Sjekk ut denne!!
onsdag 30. november 2011
---gull i grunn---
Dagens gull kom fra ei lita frøken i kirka i dag- barnehagene var på besøk. Jeg er for tiden under aliaset Keiser Augustus, og fortalte barna at nå skulle Maria og Josef ut på en lang vandring, fordi Maria hadde et barn i magen. Maria, som for anledninga ble spilt av en nydelig pjokk, fordi alle jentene absolutt skulle være engler, sto klar til å vandre avgårde.
Da kommer det ei hand i været fra ei lita frøken.
-Due, atte.. Det e nåkka feil. Skal ikke dem lage det barnet først?
Keiser Augustus holdt maska, men barnehagepersonellet holdt på å le seg ihjel der de sto litt i bakgrunnen.
Du, den babyen er nok inni magen allerede, den..
mandag 28. november 2011
Advent
Det brenner et lys
For omsorg, for nestekjærlighet, for håp.
Det brenner for de som er ensomme, for de som har gitt opp.
Det lyser for de som tenker at alt er som svartest,
og for de som ikke ser utveier.
I lyset ligger bønnen
om håp, om at noen viser andre omsorg.
Bønnen om at noen må se den ensomme,
at noen har tid til å lytte.
For omsorg, for nestekjærlighet, for håp.
Det brenner for de som er ensomme, for de som har gitt opp.
Det lyser for de som tenker at alt er som svartest,
og for de som ikke ser utveier.
I lyset ligger bønnen
om håp, om at noen viser andre omsorg.
Bønnen om at noen må se den ensomme,
at noen har tid til å lytte.
mandag 21. november 2011
Det beste med å være borte
---det er å komme hjem.
Alltid.
Det er jo fint å være på tur- men å komme hjem, få en muss fra Mannen, få en klem, kjenne at det er deilig å være to- det er det beste.
Har hatt en flott helg hjemme i Reisa, med alle søsknene tilstede, mamma og pappa og julemesse- Og så glemte jeg kameraet, så det blir altså ingen bilder av det. Men det kommer et innlegg i lokalavisa på tirsdag, så da skal jeg linke dit.
Vel, julemessa: Solgte greit i år. Hadde med meg dukkeklær, hjerteskåler, hjertepynt, kremmerhus, posepølser, halser, ull-ankelsokker, sitteunderlag, luer med mere. Artig opplegg- masse kjentfolk tilstede, og åresalg og latter. Og 25 kilo poteter! Ja, for det vant jeg på loddsalget, jeg.. *ler*
Blir mye poteter framover, skulle man tro. Nå hører det med til historien at hr. og fru Viken, som hadde gitt potet-premien, de var ikke hjemme, så potetene skal få være i Vika til vi drar oppover til jul. Men 25 kilo? Tror jeg generøst skal dele med svigermor, for så mye poteter spiser vi ikke på et år engang.
Søsknene mine: Pål var hjemme sammen med ungene- som er blitt så store! Anette var jo selvsagt der med sine, og Eli Hanne hadde ditcha gubben for å være der til lørdag. Og så lillebror Roy Anders, såklart.
Vi er en stor, til tider støyende gjeng, og jeg er glad i familien min. Men ærlig nok: Jeg er glad vi ikke bor på samme sted hele gjenget. Det er slitsomt i lengda med denne glade, skravlete, høyrøsta folkedungen vi blir- noe som bare skjer når vi er der alle sammen. No offence, men sånn er det fra mitt ståsted. Derfor er jeg også glad for at vi har campingvogna stående. Det er herlig, kunne slappe av med en bok, radioen, se ut på mørket på utsiden. Etter hvert har jeg endra meg, jeg som var et sosialt dyr tidligere. Er riktignok sosial så det rekker enda, men kjenner ofte at det å kunne trekke meg tilbake og bare være meg er vesentlig.
Alltid.
