En prat om skudd- her skal det ryddes!
Kom på at det finnes uendelig mange uttrykk for skudd, og nå tenker jeg at noen av de skal få en forklaring- på mitt vis.
Trærne skyter snart skudd, bruk vernebriller. Det kan fort hende at skuddet går for langt og treffer deg. I verste fall blir du skadeskutt, og det er ikke noe bra. Hvorfor trærne skyter, er ikke godt å si, de er jo ellers ganske fredelige der de står plassert på faste poster i hagen og skogen. Men skuddfaren øker altså nå i denne tida. I alle fall sørpå, for her nord snør det jo trollkjerringer enda.
Fra trollkjerringer til deres medsøstre- heksene. Hekseskudd, ja, det beskriver vel seg selv. En heks som skyter, og vanligvis er det ryggen hun tar knekken på. Hvorfor heksene skyter er uvisst, for i følge Walt Disney er det hvitløksbomber og tryllerier hekser driver med. At heksene skal være så hevngjerrige at de har fått oppkalt skudd etter seg, er jo også noe å tenke på. Og hvis heksene ikke eksisterer, så er jo hekseskudd bare..ingenting?
Og så et skudd for baugen da. I mitt lokalspråk er baugen et et slangord for baken, også kalt hekken.Da blir et skudd for baugen rett og slett til et spark bak, noe jeg finner fornøyelig, med tanke på at media bruker uttrykket om bedrifter som sliter, menesker som har fått -gjerne økonomisk-nedtur. Tror dog at å skyte noen i rompa, ikke er særlig bra!
Så har vi innskudd. Det enkleste må jo være å si at Kristian Valen for noen år siden hadde en episode med det- vill skyting i dusjen. Skudd innendørs.. Alternativt er jo det korrekte innskudd noe en setter i en bank, men er da utskudd når du tar det samme ut igjen? Utskudd kan jo alternativt være han som sitter inndendørs og skyter ut!
Et påskudd må derimot være blink. Du treffer rett på! Litt merkelig at påskudd da er en unnskyldning, altså for å gjøre noe. Påskuddet må jo da være en innertier av en unnskyldning? Påskudd og blinkskudd må jo i en slik setting være likt. I samme åndedrag må man jo da nevne underskudd og overskudd. Hvis påskuddet er rett på, så er underskuddet under og overskuddet over. Ganske enkelt, ser for meg en jeger med en elg. Et bomskudd kan være overskudd eller- iallefall- underskudd, og et påskudd- ja da er elgen dau!
Etterskudd er også en farlig sak. Å skyte etter noen, det kan være "fali det"! Forskudd kan tvert i mot være bedre, da skyter en på forhånd, sånn at vedkommende som er i nærheta, i alle fall er advart. Forskudd og varselskudd går dermed ut på det samme. Problemet er at en skremmer bort alt en senere tenkte å skyte på! Å være på etterskudd, vil direkte si at du kanskje er skytset? På skuddet?
Å bli beskutt sier dermed seg selv, og det henger sammen med tidligere nevnte påskudd.
Har jeg glemt noen skudd? Dere lesere må komme med flere... ;)
Hilsen fra utskuddet som er skuddredd.
torsdag 31. mars 2011
mandag 28. mars 2011
Dagens kos
Det er så herlig å se sola- etter noen dager med masse sne og sånt vær. Min søster Anette er hos oss denne uka- og dagens dessert ble inntatt på trappa...
Creme Brulee-is og kaffe.. ;)
Creme Brulee-is og kaffe.. ;)
fredag 25. mars 2011
Dagens trim!
Var ute med kjæresten og snøfreseren... Nå må ikke dere se for dere at jeg gikk tur med begge to i hvert sitt bånd.. Var nemlig det som dukka opp i hodet mitt da jeg skrev setninga. Vel, han gikk med freseren, jeg med skufla. Saken er den at det snør. Joda, vet at det er snart april og vårmåned, men skavlene utenfor og snøfallet i dag tilsier slett ikke at våren har tenkt å komme på visitt. Tvert i mot. Ser for meg Vårherre som avisredaktør- " Våren avlyst, går rett på sommer".
Nåvel. Så snart vi hadde måket ferdig- så var det snødd nok til å begynne påan igjen.
Regner med våren i år er den som kommer akkurat da du sitter på do.
Nåvel. Så snart vi hadde måket ferdig- så var det snødd nok til å begynne påan igjen.
Regner med våren i år er den som kommer akkurat da du sitter på do.
onsdag 23. mars 2011
tirsdag 22. mars 2011
Fotokonkurranse hos Fotoverden
FOTOVERDEN har konkurranser for folk med foto-interesse...
Jeg deltar i portrett-konkurransen med disse tre:
Jeg deltar i portrett-konkurransen med disse tre:
Tirsdagslykke....
