Nyjobben

Her er noen glimt fra nyjobben- må jo bare få vise fram! Er fantastisk å ha en så vakker arbeidsplass!

Kirkerommet

En av to glober

Orgelet skal jeg prøve meg på en vakker dag... 

Kontoret mitt- med vinduer opp i nesten fire meters høyde...! 

høst

Høsten e tid for å elske

mørket som vise at det finnes mange lyspunkt på min vei

tekoppen som e kos om kveldan

kulda som bit og vise meg at eg e et levvanes menneske

lukta av skog som har vært kjølig duggvått

peisen om kveldan med lukta av brent bjørk

Høsten e tid for å elske

menneskan man har rundt seg

vennan som kan gi deg en god latter

kjæresten som kommer smilanes inn døra etter endt arbeidsdag

den varme klemmen fra dem man ikke har sett på lenge

fortroligheta fra dem man har tillit til

Høsten e tid for å elske

Glimt fra flytur..

Mine venner i TRKH ( hjelpekorpset) ordna med at jeg fikk være med på flysøk med småfly under en øvelse. Her er noen glimt!

Dette var GØY!!!!!

Livet består for tida av egg....

Jeg har jobba lange dager den uka som gikk. Ny jobb- og ja, jeg er litt ærekjær når det gjelder jobb- og konfirmantpresentasjon i kirka.

Uka som gikk har bestått i å klargjøre- og å legge et store puslespillet det er å fordele konfirmanter etter ønske om undervisningsdag, og ønske om konfirmasjonsdag og så videre.
Det toppa seg da med presentasjonen. Og det gikk bra. Og da jeg kom hjem, så kjente jeg skuldrene senke seg. Mentalt, vel å merke- de hadde ikke nådd å heve seg fysisk, i og med at jeg koser meg på jobb til daglig.
Jeg trives altså i nyjobben, for dere som har lurt på det.

For øvrig er det på tide med ny gibort snart- jeg nærmer meg 10000 sidevisninger på bloggen! Det er bra det, på et år!
Noen forslag til hva jeg skal finne på som premie??
Er litt blank... Posepølser, kanskje? Må tenke på det til i morgen, finne fram kamera og slikt, og få ordna med det. Følg med, følg med!

Ellers så kjennes livet godt.. Jeg er tilfreds, og jeg kjenner det i hele meg at han jeg er glad i, gjør meg til et sterkere menneske ( og et stautere kvinnfolk, noe jeg innerst inne er stolt av... )

Har nok aldri vært velsigna med de store husmorgenene, de fikk min yngste søster tildelt i rikt monn  (sjekk bare bloggen hennes, så skjønner dere:  Tingeling om ting &tang . Nå er ikke hun heller den som blogger daglig, men dere skjønner nok  hva jeg mener med husmorgener. Min andre, nydelige søster, har og en viss dose, men hun som jeg gjør det nok mer av nødvendighet, enn av glede over husarbeidet. Men nå til årsaken til min store tilfredshet for tida. Jeg har nemlig laga paier og slikt. I fleng. Min kjære ringte nemlig fra jobb en dag, han holder til på en butikk.
" Kor mye egg skal du ha? "
 " Hæ???"  ( skjønner ingenting)
" Ja, kor mye egg? "
" Åja, dåkker har for mye?"
" Ja, dem går ut på dato" ( Det gjør ikke meg så mye, eggene holder seg jo godt et par tre fem uker etter den stempeldatoen)
" Ja, ta no en tre-fire kartonga"
" OK!"

Jeg mente tre-fire kartonger med egg burde holde. Sånn noen og førti egg, det holder liksom til oss to. For ei stund..

Han kom hjem med intet mindre enn en storkartong. Som inneholder tjue kartonger. Mhm! Hva gjør man med 20 kartonger egg?? Jo man deler i øst og vest, og man tar seg råd til å eksperimentere med paier. Enkel filosofi: blir den ikke god på første forsøk, så lager man bare en ny. Det har blitt både bringebærpai og rabarbrapai. Og  vafler, og pannekaker, og marengs ( Ja, tenk, jeg har fått det til, etter 20 år i bakingens tjeneste, har jeg endelig fått til å lage marengs som ble sprø, og ikke seig!!! ). Og trollkrem dere, av rips! Det var godsaker!

Og sjokoladeostekake... Ahhh!!!  ( den var litt pjesk med å lage, men du verden så godt).. Og kombinasjonen sjokoladeostekake og ripskrem.. .AHh!!




Ripstrollkrem: 

4 eggehviter 
1/2 dl melis ( eller mer om dette blir for surt)
2-3 dl rips ( knus dem gjerne med en gaffel på forhånd om du bruker en kenwood som jeg, vispen klarer nemlig ikke å knuse de skikkelig)


Stivpisk eggehviter. Ha i melis litt etter litt, og deretter rips. Smak til med melis/sukker etter ønske. 


Server til vafler- eller til sjokoladeostekake.... ;) 






Ha en eggende uke! ; )

Tidens vesen

du kan ikke måle tiden i tommer og meter
og livet
er det som hender
mellom to evigheter



Hva er tid?
Tid er noe som går. Men hvor går den hen?
Tid er evig, tid stopper aldri. Tid har alltid vært, og tid vil alltid være.
Kan man kaste bort tid? Hvor kaster man den da?
Kan man bruke opp tid? Hvor blir den oppbrukte tida av?

Hva er tid?
Er du sjuk, så er tida langsom. Er du glad, lykkelig, frisk- så går tida fort.
Men tida  går aldri fortere enn seg selv. Tida er konstant, oppleves subjektivt- og noe mennesket aldri kan bli kvitt.
Du kan ikke velge å ikke bruke tid, for tid er noe du alltid bærer med deg.

Og hvis tid er evig, hvor lenge varer da en evighet?

Bringebærpai

Etter lovnad til Else -Marie kommer oppskrift på bringebærpai her!

150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann

smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.

Trykk deigen ut i ei paiform.  Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).

visp sammen
 3 store egg (eller  4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.

Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.

Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten  å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!

GIBORT!

Elin Pelin Pøyle har gibort- sjekk dette! Lenken ligger i lista over gi-bort-blogger!!

Økologisk barneproduksjon- dagens gruff!

Jeg surfer på andres blogger. Nå har jeg jo noen jeg er oftere innom- de finner du jo i lista til høyre her . Men når jeg er inne på de bloggene, så surfer jeg jo videre innom noen andres blogger. Og av en eller annen grunn så har blikket stadig falt på de andres beskrivelser av seg selv. Og jeg kjenner at jeg plutselig føler meg litt utafor!

Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.

Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.

Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.

Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.

Bare for å dele

Jeg har lagt ned fotobloggen min- jeg kjente at det ikke var tid nok til å oppdatere. Har nok med denne- og en liten bønneblogg.

Den finner du her:
Hverdagsperlene

Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!

Når kvinnfolk møtes

Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.

Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer...  Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.

Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!

Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)

Og Han så at alt var godt

Jeg gleder meg til å gå på jobb- og det føles fantastisk! Første dag var i går- og hele denne uka er jeg på jobb sammen med henne som har stillinga nå. Grundig informasjon og opplæring altså. Herlig!!
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!

Her er arbeidsplassen min:

Bildene er lånt fra nett- bedre kvalitet på bildene kommer når jeg har kommet så langt at jeg tar kameraet med på jobb! ;)

Har forresten tenkt mer på det jeg tidligere skrev om blomstene og ugresset. 

At vi alle er planter i Vårherres hage- men at mange nok hører til ugressgruppen. 

Jeg tror ikke Vårherre tenkte at det var Ugress- i hans øyne var nemlig alt skapt perfekt. 

" Og han så at alt var godt".

 Ja, vi er nok ugress i hagen noen av oss. 

Standhaftig og sta, og uansett hvor mye plenen klippes og bedene lukes, så er vi sterke og standhaftige. 

Noen små, noen store, noen fargesterke og sprakende, andre mer stillferdige i sin framtoning.

 Men alle like høyt elsket. 

Han så at alt var godt. 

Ha en fin dag, kjære dere som kikker innom! 

Søndagsmorgen

sove lenge

frokost-te

ferskt brød med fersk leverpostei

trøtt gubbe som dro på jobb tidlig i morges

vennebesøk i gårkveld 

sol ute

yngel i akvariet

rene kopper i maskinen

livet er herlig!