Det er jo fint å være på tur- men å komme hjem, få en muss fra Mannen, få en klem, kjenne at det er deilig å være to- det er det beste.
Har hatt en flott helg hjemme i Reisa, med alle søsknene tilstede, mamma og pappa og julemesse- Og så glemte jeg kameraet, så det blir altså ingen bilder av det. Men det kommer et innlegg i lokalavisa på tirsdag, så da skal jeg linke dit.
Vel, julemessa: Solgte greit i år. Hadde med meg dukkeklær, hjerteskåler, hjertepynt, kremmerhus, posepølser, halser, ull-ankelsokker, sitteunderlag, luer med mere. Artig opplegg- masse kjentfolk tilstede, og åresalg og latter. Og 25 kilo poteter! Ja, for det vant jeg på loddsalget, jeg.. *ler*
Blir mye poteter framover, skulle man tro. Nå hører det med til historien at hr. og fru Viken, som hadde gitt potet-premien, de var ikke hjemme, så potetene skal få være i Vika til vi drar oppover til jul. Men 25 kilo? Tror jeg generøst skal dele med svigermor, for så mye poteter spiser vi ikke på et år engang.
Søsknene mine: Pål var hjemme sammen med ungene- som er blitt så store! Anette var jo selvsagt der med sine, og Eli Hanne hadde ditcha gubben for å være der til lørdag. Og så lillebror Roy Anders, såklart.
Vi er en stor, til tider støyende gjeng, og jeg er glad i familien min. Men ærlig nok: Jeg er glad vi ikke bor på samme sted hele gjenget. Det er slitsomt i lengda med denne glade, skravlete, høyrøsta folkedungen vi blir- noe som bare skjer når vi er der alle sammen. No offence, men sånn er det fra mitt ståsted. Derfor er jeg også glad for at vi har campingvogna stående. Det er herlig, kunne slappe av med en bok, radioen, se ut på mørket på utsiden. Etter hvert har jeg endra meg, jeg som var et sosialt dyr tidligere. Er riktignok sosial så det rekker enda, men kjenner ofte at det å kunne trekke meg tilbake og bare være meg er vesentlig.
fredag 18. november 2011
Under en stjernehimmel
Det er vi vel alle?
For vi kikker vel alle opp mot den samme himmelen- selv om den ser ulik ut for den som ser. Klag ikke under stjernene på mangel av lyspunkter i ditt liv, heter det. Jeg liker tanken. Vi kan alle kikke opp på disse strålende punktene, og i dem kan vi legge både tanker og håp. Vi kikker dit opp, og jo lengre vi stirrer, jo flere lyspunkter ser vi. De stråler, de spraker av farger.
Og det fantastiske nordlyset! Dette skiftene, flakkende lyset som vinker til oss. Det er gaven til de menneskene som holder ut alle de harde aspektene med å bo så langt nord. Som barn vinka jeg til nordlyset, i håp om å få det nærmere. Vi ble lært opp til at vi ikke skulle vinke- da kom det og tok oss. Men jeg ville de dette nærmere, ser fargene.
Jeg kan ikke si at livet alltid har fart så stille med meg- til det har jeg for mye bagasje. Jeg har opplevd mer på tretti år enn mange opplever i løpet av et liv, kan noen si. Men til gjengjeld har jeg kanskje ikke opplevd alt det de andre har opplevd- og kanskje kommer jeg til å få mindre av det ene som andre får mer av. Jeg klager ikke. Jeg har det godt! Jeg har en kjæreste som elsker meg, jeg klarer enda å kle på meg selv hver dag- jeg har en jobb jeg koser meg i, selv om veien dit har vært temmelig mangslungen. Jeg spiser meg mett hver dag, og jeg snikspiser julemarsipangriser støtt og stadig. Og som dere vet, så er jeg ganske så frodig, og jeg liker meg selv som jeg er.