En pakke toffin der alle karamellene er ordentlige karameller
En muss fra kjæresten når jeg kommer hjem fra jobb
En stille stund i sofakroken
Pakke i posten, stoffet mitt har kommet..!
Kort i posten fra Amei min..!
Og et glimt av våren- dette fra mai 2007:
En muss fra kjæresten når jeg kommer hjem fra jobb
En stille stund i sofakroken
Pakke i posten, stoffet mitt har kommet..!
Kort i posten fra Amei min..!
Og et glimt av våren- dette fra mai 2007:
Kjærlighet
Like skjør som en prestekrage like før den avblomstre
Like trofast som den gamle hunden i ovnskroken
Like redd som en måsunge i fjæra
Like sterk som det eldgamle treet i hagen
Like vakker som villhesten over de store slettn
Like vond som å tråkke på skarpe steina
Like ømt som sauemora tar seg av lammet sitt
Like søtt som karamella mot tunga
Like vanskelig som den minst logiske matematikk
Like utfordranes som den brattaste fjellsia
Like viktig som det å leve
E kjærligheta
søndag 20. mars 2011
HJELP!!
Jeg har et langt blomsterbed på utsiden, langs garasjen. Det har jeg tenkt å plante i, men det er noen små utfordringer.
Jeg har svært lite kunnskap om hvilke planter som passer til hva og hvor!
1. Vannet fra takrenna renner ned i bedet.
2.Bedet er overgrodd av ymse vekster, det meste er ugress- men noen planter er det der. Blant annet en blå akeleie og en sukkulent-sak og Maria nøkleblom (primula).
3. bedet er delvis i skyggelnd, bak garasjen... Må dermed ha tips om plnter som ikka bare tåler vann, men som tåler å stå i skyggen. Og ja, det er konsekvent snakk om staudeplanter da....
4. Jeg har en elefant ( en diger porselenssak) som skal settes i bedet..
Jeg har svært lite kunnskap om hvilke planter som passer til hva og hvor!
1. Vannet fra takrenna renner ned i bedet.
2.Bedet er overgrodd av ymse vekster, det meste er ugress- men noen planter er det der. Blant annet en blå akeleie og en sukkulent-sak og Maria nøkleblom (primula).
3. bedet er delvis i skyggelnd, bak garasjen... Må dermed ha tips om plnter som ikka bare tåler vann, men som tåler å stå i skyggen. Og ja, det er konsekvent snakk om staudeplanter da....
4. Jeg har en elefant ( en diger porselenssak) som skal settes i bedet..
Hjertesukk
I dag blir det hjertesukk på veggen.
Jeg blir litt sprø av alle som spør :Hva har du gjort i dag da? Eller hva har du gjort denne helga? Jeg har gjort ingenting, og jeg liker ikke å få dårlig samvittighet for det! Jeg hadde bestemt meg for at helga ikke skulle inneholde noe fastlagt, men nå sitter jeg liksom med følelsen av at jeg ikke er noe til menneske som ikke gjør noe i helgen. Jeg er jo så ekstremt aktiv ellers, så jeg vil gjerne ha noen dager der jeg bare tusler rundt i pysjen til middag, spiser tullmat etter frokosten og sitter med tv og fcebook og blogg og slikt. Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker sånn.
Kjæresten spurte også:" Hva skal du gjøre"- han skal på seinvakt, så jeg er alene. Og i stedet for å si at jeg ikke skulle gjøre noenting, så ble jeg helt febrilsk og lette etter noe å si. " Ehhh, skal fylle vann i avariet". Jaja, det tar jo bare noen minutter, så det er vel ikke å gjøre noe. Men jeg klarte ikke å si at jeg ikke skulle gjøre noe særlig.
Ellers:
Fotballsesongen er i gang. Og jeg kan, etter å ha levd i snart tretti år, fremdeles ikke begripe hva noen ser i den greia! 22 menn som springer etter en ball, og når de har scora mål så har de ingen hemninger i forhold til kyss og klem og kos og slikt. Jeg går ikke så langt å si at jeg ikke kan fordra det, men for å si det sånn: det er et par timer jeg kan bruke til mye mer interessante ting enn å se fotballkamp.
Jeg blir litt sprø av alle som spør :Hva har du gjort i dag da? Eller hva har du gjort denne helga? Jeg har gjort ingenting, og jeg liker ikke å få dårlig samvittighet for det! Jeg hadde bestemt meg for at helga ikke skulle inneholde noe fastlagt, men nå sitter jeg liksom med følelsen av at jeg ikke er noe til menneske som ikke gjør noe i helgen. Jeg er jo så ekstremt aktiv ellers, så jeg vil gjerne ha noen dager der jeg bare tusler rundt i pysjen til middag, spiser tullmat etter frokosten og sitter med tv og fcebook og blogg og slikt. Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker sånn.
