Man blir ikke fattig av å dele

..sa min bestmor.
Jeg har vokst opp med ideologien om at mette folk er glade folk- og min mamma er sånn at så snart folk er i hus, så skal det sjekkes om de er sulten.

Jeg er litt lik sånn. Hvis jeg har noe å servere, så serverer jeg. Og er det slik at jeg har ingredienser til en pizza eller nachos- så lages det gjerne hvis gjesten har tid.  Av og til kan det hende jeg har bakt noe- og det ender ofte med en hyggelig samtale rundt noe å tygge på.

Men i går fikk jeg dele mat på annet vis: Et firma i Tromsø, Odd Langdalen, delte ut av fruktoverskuddet, denne gangen banan. Frukten ble lodda ut i en facebookkonkurranse. Jeg vant konkurransen: jeg skrev at hvis jeg vant, så skulle frukten gå til Kirkens Bymisjon- de har jo mange innom der som kanskje ikke spiser frukt til daglig.

Da jeg kom for å hente, og daglig leder- en ung, kjekk kar- fikk høre om at BYmisjonen har kveldsmat for rusmisbrukerne på torsdagene, så fikk jeg enda mer! Det var stas å komme med flere kasser frukt!

Eivind hos Langdalen mente at jeg fikk i alle fall en halv stjerne i himmelen for dette- og jeg sier bare Eivind: vi får dele den, for gleden var stor hos damene på Bymisjonen. Regner med gleden er stor i kveld når brukerne er innom også!

Du blir ikke fatiig av å dele, nei, det skriver jeg under på. Gikk derfra med et smil- og en inderlig god følelse av å dele. Jeg har råd til å kjøpe frukt- det er det ikke alle som har.

Se avisinnlegget:

Overrasket Bymisjonen

Ha en riktig fin dag, dere som leser dette!

Vibeke på Kirkens Bymisjon med litt av premiefrukten!

Rosa sløyfe

Oktoberutfordring:

Kjøp en rosa sløyfe i oktober!! 
Kommenter her og vær med i trekninga av en hemmelig gave (Hint: velvære, nytelse, kos)!

Pengene går til kreftforskning på særlig brystkreft.
Vi tenker kanskje aldri på at vi kan får det selv- men sånn er det ikke.
Brystkreft er stadig tilstede, og også menn kan rammes. Vi har alle noen i vår bekjentskapskrets som har eller har hatt det.

Oppfordringa blir derfor:
Kjøp et rosa sløyfe-produkt, enten på nett ( Kreftforeningens nettbutikk ), eller på stands omkring i landet.
her finner du informasjon om aksjonen: ROSA SLØYFE

Kommenter her når du har kjøpt et rosa-sløyfeprodukt- og du er med i trekninga av en gave jeg setter sammen. Etter hvert som mengden kommentarer øker, så øker også verdien av gaven, som det vil komme bilder av etter hvert! Jeg gjør dette fordi jeg har ei god venninne som i disse dager er operert nettopp for brystkreft, og ei tante som døde av det for noen år siden.

Vi trenger alle hverandre, 

og vi trenger alle kvinner. 

Barn  trenger mødrene sine, 

ektefeller trenger konene sine, 

og venninner trenger venninnene sine. Vi har ingen å miste! 

Trekker lodd mellom alle som har kommentert- og det gjør jeg helt i slutten av oktober. Spre denne oppfordringa ved å sende link om blogginnlegget videre.


Takk!

Maria

Ps: Her er andre som også støtter Rosa Sløyfe- og du kan selvsagt finne stilige produkter der også:

CACAS

ASAN


Også coop, clas ohlsson, philips, lindex, mester grønn osv er med på aksjonen.

Smertedag

Jaja. Dere som har lest min blogg jevnlig, vet at jeg har EDS- og enkelte dager er det bare ingenting å skrive har, bortsett fra å skrive om smerte. De dagene lar jeg vanligvis være å skrible. Da er ikke hodet mitt fullt av morsomme ting, morsomme minner og historier. Da er ikke tankene sprø og iderike. Da er jeg bare sliten og har vondt.

Jeg har det vondt hver dag, det er ikke en eneste dag uten smerter i kroppen. Noen dager er verre enn andre. Jeg bruker lang tid på morgenen, det er vondt å kle på. Enkelte dager tar det et par timer. Jeg har vondt enkelte ganger når jeg må være ute på inspeksjon på jobb- for da vet jeg at det blir å verke etterpå.

Men inni meg, der er det en spire til glede. Inni meg er det mange lattere som veter på å slippe ut, mange smil som står klar. Mange gode øyeblikk. Bare ikke i dag.

Trening med mening..

Ok, så sitter alle de slanke, flotte menneksene der ute og ser på oss smålubne, tjukke, frodige osv. kvinner, og tenker " Hvorfor kan de bare ikke begynne å trene?"


Ja, liksom det er enkelt!!!


For det første, så vil vi tjukkeboller også være feminine, sexy og velkledte- selv når vi trener. Om du supertrente menneske der ute møter ei overvektig dame i blå, hvit og rød grilldress, så tenker du enten "amatør", eller " Haaallloo!! Du er sååå 80-talls!".
Ikke en eneste tanke om hvor tungt den dama faktisk har det,  nei, du løper videre med lette steg og gjerne med en svingende hestehale og musikk i ørene- eller en smart lue og moteriktige treningsklær.
For jeg kikka på treningsmoten her om dagen. Det nærmer seg jo sommer ( jada, i allefall i moteindustrien), så det er sommermoten jeg ser på her.  
Nr 1. Åletrange treningsbukser, som i og for seg er fantastisk behagelige å ha på. Og jeg gir nå katten i om flesket mitt er synlig igjennom- buksa er laga for trening, basta. For alt er synlig. Hver eneste lille cellulitt vises i all sin prakt!
Nr 2. Toppene er også trange. Og alle som har sett ei dame med sidevinger, flaps og  pupper som svinger i takt med ganglaget- de vet at ei slik dame ikke nødvendigvis er lekker i slikt. Nå har jo også toppene gjerne en vettig funksjon- de skal transportere svette og støtte her og der.  Dessuten er mange av toppene akkurat lange nok til å rekke ned til buksekanten- på ei slank dame. Det funker ikke like godt på ei dame der toppene kan rulle oppover og buksa kan rulle ned til under nederste dekk.


Da må vi velge. Klær som er funksjonable, eller klær som ser pene ut?


For det andre så er vi jo dobbelt så tunge som dere småfjon som løper omkring.  Det betyr at for hvert eneste skritt vi tar så løfter vi dobbelt så mye som dere! Du verden for en styrketrening! Jeg er riktignok ikke noen maratonløper, for kondisen er så bortreist som det går an, men sterk!! Jeg kommer aldri til å bli noen fjellgeit, eller en gaselle med lang, blond avingende hestehale, men jeg har det ganske bra for det. Jeg trives, og har fremdeles en kjæreste som liker meg- som jeg er.


Kjære dere som tenker at vi frodige, lubne, overvektige, feite- (og hva enn dere vil kalle oss) må begynne å trene, vi gjør det på vårt vis vi også. Når dere har båret en sekk på- tja, la oss si seksti kilo- en hel dag, da kan vi gå på trening sammen. Da er vi equal...!


Ikke er vi lekre når vi trener, trimmer eller gjør et forsøk- det disser og dasker både her og der- men jammen ta så har vi det bra. Ikke blir vi nødvendigvis lykkeligere av å være slanke- og nå som forskerne har funnet ut av levetiden til lubne mennesker er høyere enn hos de som er slanke- så nå har vi plutselig alle odds på vår side.