Jul igjen. Og klart for julekjoleprøving i alskens butikker. Jeg elsker denne tiden, fordi en runde innom byens både mer og mindre fasjonable prøverom gir grunnlag for både latter og forbausa fjes. I år som i fjor så er klærne for trange, og dette er ikke bare meg som opplever. Jeg overhørte en dame i naboprøverommet som klaga til damen som venta på utsida. " Æ kan ikke fatte at M ikke lenger sitt som den skal. Æ ser jo gravid ut." Venninna som venta tålmodig, trekker pusten så grundig at både jeg og de i naboprøverommet på andre siden hørte det. " Det e kanskje fordi du E gravid".
Eh ja.
Et par dager senere kom jeg igjen på den gangen jeg skrev om strømpebuksene til Pierre Robert. De øker i lengde proporsjonalt med livvivdda, akkurat som om vi automatisk blir høyere når vi legger oss ut. Kan ikke noen få "han "der Pierre til å forelske seg i en lita berte nordpå!! Riktignok anser jeg meg for å være normalt høy med mine 169, men longsene er altså minst en halvmeter for lang. Minst. er sikker på at om man hadde orka, så kunne man klipt av nederste del, sydd på et par nye tær, og hatt en passelig longs, og brukt resten som et eller annet alternativt. Bomullspulsvarmere med strømpebuksemøster for eksempel. Alternativt er bra, nemlig, det skåner miljøet.
Alternative gaver er jo også en greie. Jeg innser at gaver er så mangt, men altså...
Var innom nye Jekta storsenter og vandra et par timer i butikkjungelen, og innså at jeg elsker søstrene Grene mest. Der kan jeg kjøpe esker i alle størrelser ( og i flere fasonger), og lage alternative gaver på mitt vis.
Jeg satt ved siden av et par eldre damer og nøt min Kaffelatte og sniklytta. Det er vel ikke sniklytting når de villig vekk deler sine juletanker? De kunne ikke akkurat sies å være lavmælte. Nuvel. de snakka om alternative gaver. Jeg lo innvendig.
" Æ synes ingenting om julestyret" ( Sukk)
" Nei, ikke æ heller". (Medsukk)
" Det e så mye skal ha i den her verden" (de nikker enig)
" Æ skal gi alternative gava i år, har æ tenkt. Det e jo blidd så populært."
" Jaha?"
" Han Odin veit du, sønn til han Egil, han sa at på internett fikk man kjøpt alternative gava. Æ vet ikke ka æ synes om det der, for æ trur jo ungan blir skuffa hvis dem bare får et kort med bilde av en geit."
" en geit??" ( hører at denne dama ikke forstår et eneste ord av hva det snakkes om)
" Ja, eller en kylling, eller så kunne man gi en symaksin"
" .... ?"
" Ja, du veit, sånn på internett. Man kan gi en geit til nåen som treng det".
" Men har dem gård da?"
" Nei, æ vet jo ikke nøyaktig kæm som får geita"
" Men altså, han Egil, han har vel ikke gård? Kor skal han ha geita?"
" Det e ikke han Egil som får geita, skjønne du, han får et kort med et bilde av en geit".
" Men kæm du skal gi geita til? Ungan?"
Og sånn holdt de på. Jeg humra for meg selv. Og jeg kom til å tenke på at jeg har hørt om mennesker som er så alternative ( eller gjerrige) at de gir kopper og kar som har stått i eget skap en stund. Eller de handler rimelig på loppis. Ikke alltid helt vellykka- dersom ikke mottageren er forberedt.
fredag 30. november 2012
Julemessemarkedblogg
(Oppdateres etterhvert som ny info kommer, og utdatert info slettes)
Jeg prøver hardt å skvise inn tid til julemesser i tidsskjemaet. Det blir nok bedre etter eksamen 10.desember og en tur til Uppsala uka før, for julemesse er for meg en del av julestemninga. Nå er det jo slik at jeg bor i Tromsø, så informasjonen her gjelder byen og omegn.