Kjæresten spurte også:" Hva skal du gjøre"- han skal på seinvakt, så jeg er alene. Og i stedet for å si at jeg ikke skulle gjøre noenting, så ble jeg helt febrilsk og lette etter noe å si. " Ehhh, skal fylle vann i avariet". Jaja, det tar jo bare noen minutter, så det er vel ikke å gjøre noe. Men jeg klarte ikke å si at jeg ikke skulle gjøre noe særlig.
Ellers:
Fotballsesongen er i gang. Og jeg kan, etter å ha levd i snart tretti år, fremdeles ikke begripe hva noen ser i den greia! 22 menn som springer etter en ball, og når de har scora mål så har de ingen hemninger i forhold til kyss og klem og kos og slikt. Jeg går ikke så langt å si at jeg ikke kan fordra det, men for å si det sånn: det er et par timer jeg kan bruke til mye mer interessante ting enn å se fotballkamp.
Another boob-job..
Jeg syr, det har vel de fleste fått med seg. Jeg har helt til nå sydd på frihand, dvs tegna mønsteret selv, men ikke denne gangen. Jeg har vokst opp med en mor som mange ganger har sagt at "du må jo sy(strikke, hekle osv) etter mønster.."
Jeg gikk motig til verks, bestilte både stoff og mønster. Mønsteret tegna klart, stoffet klipt- og sydd sammen. Kjolen er beregnet på oss store damer, så den skulle passe. Det jeg glemte i min iver, er at jeg ikke er normalt proposjonert. Vårherre glemte å glatte ut forma da han skapte meg.. Jeg leser i bladene om pæreform ( brede hofter) og epleform (jevnt fordelt), men finner skjelden noe om den omvendte pæra. Jeg er slett ikke jevnt fordelt, og innser etter dette at jeg har pupper på størrelse med en middels ku. Nåvel. Jeg sydde altså sammen kjolen, og trakk den på. Den satt perfekt...nesten. Alt annet var perfekt, men over puppene satt det så stramt at det så ut som om noen hadde satt et tau tvers over, slik at puppene praktisk talt ble delt i to- på tvers. Jeg er bokstavelig talt en omvendt pære! Og dette er etter at jeg allerede har fjerna endel av dem...
Vel, så klipte jeg opp hele greia, for jeg hadde sydd med dobbel søm, siden stoffet lett rakner. Da går det ikke å rekke opp, det ga jeg opp etter fem minutters forsøk og kun 1 cm rekking. Jeg klipte altså opp sømmene på begge sider, og grubla litt. En slags kile ble klippa ut,( og denne gangen målte jeg vidden rundt deitene), og den skulle gi den ekstra vidden.
Svært fornøyd sydde jeg sammen, men tro bare ikke at det var perfekt. Siden kjolen satt perfekt i sted, så glemte jeg at jeg nå hadde klipt vekk endel, og fikk nytt sømmonn- så de tre-fire cm trangere ble slett ikke pent. Nå sitter altså kjolen perfekt over puppene, og en anelse for trengt nedover. Arrghh!
Jeg ga opp foreløpig. Nyter nå lørdagskvelden med en cider og litt intetsigende tv!
Jeg gikk motig til verks, bestilte både stoff og mønster. Mønsteret tegna klart, stoffet klipt- og sydd sammen. Kjolen er beregnet på oss store damer, så den skulle passe. Det jeg glemte i min iver, er at jeg ikke er normalt proposjonert. Vårherre glemte å glatte ut forma da han skapte meg.. Jeg leser i bladene om pæreform ( brede hofter) og epleform (jevnt fordelt), men finner skjelden noe om den omvendte pæra. Jeg er slett ikke jevnt fordelt, og innser etter dette at jeg har pupper på størrelse med en middels ku. Nåvel. Jeg sydde altså sammen kjolen, og trakk den på. Den satt perfekt...nesten. Alt annet var perfekt, men over puppene satt det så stramt at det så ut som om noen hadde satt et tau tvers over, slik at puppene praktisk talt ble delt i to- på tvers. Jeg er bokstavelig talt en omvendt pære! Og dette er etter at jeg allerede har fjerna endel av dem...
Vel, så klipte jeg opp hele greia, for jeg hadde sydd med dobbel søm, siden stoffet lett rakner. Da går det ikke å rekke opp, det ga jeg opp etter fem minutters forsøk og kun 1 cm rekking. Jeg klipte altså opp sømmene på begge sider, og grubla litt. En slags kile ble klippa ut,( og denne gangen målte jeg vidden rundt deitene), og den skulle gi den ekstra vidden.
Svært fornøyd sydde jeg sammen, men tro bare ikke at det var perfekt. Siden kjolen satt perfekt i sted, så glemte jeg at jeg nå hadde klipt vekk endel, og fikk nytt sømmonn- så de tre-fire cm trangere ble slett ikke pent. Nå sitter altså kjolen perfekt over puppene, og en anelse for trengt nedover. Arrghh!
