Knallboller og taleleifer

Jeg sendte ut en mail i dag, til en haug konfirmantforeldre. Mail er i og for seg et knakende godt redskap, men du verden så irriterende når det sniker seg inn skriveleif i teksten!
Jeg hadde skrevet at de som ville kunne bake kanelboller. Trodde jeg.
Men neida, som flere foreldre kunne påpeke; de visste ikke hva knallboller var. Knallboller!! Jeg har altså sendt ut mail til intetanende foreldre til 110 konfirmanter, og bedt om knallboller.
Egentlig så skulle jeg vært i det spøkefulle hjørnet og skrevet at de jo kunne finne på en oppskrift, eller i det minste kommet med forslag, men fornuften tok overhånd. Var jo tross alt på jobb!

Nå er de fleste foreldre greie å ha med å gjøre, men innimellom kan jeg dra meg nogle frustrert i luggen. Som da den ene ringte meg på jobbtelefonen klokken 21.30 en lørdagskveld. Jeg hadde telefonen på lydløs, og så det ikke før mandag morgen da jeg igjen skulle skride til verket, men i løpet av et kvarter var ti ubesvarte anrop registrert. Jeg tenkte som så at jeg ikke stressa med det, hadde det vært livsviktig ville de kunne lagt igjen en melding på telefonsvarern. Og mandag morgen klokka kvart over åtte, så ringte det igjen.
Denne gangen svarte jeg såklart. Og vedkommende lurte på om jeg kunne si hvilket klokkeslett konfirmanten deres skulle bli konfirmert. Noe jeg har informert om tidligere- vi har ikke satt klokkeslett, det gjør vi først i nov/des. Måtte de vite det på lørdagskvelden klokken halv ti??!!

Har også informert om at jeg ikke jobber på lørdager, noe denne foreldern også kommenterte.
- Ja, æ ringte dæ her tidligere for å spørre, men da fikk æ ikke svar.
-Ehh,, ja men no har det seg sånn at eg ikke jobbe på lørdaga.
- Gjør du ikke?? ( høres oppriktig forbausa ut) Men æ trudde....
-ja?
-Æ trudde dåkker som jobba i kirka alltid va tilgjengelig!

Jahaja.

En annen taleleif jeg presterte å fortelle konfirmantene, var et jeg ikke liker å kadle pano.
Hørte selv at noe ikke stemte, men... Kadle pano, sa jeg igjen, til stor latter fra gruppa.
Du sier kadle pano, sa den ene konfirmanten.
Ahh!
Padle kano!