Følgende kan deles :
1. desember;
* Bruktmarked i Kulturhuset
*Hamna skole 11-15
Andre steder man kan besøke:
1-2 des: Rundhaugmartnan
4. des: Budeia har førjulskveld i låven 18-21.30
Har du lyst å gi noe til noen som ikke har så mye som deg?
Kirkens bymisjon har mange barn og unge som får gaver fra dem- av mange grunner. Stikk innom der før 18.des med en hyggelig agenda:)
Jeg prøver hardt å skvise inn tid til julemesser i tidsskjemaet. Det blir nok bedre etter eksamen 10.desember og en tur til Uppsala uka før, for julemesse er for meg en del av julestemninga. Nå er det jo slik at jeg bor i Tromsø, så informasjonen her gjelder byen og omegn.
Følgende kan deles :
1. desember;
* Bruktmarked i Kulturhuset
*Hamna skole 11-15
Andre steder man kan besøke:
1-2 des: Rundhaugmartnan
4. des: Budeia har førjulskveld i låven 18-21.30
Har du lyst å gi noe til noen som ikke har så mye som deg?
Kirkens bymisjon har mange barn og unge som får gaver fra dem- av mange grunner. Stikk innom der før 18.des med en hyggelig agenda:)
tirsdag 27. november 2012
Refleksbønn
Jeg holdt på å bli drapskvinne i går. Langs veien kommer det to refleksvester mot meg, av typen liten i størrelse. Hadde de ikke vært for dem, så ville jeg jo ikke ha svingt ut. Og på utsiden av dem, kom en sortkledt mamma uten refleks.
Hva tenkte denne mammaen på? At hun som er voksen er mer synlig en sine små? Tenkte hun ikke på at de er like redde for å miste henne som hun er for å miste dem?
Jeg hadde svingt ut for å ikke treffe de to små som gikk side om side langs veien. Mammaen hadde bare flaks, for henne så jeg ikke.
Jeg holdt på å bli drapskvinne. Jeg holdt på å gjøre to småbarn morløse.
Bare fordi mammaen ikke brukte refleks.
Hva tenkte denne mammaen på? At hun som er voksen er mer synlig en sine små? Tenkte hun ikke på at de er like redde for å miste henne som hun er for å miste dem?
Jeg hadde svingt ut for å ikke treffe de to små som gikk side om side langs veien. Mammaen hadde bare flaks, for henne så jeg ikke.
Jeg holdt på å bli drapskvinne. Jeg holdt på å gjøre to småbarn morløse.
Bare fordi mammaen ikke brukte refleks.
fredag 16. november 2012
En liten rød bil..hvilken grøft kjører den i nå?
En liten rød bil kjørte fra kystby til landsby...
Jeg har vært på kjøring i dag. Omkring 4 mil av 25 kjørte jeg bak en liten rød bil, ute av stand til å kunne kjøre forbi. Det har sine grunner, men to er fremtredende. Den ene grunnen var av det litt mer alvorlige slaget: førstehjelperen i meg ringte med alle sine klokker og kommanderte meg til å holde meg i nærheten. Det skal jeg ikke utdype ytterligere.
Hvilken by stanser den i nå?
Jeg regna med å finne den lille røde bilen i en eller annen grøft. Inni bilen satt nemlig to eldre damer ( hvem andre er ute på kjøring klokka ti en fredag formiddag?) hvorav den ene hadde noe som for meg så ut som papiljotter i håret. Av den grunn vurderte jeg å kalle dette innlegget papiljottmafia, men de gjorde ikke noe ulovlig. Bare farlig. De skravla med et tydelig kroppspråk. Så tydelig at jeg som kjørte bak hadde et halvfemte øye ut av vinduet jeg også for å få med meg hva de gestikulerte om. Sjåføren i bilen foran, derimot hadde bare et halvfemte øye på veien, resten av tida så hun på sin venninde ( må skrive med "d" når det gjelder gamle damer), og på alt bortsett fra veien. Bilen gikk deretter. Sikk og sakk, noen ganger helt ute i kanten på venstre side ( på langstrekkene) og helt ute i veistikkene til høyre ( i svingene).
Si det fort...
Eller sakte. For det varierte fra 40 til 80 km i timen, avhengig av om det var svinger i nærheten eller ei. At det var isete veier, så ikke ut til å affisere papiljottedamen noe ytterligere, all den tid hun ikke så på veien. Hvem trenger å bekymre seg for glatte veier når det er så mye annet å se på? På et punkt i kjøreturen dukket det opp en liten gneldrebikkje ( det er jeg sikker på at det må ha vært), for damen styrte noe voldsomt, tydelig for å holde hunden bak i baksetet, som i sin tur jumpet opp på hatthylla og lå der og glante på meg. Er sikker på at om jeg hadde kjørt nært nok hadde den nok varsla de der framme om at det kom en inntrenger.
Uten å tenke deg noe større om...
Jeg tenkte mye. Ikke helt i dødsangstens vold, men med hjertet i halsen nå og da. Damene kom seg helskinnet fram, og da de tok av motsatt vei som jeg i krysset ut på E6 i femti, så kom jeg fram til at damen må ha kjørt nok bil i sitt liv. Nervøs sjåfør skal jeg ikke kalle henne, ei heller bedrev hun kjerring-kjøring ( det gikk for fort til det, av og til). i mott hode har det dukket opp et nytt begrep. Papiljottesjåfør.
Jeg har vært på kjøring i dag. Omkring 4 mil av 25 kjørte jeg bak en liten rød bil, ute av stand til å kunne kjøre forbi. Det har sine grunner, men to er fremtredende. Den ene grunnen var av det litt mer alvorlige slaget: førstehjelperen i meg ringte med alle sine klokker og kommanderte meg til å holde meg i nærheten. Det skal jeg ikke utdype ytterligere.
Hvilken by stanser den i nå?
Jeg regna med å finne den lille røde bilen i en eller annen grøft. Inni bilen satt nemlig to eldre damer ( hvem andre er ute på kjøring klokka ti en fredag formiddag?) hvorav den ene hadde noe som for meg så ut som papiljotter i håret. Av den grunn vurderte jeg å kalle dette innlegget papiljottmafia, men de gjorde ikke noe ulovlig. Bare farlig. De skravla med et tydelig kroppspråk. Så tydelig at jeg som kjørte bak hadde et halvfemte øye ut av vinduet jeg også for å få med meg hva de gestikulerte om. Sjåføren i bilen foran, derimot hadde bare et halvfemte øye på veien, resten av tida så hun på sin venninde ( må skrive med "d" når det gjelder gamle damer), og på alt bortsett fra veien. Bilen gikk deretter. Sikk og sakk, noen ganger helt ute i kanten på venstre side ( på langstrekkene) og helt ute i veistikkene til høyre ( i svingene).
Si det fort...
Eller sakte. For det varierte fra 40 til 80 km i timen, avhengig av om det var svinger i nærheten eller ei. At det var isete veier, så ikke ut til å affisere papiljottedamen noe ytterligere, all den tid hun ikke så på veien. Hvem trenger å bekymre seg for glatte veier når det er så mye annet å se på? På et punkt i kjøreturen dukket det opp en liten gneldrebikkje ( det er jeg sikker på at det må ha vært), for damen styrte noe voldsomt, tydelig for å holde hunden bak i baksetet, som i sin tur jumpet opp på hatthylla og lå der og glante på meg. Er sikker på at om jeg hadde kjørt nært nok hadde den nok varsla de der framme om at det kom en inntrenger.
Uten å tenke deg noe større om...
Jeg tenkte mye. Ikke helt i dødsangstens vold, men med hjertet i halsen nå og da. Damene kom seg helskinnet fram, og da de tok av motsatt vei som jeg i krysset ut på E6 i femti, så kom jeg fram til at damen må ha kjørt nok bil i sitt liv. Nervøs sjåfør skal jeg ikke kalle henne, ei heller bedrev hun kjerring-kjøring ( det gikk for fort til det, av og til). i mott hode har det dukket opp et nytt begrep. Papiljottesjåfør.
mandag 12. november 2012
Over 20.000!