Jeg ga opp foreløpig. Nyter nå lørdagskvelden med en cider og litt intetsigende tv!
lørdag 19. mars 2011
5000 på tellemaskina!!
Så mange som har vært innom og lest, kommentert og forhåpentligvis fått seg en god latter!!! Tusen takk til alle dere!
Det må feires.. Skal gruble litt på premie, så blir det gibort hos meg. Kan hende må det syes eller strikkes litt- eller noe annet......
Det må feires.. Skal gruble litt på premie, så blir det gibort hos meg. Kan hende må det syes eller strikkes litt- eller noe annet......
torsdag 17. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
Vask og uvask..
Ok, jeg blogger jo om det å være tjukk, og om klær og mote ( ja, for oss ferme) (særlig). I tillegg så har jeg jo kommentert vask og ikkevask, eller uvask. Det må komme litt mer, for jeg har for det første fått med meg endel på facebook, og for det andre tenkt litt.
Vindusvasken utvendig må kommenteres først. Havsaltbakte vinduer som skal vaskes. Prøver med vann først, men det er nytteløst, vannet renner i fine bekker imellom alle saltkrystallene nedover. Nalen går ødelagt ( blir ødelagt, heter det vel på finmålsk), for saltet sitter så godt fast. Prøver med rødsprit i vannet, for det skal få vinduene blanke, men hvor mye rødsprit skal man ha i vannet? Kan man vaske med bare rødsprit? En ting kan jeg si, du ser ikke antydningen til saltet etterpå. Ikke fordi saltet gikk vekk, men fordi du er så dopa på spritdunsten at du bare glemmer de skitne vinduene. Mon tro om de innbarka alkisene som får et lyst øyeblikk og skal vaske vinduene, gjør det med en loff? Ja, for da får de jo silt rødspriten og vaska vinduene i en og samme slengen. Ok, digresjon i denne seriøse vinduspraten.
Ok, nå ser vi ikke saltet, vinduene er full av bekker og saltkrystaller, men i alle fall som kvinne så er den eldgamle nedarva genetiske saken om å ha rene vinduer så viktig, at vi må forsikre oss om at vinduene er rene. Jeg vet! Det er bare å slikke vinduet, smaker det bare sprit er vinduene rene, smaker det salt, må du vaske mer! Vaskemiddel er jo en ide, men grønnsåpa ikke bare tar bort saltet, det legger igjen et fint furunålsduftende belegg, som veistøvet har all god grobunn å feste seg til. Dessuten funker det som eddekoppfelle, så i løpet av en sommer har du ikke lenger et vindu med utsikt, du har et helt terrarium å kikke på. Edderkoppene sitter ganske enkelt fast!
Det frister ikke lenger å slikke vinduet, men det trenger du heller ikke. Nå ser du ikke lenger ut. Fram med vannslangen! Problemet når du står foran vinduet i første etasje, og spyler rett på vinduet, er at du er gjennomvåt. Det kommer i retur!
Foreløpig er vinduene mine uvaska. Jeg tenker at presenning er et alternativ. Eller persienner. Eller gardiner over det hele.
Eller som Bodil sa, zalo.
Ha en fin dag med vaska og uvaska glugger. Det sies jo at glimtet i øynene er som lys i vinduene, det forteller at sjelen er hjemme. Skitne vinduer er som fargelinser, det viser fremdeles lyset for den som står ute og kikker inn, og den som ser ut, ser bare verden i en litt annen farge!
Vindusvasken utvendig må kommenteres først. Havsaltbakte vinduer som skal vaskes. Prøver med vann først, men det er nytteløst, vannet renner i fine bekker imellom alle saltkrystallene nedover. Nalen går ødelagt ( blir ødelagt, heter det vel på finmålsk), for saltet sitter så godt fast. Prøver med rødsprit i vannet, for det skal få vinduene blanke, men hvor mye rødsprit skal man ha i vannet? Kan man vaske med bare rødsprit? En ting kan jeg si, du ser ikke antydningen til saltet etterpå. Ikke fordi saltet gikk vekk, men fordi du er så dopa på spritdunsten at du bare glemmer de skitne vinduene. Mon tro om de innbarka alkisene som får et lyst øyeblikk og skal vaske vinduene, gjør det med en loff? Ja, for da får de jo silt rødspriten og vaska vinduene i en og samme slengen. Ok, digresjon i denne seriøse vinduspraten.
Ok, nå ser vi ikke saltet, vinduene er full av bekker og saltkrystaller, men i alle fall som kvinne så er den eldgamle nedarva genetiske saken om å ha rene vinduer så viktig, at vi må forsikre oss om at vinduene er rene. Jeg vet! Det er bare å slikke vinduet, smaker det bare sprit er vinduene rene, smaker det salt, må du vaske mer! Vaskemiddel er jo en ide, men grønnsåpa ikke bare tar bort saltet, det legger igjen et fint furunålsduftende belegg, som veistøvet har all god grobunn å feste seg til. Dessuten funker det som eddekoppfelle, så i løpet av en sommer har du ikke lenger et vindu med utsikt, du har et helt terrarium å kikke på. Edderkoppene sitter ganske enkelt fast!