Alt jeg har opplevd gjør meg til det mennesket jeg er. Jeg er klar over at jeg, som alle dere andre, har både sterke og svake sider. Mine sterke sider er det jo godt at andre vet om, men det viktigste for oss selv, er å være klar over våre svake og dårlige sider. Jo mer klar over de vi er, jo mer kan vi jobbe med det. Så klart kan vi la det styre livet vårt. Vi kan sette oss ned og tenke at de svake sidene våre er så mange i forhold til de sterke, at vi aldri blir gode nok.
Men vet du hva? Jeg tror både du og jeg er gode nok. Det handler bare om at vi må se hvem vi skal være gode nok for. Jeg er ikke god nok for statsministeren, til å spørre om råd. Jeg er ikke god nok for en trimgruppe der koordinasjon er vesentlig. Jeg er ikke god nok på husarbeid til å være en skikkelig "kjerring".
Men jeg er god nok! Og vet du hva? Det er du også!
Jeg tror på en Gud som har skapt oss som de menneskene vi er. Fordi vi er gitt en fri vilje, så kan vi også ta valg, endre på ting og foreta oss ting- men i bunn og grunn så elsker han oss også med våre svakeste sider.
Det finnes en som kjenner alle dine hemmeligheter- og han elsker deg som den du er.
Ha en fin fredag, dere!
For vi kikker vel alle opp mot den samme himmelen- selv om den ser ulik ut for den som ser. Klag ikke under stjernene på mangel av lyspunkter i ditt liv, heter det. Jeg liker tanken. Vi kan alle kikke opp på disse strålende punktene, og i dem kan vi legge både tanker og håp. Vi kikker dit opp, og jo lengre vi stirrer, jo flere lyspunkter ser vi. De stråler, de spraker av farger.
Lånt fra Google
Og det fantastiske nordlyset! Dette skiftene, flakkende lyset som vinker til oss. Det er gaven til de menneskene som holder ut alle de harde aspektene med å bo så langt nord. Som barn vinka jeg til nordlyset, i håp om å få det nærmere. Vi ble lært opp til at vi ikke skulle vinke- da kom det og tok oss. Men jeg ville de dette nærmere, ser fargene.
Jeg kan ikke si at livet alltid har fart så stille med meg- til det har jeg for mye bagasje. Jeg har opplevd mer på tretti år enn mange opplever i løpet av et liv, kan noen si. Men til gjengjeld har jeg kanskje ikke opplevd alt det de andre har opplevd- og kanskje kommer jeg til å få mindre av det ene som andre får mer av. Jeg klager ikke. Jeg har det godt! Jeg har en kjæreste som elsker meg, jeg klarer enda å kle på meg selv hver dag- jeg har en jobb jeg koser meg i, selv om veien dit har vært temmelig mangslungen. Jeg spiser meg mett hver dag, og jeg snikspiser julemarsipangriser støtt og stadig. Og som dere vet, så er jeg ganske så frodig, og jeg liker meg selv som jeg er.
Alt jeg har opplevd gjør meg til det mennesket jeg er. Jeg er klar over at jeg, som alle dere andre, har både sterke og svake sider. Mine sterke sider er det jo godt at andre vet om, men det viktigste for oss selv, er å være klar over våre svake og dårlige sider. Jo mer klar over de vi er, jo mer kan vi jobbe med det. Så klart kan vi la det styre livet vårt. Vi kan sette oss ned og tenke at de svake sidene våre er så mange i forhold til de sterke, at vi aldri blir gode nok.
Men vet du hva? Jeg tror både du og jeg er gode nok. Det handler bare om at vi må se hvem vi skal være gode nok for. Jeg er ikke god nok for statsministeren, til å spørre om råd. Jeg er ikke god nok for en trimgruppe der koordinasjon er vesentlig. Jeg er ikke god nok på husarbeid til å være en skikkelig "kjerring".
Men jeg er god nok! Og vet du hva? Det er du også!
