Om jeg hadde kjørt i grøfta idag, ville det vært borte, borte, usynlig.. Jeg kjørte nemlig de 25 milene hjem til mine foreldre, og veiene var stort sett bare- men våte. Og etter en liten stopp i Skibotn kom jeg til å kikke på bilen min. Den er grå. Vanligvis. Nå var den fine gråfargen en perfekt underlagsfarge for det gusjebrune som hadde lagt seg oppå som et tykt fargelag. Det eneste som ikke hadde farge, var frontruta, som adde fått sine store mengder spylevæske. Så om jeg hadde kjørt i grøfta i dag, så ville ingen ha sett bilen min! Den hadde identisk farge med snøen i veigrøftene langs E6. Bilen var på reint nordnorsk gårrskjettn.
Da jeg kom til Manndalen begynte det å mørkne, og da oppdaga jeg at jeg ikke hadde nok lys til engang å lyse opp refleksene på veistikkene. Det løste seg på følgende vis: Ut å sjekke, jada, fullt av sand og dritt. Finn fram papirlommetørklene, spyl spylevæske ut på vinduene, væt serviettene og tørk av lyktene. Det funka- plutselig så jeg veien!
Det verste var at det kjørte en god del trailere langs veien. For hver eneste trailer kom tanken " Ånei, enda mer flygefarge". For etter hver eneste trailer kom det en lysebrun dusj- og dermed var frontruta - og bilen- dekka. Og Ikke nok med det- de aller fleste bilene holdt god avstand i dag, rett og slett fordi en er dekka av den fine lysebrune greia så snart en kommer for nært. Så enten må du holde avstand, eller så må du komme deg forbi- og sørge for å kjøre alene.
Jeg har en enkel konklusjon.
Bilen trenger vask.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tilbakemelding fra DEG som leser, det er hva jeg blir glad for!!