Det frister ikke lenger å slikke vinduet, men det trenger du heller ikke. Nå ser du ikke lenger ut. Fram med vannslangen! Problemet når du står foran vinduet i første etasje, og spyler rett på vinduet, er at du er gjennomvåt. Det kommer i retur!
Foreløpig er vinduene mine uvaska. Jeg tenker at presenning er et alternativ. Eller persienner. Eller gardiner over det hele.
Eller som Bodil sa, zalo.
Ha en fin dag med vaska og uvaska glugger. Det sies jo at glimtet i øynene er som lys i vinduene, det forteller at sjelen er hjemme. Skitne vinduer er som fargelinser, det viser fremdeles lyset for den som står ute og kikker inn, og den som ser ut, ser bare verden i en litt annen farge!
tirsdag 15. mars 2011
Festdrakt
Jeg har vært i bunad-modus en stund nå. Egentlig sto Reisadrakten høyt i kurs, og kvænangskofta også. Men Reisadrakten er det så utrolig lang ventetid på, og vanskelig å finne noen som syr, så den får vente litt. Valget falt heller ikke på Kvænangskofta, så da kommer beskrivelsen av neste prosjekt:
Jeg skal sy min egen festdrakt. Så langt har jeg bestemt meg for at jeg skal sy i mørkeblått ullstoff, og hvit skjorte av lin. Jeg kan ikke sy etter oppskrift, men dere som kjenner meg, vet at det aldri har hindra meg før. Jeg trenger bare litt hjelp til å få tatt noen mål her og der. Riktignok er jeg slangemenneske, men det finnes da grenser... Som å måle meg selv fra skulder til ankel. På baksiden. Min forside har sannsynligvis en noe lengre ytre linje enn baksiden...
Jeg skal sy et underskjørt også, og her kommer dere inn: Jeg har tenkt å brodere tekster, symboler etc på underskjørtet- noen som har ideer? Jeg skal i alle fall ha initialene mine i nedre kant, men tenkte å ha noe skjelmsk ( jada, ordet er sikkert ikke i bruk lengre, men det passet å bra her) oppetter skjørtet.
Ellers skal festdrakten inneholde elementer fra mine egen kulturbakgrunn og landsdel. Det vil si at det samiske og kvænske skal representeres, så her er det bare å la fantasien leke seg. Jeg skal selvsagt legge ut bilder etter hvert- men først må stoffpakken fra Stoff og Stil komme!
Jeg gleder meg!
Jeg skal sy min egen festdrakt. Så langt har jeg bestemt meg for at jeg skal sy i mørkeblått ullstoff, og hvit skjorte av lin. Jeg kan ikke sy etter oppskrift, men dere som kjenner meg, vet at det aldri har hindra meg før. Jeg trenger bare litt hjelp til å få tatt noen mål her og der. Riktignok er jeg slangemenneske, men det finnes da grenser... Som å måle meg selv fra skulder til ankel. På baksiden. Min forside har sannsynligvis en noe lengre ytre linje enn baksiden...
Jeg skal sy et underskjørt også, og her kommer dere inn: Jeg har tenkt å brodere tekster, symboler etc på underskjørtet- noen som har ideer? Jeg skal i alle fall ha initialene mine i nedre kant, men tenkte å ha noe skjelmsk ( jada, ordet er sikkert ikke i bruk lengre, men det passet å bra her) oppetter skjørtet.
Ellers skal festdrakten inneholde elementer fra mine egen kulturbakgrunn og landsdel. Det vil si at det samiske og kvænske skal representeres, så her er det bare å la fantasien leke seg. Jeg skal selvsagt legge ut bilder etter hvert- men først må stoffpakken fra Stoff og Stil komme!
Jeg gleder meg!
søndag 13. mars 2011
Spiders web
If a black man is racist, is it okay?
If it's a white man's rasism that made him this way,
cos' the bully is the victim they say
by some sence they're all the same
Cos' the line between
wrong and right
Is the width of a thread
from a spiders web.
The piano keys are black and white
but they sound like a million colours
in your mind...
Synes denne er så vakker! Både melodi og innhold sier så mye.
Legger ut link til You Tube,,
If it's a white man's rasism that made him this way,
cos' the bully is the victim they say
by some sence they're all the same
Cos' the line between
wrong and right
Is the width of a thread
from a spiders web.
The piano keys are black and white
but they sound like a million colours
in your mind...
Synes denne er så vakker! Både melodi og innhold sier så mye.