Jeg tror på en Gud som har skapt oss som de menneskene vi er. Fordi vi er gitt en fri vilje, så kan vi også ta valg, endre på ting og foreta oss ting- men i bunn og grunn så elsker han oss også med våre svakeste sider.
Det finnes en som kjenner alle dine hemmeligheter- og han elsker deg som den du er.
Ha en fin fredag, dere!
søndag 13. november 2011
Lilla polkadot Adventskalender
Nytt prosjekt til julemesse på Storslett, adventskalenderposer i adventslilla polkadot!
tirsdag 1. november 2011
Et feminint troll
Jeg har blitt mer feminin med årene. Har alltid vært frodig og rik på former, men ikke alltid like feminin- i alle fall ikke i mitt hode! Men de siste årene har det skjedd noe, og bunnen for min del var nådd da jeg kom hjem med min første rosa greie.
Jeg er ikke hysterisk, men har syntes at feminine klær ikke var greia for meg. Jeg er nemlig praktisk anlagt, tenker jeg. Jeg skrur og hamrer og slamrer- men innser jo at det feminine trollet stakk hodet fram da jeg fikk et lidenskapelig forhold til sko. Hjernen er fantastisk skrudd sammen på sånne troll som jeg. Går inn i en skobutikk, og oversikten over hvilke sko jeg faktisk har er som fullstendig blåst bort. Sånn at da jeg her om dagen stiltra inn i en skobutikk, og fant et überlekkert støvelettpar- da bare måtte jeg prøve, men- og heldigvis for kontoen min- de hadde ikke min størrelse.
Og da jeg kom hjem innså jeg at jeg kanskje var heldig. For jeg har omkring 10 par. Høye, halvhøye, med for, uten for, i lær og i nylon. Jeg trenger ikke flere sko. Jeg har nok. Men jeg elsker sko, jeg er et ordentlig skotroll.
Jeg er ikke hysterisk, men har syntes at feminine klær ikke var greia for meg. Jeg er nemlig praktisk anlagt, tenker jeg. Jeg skrur og hamrer og slamrer- men innser jo at det feminine trollet stakk hodet fram da jeg fikk et lidenskapelig forhold til sko. Hjernen er fantastisk skrudd sammen på sånne troll som jeg. Går inn i en skobutikk, og oversikten over hvilke sko jeg faktisk har er som fullstendig blåst bort. Sånn at da jeg her om dagen stiltra inn i en skobutikk, og fant et überlekkert støvelettpar- da bare måtte jeg prøve, men- og heldigvis for kontoen min- de hadde ikke min størrelse.
Og da jeg kom hjem innså jeg at jeg kanskje var heldig. For jeg har omkring 10 par. Høye, halvhøye, med for, uten for, i lær og i nylon. Jeg trenger ikke flere sko. Jeg har nok. Men jeg elsker sko, jeg er et ordentlig skotroll.
Gibort hos Spilloppa
klikk på bildet, så kommer du til Spilloppa- der du kan vinne denne søte pakken!
MERETHE! Du vant!
Jeg har funnet noe helt herlig! Redd barnas julepakkekalender!
Og så: trekninga av vinner av rosa-sløyfe-gibort:
En liten velværegave går til den som har kommentert under navnet MERETHE!
I og med at ikke jeg kjenner alle som kommenterer i bloggen, kan du ( om du er en av de jeg kjenner) sende meg en sms- eller om du er en fremmed, sende meg adressa di i en mail!
mia.roysdatter.steinsvik@gmail.com
Og så: trekninga av vinner av rosa-sløyfe-gibort:
En liten velværegave går til den som har kommentert under navnet MERETHE!
I og med at ikke jeg kjenner alle som kommenterer i bloggen, kan du ( om du er en av de jeg kjenner) sende meg en sms- eller om du er en fremmed, sende meg adressa di i en mail!
mia.roysdatter.steinsvik@gmail.com
Abonner på:
Innlegg (Atom)