Mammablogging, bæsj og glansbilder

Jeg leser andre blogger. Det tror jeg ikke jeg er alene om, det er vel gjerne slik vi bloggere sprer hverandres gleder og sorger uten å være smittsomme på noe vis. Som oftest finner jeg artige, interessante ting, men innimellom blir det litt for mye av det gode.

I går fant jeg en mammablogg der overskriften lød noe som "gullkorn".
Da trekkes det noen naturlige slutninger: jaha, gullkorn, det er i min verden noe morsomt eller hyggelig poden eller prinsessa har prestert å si.
Vel, jeg tok feil. Ganske feil.

Normalt er jeg litt småskeptisk til mammablogger og rene interiørblogger. Sistnevnte fordi jeg ikke klarer å tro på alt det der hvite fine rene- enda man har fem unger og nylig har bakt, så er det altså så fint og rent og ryddig til enhver tid at jeg blir litt skremt av det. Den beste bloggen jeg vet er KÅFJORDOLGA sin- som er ærlig og lite selvhøytidelig både i tekst og bildemateriale. Det jeg finner i endel andre blogger er det typiske glansbildet. Og da tenker jeg plutselig: fornuften tilsier jo at ingen har det slik, alltid. Er dette med på å spre budskapet at vi ikke er vellykka om vi ikke har et bloggevennlig hjem?

Mammabloggere også: de fleste jeg har vært innom, har fine bilder av poden ( og det er jo greit, lykkelige unger er fine motiv). Noen ganger er det artig å lese, enkelte mammaer er flinke til å fortelle om morsomme og noen ganger pedagogiske episoder fra sitt hjem, men det er ikke så mange som skriver om de gangene man ikke synes mammaliv er så greit. Når ungen har skreket i en uke i strekk omtrent fordi han har førti i feber og pappaen har rømt i garasjen fordi han ikke makta mer. 

Men så fant jeg den i går. Jeg ble en smule oppsperra i øynene etter hvert.. Greit nok så finnes det blogger som er ærlige og direkte, men det er ikke alt jeg trenger å vite.

Jeg vil ikke vite hvor mange sting du ble sydd i grufsa etter fødselen. Ei heller om hvor ubehagelig det var å kikke i do etter et par uker da stinga begynte å løsne og kom ut som små, sorte mark på papiret. ( her kjente jeg det knøt seg i magen. Har ingen planer om å føde noe som helst...) Ikke trenger jeg å vite om den gangen gullet gulpa sin stolte far midt i gapet, ei heller trengte jeg å vite om gullkorna.

Gullkorn fra barnerumpe burde det stått.

Mammabloggeren, hvis bloggenavn skal være usagt, skrev gledestrålende: "Tenk! Jeg visste ikke at unger kunne bæsje hele mais! De lå der i bleia og glitret som gullkorn! "