Jeg sendte ut en mail i dag, til en haug konfirmantforeldre. Mail er i og for seg et knakende godt redskap, men du verden så irriterende når det sniker seg inn skriveleif i teksten!
Jeg hadde skrevet at de som ville kunne bake kanelboller. Trodde jeg.
Men neida, som flere foreldre kunne påpeke; de visste ikke hva knallboller var. Knallboller!! Jeg har altså sendt ut mail til intetanende foreldre til 110 konfirmanter, og bedt om knallboller.
Egentlig så skulle jeg vært i det spøkefulle hjørnet og skrevet at de jo kunne finne på en oppskrift, eller i det minste kommet med forslag, men fornuften tok overhånd. Var jo tross alt på jobb!
Nå er de fleste foreldre greie å ha med å gjøre, men innimellom kan jeg dra meg nogle frustrert i luggen. Som da den ene ringte meg på jobbtelefonen klokken 21.30 en lørdagskveld. Jeg hadde telefonen på lydløs, og så det ikke før mandag morgen da jeg igjen skulle skride til verket, men i løpet av et kvarter var ti ubesvarte anrop registrert. Jeg tenkte som så at jeg ikke stressa med det, hadde det vært livsviktig ville de kunne lagt igjen en melding på telefonsvarern. Og mandag morgen klokka kvart over åtte, så ringte det igjen.
Denne gangen svarte jeg såklart. Og vedkommende lurte på om jeg kunne si hvilket klokkeslett konfirmanten deres skulle bli konfirmert. Noe jeg har informert om tidligere- vi har ikke satt klokkeslett, det gjør vi først i nov/des. Måtte de vite det på lørdagskvelden klokken halv ti??!!
Har også informert om at jeg ikke jobber på lørdager, noe denne foreldern også kommenterte.
- Ja, æ ringte dæ her tidligere for å spørre, men da fikk æ ikke svar.
-Ehh,, ja men no har det seg sånn at eg ikke jobbe på lørdaga.
- Gjør du ikke?? ( høres oppriktig forbausa ut) Men æ trudde....
-ja?
-Æ trudde dåkker som jobba i kirka alltid va tilgjengelig!
Jahaja.
En annen taleleif jeg presterte å fortelle konfirmantene, var et jeg ikke liker å kadle pano.
Hørte selv at noe ikke stemte, men... Kadle pano, sa jeg igjen, til stor latter fra gruppa.
Du sier kadle pano, sa den ene konfirmanten.
Ahh!
Padle kano!
tirsdag 27. september 2011
Tilfreds
Jeg har sjelden kjent en slik tilfredshet med et prosjekt som med dette kunstverket. Jeg produserer så og si hele tiden- og mangt av det er produsert delvis på autopilot, og delvis som innfall- men dette var planlagt, og gjennomført som sådan. Jeg er nemlig verdens mest utålmodige menneske hva å se resultater av slikt angår!
Jeg er faktisk stolt! Og tenker at dette bildet skal selges, nettopp av den grunn.
Oljepastell på lerret ; Høst
Jeg er faktisk stolt! Og tenker at dette bildet skal selges, nettopp av den grunn.
Oljepastell på lerret ; Høst
mandag 26. september 2011
GIBORT!!
Endelig! Etter masse tenking og litt treghet fra min side er det endelig klart til å feire at jeg har runda ti tusen klikk på sida mi!!
Er meget fornøyd med det!
Særlig siden bloggen min ikke handler om noe spesifikt, bare om alt det rare, og glade- og vonde- og merkverdige- som oppstår i min hverdag. Men her er altså giborten!
Alternativ 1:
Posepølse
Du får velge farge/mønster blant de som er avbilda!
Eller et par Ankel-lesta ( ullsokker) i valgfri farge og str. DU kan velge ensfarga eller tofarga, og jeg designer mønster. (strikker aldri to like par).
Trekning 15. oktober!
Tre lodd: 1 for å linke til facebook, 1 for bli følger og 1 for å linke til din egen blogg. Og så må du selvsagt kommentere her for å i det hele tatt være med i trekninga- sånn at jeg vet hvem du er! Hvis du ikke har en egen blogg, så må du nesten legge igjen navnet- og følge med på hvordan det går!
Her kan du se stoffene du kan velge en posepølse fra:
Er meget fornøyd med det!
Særlig siden bloggen min ikke handler om noe spesifikt, bare om alt det rare, og glade- og vonde- og merkverdige- som oppstår i min hverdag. Men her er altså giborten!
