Tidens vesen

du kan ikke måle tiden i tommer og meter
og livet
er det som hender
mellom to evigheter



Hva er tid?
Tid er noe som går. Men hvor går den hen?
Tid er evig, tid stopper aldri. Tid har alltid vært, og tid vil alltid være.
Kan man kaste bort tid? Hvor kaster man den da?
Kan man bruke opp tid? Hvor blir den oppbrukte tida av?

Hva er tid?
Er du sjuk, så er tida langsom. Er du glad, lykkelig, frisk- så går tida fort.
Men tida  går aldri fortere enn seg selv. Tida er konstant, oppleves subjektivt- og noe mennesket aldri kan bli kvitt.
Du kan ikke velge å ikke bruke tid, for tid er noe du alltid bærer med deg.

Og hvis tid er evig, hvor lenge varer da en evighet?

Bringebærpai

Etter lovnad til Else -Marie kommer oppskrift på bringebærpai her!

150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann

smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.

Trykk deigen ut i ei paiform.  Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).

visp sammen
 3 store egg (eller  4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.

Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.

Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten  å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!

GIBORT!

Elin Pelin Pøyle har gibort- sjekk dette! Lenken ligger i lista over gi-bort-blogger!!

Økologisk barneproduksjon- dagens gruff!

Jeg surfer på andres blogger. Nå har jeg jo noen jeg er oftere innom- de finner du jo i lista til høyre her . Men når jeg er inne på de bloggene, så surfer jeg jo videre innom noen andres blogger. Og av en eller annen grunn så har blikket stadig falt på de andres beskrivelser av seg selv. Og jeg kjenner at jeg plutselig føler meg litt utafor!

Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.

Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.

Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.

Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.

Bare for å dele

Jeg har lagt ned fotobloggen min- jeg kjente at det ikke var tid nok til å oppdatere. Har nok med denne- og en liten bønneblogg.

Den finner du her:
Hverdagsperlene

Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!

Når kvinnfolk møtes

Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.

Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer...  Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.

Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!

Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)

Og Han så at alt var godt

Jeg gleder meg til å gå på jobb- og det føles fantastisk! Første dag var i går- og hele denne uka er jeg på jobb sammen med henne som har stillinga nå. Grundig informasjon og opplæring altså. Herlig!!
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!

Her er arbeidsplassen min:

Bildene er lånt fra nett- bedre kvalitet på bildene kommer når jeg har kommet så langt at jeg tar kameraet med på jobb! ;)

Har forresten tenkt mer på det jeg tidligere skrev om blomstene og ugresset. 

At vi alle er planter i Vårherres hage- men at mange nok hører til ugressgruppen. 

Jeg tror ikke Vårherre tenkte at det var Ugress- i hans øyne var nemlig alt skapt perfekt. 

" Og han så at alt var godt".

 Ja, vi er nok ugress i hagen noen av oss. 

Standhaftig og sta, og uansett hvor mye plenen klippes og bedene lukes, så er vi sterke og standhaftige. 

Noen små, noen store, noen fargesterke og sprakende, andre mer stillferdige i sin framtoning.

 Men alle like høyt elsket. 

Han så at alt var godt. 

Ha en fin dag, kjære dere som kikker innom! 

Søndagsmorgen

sove lenge

frokost-te

ferskt brød med fersk leverpostei

trøtt gubbe som dro på jobb tidlig i morges

vennebesøk i gårkveld 

sol ute

yngel i akvariet

rene kopper i maskinen

livet er herlig!

Dagens fangst

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi


Lundefugl og alke:                                                    

Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)

Ny jobb!

Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;

Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!

Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!

Grønn Retro..!

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!

Grønn Retro-lykke!!

Etter ferien..

Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!

Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:

Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".

Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;

Og noen fine daga i Reisa: