Det beste med å være borte

---det er å komme hjem.
Alltid.
Det er jo fint å være på tur- men å komme hjem, få en muss fra Mannen, få en klem, kjenne at det er deilig å være to- det er det beste.
Har hatt en flott helg hjemme i Reisa, med alle søsknene tilstede, mamma og pappa og julemesse- Og så glemte jeg kameraet, så det blir altså ingen bilder av det. Men det kommer et innlegg i lokalavisa på tirsdag, så da skal jeg linke dit.
Vel, julemessa: Solgte greit i år. Hadde med meg dukkeklær, hjerteskåler, hjertepynt, kremmerhus, posepølser, halser, ull-ankelsokker, sitteunderlag, luer med mere. Artig opplegg- masse kjentfolk tilstede, og åresalg og  latter. Og 25 kilo poteter! Ja, for det vant jeg på loddsalget, jeg.. *ler*
Blir mye poteter framover, skulle man tro. Nå hører det med til historien at hr. og fru Viken, som hadde gitt potet-premien, de var ikke hjemme, så potetene skal få være i Vika til vi drar oppover til jul. Men 25 kilo? Tror jeg generøst skal dele med svigermor, for så mye poteter spiser vi ikke på et år engang.

Søsknene mine: Pål var hjemme sammen med ungene- som er blitt så store! Anette var jo selvsagt der med sine, og Eli Hanne hadde ditcha gubben for å være der til lørdag. Og så lillebror Roy Anders, såklart.

Vi er en stor, til tider støyende gjeng, og jeg er glad i familien min. Men ærlig nok: Jeg er glad vi ikke bor på samme sted hele gjenget. Det er slitsomt i lengda med denne glade, skravlete, høyrøsta folkedungen vi blir- noe som bare skjer når vi er der alle sammen. No offence, men sånn er det fra mitt ståsted. Derfor er jeg også glad for at vi har campingvogna stående. Det er herlig, kunne slappe av med en bok, radioen, se ut på mørket på utsiden. Etter hvert har jeg endra meg, jeg som var et sosialt dyr tidligere. Er riktignok sosial så det rekker enda, men kjenner ofte at det å kunne trekke meg tilbake og bare være meg er vesentlig.

Åh, så mett..

Jeg har ikke lagt på meg et gram i jula. Ganske ufattelig! Jeg har stort sett spist kontinuerlig den siste uka, i og med at unsett hvem man stikker innom, så har de alltids noe godt å spise på.
Ja, for mange av dere kjenner dere nok sikkert litt igjen i dette: Det kommer besøk, og vi setter fram alt det gode vi har å by på. Det er ikke fordi vi er stolt over alt vi har bakt, selv om vi var det noen dager før jul, for da brifa vi på facern om alt vi hadde fått bakt og lagd. Nei, og det er heller ikke fordi vi vil dele av alle godene vi har. Jada, sikkert det også, men hovedgrunnen er nok litt annen: Værsåværsåsnill... (tenker vi)...å spise nok julekaker til at jeg er fri når januar kommer, sånn at jeg a) ikke må kaste og b) ikke må spise alt selv selv om det er om så hvor godt.

Så vi nøder. Smak på dette! Denne kjeksen er bare såååå god, har du smakt? Og denne her, den er bare sååå god sammen med kaffen....

Jeg kunne jo ha kasta karamellpuddingen som står i kjøleskapet og skriker på meg. Maria, kom å spis...! Jeg klarer ikke å kaste mat, så jeg adlyder ropet, og kommer tuslende til kjøleskapet når kjæresten er på jobb. Og den er jo så god! Riktignok smakte kremen mer kjøleskap enn krem, men karamellpudding.... Åh... Og så alle kakene da. Jeg trøstespiser ikke, og kjedespiser ikke heller, men munnen og magen har blitt så vant til at jeg konstant tygger på noe, og fingrene vant til å holde i noe som skal puttes inn i den menneskelige søppelbøtta, at jeg spiser av vane. Det tok ikke lang tid heller! Da adventa var godt i gang, var munnen kommet i autotyggemodus. Alt går ned. Nesten. Kjeks og kransekakestenger og spikkolasj og karkamellpudding- og klementiner. Det må være derfor jeg ikke går opp i vekt. Jeg gomler klementiner som min kjære kom hjem med, ja, for en 10 kilos kasse til 20 kroner var for godt tilbud til å la gå fra seg. Og jeg kan ikke kaste mat, så klementinene spises. Helst tre-fire i slengen, slik at jeg ikke spiser noe annet. Og klementiner er sunt! og godt! Og kanskje ikke like godt når man nærmer seg bunnen på kassen, men...

Jeg koser meg. I og med at jeg ikke går opp i vekt, så spiser jeg med god samvittighet hva vekta angår. Jeg har ikke like god samvittighet hva mine medmennesker angår. Da tenker jeg ikke så mye på de jeg nøder til å spise, for de får jo faktisk smake og spise seg mette om de vil- men jeg tenker på de som aldri fikk smake, på de som ikke fikk kaker i det hele tatt.

