Tankene mine gikk tilbake til forrige gang jeg bodde i Tromsø, det er tolv år siden. Da levde min tante Grethe enda- og i dag går tankene mine til henne. Da jeg bodde er, kom un på besøk, et særlig minne er at vi satt på hybelen min på Lunheim og drakk kaffe og spiste ostekake. Kom på det da jeg leita fram oppskrifta til i morgen, da skal jeg bake kaka igjen.
Tante, som også var min Gumor, døde i mai 2008 av kreft, 50 år gammel. Det hele starta med brystkreft, som siden hadde spredt seg. Den siste jula var hun hjemme sammen med min familie i Steinsvika, og allerede da kunne vi se at det gikk den veien. Bare tre måneder etterpå ble hun forflytta fra UNN Tromsø, til sykestua hjemme, der mesteparten av familien bodde. Da hun døde var hun sliten av sykdommen og smertene, og selv om vi alle tok dette tungt, så visste vi at hun slapp smerter og sorg mer. Hun ba oss alle beholde barnetroen, og leve i den- dette var noe av det siste hun ønsket.
Jeg kjenner på savnet etter henne i dag. Jeg skal skrive et dikt på linjene under, dette diktet ba hun spesielt om å få. Da bestefar døde noen år tidligere, leste jeg dette i begravelsen. Deretter mista jeg det, og uansett hvor mye jeg lette, var og ble det borte. Da tante døde fant jeg det- og derfor ble det lest i begravelsen hennes. Selv om det var ufattelig tøft, så var det i visshet om at dette var noe hun ønsket at jeg skulle gjøre.
Svanesongen
Tida er komen, eg herfra skal fara
himmelen porten har opna for meg.
Dagen har runni, som alltid skal vara
livet det evige ventar på meg.
Verdi her nede var fager og kjærleg
Gud vere takk, for kvar solstund eg såg.
Men under rosa som blømde mest herleg
såg eg og også at klungeren låg.
No skal eg møte den beste eg kjende,
utan den skuggen som fylgde med her.
Gud vere lova for opphav og ende-
himlen, ja, himlen er komen so nær!
Til minne
Tante Grethe
1957-2008
Glemmes aldri
Savnes i kjærlighet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tilbakemelding fra DEG som leser, det er hva jeg blir glad for!!