Alternativ 1:
Posepølse
Du får velge farge/mønster blant de som er avbilda!
Eller et par Ankel-lesta ( ullsokker) i valgfri farge og str. DU kan velge ensfarga eller tofarga, og jeg designer mønster. (strikker aldri to like par).
Trekning 15. oktober!
Tre lodd: 1 for å linke til facebook, 1 for bli følger og 1 for å linke til din egen blogg. Og så må du selvsagt kommentere her for å i det hele tatt være med i trekninga- sånn at jeg vet hvem du er! Hvis du ikke har en egen blogg, så må du nesten legge igjen navnet- og følge med på hvordan det går!
Her kan du se stoffene du kan velge en posepølse fra:
Sånn!
tirsdag 20. september 2011
Fisketur
Glimt fra en fin tur en søndag ettermiddag:
Solskinn, stille, grei temperatur- meg og min kjære, og vår lille båt.
En fin ettermiddag- og en fin fangst!
Solskinn, stille, grei temperatur- meg og min kjære, og vår lille båt.
En fin ettermiddag- og en fin fangst!
mandag 19. september 2011
Lyden av havet
Jeg har vært på min hjemplass i helga- og da jeg la meg på fredagskvelden, og hadde slått av lyset, så kom en god følelse fra barndommer fram. Lyden av havet som slår!
Mine foreldre bor på en plass der man har storhavet rett ut. I helga var det store dønninger som slo inn mot land- et fantastisk skue. Og hvilken lyd! Stille og mørkt i soverommet- og så lyden av havet.
Havsjø! Havet ellers var helt stille, men de store dønningene buldret inn over land. Disse bildene er tatt med mobilkamera, på Falla.
Mine foreldre bor på en plass der man har storhavet rett ut. I helga var det store dønninger som slo inn mot land- et fantastisk skue. Og hvilken lyd! Stille og mørkt i soverommet- og så lyden av havet.
Havsjø! Havet ellers var helt stille, men de store dønningene buldret inn over land. Disse bildene er tatt med mobilkamera, på Falla.
Max og jeg på sauleiting!
Fikk oss en fin firetimers fjelltur.
Utsikt over Straumfjorden.
Helt der oppe i tregrensa var jeg for å prøve å hente ned sauer. Frustrerende å få de samla- for så å miste de igjen!
torsdag 15. september 2011
Kreftsaken, hårbørsting og slikt..
Min kjære tante Grethe, som bare ble 50 år, døde av kreft. Det er vondt og vanskelig for mange når kreft rammer- det oppleves både som urettferdig og fullstendig uforståelig.
Jeg tror ikke jeg og min familie er de eneste som opplever å bli rammet slik- jeg vet det er mange der ute.
Tante Grethe var kjær for oss, for mange. Man tvinges til å gjøre seg opp tanker om både liv og død, tro og tvil i en slik situasjon. Tante, som før dro på multetur, blåbærtur, som vi spiste krøkebær i surmelk sammen med- tante som hadde sengeplass når vi kom til Tromsø, og som alltid hadde rom for oss. Hun var min Gumor også, og var en av de ivrigste samlerne av kunsten jeg laga fra jeg var 11-12. Jeg vet hun har det godt nå- fri for smertene, fri for redsel og sorg. Derfor skriver jeg dette blogginnlegget- med oppfordringen det innebærer!
-----------------------------------------------------------
Bare ikke litt provosert engang!
Det hele starta for noen år siden, da fargen på BH'en, og siden diverse andre rariteter dukka opp på facebook. Alt skulle være forå skape blest om kreftsaken. Den gangen var det morsomt- men etter tiende omgang har det mista sin glans og sin funksjon. Nå raser den greia igjen, denne gang med hårbørsting og skostørrelse.
Javel?
Og linken til brystkreft er?
Det var kanskje morsomt den første gangen, men tjente det til sin hensikt? Det eneste jeg opplevde var at alle de uforstående skribla spørsmålstegn på alle statuser som inneholdt dette, og alle mannfolka spurte og grov. Men var det noen av damene som fortalte menna hva dette var for noe? Tror ikke det. Vi var hemmelighetsfulle som få, og holdt pent og pyntelig bare kjeft. Forståelig nok. For egentlig var i alle fall jeg litt flau over å ha kasta meg på bølgen. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jegt har latt det passere i stillhet- men nå kjenner jeg at jeg lar meg provosere. Litt, i alle fall.
Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Da tror jeg santen min hatt ikke facebook med følgende status "37 cm, 15 min" er det optimale. Mennene som ser dette vil tenke på sex, kvinnfolka holder kjeft om hva dette er for noe, og ingen fatter noe som helst. Mange av de som har slike statuser vet ikke hvorfor engang.
Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Hvis alle kvinner hadde gitt en liten skjerv til kreftsaken, enten med å bli medlemmer, kjøpe rosa-sløyfeprodukter eller ved å ringe givertelefonen, så hadde det monna! Informasjon om hvordan finner du her:
Støtt kreftsaken!
Jeg oppfordrer alle til å gjøre det, og skrive det som status på facebook"JEG HAR GJORT DET!". Og da kan vi jo fortelle hva det er vi har gjort- når andre spør.
Jeg har kjente som er ramma av brystkreft. Jeg kjenner noen som endelig har fått beskjeden om at de er friskmeldt- og ei av mine kjære døde av det for noen år siden.
Brystkreft kan ramme også DEG- så med å bidra til kreftsaken, så kan du eller en av dine være en av de heldige som får hjelp via kreftforeninga. Enten fordi forskninga stadig finner nye metoder for å operere, helbrede, friskmelde- eller hjelp fra dem for å få en god livskvalitet i en vanskelig tid i livet.
Hjelp oss å hjelpe! Spre dette blogginnlegget, spre linken!
Maria
- til minne om tante Grethe Steinsvik.
Jeg tror ikke jeg og min familie er de eneste som opplever å bli rammet slik- jeg vet det er mange der ute.
Tante Grethe var kjær for oss, for mange. Man tvinges til å gjøre seg opp tanker om både liv og død, tro og tvil i en slik situasjon. Tante, som før dro på multetur, blåbærtur, som vi spiste krøkebær i surmelk sammen med- tante som hadde sengeplass når vi kom til Tromsø, og som alltid hadde rom for oss. Hun var min Gumor også, og var en av de ivrigste samlerne av kunsten jeg laga fra jeg var 11-12. Jeg vet hun har det godt nå- fri for smertene, fri for redsel og sorg. Derfor skriver jeg dette blogginnlegget- med oppfordringen det innebærer!
-----------------------------------------------------------
Bare ikke litt provosert engang!
Det hele starta for noen år siden, da fargen på BH'en, og siden diverse andre rariteter dukka opp på facebook. Alt skulle være forå skape blest om kreftsaken. Den gangen var det morsomt- men etter tiende omgang har det mista sin glans og sin funksjon. Nå raser den greia igjen, denne gang med hårbørsting og skostørrelse.
Javel?
Og linken til brystkreft er?
Det var kanskje morsomt den første gangen, men tjente det til sin hensikt? Det eneste jeg opplevde var at alle de uforstående skribla spørsmålstegn på alle statuser som inneholdt dette, og alle mannfolka spurte og grov. Men var det noen av damene som fortalte menna hva dette var for noe? Tror ikke det. Vi var hemmelighetsfulle som få, og holdt pent og pyntelig bare kjeft. Forståelig nok. For egentlig var i alle fall jeg litt flau over å ha kasta meg på bølgen. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jegt har latt det passere i stillhet- men nå kjenner jeg at jeg lar meg provosere. Litt, i alle fall.
Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Da tror jeg santen min hatt ikke facebook med følgende status "37 cm, 15 min" er det optimale. Mennene som ser dette vil tenke på sex, kvinnfolka holder kjeft om hva dette er for noe, og ingen fatter noe som helst. Mange av de som har slike statuser vet ikke hvorfor engang.
Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Hvis alle kvinner hadde gitt en liten skjerv til kreftsaken, enten med å bli medlemmer, kjøpe rosa-sløyfeprodukter eller ved å ringe givertelefonen, så hadde det monna! Informasjon om hvordan finner du her:
Støtt kreftsaken!
Jeg oppfordrer alle til å gjøre det, og skrive det som status på facebook"JEG HAR GJORT DET!". Og da kan vi jo fortelle hva det er vi har gjort- når andre spør.
Jeg har kjente som er ramma av brystkreft. Jeg kjenner noen som endelig har fått beskjeden om at de er friskmeldt- og ei av mine kjære døde av det for noen år siden.
Brystkreft kan ramme også DEG- så med å bidra til kreftsaken, så kan du eller en av dine være en av de heldige som får hjelp via kreftforeninga. Enten fordi forskninga stadig finner nye metoder for å operere, helbrede, friskmelde- eller hjelp fra dem for å få en god livskvalitet i en vanskelig tid i livet.