Hurra!
Feirer med gibort- som trekkes 1. des. Vil dufå en porsjon hjemlaga konfekt? Ta en kikk nedover sida og se hvordan du kan bli en heldig vinner...!
Feirer med gibort- som trekkes 1. des. Vil dufå en porsjon hjemlaga konfekt? Ta en kikk nedover sida og se hvordan du kan bli en heldig vinner...!
Sjel i perfekt tempo
Har fått brev i dag, ja. På e-post så klart, fra ei Miss Jane Kamara. Det som gjør saken ganske morsom, er brevets språk og tankemessige innhold. Eller Søppel, alt ettersom. Jeg skal derfor gjengi brevet- og kommentere litt her og der. Bare sånn for at dere skal få en ide om tankevirksomheten som foregikk her denne morgenen, og som til sist ble en ganske humoristisk affære.
fra Miss Jane Kamara.
Abidjan, Elfenbenskysten.
Vest-Afrika.
kjære (her skjønner jeg at det skulle stått Maria, men det her hun sikkert bare glemt å skrive inn.... Right...)
Det er en glede for meg å skrive deg etter vurdering, siden jeg ikke kan være i stand til å se deg ansikt til ansikt, først, vennligst Jeg trenger din hjelp. Jeg savner Jane Kamara(Jeg trodde det var Jane som skrev brevet. Splittet personlighet, kan hende? Hyggelig å savne seg selv da. ) . det eneste datter av avdøde Mr Kamara, fra Elfenbenskysten. (Jeg er 22years alder.) Min far var en forpliktelse kakao (Jah? En forpliktelse kakao? hvordan blir man det?)og gull kjøpmann i Abidjan Elfenbenskysten før hans altfor tidlige død. etter hans forretningsreise til Tunisia, til nagociate på en kakao og gull virksomheten han ønsket å investere i Tunisia, en uke etter at han kom tilbake fra Tunisia, unnlater han å syk og døde fem dager etter i et privat sykehus.( Ut fra dette leser jeg "en brå død"siden han unnlot å være syk. Men hva han gjorde på sykehus i 5 dager da, er meg ikke begripelig. Besøkte en elfenbenshandler, kanskje? ) på den trofaste ettermiddag( jeg tror jeg skal begynne å bruke disse begrepene i min dagligtale og se hvor mange forvirrede fjes jeg kan skape. Trofast ettermiddag!), didn'tt jeg vet at min far skulle forlate meg etter at jeg hadde tidligere mistet min mor da jeg var baby, men før han ga opp ånden, var det som om han visste han skulle dø . han er min far, (mai hans sjel hvile i perfekt tempo)( Her stoppa jeg opp, og leste setningen flere ganger, og gapskrattet så høyt at de på nabokontoret fikk det med seg. Hva er det perfekte tempo for sjelehviling? Riktignok tror jeg det er mer mellom himmel og jord enn vi ser, men at det er så organisert at det er egne tempobeskrivelser, det visste jeg ikke.. "Herr Pedersen, de er nå inne i sonen for 40 km/t. Gjennomføres med piruetter og høytflyvende lovprisninger") han kalte meg til sin seng side(Jeg blir gaaal av orddelingsfeil....) og fortalte meg at han avsatt summen av ($ 6,700,000.00) seks millioner sju hundre tusen US dollar i en bank her i Elfenbenskysten.