Legger ut link til You Tube,,
lørdag 12. mars 2011
Hatteng-Kilpis
Dagens tur på scooteren:
Fra Hatteng i Storfjord, over grensa til Kilpisjärvi (Filnland). Omkring 15 mil på scooteren, min kjære var dagens sjåfør. Kjempetur! Sol og fint! Løypene er svært godt merka her, det er praktisk talt umulig å kjøre feil. En og annen vanskelig forsering, særlig øverst i Kitdalen, der kommer det en småvanskelig bakke ilagt bråsving, før det går rett opp igjen. Enda verre nedover samme rute, for så vidt.
Ellers var det en knallfin tur!
Se bare her... ;)
Fra Hatteng i Storfjord, over grensa til Kilpisjärvi (Filnland). Omkring 15 mil på scooteren, min kjære var dagens sjåfør. Kjempetur! Sol og fint! Løypene er svært godt merka her, det er praktisk talt umulig å kjøre feil. En og annen vanskelig forsering, særlig øverst i Kitdalen, der kommer det en småvanskelig bakke ilagt bråsving, før det går rett opp igjen. Enda verre nedover samme rute, for så vidt.
Ellers var det en knallfin tur!
Se bare her... ;)
Tom for ord, men så takknemlig
Det ble brått tomt! I noen uker nå har det vært tomt inni meg for morsomme og fornuftige ting å skrive- dermed har det blitt lite av det. Ikke det at jeg har så mange flere i dag, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om vennskap.
Jeg har ei venninne- jeg har kjent henne i mange år. Å komme dit, det er som om jeg er hjemme. Jeg kan le, kan gråte, kan tulle og være stille. Jeg kan være meg- og vet at der er jeg elsket sm den jeg er. Jeg håper alle har en sånn venn- eller flere. Kjære T- du gir meg så mange gode gleder, så mange lattermilde øyeblikk- og så mange tankefulle stunder! Jeg er deg så takknemlig! Du må være en engel...!
Jeg har mange gode venninner, men noen få har en plass i hjertet mitt som er ekstra spesiell- den plassen er deres for alltid. Det er ikke alle jeg ser så ofte- noen bor lengre borte, men der er hjertene så nære at en tanke fra den ene til den andre har en uvurderlig verdi!
Jeg har ei venninne- jeg har kjent henne i mange år. Å komme dit, det er som om jeg er hjemme. Jeg kan le, kan gråte, kan tulle og være stille. Jeg kan være meg- og vet at der er jeg elsket sm den jeg er. Jeg håper alle har en sånn venn- eller flere. Kjære T- du gir meg så mange gode gleder, så mange lattermilde øyeblikk- og så mange tankefulle stunder! Jeg er deg så takknemlig! Du må være en engel...!
Jeg har mange gode venninner, men noen få har en plass i hjertet mitt som er ekstra spesiell- den plassen er deres for alltid. Det er ikke alle jeg ser så ofte- noen bor lengre borte, men der er hjertene så nære at en tanke fra den ene til den andre har en uvurderlig verdi!
mandag 7. mars 2011
Bilder fra vidda- og litt om forkjølelse
Jeg er forkjøla. Det har vel de aller fleste vært en eller annen gang? Det er ikke synd på meg, regner med det enten er min egen feil, eller så trenger kroppen å bygge opp immunforsvaret igjen. Jeg kom til å tenke på min mor- standardfrasen hennes da jeg var ungjente. " Ikke sitt rett på stein, du får pissfeil". (Urinveisinfeksjon). Ja, så å gå ute litt for dårlig kledt, det forårsaker vel forkjølelse da ;)
Det har for øvring vært ei fin helg- se bare på disse glimtene...:
Det har for øvring vært ei fin helg- se bare på disse glimtene...:
Fin tur!
mandag 28. februar 2011
Fra Barnemunn..
Tante sin gutt, Isak, er sjuk og tante passer på mens pappa er på fotballtrening.
Jeg gjennomfører leggerutiner, og der inngår å lese Fader vår, noe Isak gjerne vil synge.
Det skal sies at det å synge Fader Vår selv for enkelte voksne er en vanskelig oppgave,
da melodien ikke er noe enkel med halve tonestigninger og senkniger her og der.
Fireåringen synger så reint at jeg blir "forfær", med det resultat at jeg kommer litt ut av det.
Det blir det stopp midt i synginga, og det kommer tørt fra senga :
-Tante, du må ikke synge falskt.
Isak
søndag 27. februar 2011
Å se
Jeg ser.
Av en eller annen grunn så ser jeg ( det jeg seinere har lært heter aura) farger rundt folk. Ikke alltid, men ofte når jeg møter mennesker, så ser jeg fargen deres. Det har jeg gjort i årevis- ja, så lange jeg kan minnes.
Fargen er i endring, og den endrer seg med sinnstemninga til mennesket jeg møter. Det er et nyttig hjelpemiddel- jeg vet litt om tilstanden til det mennesket jeg møter. Ikke det at jeg alltid gjør noe med det, men ofte gir det en pekepinn på hvor jeg kan, bør eller skal dreie samtalen. Ikke fordi jeg er nysgjerrig, ikke fordi jeg har noe behov for å tvinge noen til å snakke. Men fordi jeg ikke kan la være- når det dukker opp farger, så er det noe med det mennesket jeg bør ta tak i.
Det skremmer meg ikke- det utvider min horisont. men det skremmer kanskje det mennesket jeg snakker med...
Av en eller annen grunn så ser jeg ( det jeg seinere har lært heter aura) farger rundt folk. Ikke alltid, men ofte når jeg møter mennesker, så ser jeg fargen deres. Det har jeg gjort i årevis- ja, så lange jeg kan minnes.
Fargen er i endring, og den endrer seg med sinnstemninga til mennesket jeg møter. Det er et nyttig hjelpemiddel- jeg vet litt om tilstanden til det mennesket jeg møter. Ikke det at jeg alltid gjør noe med det, men ofte gir det en pekepinn på hvor jeg kan, bør eller skal dreie samtalen. Ikke fordi jeg er nysgjerrig, ikke fordi jeg har noe behov for å tvinge noen til å snakke. Men fordi jeg ikke kan la være- når det dukker opp farger, så er det noe med det mennesket jeg bør ta tak i.
Det skremmer meg ikke- det utvider min horisont. men det skremmer kanskje det mennesket jeg snakker med...
lørdag 26. februar 2011
Trening med mening..
Ok, så sitter alle de slanke, flotte menneksene der ute og ser på oss smålubne, tjukke, frodige osv. kvinner, og tenker " Hvorfor kan de bare ikke begynne å trene?"
Ja, liksom det er enkelt!!!
For det første, så vil vi tjukkeboller også være feminine, sexy og velkledte- selv når vi trener. Om du supertrente menneske der ute møter ei overvektig dame i blå, hvit og rød grilldress, så tenker du enten "amatør", eller " Haaallloo!! Du er sååå 80-talls!".
Ikke en eneste tanke om hvor tungt den dama faktisk har det, nei, du løper videre med lette steg og gjerne med en svingende hestehale og musikk i ørene- eller en smart lue og moteriktige treningsklær.
For jeg kikka på treningsmoten her om dagen. Det nærmer seg jo sommer ( jada, i allefall i moteindustrien), så det er sommermoten jeg ser på her.
Nr 1. Åletrange treningsbukser, som i og for seg er fantastisk behagelige å ha på. Og jeg gir nå katten i om flesket mitt er synlig igjennom- buksa er laga for trening, basta. For alt er synlig. Hver eneste lille cellulitt vises i all sin prakt!
Nr 2. Toppene er også trange. Og alle som har sett ei dame med sidevinger, flaps og pupper som svinger i takt med ganglaget- de vet at ei slik dame ikke nødvendigvis er lekker i slikt. Nå har jo også toppene gjerne en vettig funksjon- de skal transportere svette og støtte her og der. Dessuten er mange av toppene akkurat lange nok til å rekke ned til buksekanten- på ei slank dame. Det funker ikke like godt på ei dame der toppene kan rulle oppover og buksa kan rulle ned til under nederste dekk.
Da må vi velge. Klær som er funksjonable, eller klær som ser pene ut?
For det andre så er vi jo dobbelt så tunge som dere småfjon som løper omkring. Det betyr at for hvert eneste skritt vi tar så løfter vi dobbelt så mye som dere! Du verden for en styrketrening! Jeg er riktignok ikke noen maratonløper, for kondisen er så bortreist som det går an, men sterk!! Jeg kommer aldri til å bli noen fjellgeit, eller en gaselle med lang, blond avingende hestehale, men jeg har det ganske bra for det. Jeg trives, og har fremdeles en kjæreste som liker meg- som jeg er.
Kjære dere som tenker at vi frodige, lubne, overvektige, feite- (og hva enn dere vil kalle oss) må begynne å trene, vi gjør det på vårt vis vi også. Når dere har båret en sekk på- tja, la oss si seksti kilo- en hel dag, da kan vi gå på trening sammen. Da er vi equal...!
Ikke er vi lekre når vi trener, trimmer eller gjør et forsøk- det disser og dasker både her og der- men jammen ta så har vi det bra. Ikke blir vi nødvendigvis lykkeligere av å være slanke- og nå som forskerne har funnet ut av levetiden til lubne mennesker er høyere enn hos de som er slanke- så nå har vi plutselig alle odds på vår side.
Ja, liksom det er enkelt!!!
For det første, så vil vi tjukkeboller også være feminine, sexy og velkledte- selv når vi trener. Om du supertrente menneske der ute møter ei overvektig dame i blå, hvit og rød grilldress, så tenker du enten "amatør", eller " Haaallloo!! Du er sååå 80-talls!".
