Kreftsaken, hårbørsting og slikt..

Min kjære tante Grethe, som bare ble 50 år, døde av kreft. Det er vondt og vanskelig for mange når kreft rammer- det oppleves både som urettferdig og fullstendig uforståelig.
Jeg tror ikke jeg og min familie er de eneste som opplever å bli rammet slik- jeg vet det er mange der ute.

Tante Grethe var kjær for oss, for mange. Man tvinges til å gjøre seg opp tanker om både liv og død, tro og tvil i en slik situasjon. Tante, som før dro på multetur, blåbærtur, som vi spiste krøkebær i surmelk sammen med- tante som hadde sengeplass når vi kom til Tromsø, og som alltid hadde rom for oss. Hun var min Gumor også, og var en av de ivrigste samlerne av kunsten jeg laga fra jeg var 11-12. Jeg vet hun har det godt nå- fri for smertene, fri for redsel og sorg. Derfor skriver jeg dette blogginnlegget- med oppfordringen det innebærer!

-----------------------------------------------------------

Bare ikke litt provosert engang!
Det hele starta for noen år siden, da fargen på BH'en, og siden diverse andre rariteter dukka opp på facebook. Alt skulle være forå skape blest om kreftsaken. Den gangen var det morsomt- men etter tiende omgang har det mista sin glans og sin funksjon. Nå raser den greia igjen, denne gang med hårbørsting og skostørrelse.
Javel?
Og linken til brystkreft er?

Det var kanskje morsomt den første gangen, men tjente det til sin hensikt? Det eneste jeg opplevde var at alle de uforstående skribla spørsmålstegn på alle statuser som inneholdt dette, og alle mannfolka spurte og grov. Men var det noen av damene som fortalte menna hva dette var for noe? Tror ikke det. Vi var hemmelighetsfulle som få, og holdt pent og pyntelig bare kjeft. Forståelig nok. For egentlig var i alle fall jeg litt flau over å ha kasta meg på bølgen. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jegt har latt det passere i stillhet- men nå kjenner jeg at jeg lar meg provosere. Litt, i alle fall.

Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Da tror jeg santen min hatt ikke facebook med følgende status "37 cm, 15 min" er det optimale. Mennene som ser dette vil tenke på sex, kvinnfolka holder kjeft om hva dette er for noe, og ingen fatter  noe som helst. Mange av de som har slike statuser vet ikke hvorfor engang.

Skal vi skape blest om brystkreftsaken?

Hvis alle kvinner hadde gitt en liten skjerv til kreftsaken, enten med å bli medlemmer, kjøpe rosa-sløyfeprodukter eller ved å ringe givertelefonen, så hadde det monna! Informasjon om hvordan finner du her:

Støtt kreftsaken!

Jeg oppfordrer alle til å gjøre det, og skrive det som status på facebook"JEG HAR GJORT DET!". Og da kan vi jo fortelle hva det er vi har gjort- når andre spør.

Jeg har kjente som er ramma av brystkreft. Jeg kjenner noen som endelig har fått beskjeden om at de er friskmeldt- og ei av mine kjære døde av det for noen år siden.
Brystkreft kan ramme også DEG- så med å bidra til kreftsaken, så kan du eller en av dine være en av de heldige som får hjelp via kreftforeninga. Enten fordi forskninga stadig finner nye metoder for å operere, helbrede, friskmelde- eller hjelp fra dem for å få en god livskvalitet i en vanskelig tid i livet.

Hjelp oss å hjelpe! Spre dette blogginnlegget, spre linken!

Maria
- til minne om tante Grethe Steinsvik.