Om hjemmelaga kålrabistappe og dampende furuskog...

Jeg har oppdaga at jeg orienterer meg i verden via lukt og konsistens.

Jeg mener- de aller fleste minnene jeg har, er knytta til enten lukt, smak og konsistens på ting. I tillegg så er det lukta jeg kjenner av mange ting som minner meg om noe, eller som avgjør humør, tiltak og innsats.

Soverommet vårt lukter av og til om kvelden, før jeg legger meg, som soveromslukten i mine besteforeldres iskalde soverom. Akkurat samme lukta som jeg husker fra da jeg var liten unge, og overnatta på andre sida av veien, og sov på sovesofaen inne på bestemor og bestefar sitt rom. Og i den forbindelse dukker raskt neste minne om konsistens opp: Følelsen av sukker som smelter i det du suger i deg kaffen og melka som sukkerbiten var dyppa i.

Lukta av gammel furuskog når det nylig har regna, og sola titter fram. Ute er det varmt likevel- og den varme furudampen er spesiell. Denne lukta har jeg fra da vi kjørte på MC-ferie i sommer, og var på vei fra Åndalsnes og mot Trollstigen.

Julekuler. Jeg smakte på en julepynt, en sånn sak som er av isopor, og dekka med rødt glitter, og som brukte å stå planta oppi mamma sine juledekorasjoner. Jeg husker at jeg synes den var så fin, at jeg smakte på den. Dette må være sånn omtrent 25-26 år siden, og det kan dermed konkluderes at minnet ikke blekner med årene. Jeg var altså 3-4 år, og hver eneste gang jeg ser en juledekorasjon med en sånn dings oppi, så får jeg den merkelige smaken av lim og glitter i munnen.

Poteter. Kokte poteter smaker ingenting, og  dermed er det konsistensen som avgjør om jeg liker det, eller ikke. Det kjennes dermed ut som om jeg putter noe varm, klissent og av og til kornete inn i munnen. Det sitter liksom fast der inne. Jeg spiser jo poteter som er krydra og stekt i ovnen, eller jeg kan lage en fantastisk god potetmos- men kokte poteter- nei takk. Og inn under denne gruppa kommer de tre hjemmelagde tingene jeg ikke spiser. Ikke så mye på grunn av smaken, men på grunn av konsistens- stort sett.

Vaniljesaus. Halvtykk smørje, men litt vaniljesmak, men ikke nok, og ikke sånn som vaniljesaus skal kjennes ut. Den skal være tykk! Fiskeboller. Aner ikke hvorfor, smaken er jo grei, men følelsen av en grov fiskebolle i munnen er som å putte inn ekspansjonslim. Den utvider seg i det du begynner å blande ingrediensene- ergo har jeg ikke sjangs i havet til å svelge ned. Not at all... Og kålrabistappa til pinnekjøttet.  Den hjemmelagde består for meg av noen ferdigtygde, vasstrukne biter av kålrabi. Det smaker jo heller fint lite, og konsistensen er forferdelig. Har kommet fram til at jeg skal prøvekoke stappe hjemme, og bruke samme teknikker som på potetmosen- kanskje går det da.

JA! til kjøp vaniljesaus, fiskeboller og kålrabistappe..

Og dere som lurer: Ja, har vært på julebord der jeg kun har spist pinnekjøtt. Og bare det.