at pengene var ment for hans kakao og gull virksomheten han ønsket å etablere i Tunisia, ifølge min far han avsatt penger i en fast spenning konto( fast spenning konto? Hvor mange volt da??) med navnet mitt som pårørende, instruerte han meg til å søke etter en pålitelig og tillit verdig partner for livet mitt gang investeringer i utlandet.Nå har jeg lyktes i finne innskudd dokumenter og banken hvor disse pengene er her i Abidjan, Elfenbenskysten. på grunn av krig i mitt land Elfenbenskysten., er jeg nå søker for din hjelp til å hjelpe meg overføre disse pengene ut fra mitt land Elfenbenskysten til kontoen din i utlandet( min konto i utlandet? Hvor er den? Den vil jeg også gjerne ha hjelp til å finne, for jeg har funnet enda flere sko jeg vil ha.... ), slik at vi bør investere det i noen meningsfull og lønnsom virksomhet ilandet fordi dette er mitt eneste håp i livet. Jeg er villig til å tilby deg 15% av det totale fondet hvis bare du kan hjelpe meg ut av min nåværende predicame.(15%. Grei sum for å låne ut min bankkonto, hva? Særlig. Skulle i alle fall hatt 20%. Om dette var reelt da.)
Jeg søker din hjelp på følgende måter:
(1). Å gi en bankkonto hvor disse pengene kan overføres til. (Særlig)
(2). Å lage ordninger for meg å komme til landet ditt etter en vellykket overføring av disse pengene inn i kontoen din, til å komme og fremme min utdannelse. (Hæh, skal du bo hos meg nå liksom? Har plass i garasjen.. Kanskje. Betaler du godt? 6,7 mill USD?)
(3). Å hjelpe investere disse pengene i en lønnsom virksomhet siden jeg bare 22yrs av alder og vet ikke mye om virksomheten. (Nåja. Nok til å sende tiggerbrev, må sies.)
(4) til å sponse meg overføre disse pengene inn på kontoen din, (Det var det jeg visste! Jeg måtte sponse deg!!! Skal jeg liksom betale deg for at du skal bo i garasjen min nå også??)
(5). Jeg vil at du skal love meg at du ikke kommer til å forråde meg etter at pengene kommer inn på kontoen din. ( ja, ja, ja... Men det går begge veier..... Ikke det, nei?)
den verste delen av det er at min onkel prøver å drepe meg over disse pengene fordi jeg nektet å utlevere ham over dokumenter som dekker disse pengene, ( Menh du, kan du ikke bruke tiden på å rømme vekk da, heller enn å skrive brev? Det må jo ha tatt sin tid...) har han solgt hele min fars landet egenskaper( Nå er altså Elfenbenskysten fri for egenskaper) , inkludert hans biler som rettmessige tilhører meg, og nå vil han meg å overlate bank dokumentet av min far i min besittelse som jeg nektet. Nå sa han at han vil ha disse pengene for all del, selv om det betyr å drepe meg, så på grunn av dette kombinert med den politiske krisen i landet vårt nå, løp jeg bort fra hjem og gjemme seg i et hotell, i påvente når disse pengene vil blioverføres slik at jeg kan forlate landet for Sikkerhets mitt.
kan du svare meg slik at jeg vil gi deg flere detaljer.
(Ehm. Jada, bare kom du, garasjen min har ledig golvplass.)
takk og skal velsigne. (Hvem skal velsigne og hva?)
Vennlig hilsen
Jane
fra Miss Jane Kamara.
Abidjan, Elfenbenskysten.
Vest-Afrika.
kjære (her skjønner jeg at det skulle stått Maria, men det her hun sikkert bare glemt å skrive inn.... Right...)
