker ut og sier: "Ja, den sitt godt, men den samla det ene problemområdet ganske tett sammen."