Dagens fangst

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi


Lundefugl og alke:                                                    

Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)

Ny jobb!

Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;

Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!

Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!

Grønn Retro..!

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!

Grønn Retro-lykke!!

Etter ferien..

Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!

Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:

Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".

Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;

Og noen fine daga i Reisa: 

Tacoboller

Som jeg lovde, her kommer oppskrifta;

Lag hvetedeig av 10 dl hvetmel, 1 pk tørrgjær, 1/2 dl matolje og 1 ts salt. Vann til deigen er smidig, uten å være klebrig.

Tips for god heving:

Lag grop i melet, der du har i gjær, blander med med litt av melet, og rører ut vann + olje litt etter litt.

Hev tildekka i minst 45 min.

imens lager du fyllet:

Steik 400 g karbonadedeig eller kjøttdeig, og bland med en pose tacokrydder.
Hakk 1/2 løk og 1/2 paprika.

Kjevle ut deigen til en rektangulær leiv, ca30 x 60 cm.
Smør deigen med salsa, la det være igjen ca 5 cm som skal være den ytterste kanten.
Strø på løk, paprika, evt tomat, og kjøttet.

Rull sammen leiva, sørg for at den ytterste kanten sitter godt. Kutt i ca 10-11 biter, legg på bakeplate med bakepapir.
Etterhev ca 15 minutter.
Ha ovnen på 200 C med vanlig over/undervarme.

Steik til tacobollene begynner å bli lys brune, ta ut og ha på revet ost.
Steik til osten er gyllen. Avkjøl på rist.



Lykke til!

VårHerres hage og frø i vind

Jeg trenger laderen til kameraet mitt!!! Laderen ligger i Steinsvika, i campingvogna, og har gjort det nå i noen uker. Siden EH og NE sitt bryllup faktisk- og enda jeg var der oppe bare for ei uke siden, så glemte jeg det jammen ta da også.

*jamrer høylytt*

Nuvel. Mobilkameraet hjelper på, selv om kvaliteten ikke er den aller beste.

Jeg tenkte bare jeg skulle si noe om hager og slikt.
Det kryr av fine hager- og mange andre som er... tja. Fine på sitt eget vis.

Min hage, eller det vil si, hagen jeg steller for husverten, sto en ukes tid for lenge uten å bli klipt, og da innså jeg at også løvetann kan være vakkert.
Sånn her;

Et hvitt løvetannteppe!! 

Det var ganske vakkert- på sitt eget vis. 

Joda. Det finnes mange nydelige hager. Men de som blomstrer av seg selv, de er praktisk nok ganske lettstelt.   Vårherre har laget de ville blomstene for at de som ikke gidder arbeidet med å luke ugress skal ha noe pent å se på, tenker nå jeg! 

Dessuten: Vi er alle blomster i VårHerres hage, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg antar at noen av oss er blomstene som tilhører ugressplantene. Tenk å være en løvetann! Hardfør som få, kommer trassig opp, år etter år. Ikke engang gressklipperen tar livet at den- stilkene bare bøyer seg, og reiser seg sakte igjen etter noen timer. Og står der, med sine hvite paraplyer, klar til at en eller annen skal blåse på frøene. 

Og frøene? De er ordene, som sprer seg for alle vinder. Gode ord, vonde ord, skryt og slarv. 

Vi velger selv hvilke ord som skal ut fra vår egen munn, for i det øyeblikket de er ute, så er de blitt til løvetannparaplyer som farer avgårde som hvite skyer. Og der de lander, slår de rot. 

Fredagens lykkepille

Besøk hos Rita og Kent- og lille snusket Aron.

Komme hjem til en kjæreste som roper heia idet jeg kommer inn ytterdøra.

Kjøretur med venninne man kan skravle med om alt og ingenting.

En bringebæris! Eller tre! 

Fersk fisk i fryseren.

Og jordbær...! 

Og sukker og fløte... 

Og den beste kjæresten i verden (kan ikke sies ofte nok)

Symaskinen og sommerklærne- som enda ikke er produsert... 

Lett sommerregn

og striper av sol

Se bildene fra tantejenta Rikkes bursdag

og bare kjenne at akkurat i dag er livet godt. 

Og en diger haug med varme klemmer til deg, Gunn!