Det er en glede for meg å skrive deg etter vurdering, siden jeg ikke kan være i stand til å se deg ansikt til ansikt, først, vennligst Jeg trenger din hjelp. Jeg savner Jane Kamara(Jeg trodde det var Jane som skrev brevet. Splittet personlighet, kan hende? Hyggelig å savne seg selv da. ) . det eneste datter av avdøde Mr Kamara, fra Elfenbenskysten. (Jeg er 22years alder.) Min far var en forpliktelse kakao (Jah? En forpliktelse kakao? hvordan blir man det?)og gull kjøpmann i Abidjan Elfenbenskysten før hans altfor tidlige død. etter hans forretningsreise til Tunisia, til nagociate på en kakao og gull virksomheten han ønsket å investere i Tunisia, en uke etter at han kom tilbake fra Tunisia, unnlater han å syk og døde fem dager etter i et privat sykehus.( Ut fra dette leser jeg "en brå død"siden han unnlot å være syk. Men hva han gjorde på sykehus i 5 dager da, er meg ikke begripelig. Besøkte en elfenbenshandler, kanskje? ) på den trofaste ettermiddag( jeg tror jeg skal begynne å bruke disse begrepene i min dagligtale og se hvor mange forvirrede fjes jeg kan skape. Trofast ettermiddag!), didn'tt jeg vet at min far skulle forlate meg etter at jeg hadde tidligere mistet min mor da jeg var baby, men før han ga opp ånden, var det som om han visste han skulle dø . han er min far, (mai hans sjel hvile i perfekt tempo)( Her stoppa jeg opp, og leste setningen flere ganger, og gapskrattet så høyt at de på nabokontoret fikk det med seg. Hva er det perfekte tempo for sjelehviling? Riktignok tror jeg det er mer mellom himmel og jord enn vi ser, men at det er så organisert at det er egne tempobeskrivelser, det visste jeg ikke.. "Herr Pedersen, de er nå inne i sonen for 40 km/t. Gjennomføres med piruetter og høytflyvende lovprisninger") han kalte meg til sin seng side(Jeg blir gaaal av orddelingsfeil....) og fortalte meg at han avsatt summen av ($ 6,700,000.00) seks millioner sju hundre tusen US dollar i en bank her i Elfenbenskysten.
at pengene var ment for hans kakao og gull virksomheten han ønsket å etablere i Tunisia, ifølge min far han avsatt penger i en fast spenning konto( fast spenning konto? Hvor mange volt da??) med navnet mitt som pårørende, instruerte han meg til å søke etter en pålitelig og tillit verdig partner for livet mitt gang investeringer i utlandet.Nå har jeg lyktes i finne innskudd dokumenter og banken hvor disse pengene er her i Abidjan, Elfenbenskysten. på grunn av krig i mitt land Elfenbenskysten., er jeg nå søker for din hjelp til å hjelpe meg overføre disse pengene ut fra mitt land Elfenbenskysten til kontoen din i utlandet( min konto i utlandet? Hvor er den? Den vil jeg også gjerne ha hjelp til å finne, for jeg har funnet enda flere sko jeg vil ha.... ), slik at vi bør investere det i noen meningsfull og lønnsom virksomhet ilandet fordi dette er mitt eneste håp i livet. Jeg er villig til å tilby deg 15% av det totale fondet hvis bare du kan hjelpe meg ut av min nåværende predicame.(15%. Grei sum for å låne ut min bankkonto, hva? Særlig. Skulle i alle fall hatt 20%. Om dette var reelt da.)
Jeg søker din hjelp på følgende måter:
(1). Å gi en bankkonto hvor disse pengene kan overføres til. (Særlig)
(2). Å lage ordninger for meg å komme til landet ditt etter en vellykket overføring av disse pengene inn i kontoen din, til å komme og fremme min utdannelse. (Hæh, skal du bo hos meg nå liksom? Har plass i garasjen.. Kanskje. Betaler du godt? 6,7 mill USD?)
(3). Å hjelpe investere disse pengene i en lønnsom virksomhet siden jeg bare 22yrs av alder og vet ikke mye om virksomheten. (Nåja. Nok til å sende tiggerbrev, må sies.)
(4) til å sponse meg overføre disse pengene inn på kontoen din, (Det var det jeg visste! Jeg måtte sponse deg!!! Skal jeg liksom betale deg for at du skal bo i garasjen min nå også??)