Jeg tenker på de som er fattige i Norge, på de som lever på en slikk og ingenting- og jula som ubønnhørlig kommer enten man vil eller ikke. Da får jeg dårlig samvittighet. Og det er bare sunt.

Det Er Ikke Jul I Gangen Enda og elefantflytting

Ok, så sprakk jeg. Juletreet ble pynta i dag (natt), og ikke i morgen, lillejulaften, som var planen. Jeg skulle jo pynte det når jeg hørte på Skjervøy Nærradio på internettradioen! Jaja, så er det jul i stua da. Men ikke i gangen, langt derifra! I gangen, der er alt  skrotet fra de andre rommene, ting jeg ikke har fått rydda vekk og ting som er flytta på, i tillegg til en dunge matter som ikke skal inn igjen før etter jul- og puh... Nok å gjøre i morgen. Det skal nevnes at det står to enorme nips-dingser i gangen. For de som har vært innom, og særlig husverten, er disse velkjente.

Min kjære har en diger grønn-ish elefant av keramikk. En sånn som skal fungere som pidestall- men som er - desverre, kjære- helt grufull. Den er visstnok gave, så derfor kan den ikke kastes. Dessuten synes han den er fin. Den sto bortgjemt innerst på peishylla (vi har en dyyyp sånn), og sto der og trona mot den røde teglsteinsveggen sammen med den utstoppa rypa- som også er min kjæres eiendel. Den er også fin, synes han. Ja, de to har da danna et om enn umake par, så likevel et par, oppå der. Kamuflert av et par blomsterpotter og noe annet skrot. Det er ikke det verste. I høst kom min venninne Marit og hennes søster også innom- de hadde funnet en likedan (men svart) på loppis! Marit vet at jeg har en etter hvert stor aversjon mot de store nipsdingsene, så det eneste som kan sies om elefanten, er trollskap. Altså, at hun har kjøpt den av pur trollskap. Det vet jeg, for da jeg åpna gaven, kom den råeste latteren jeg noen sinne har hørt fra den kanten.

Ja, dingsene har nå blitt flytta ut i gangen. Husverten har foreslått at jeg kan dra den helt ut på peishylla, og en dag få den litt for langt ut..men så sleip kan jeg ikke være. Den grønne skal sammen med rypa få pryde øverste hylla på et skp på gjesterommet, og få stå der i all sin prakt og skremme søvnen ut av eventuelle gjester.

Og så er det snart jul, så av barmhjertighet så skal den svarte få overleve jula. Men ute i garasjen.

Julestri og kaninjakt

Ok. Vi må vel alle innse at jula ikke bare banker på døra, den presser seg igjennom dørsprekken enten vi vil eller ikke. Eller enten vi er ferdig eller ikke.
Jul blir det, i hvert en krå!

I dag var den store bakedagen, som en påfølger til alle de små bakedagene. Nå er det nok! Hvem skal spise alle de kiloene med smør, sukker, mel og slikt? Jeg. Og kjæresten. Kanskje noen kommer på julebesøk, men det er ikke store mengdene besøket konsumerer. Det blir nok min egen midje som får tåle innholdet! Det beste en kan si om julekaker, kan kokes ned til tre ting: For det første er det ikke farlige tilsetningsstoffer (så fremt en ikke handler kaker på europris, for der er holdbarheten skremmende lang), for det andre er det god smak, og til sist så gir det i alle fall meg litt hverdagslykke.

En kan si mer om julekaker og slikt, men jeg skal nøye meg med å si: Jeg baker ris til egen bak. Og det tror jeg ganske mange andre også gjør!! Ingen flere kommentarer i den retning, jeg skal nok tåle at det ene handtaket vokser i et par uker. Det er verdt det.

Ellers så kom jeg til å tenke på at alle andre kommenterer julekos og hygge, og jeg må vel gjøre no med det, jeg også. Jeg koser meg med julestria, men kan godt forstå at det heter nettopp det- stri. For det skal ikke stikkes under en stol eller et skap at det er litt å gjøre. Jakten på hybelkaninene må til, enten det er jul eller ei. Men jeg som sikkert mange andre, dropper jakta i første del av adventa- ikke fordi det ikke er tid til det, men fordi jakta er så mye morsommere når kaninene er litt større. De er både lettere å finne og å fange... Og så er det baksten da, den har jeg utførlig kommentert ovenfor, men skal føye til at det er multitasking på øyt nivå mens jeg gjør det, fordi jeg lager det meste på en gang. Og selv om jeg er lei halvveis uti det hele, så slår oppdragelsen hardt inn her: "Maria, du kan ikke kaste deig. Det e jo mat!!!" Og så baker jeg da, hakker og knar og triller og ruller... Og tenker at i dette øyeblikk står sikkert tusenvis av andre kvinner på sine respektive kjøkken og tenker de samme tankene: " Pokker også, at jeg satte denne deigen i dag.". " Fatter ikke at jeg gidder dette hvert eneste år" "Åh, jeg er så sliten i beina" "Gubben bør altså kommentere hvor takknemlig han er, ellers..." " Håper jeg får besøk i romjula, sånn at dette blir oppspist"...

Det verste med baksten, selve prosessen, altså, er at jeg ikke har plass nok. Da vi flytta inn her tenkte jeg at det var deilig med sååå mye benkeplass, men det var sammenlikna med de førti cm vi hadde før a8 det er fakta, jeg overdriver ikke heller). Og jeg ser at et par meter benkeplate på langt nær er nok. Jeg finner nemlig stadig opp nye måter å stable stekebrett og rister på- i og med at kjøkkenet i samme takt som baksten fylles med oppvask.

Ja, så skal pynten fram. jeg forundres hvert eneste år over at jeg virkelig har klart å samle så mye skrot!
Ikke det at vi har så mye som skal pyntes, det begrenser jo seg selv. Ei lita leilighet rommer ikke så mye pynt før det ser overfylt ut! Man henger nisser og engler og kuler og glitter her og der, og gubben sin motorsykkelnisse må jo også opp ( til min gru), men er man to, så er man to. Han hadde ganske mye julepynt han også, da vi slo våre eiendeler sammen, og jeg kan trygt si at vi som utgangspunkt ikke hadde en eneste lik ting- og for det andre så kan jeg enda tryggere si at vi nok ikke har samme julepyntsmak. Kunsten må jo da være å kombinere alt dette til et vakkert hele.... Noe jeg tar som en utfordring. Enn så lenge.. Spørs om jeg ser slik på det på lillejulaften når ting skal plasseres...

Jeg vil bare til slutt komme med en superseriøs oppfordring: Vær så snill og god at dere også besøker eldre mennesker dere kjenner, stikk innom og ta en kopp kaffe! Det er så mange ensomme eldre! Det er nok mange ensomme mennesker generelt, så ta dere tid, bruk litt tid- det er kanskje den største julegaven dere kan gi! Det koster så lite, for tida er gratis. Vi vet ikke hva morgendagen bringer, så bruk nestekjærligheta denne jula!

Ha en fin førjulsuke!

Å,kjære, har du ikke vaska gardinan?

Det nærmer seg jul med stormskritt, og vi kvinner som har vokst opp med særdeles driftige mødre, vi kjenner det på den merkverdige samvittigheta vår. Ikke det at det er påkrevd både med dette og hint, men dårlig samvittighet for alt vi ikke rekker å gjøre, sammenliknet med hva mødrene våre rakk.
Men hvem er det egentlig vi har dårlig samvittighet ovenfor? Jula? Mødrene?

Ja, for min mor, tenker du kanskje, hun rakk både det og det og det.... og dette og slik på en en sånn måte. "Det e  ikke jul uten at trappa e skurt", sa nabokjerringa og skura yttertrappa i femten minus med varmtvann som frøs fast i kosten. Ja, og mor min, som hadde fire små på under fem år, hun klarte å lage jul og kalendre og alskens godt, med oss hengende rundt beina. Jeg vet det har vært på hengende håret noen ganger, som det året min far fant ut at det passa godt å bygge ut stua på høsten. Julaften morgen det året fikk jeg klar beskjed fra min far: "Mor di søv, du må passe han Roy-Anders" .Han er min lillebror, attpåklatten som er nummer fem i flokken. Ja, så de første timene den morgenen var hele søskenflokken samla i min seng. Vi fikk noen ekstra julehefter, flere klementiner enn vanlig, og til og med et par julegaver hver. Årsaken? Ja, stua skulle bli ferdig til jul, så om natta la min far parkett i hele stua, og min mor vaska og pynta da han var ferdig. Lillebror var visst våken før de rakk å komme seg i seng.

Men jul ble det.

Og så har vi dårlig samvittighet for alt det vi ikke når å gjøre. Jeg fikk klar beskjed hos ei eldre nabodame hjemmefra at man måtte vaske gardiner og vinduer til jul. Og skal jeg følge tradisjonen, så skal det bakes sju slag, og konfekten jeg har laga teller ikke. Dessuten skal man gjerne ha en rundkake og en kransekake- da er det ni sorter. Og sylte og røykalaks og hjemkokt ost (det sa jeg bare fordi jeg allerede har skaffa meg det og har en bit i fryseren). Og gjerne rull, og helst hjemmelaga også.

Jeg fatter og begriper ikke hvor all maten skal gjøres av, ikke er det plass i kjøleskapet, og garasjen er litt for kald og temmelig upraktisk.

Ja, så gardinene da. Tradisjonen tro så skal alt kastes ut til lufting, både tepper og matter og sengtøy og gubbe- og hvor jeg skal henge det, vet jeg ikke, men ripsbuskene ser ut til å være eneste alternativ. Og gulvene skal vaskes med grønnsåpe for å gi rette lukta, enda så lite laminatgulvet tåler grønnsåpe. Og på kjøkkenet skal det skinne og stråle, og sølvtøyet som sikkert ikke brukes, i år som i fjor, må pusses, for pusses skal det, hver eneste jul. Dessuten skal det lages julegaver, pakkes og stelles, og alle gammeltantene må få hvert sitt julekort med intetsigende tekst på. Ja, og så må det bakes brød, for det kan ikke bli tomt i fryseren før over nyttår. Ikke noe brødbakst i romjula, nei, for romjula er freda, og skal brukes til å spise og spille og sove og andre koselige familieaktiviteter.

Jeg kan godt forstå at husmødrene tok husmorferie i januar da jeg var barn. Det hadde jeg også kommet til å gjøre, dersom jeg skulle gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke kommer til å rekke, klare eller orke. Det er nemlig ingen som kommer og sjekker om gardinene er vaska, eller om gulvteppet faktisk har vært i ripsbuska en tur, eller bare er støvsugd.... og jeg har tenkt at jula er vår- ikke den dårlige samvittigheta sin.

God mandagskveld, og god kosetid fram mot jul, kjære dere!

Blogg til inspirasjon

Hørte for en stund siden om en blogg, og en blogger jeg kjenner til- men det er ikke bare bare å tråle i denne bloggverdenen. Tilfeldigvis fant jeg en link på facebook idag, og ble mektig imponert!!

Jannas blogg, Livet i et hus i skogen, var en smekkfull inspirasjonsblogg! Og jeg ble så glad da jeg fant noen som blogget om interiør og slikt- uten at det var hvitt....!! Derfor legger jeg ut link til bloggen hennes, og anbefaler alle å kikke inn der. jeg har brukt dennne slappe ettermiddagen på å bla igjennom bloggen med hele byggeprosessen ( og sitter igjen med en ubendelig trang til å ville stoppe neste gang jeg er i Nordreisa).

Jeg sitter igjen med mange ideer fram mot jula- jeg har nemlig kvia meg litt til å pynte til jul. Hvordan skal en klare å pynte opp en hel teglsteinsdekket vegg, med en monsterstor peis midt på? Nå ser jeg litt lysere på det- og i neste uke, når det nærmer seg jul med stormskritt, da skal det prøves ut. Planlegging er halve jobben, sies det! Bilder skal så klart komme etter hvert- men ikke nå! Den store elefanten som kjæresten eier, og ikke vil kvitte seg med under noen omstendighet, troner nå der oppe i ensom majestet- men den skal få flytte på gjesterommet når julepynten kommer fram. Og da tror jeg  at den skal få bli der inne....

På vei til Fallvik

På vei til naboen
et par kilometer unna
Kikker hun opp under lua og ler!
For snøfiller daler
Som flak av lykke
og jenta jubler -det sner!


Ingen gatelys
kan forstyrre synet
av mørkeblå himmel med stjernene på
Ingen biler
forstyrrer lyden av skoa
som knirker avgårde i frostnatta nå


Men ikke lykken
fra stjerner og snø
kan overstråle gleden i hjertets skjul
Når ei lita jente
på vei til venninna
inderlig gleder seg -snart er det jul!


En liten hilsen til alle i Fallvik...!

Bilde lånt fra Bing

3. Søndag i advent

Så tenner vi det tredje lys...

Jeg er i skikkelig julestemning! Ute snør det store snøfiller- snøkjerringer, som min kjæreste kaller det. Vi var ute i en og en halv time i formiddag og måket snø- det må nemlig til uansett ukedag! Jeg synes samtidig de urørte snøteppene er fantastisk vakre- men akk så upraktiske! Tungvint å måtte kle på hele scooterdressen bare for å gå med søpla, for eksempel. eller hente posten- ja, dere skjønner.

Jeg har hengt opp fuglemat, og kom til å tenke på mens jeg måket at jeg ikke hadde sett annet enn sjura og kråka i matfatet. Men selv om det sikker er irriterende for den som faktisk har småfuglene i  sitt matfat- så synes jeg nå engang det er greit at kråkene og sjura får forsyne seg. De må jo ha mat de også..;) Jeg har hengt opp kokosnøttskall med frøblanding i fett inni, og de holder en stund. Så sjura og kråka er hjertelig velkomne i mitt fuglematfat...

Om kvinnfolk og ønske-seg-ting

Vi kvinnfolk er rare. Vi bruker enormt med fantasi når vi skal kjøpe julegave til vår utkårede, og legger ned både tid og penger i det. Vi styrer og steller og har et voldsomt hemmeligetskremmeri- og innerst inne forventer vi at vår utkårede skal bruke samme tid og energi på å finne på noe i retur. Vi spør han ut, vi hinter om gavekjøp og det ene etter det andre- men glemmer at vår utkårede, som menn flest (det finnes sikkert et unntak), ikke kjøper gaver før på lillejulaften. Ja, for da slipper han å gjøre annet enn å kjøpe den, få noen andre, for eksempel sin mor, til  pakke den inn- og legge den under treet. Eller aller nådigst gjemme det nederst i klesskapet.

De fleste menn tenker ikke som oss kvinner- og jeg sier ikke at menn er enkle, det har jeg førstehånds kjennskap til. Men de tenker da visselig- og det vet de fleste som har bodd sammen med en mann i mer enn en uke- overhodet ikke på samme måte som oss kvinner. Menn har en labyrintaktig måte å tenke på, men spør du dem om det, tenker de innimellom på ingenting, før de et par dager senere kan fortelle at de i flere dager nå har tenkt på..... osv. Vi blir skuffa over at menn ikke tenker som oss- i stedet for å prøve å forstå hva det nå er mannen i det hele tatt funderer på.


Jeg fikk fortalt ei historie om en ektemann som gjorde sitt beste for å glede fruen. Da hun var av den oppfatning at han måtte da vite hva det er hun ønsker seg- og han ikke visste det- så endte han opp med å kjøpe noen ulike varianter av samme duppedings til henne flere ganger i løpet av en tiårsperiode. Og fruen, som var godt fornøyd med den første duppedingsen, hun måtte bytte gaven...

Ja, og så har vi endatil nerver til å kalge på vår utkårede som ikke kjøper det vi innerst inne har lyst på. Vi må nesten lære oss noen triks.

For det første, Menn er ikke tankelesere. Riktignok kan de ha både god fantasi og god hukommelse, men med mindre vi kvinnfolk ikke gir noen konkrete tips om hva vi ønsker oss, så har vi ikke rett til å klage når han kommer med- kanskje en heller unyttig- dings.

For det andre: To uker før jul er stort sett alt for tidlig til å spørre om hva han har tenkt å handle, for lillejulaften når vi er opptatt med siste rest av bakst og julepynting- DA er det han sniker seg ut og ordner med julegaven vår.

Jeg har fundert meg fram til en løsning denne jula..; Jeg leita på OBH Nordica sine sider etter hvilken elektronisk dings jeg kunne tenke meg, sjekka Stormberg sine nettsider etter hva jeg kunne tenke meg derfra- og så videre. Deretter sendte jeg en mail til han som satt i andre enden av sofaen med link til de tingene jeg fant fram, kommenterte riktig størrelse og variant- og vips, så har han en elektronisk ønskeliste som han omså kan bruke til å bestille fra nettet. Jeg får ingenting jeg allerede har, og han ar fått det litt enklere når lillejulaften kommer.

Blinkeblink og fargeforferdelse..

Med fare for å gå i fella, og såre noen av dere som leser, må jeg kommentere belysninga på veien fra Tromsø til Nordreisa.

Denne helga kjørte jeg og min kjære nordover, og i og med at det er advent, så har folket omkring pynta hus, fjøs og trær. Pynt og pynt, fru Blom. Det finnes noen flotte julehus her og der, og de er defintivt unntatt denne kommentaren.

Når folket som IKKE har de gjennomført fine julehusa har pynta, ser det ofte ut som om de rett og slett har tatt en håndfull lysslynger fra posen de oppbevarer de i: og slengt de rundt i tull langs vegger, tak og trær- og flaggstenger og diverse andre bygninger på tunet.

Som her, feks: (Bilde fra google)

For det første: lysene henger uten system- enten er et halvt tre dekka, eller tre fjerdedeler av mønet på garasjen, fordi ikke lenka var lengre.  I tillegg er lyslenker tvinna rundt verandagelendre, lysa er skjevt monterte og så videre.

For det andre er lysa i ganske mange fargevariasjoner. Noen hvite, noen gule, noen grønne, bæbu-blå, røde, oransje- og ikke minst flerfarga. Og all denne herligheta er i tillegg i ulike størrelser, styrker og typer- alt fra lys-slanger til små og store pærer langs en ledning. I tillegg finner en plastnisser, reinsdyr, sleder og alt mulig annet rert.

For det tredje så blinker endel lys. Noen blinker sakte, noen har glidende fargeskift, noen blinker fortfort og noen blinker i ymse mønstre. Og dette kompletteres med at man henger opp alle de ulike variantene på et og samme hus. 

 I Olderdalen i Kåfjord er det noen hus som er så gruelige at en skulle tro de konkurrerte om å bruke mest ulike lys og gjøre det så grelt som mulig. Lysene er kasta oppetter vegger og vinduer, det blinker og skråler og glorer...og jeg blir blir direkte flau på huseiernes vegne.

En liten kikk på google og en kan finne et ganske stort utvalg av bilder- mange av de fine julehusa, men en god del av alt det rare som finnes i julelys- og noen bilder av det ehhhh-.....mindre pene.

Se bare her!

Ja...noe av dette kan jo kanskje ha noe for seg... men de fleste kjenner ikke sin begrensning, og slenger ut og opp det meste mellom himmel og jord...!

Leter enda etter bilder fra Nord-Troms, da jeg ikke kom på å ta bilder i dag- men bare vent...!

Adventsstake

Enda en gi-bort som er interessant:

hos "Som mine dager er"

Sniktitt på give-away'en...

Har laga prøveproduksjon, for å smake meg fram til nye blandinger som kan smake godt.....

Kan hende er det noen slike biter som kommer inni gave-eska du kan vinne HER!!!!

Adventshus..

Må vel gjøre som så mange andre og legge ut noen adventsbilder... Føler meg av og til litt liten og ubetydelig i forhold til andre som har så fine hjem- men jeg har nå gjort mitt beste da!

Ekstra arti at orkideen blomstr like før jul... Passa bra med hvite blomster nå!

Vedkurv av gamle bildekk... Er vel strengt tatt en blomsterkurv (utendørs), men den funka helt perfekt sånn også! I og med at vi er så heldige å ha åpen peis, så må vi ha veden i noe..

ENESTE røde tingen jeg har funnet fra, rett og slett fordi det er fire lys og jeg elsker denne. Litt fargekræsj med den lilla duken, men pytt!!

Ps: de hvite stordimensjonerte tømmerveggene har vi i hele stua, der vi ikke har teglstein...

Gi-bort gleder!

Da følger jeg trenden med å ordne give-away...

Har som alle år før planer om å lage hjemmelaga konfekt- masse godt---


Og til den som vinner gi-bort-loddet, så kommer det en vakker, scrappa eske, med hjemmelaga konfektinnhold. Har ikke bilde av konfekten, da den ikke produseres før gaven skal sendes ut. Av mulig innhold kan være baileys-biter, green mint, sjokoladebiter med ulikt fyll, bla marsipan og rom-rosiner, nougat-rull med krokan- og så videre.

En trøstepremie trekkes også: en sydd håndarbeidsveske med tre lommer til pinner og saks- og hva enn du måtte ønske å bruke det til.


Slik får du premie:

1 lodd for å kommentere på dette innlegget.
1 lodd for å bli følger
1 lodd for å legge kobling fra din egen blogg til min.

.og slenger på: 1 lodd for å lage link via facebook!


Skriv hvor mange lodd du har tatt!

Konfekten produseres ca 15 desember, slik at den som vinner får den til jul.

ELGETE advent..

Har bakt spikkolasj (kakemenn, stjerner, finnes visstnok flere navn)- og fant en morsom elg-form i samlinga mi som måtte prøves. Ca 150 stk runde og elgete kaker er ferdige om tre stekebrett....

Om sorg og omsorg

Jeg møter mange mennesker som spør hvor det kommer fra, når jeg skriver -særlig morsomme- innlegg på bloggen. I dag innså jeg det, etter litt tenking og filosofering. Alt jeg skriver om, kommer som et resultat av et møte med en venn, en bekjent, en fremmed. Jeg opplever ting, skravler med folk og ler og gråter med venner.

I lys av et venninnebesøk har tankene mine kvernet om et tema, og nå skriver jeg om det, ikke på vegne av meg selv, men på vegne av mange andre. Dermed må det skrives om, et alvorlig tema, sårt for noen, vondt for andre. Ingen kritikk, bare en enkel påminnelse om at vi skal ta vare på hverandre i hverdagen.

Er du en av dem som har huset fullt av folk, venner og bekjente som stadig kommer innom? Kjære deg, vær glad og takknemlig for det (selv om du sikkert blir lei av og til). Kan hende er det barnas venner, kjærestens venner, den gamle nabodama som kommer akkurat i middagstida, eller bare en bekjent som stikker innom for å slå av en prat. De kan være engler, visste du det? Et ord i bibelen sier noe om at en skal være gjestfri, for en kan uten å vite det ha hatt en engel på besøk. Det er kanskje ikke alltid like enkelt å være den gjestfrie, men vit at det er en ære. Å være den som andre vil gå til, er et æressymbol større enn den største medalje. Tenk så mange engler du kan ha hatt innom din dør? Du er velsignet, kjære, for ditt hjerte er stort og romslig. Jeg hadde det sånn da jeg bodde i Nordreisa- nabobarn, venner og bekjente, ja sågar husverten, stakk innom. Bare for en prat, mat, en kopp kaffe, en latter, noen tårer. Det er- og det tenker jeg kanskje mest i ettertid- en utrolig glede, og innimellom et savn.

Men så er du kanskje den som går på besøk. Kanskje den gamle nabodama, som går til naboen i middagstida, fordi da vet du at du kanskje blir bedt på middag. Ikke fordi du ikke kan lage mat selv, men fordi du er så lei av å spise alene, lei av å ikke kunne delta i en hverdagssamtale over middagsbordet. Kanskje så ensom i din alenehet, at behovet for menneskelig kontakt gjør at du velger en slik strategi.

Kanskje er du den som alltid besøker andre, men ingen besøker deg. Jeg tror at om du er en av dem, så er det kanskje på tide å si noe om det at det kan være sårt at så få kommer i retur. Det er ikke slik at vi skal teller- det gjør jeg aldri. Men jeg, som noek mange andre, kjenner at det er sårt når noen etterlyser meg, "kor blir du av, lenge sia du har vært her, kom no å drikk kaffe". Og jeg slipper omtrent det jeg har i hendene, og besøker og drikker kaffe og ler og skravler. Og det hele uten baktanker, rett og slett fordi jeg får stor glede av å se det andre mennesket, store smil og en varm følelese inni meg. Det er godt- men også litt -eller mere- sårt. Da kjenner man det, når man kanskje hadde lagd noe god bakst, eller hadde ferske brød- at man  kanskje inviterer andre til å komme å smake- og så er det ingen som kan. Opptatt, travelt, har ikke tid, en annen dag. Det er en sorg, det å kjenne på følelsen av at "ingen kommer til meg".

Heldigvis er det noen som kommer innom meg av og til. Dere er mine engler kjære, dere er kilder til glede.


Jeg har et ønske for denne adventstida.


Jeg ønsker dere alle en fredelig adventstid, med latter og smil. Jeg ønsker dere et åpent hjerte, slik at alle som ber om ly i hjertet deres, skal få det. Jeg ber om åpenhet, ikke i ord, men i gjerning. La den som ikke er som alle andre også få en plass i ditt liv, for den rikdommen vedkommende har, er en spire til håp. Jeg ønsker for dere alle at dere har gode venner som viser omsorg for dere, og motsatt: som dere kan vise omsorg i retur. Jeg ber om at de som er ensomme, skal sees, slik at vi kan få en varmere verden. Jeg ber om at de som har det vondt, får styrke og mot til å snakke om sin smerte slik at de skal få hjelp og omsorg.
Jeg ønsker alle en god advent, der varmen fra andre får være den største varmen du opplever.


Klem til alle!

Truselongsrull og lynkurs i stripping.

I disse adventstider skal jeg komme med en betraktning jeg har tenkt på tidliger- og de som har lest den gamle bloggen min, vil nok kjenne igjen noe av det.

Men siden det er et uutømmelig tema, så skader det ikke å kommentere det- igjen!

Regner med at de fleste kvinnemennesker der ute på et eller annet tidspunkt kommer til å gå i strømpebukse, både av den tykke ulltypen og den tynne fine. Dere som har noen bulker og bumper her og der vil nok kjenne dere igjen- da dette er et ganske allmennt fenomen, vil jeg tro.

Du står der, på badet, nydusja og fin, ferdig innsmurt i bodylotion, litt varm etter dusjen og litt varm etter all smøringa her og der. SÅ skal du få på deg nylonhylsteret. Er det tynnlongs, så er første bud å stikke inn hendene uten at neglene (for dem som har det, neglebåndene for dem som gjør som meg og tygger neglene ned til røttene) skal rive opp longsen. Så er det å få den på, og for noen går det helt greit opp til midjenivå. For dem som har bulker her og der, så begynner moroa. Først bruker du energi på å skvise alle bulkene ned i den fine longsen, og er det tilfeldigvis en hold-inn så er du en anelse svett innen du greier det. Du har ikke en akutt overgangsalder, det er bare arbeidet med å få pressa overflødig, klam hud inn i torturplagget.

I det du er ferdig, og lettet slipper pusten- så skjer det. BrrrrrTT! Og longsen skvatt ned over bilring nummer en, og la seg fint til rette der. Jaja, tenker du, jeg får fikse det etter at klærne er på. Som sagt, så gjort. Vel ute fra badet kjenner du det igjen- enda en bump nedover, og nå kjennes hele greia ut son en tight gummi-ring tredd over hoftekammen. Har du enda hatt riktig flaks, så rulla trusa seg med i saken, slik at når du skal fikse det, har to valg: Lure handa under klærne, og diskret prøve å rulle opp truselongsrullen, og håpe på at trusa blir igjen der den skal være. Som oftest følger det unevnelige med opp, og kiler seg inn der det kan kiles inn, slik at det kjennes ut som om du har på deg stringtruse med string både foran og bak.

Alternativ to er å klampe inn på badet igjen, og dra ned longs og truse og prøve å rette ut det hele. Men det kan også bli ganske morsomt, for da ruller det hele seg enda mer sammen, slik at du bruker noen minutter på å greie ut. h

Vel på med klærne og du er pynta og fin, skal du gjerne hilse på gjester, eller stå å konversere som det så fint heter. I det du er godt i gang med samtalen kjenner du det- strømpene som saaakte begynnner på en ny rullings. Og bluppp!! så kommer livbøya du går med til daglig rundt midjen,  sprettende opp av longsen, som en fleksibel gummisak, og blir nå liggende oppå kanten og duve. Jaja, tenker du, og snakker uten å trekke pusten, mens du sakte trekker deg mot badet for å reparere skaden. Og alt dette mens du kjemper mot fristelsen det er å ta tak i strømpekanten for å redde deg seg fra å få den rulla helt ned til siste etasje.

Tilbake på festen eller i stua eller hvorenn du nå er, så setter du deg på et ledig sete. Og der skjer det igjen: longsen ruller seg - i beste fall- ned bak og delvis på sidene, slik at du kjenner kjærlighetshandtakene komme pressende ut sidelengs. Og da vet du samtidig at i det du reiser deg, så vil siste rest rulle seg raskt ned- og du må passe på at toppen, skjorta eller hva du nå har på, ikke ruller seg med.

" Fin skal dem være om så halve ræva er bar" har vært et uttrykk jeg har vokst opp med. Jeg begynner å tro de har noe rett i det...

Og så, neste gang bestemmer du deg for den litt røffere looken, og kjøper deg litt stilige ullongs. Da har du to valg. Enten kjøper du de med riktig beinlengde, og velger å handtere rullelongs, eller så kjøper du de med riktig midjestørrelse, men da risikerer du- i alle fall hvis du har kjøpt pierre robert-longs- at beinlengda øker i takt med midjestørrelsen. Jeg vet ikke, kanskje franske kvinner som har økt midjemål også er langbeintè?

Jeg har for en stund siden diskutert meg til en løsning med ei venninne. Du husker de votte-strikkene vi hadde som barn? De med klipe og strikk, som blei festa i kjeledressen og i våttene? jepp, den kan brukes. Gjør som følger:

1. Kutt strikken i longsen, hvis det finnes.
2. Fest klipa i logsens forkant, og i BH'ens midtre front.

Da får du følgende resultat: En longs som holdes oppe, og en BH med push-together-effekt. Du får en knall kløft og det vil se ut som om du har en majestetisk byste. Det beste av det, er at i det du skal kle av deg, er det bare å løsne klipa, så spretter puppene i normalstilling og longs og truse ruller seg elegant av, og du er klar til å krype til sengs. Effektivt, og et fantastisk triks hvis du tenker på forførelseskunst. Dette kan nemlig også kalles et lynkurs i stripping uten å bli for tacky.

Jeg har mista kameraet mitt!

Jeg finner ikke kameraet mitt- har lett og lett i et par uker nå. Det er så ergelig!! Jeg kommer på at jeg tok det med meg en eller annen plass, men klarer ikke å huske hvor...! Jeg har leita etter kameraet i vesker og jakker og slikt nå mens jeg har vaska og rydda til adventa, men kameraet er og forblir borte.

Jeg får dermed ikke lagt inn bilder her nå... Mon tro om jeg skal leite fram kjærestens kamera og lade det opp? Det hadde jo vært fint å kunne ta bilder, i alle fall i jula.. Og så ville jeg jo legge ut bilder av adventsstua mi..!

Tant og fjas...

Oki, jeg innrømmer det. Jeg har masse julepynt, og har en god del adventspynt også. Men i lys av dagens diskusjon på facebook, så tenkte jeg at det må kommenteres litt her.

Ser at ganske mange kommenterer at de setter opp julepynten allerede nå. Inni meg stritter alt i mot å pynte til jul allerde nå. Jeg vet av erfaring at jeg blir ekstremt lei av julepynten, sånn at når januatr kommer, så kan jeg ikke vente med å kaste ut tre, pynt og andre greier. Jeg er redd for at om jeg pynter til jul allerede nå, så har jeg lyst til å kaste ut pynten alllerede en uke før jul.

I stedet for så vil jeg vaske huset i morgen, legge på lilla aadventsduker, finne fram stjerner og adventsstake- og sette amaryllisene i potter. På den måten kan jeg få den gode, koselige følelsen av advent- uten at jeg føler at det er jul.

Så kan jeg pynte til jul to- tre dager før, det vil si: jeg vasker rom for rom, pynter i takt med vaskinga, og avslutter med stue og kjøkken. Og når lillejulaften kommer, stables treet på beina, og det kan pyntes mes lillejulaftensendinga fra Skjervøy nærradio går. Min kjære samboer har nemlig skaffa internettradio, så jeg kan høre sendinga klart som egg. (Så nå regner jeg med at venner og familie tar hintet... )

Da skal treet pyntes, konfekt lages, kan hende pynter vi et pepperkakehus- og så er det jul.

Men først: advent. Lilla duker, hvite lys. Klementiner, spikkolasj og pepperkaker. Gløgg med mandler, og jentekveld.

Det er kos!

Snart, snart, snart advent

Snart er det mulig å ha julestemning i full blomst!
Når adventa kommer er det likosm legalt å tenne alle lys og høre julemusikke for full guffe..

Sitter her aleine og hører på nattønsket på P1, og planlegger uka.

1. Jeg skal vaske grundigere enn vanlig- det er jo advent på søndag!
2. Jeg skal tenne stearinlys hver dag.
3. Jeg skal spise minst en håndfull pepperkakehjerter denne uka.
4. Jeg skal sette opp gangdøra.
5. Jeg skal stryke alle adventsdukene mine, de er mørk lilla fra Kremmerhuset.
6. Når søndag kommer, skal huset være klart, sånn at jeg bare kan slappe av og bare tenke på søndagsmiddagen.
8. Jeg skal finne fram adventspynten og henge det opp.
9. Jeg skal lese ut den ene boka jeg holder på med.
10. Jeg skal drikke kaffe latte denne uka, sammen med pepperkakene.
11. Jeg skal synge julesanger for full hals!
12. Jeg skal pakke gavene som skal til Steinsvika.
13. Jeg skal kose meg!