Hjelp oss å hjelpe! Spre dette blogginnlegget, spre linken!
Maria
- til minne om tante Grethe Steinsvik.
tirsdag 6. september 2011
Nyjobben
Her er noen glimt fra nyjobben- må jo bare få vise fram! Er fantastisk å ha en så vakker arbeidsplass!
Kirkerommet
En av to glober
Orgelet skal jeg prøve meg på en vakker dag...
Kontoret mitt- med vinduer opp i nesten fire meters høyde...!
mandag 5. september 2011
høst
Høsten e tid for å elske
mørket som vise at det finnes mange lyspunkt på min vei
tekoppen som e kos om kveldan
kulda som bit og vise meg at eg e et levvanes menneske
lukta av skog som har vært kjølig duggvått
peisen om kveldan med lukta av brent bjørk
Høsten e tid for å elske
menneskan man har rundt seg
vennan som kan gi deg en god latter
kjæresten som kommer smilanes inn døra etter endt arbeidsdag
den varme klemmen fra dem man ikke har sett på lenge
fortroligheta fra dem man har tillit til
Høsten e tid for å elske
Glimt fra flytur..
Mine venner i TRKH ( hjelpekorpset) ordna med at jeg fikk være med på flysøk med småfly under en øvelse. Her er noen glimt!
Dette var GØY!!!!!
Dette var GØY!!!!!
søndag 4. september 2011
Livet består for tida av egg....
Jeg har jobba lange dager den uka som gikk. Ny jobb- og ja, jeg er litt ærekjær når det gjelder jobb- og konfirmantpresentasjon i kirka.
Uka som gikk har bestått i å klargjøre- og å legge et store puslespillet det er å fordele konfirmanter etter ønske om undervisningsdag, og ønske om konfirmasjonsdag og så videre.
Det toppa seg da med presentasjonen. Og det gikk bra. Og da jeg kom hjem, så kjente jeg skuldrene senke seg. Mentalt, vel å merke- de hadde ikke nådd å heve seg fysisk, i og med at jeg koser meg på jobb til daglig.
Jeg trives altså i nyjobben, for dere som har lurt på det.
For øvrig er det på tide med ny gibort snart- jeg nærmer meg 10000 sidevisninger på bloggen! Det er bra det, på et år!
Noen forslag til hva jeg skal finne på som premie??
Er litt blank... Posepølser, kanskje? Må tenke på det til i morgen, finne fram kamera og slikt, og få ordna med det. Følg med, følg med!
Ellers så kjennes livet godt.. Jeg er tilfreds, og jeg kjenner det i hele meg at han jeg er glad i, gjør meg til et sterkere menneske ( og et stautere kvinnfolk, noe jeg innerst inne er stolt av... )
Har nok aldri vært velsigna med de store husmorgenene, de fikk min yngste søster tildelt i rikt monn (sjekk bare bloggen hennes, så skjønner dere: Tingeling om ting &tang . Nå er ikke hun heller den som blogger daglig, men dere skjønner nok hva jeg mener med husmorgener. Min andre, nydelige søster, har og en viss dose, men hun som jeg gjør det nok mer av nødvendighet, enn av glede over husarbeidet. Men nå til årsaken til min store tilfredshet for tida. Jeg har nemlig laga paier og slikt. I fleng. Min kjære ringte nemlig fra jobb en dag, han holder til på en butikk.
" Kor mye egg skal du ha? "
" Hæ???" ( skjønner ingenting)
" Ja, kor mye egg? "
" Åja, dåkker har for mye?"
" Ja, dem går ut på dato" ( Det gjør ikke meg så mye, eggene holder seg jo godt et par tre fem uker etter den stempeldatoen)
" Ja, ta no en tre-fire kartonga"
" OK!"
Jeg mente tre-fire kartonger med egg burde holde. Sånn noen og førti egg, det holder liksom til oss to. For ei stund..
Han kom hjem med intet mindre enn en storkartong. Som inneholder tjue kartonger. Mhm! Hva gjør man med 20 kartonger egg?? Jo man deler i øst og vest, og man tar seg råd til å eksperimentere med paier. Enkel filosofi: blir den ikke god på første forsøk, så lager man bare en ny. Det har blitt både bringebærpai og rabarbrapai. Og vafler, og pannekaker, og marengs ( Ja, tenk, jeg har fått det til, etter 20 år i bakingens tjeneste, har jeg endelig fått til å lage marengs som ble sprø, og ikke seig!!! ). Og trollkrem dere, av rips! Det var godsaker!