(5). Jeg vil at du skal love meg at du ikke kommer til å forråde meg etter at pengene kommer inn på kontoen din. ( ja, ja, ja... Men det går begge veier..... Ikke det, nei?)
den verste delen av det er at min onkel prøver å drepe meg over disse pengene fordi jeg nektet å utlevere ham over dokumenter som dekker disse pengene, ( Menh du, kan du ikke bruke tiden på å rømme vekk da, heller enn å skrive brev? Det må jo ha tatt sin tid...) har han solgt hele min fars landet egenskaper( Nå er altså Elfenbenskysten fri for egenskaper) , inkludert hans biler som rettmessige tilhører meg, og nå vil han meg å overlate bank dokumentet av min far i min besittelse som jeg nektet. Nå sa han at han vil ha disse pengene for all del, selv om det betyr å drepe meg, så på grunn av dette kombinert med den politiske krisen i landet vårt nå, løp jeg bort fra hjem og gjemme seg i et hotell, i påvente når disse pengene vil blioverføres slik at jeg kan forlate landet for Sikkerhets mitt.
kan du svare meg slik at jeg vil gi deg flere detaljer.
(Ehm. Jada, bare kom du, garasjen min har ledig golvplass.)
takk og skal velsigne. (Hvem skal velsigne og hva?)
Vennlig hilsen
Jane
mandag 5. november 2012
Movember-bart!
Jeg kan ikke få prostatakreft. Men jeg kjenner mange menn, samtlige av dem kan. Nå pågår movember-aksjonen- menn anlegger bart for å markere sin støtte og sitt engasjement til prostatkreftsaken. Jeg mener at kreftsaken er noe man skal støtte, men er usikker på virkninga av mange av aksjonene. Men når så er sagt: å gå ut med en ny og etter hvert velvokst (?) bart, er langt mer givende enn de der hemmelige brystkreft-aksjonene på facebook som jeg opplever som meningsløse. Å ha en hemmelig aksjon- what's the point? Er som om Greenpeace skulle ha en hemmelig aksjon mot et eller annet. Ingen vet hva de gjør og hvorfor, men alle vet at de gjør noe. Right.
Nuvel. Hjort'n med blondinebarten,ordføreren i byen jeg bor i, stiller opp med sin ubarberte overleppe denne måneden. Og oppfordrer mannfolka til å gi penger i tillegg til å la barten gro. DET har jeg sansen for! Gi penger til kreftsaken, altså!
Men i anledning saken, beriker jeg i dag bloggeverdenen med en bartekavalkade.....
Nuvel. Hjort'n med blondinebarten,ordføreren i byen jeg bor i, stiller opp med sin ubarberte overleppe denne måneden. Og oppfordrer mannfolka til å gi penger i tillegg til å la barten gro. DET har jeg sansen for! Gi penger til kreftsaken, altså!
Men i anledning saken, beriker jeg i dag bloggeverdenen med en bartekavalkade.....
Den klassiske storbarten, den du plukker eggesmuler av, og skyller tuppene fordi du har rester av det ellermeste du spiser der. Særlig hamburger er et issue om du har en sånn praktsak som det her. Betinger for øvrig grei avstand mellom nese og munn.
Eller sånn. Begg. Ikke bart, ikke skjegg. En blandingssak, begg. Kiler godt, uten å være i veien. Sikkert en fin barnt om du er litt kort mellom nese og munn, eh?
Til forveksling lik....
denne..! (For øvrig en dypvannsfisk av noe slag)
Dette må da være prototyp på en snurrebart?
Og så den klassiske da. Litt sånn dark i blikket og "oh I'm gonna kiss you in a minute if you dont shut up that lovely mouth, babe"-blikk. Passer greit sammen.
Snurrebart til et helt nytt level!!
Og denne da. Skjule at man har litt mye kinn å ta av, men vil ikke være så gammel at man har skjegg. Eller noe. Kottiser, i min verden. Elvis, 60-tall og lilla slengbukse. Gutten min, har du tenkt over hva du gjorde da du anla denne?
Prøver så godt han kan å se bøs ut, Putin. Lykkes han? nja...
Smultring!
Nå er der at jeg skal avsløre det..
Jeg har alltid vært svak for menn med ansikthår. Ubarbert, tre-firedagers, er så innmari mandig!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)