Og sjokoladeostekake... Ahhh!!! ( den var litt pjesk med å lage, men du verden så godt).. Og kombinasjonen sjokoladeostekake og ripskrem.. .AHh!!
Ripstrollkrem:
4 eggehviter
1/2 dl melis ( eller mer om dette blir for surt)
2-3 dl rips ( knus dem gjerne med en gaffel på forhånd om du bruker en kenwood som jeg, vispen klarer nemlig ikke å knuse de skikkelig)
Stivpisk eggehviter. Ha i melis litt etter litt, og deretter rips. Smak til med melis/sukker etter ønske.
Server til vafler- eller til sjokoladeostekake.... ;)
Ha en eggende uke! ; )
Uka som gikk har bestått i å klargjøre- og å legge et store puslespillet det er å fordele konfirmanter etter ønske om undervisningsdag, og ønske om konfirmasjonsdag og så videre.
Det toppa seg da med presentasjonen. Og det gikk bra. Og da jeg kom hjem, så kjente jeg skuldrene senke seg. Mentalt, vel å merke- de hadde ikke nådd å heve seg fysisk, i og med at jeg koser meg på jobb til daglig.
Jeg trives altså i nyjobben, for dere som har lurt på det.
For øvrig er det på tide med ny gibort snart- jeg nærmer meg 10000 sidevisninger på bloggen! Det er bra det, på et år!
Noen forslag til hva jeg skal finne på som premie??
Er litt blank... Posepølser, kanskje? Må tenke på det til i morgen, finne fram kamera og slikt, og få ordna med det. Følg med, følg med!
Ellers så kjennes livet godt.. Jeg er tilfreds, og jeg kjenner det i hele meg at han jeg er glad i, gjør meg til et sterkere menneske ( og et stautere kvinnfolk, noe jeg innerst inne er stolt av... )
Har nok aldri vært velsigna med de store husmorgenene, de fikk min yngste søster tildelt i rikt monn (sjekk bare bloggen hennes, så skjønner dere: Tingeling om ting &tang . Nå er ikke hun heller den som blogger daglig, men dere skjønner nok hva jeg mener med husmorgener. Min andre, nydelige søster, har og en viss dose, men hun som jeg gjør det nok mer av nødvendighet, enn av glede over husarbeidet. Men nå til årsaken til min store tilfredshet for tida. Jeg har nemlig laga paier og slikt. I fleng. Min kjære ringte nemlig fra jobb en dag, han holder til på en butikk.
" Kor mye egg skal du ha? "
" Hæ???" ( skjønner ingenting)
" Ja, kor mye egg? "
" Åja, dåkker har for mye?"
" Ja, dem går ut på dato" ( Det gjør ikke meg så mye, eggene holder seg jo godt et par tre fem uker etter den stempeldatoen)
" Ja, ta no en tre-fire kartonga"
" OK!"
Jeg mente tre-fire kartonger med egg burde holde. Sånn noen og førti egg, det holder liksom til oss to. For ei stund..
Han kom hjem med intet mindre enn en storkartong. Som inneholder tjue kartonger. Mhm! Hva gjør man med 20 kartonger egg?? Jo man deler i øst og vest, og man tar seg råd til å eksperimentere med paier. Enkel filosofi: blir den ikke god på første forsøk, så lager man bare en ny. Det har blitt både bringebærpai og rabarbrapai. Og vafler, og pannekaker, og marengs ( Ja, tenk, jeg har fått det til, etter 20 år i bakingens tjeneste, har jeg endelig fått til å lage marengs som ble sprø, og ikke seig!!! ). Og trollkrem dere, av rips! Det var godsaker!
Og sjokoladeostekake... Ahhh!!! ( den var litt pjesk med å lage, men du verden så godt).. Og kombinasjonen sjokoladeostekake og ripskrem.. .AHh!!
Ripstrollkrem:
4 eggehviter
1/2 dl melis ( eller mer om dette blir for surt)
2-3 dl rips ( knus dem gjerne med en gaffel på forhånd om du bruker en kenwood som jeg, vispen klarer nemlig ikke å knuse de skikkelig)
Stivpisk eggehviter. Ha i melis litt etter litt, og deretter rips. Smak til med melis/sukker etter ønske.
Server til vafler- eller til sjokoladeostekake.... ;)
Ha en eggende uke! ; )
onsdag 31. august 2011
Tidens vesen
du kan ikke måle tiden i tommer og meter
og livet
er det som hender
mellom to evigheter
Hva er tid?
Tid er noe som går. Men hvor går den hen?
Tid er evig, tid stopper aldri. Tid har alltid vært, og tid vil alltid være.
Kan man kaste bort tid? Hvor kaster man den da?
Kan man bruke opp tid? Hvor blir den oppbrukte tida av?
Hva er tid?
Er du sjuk, så er tida langsom. Er du glad, lykkelig, frisk- så går tida fort.
Men tida går aldri fortere enn seg selv. Tida er konstant, oppleves subjektivt- og noe mennesket aldri kan bli kvitt.
Du kan ikke velge å ikke bruke tid, for tid er noe du alltid bærer med deg.
Og hvis tid er evig, hvor lenge varer da en evighet?
Bringebærpai
Etter lovnad til Else -Marie kommer oppskrift på bringebærpai her!
150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann
smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.
Trykk deigen ut i ei paiform. Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).
visp sammen
3 store egg (eller 4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.
Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.
Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!
150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann
smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.
Trykk deigen ut i ei paiform. Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).
visp sammen
3 store egg (eller 4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.
Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.
Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!
mandag 22. august 2011
søndag 21. august 2011
Økologisk barneproduksjon- dagens gruff!
Jeg surfer på andres blogger. Nå har jeg jo noen jeg er oftere innom- de finner du jo i lista til høyre her . Men når jeg er inne på de bloggene, så surfer jeg jo videre innom noen andres blogger. Og av en eller annen grunn så har blikket stadig falt på de andres beskrivelser av seg selv. Og jeg kjenner at jeg plutselig føler meg litt utafor!
Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.
Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.
Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.
Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.
Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.
Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.
Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.
Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.
Bare for å dele
Jeg har lagt ned fotobloggen min- jeg kjente at det ikke var tid nok til å oppdatere. Har nok med denne- og en liten bønneblogg.
Den finner du her:
Hverdagsperlene
Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!
Den finner du her:
Hverdagsperlene
Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!
Når kvinnfolk møtes
Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.
Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer... Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.
Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!
Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)
Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer... Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.
Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!
Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)
tirsdag 16. august 2011
Og Han så at alt var godt
Jeg gleder meg til å gå på jobb- og det føles fantastisk! Første dag var i går- og hele denne uka er jeg på jobb sammen med henne som har stillinga nå. Grundig informasjon og opplæring altså. Herlig!!
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!
Her er arbeidsplassen min:
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!
Her er arbeidsplassen min:
Bildene er lånt fra nett- bedre kvalitet på bildene kommer når jeg har kommet så langt at jeg tar kameraet med på jobb! ;)
Har forresten tenkt mer på det jeg tidligere skrev om blomstene og ugresset.
At vi alle er planter i Vårherres hage- men at mange nok hører til ugressgruppen.
Jeg tror ikke Vårherre tenkte at det var Ugress- i hans øyne var nemlig alt skapt perfekt.
" Og han så at alt var godt".
Ja, vi er nok ugress i hagen noen av oss.
Standhaftig og sta, og uansett hvor mye plenen klippes og bedene lukes, så er vi sterke og standhaftige.
Noen små, noen store, noen fargesterke og sprakende, andre mer stillferdige i sin framtoning.
Men alle like høyt elsket.
Han så at alt var godt.
Ha en fin dag, kjære dere som kikker innom!
søndag 14. august 2011
Søndagsmorgen
sove lenge
frokost-te
ferskt brød med fersk leverpostei
trøtt gubbe som dro på jobb tidlig i morges
vennebesøk i gårkveld
sol ute
yngel i akvariet
rene kopper i maskinen
livet er herlig!
lørdag 13. august 2011
Dagens fangst
Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi
Lundefugl og alke:
Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi
Lundefugl og alke:
Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:
Brosme
Hyse (Kolje)
Lange
Sei (Storsei på seks sju kg!!)
Torsk
Og en Auar!! (Uer)
fredag 12. august 2011
Ny jobb!
Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;
Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!
Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!
Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!
Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!
Grønn Retro..!
For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!
Grønn Retro-lykke!!
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!
Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!
tirsdag 9. august 2011
Etter ferien..
Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!
Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:
Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;
Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:
Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".
Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;
Og noen fine daga i Reisa:
Abonner på:
Innlegg (Atom)