Ikke en eneste tanke om hvor tungt den dama faktisk har det, nei, du løper videre med lette steg og gjerne med en svingende hestehale og musikk i ørene- eller en smart lue og moteriktige treningsklær.
For jeg kikka på treningsmoten her om dagen. Det nærmer seg jo sommer ( jada, i allefall i moteindustrien), så det er sommermoten jeg ser på her.
Nr 1. Åletrange treningsbukser, som i og for seg er fantastisk behagelige å ha på. Og jeg gir nå katten i om flesket mitt er synlig igjennom- buksa er laga for trening, basta. For alt er synlig. Hver eneste lille cellulitt vises i all sin prakt!
Nr 2. Toppene er også trange. Og alle som har sett ei dame med sidevinger, flaps og pupper som svinger i takt med ganglaget- de vet at ei slik dame ikke nødvendigvis er lekker i slikt. Nå har jo også toppene gjerne en vettig funksjon- de skal transportere svette og støtte her og der. Dessuten er mange av toppene akkurat lange nok til å rekke ned til buksekanten- på ei slank dame. Det funker ikke like godt på ei dame der toppene kan rulle oppover og buksa kan rulle ned til under nederste dekk.
Da må vi velge. Klær som er funksjonable, eller klær som ser pene ut?
For det andre så er vi jo dobbelt så tunge som dere småfjon som løper omkring. Det betyr at for hvert eneste skritt vi tar så løfter vi dobbelt så mye som dere! Du verden for en styrketrening! Jeg er riktignok ikke noen maratonløper, for kondisen er så bortreist som det går an, men sterk!! Jeg kommer aldri til å bli noen fjellgeit, eller en gaselle med lang, blond avingende hestehale, men jeg har det ganske bra for det. Jeg trives, og har fremdeles en kjæreste som liker meg- som jeg er.
Kjære dere som tenker at vi frodige, lubne, overvektige, feite- (og hva enn dere vil kalle oss) må begynne å trene, vi gjør det på vårt vis vi også. Når dere har båret en sekk på- tja, la oss si seksti kilo- en hel dag, da kan vi gå på trening sammen. Da er vi equal...!
Ikke er vi lekre når vi trener, trimmer eller gjør et forsøk- det disser og dasker både her og der- men jammen ta så har vi det bra. Ikke blir vi nødvendigvis lykkeligere av å være slanke- og nå som forskerne har funnet ut av levetiden til lubne mennesker er høyere enn hos de som er slanke- så nå har vi plutselig alle odds på vår side.
torsdag 24. februar 2011
Sterkt lesestoff..
To bøker unnagjort de siste dagene, den ene "Regines bok", var en ufattelig sterk lesing. Regine, som døde desember 2010, lot folk bli kjent med hennes kamp mot kreften gjennom bloggen sin. Nå er denne bloggen, inklusive dagboknotater og noen kommentarer fra andre, blitt til en bok. Jeg gråt mens jeg leste, gang på gang. Dette var til syvende og sist noe av det sterkeste jeg noensinne har lest!
Den andre boka, "Gjennom Ilden", forteller Lasses historie- brannmannen som overlevde å bli fanget inne i en brennende gass-sky, og som gikk gjennom ilden. Forbrent og ufattelig hardt skadd, men i live. Denne boka handler ikke så mye om selve ulykka- men om alt etterpå. Håpet, livsgnisten, verdien, troen, kjærligheten- ja alt. Det handler om hva mennesker kan få til om man har vilje- og om at det går an å leve videre uten å være bitter. Fantastisk bok!
Begge bøkene anbefales som lesestoff!
Den andre boka, "Gjennom Ilden", forteller Lasses historie- brannmannen som overlevde å bli fanget inne i en brennende gass-sky, og som gikk gjennom ilden. Forbrent og ufattelig hardt skadd, men i live. Denne boka handler ikke så mye om selve ulykka- men om alt etterpå. Håpet, livsgnisten, verdien, troen, kjærligheten- ja alt. Det handler om hva mennesker kan få til om man har vilje- og om at det går an å leve videre uten å være bitter. Fantastisk bok!
Begge bøkene anbefales som lesestoff!
fredag 18. februar 2011
Den herreløse hunden
Spesialpedagogen er en herreløs hund. Den er en hund som blir tatt inn i en hundeflokk fordi den har spesielle evner og kunnskaper som hundeflokken skal få nyte godt av, evner som skal hjelpe de andre hundene i flokken til å dra lasset på best mulig måte.
Skoleledelsen setter hunden i løpestreng, og sier at "her er ditt spilleområde. Her skal du få styre dine oppgaver- innenfor rammene vi gir deg". Men løpestrengen har en ende, og de skal være sikker på at hunden ikke kommer seg lengre enn dit strengen rekker. De vil sitte og se på hunden i løpestrengen, beundre den for det den gjør, men ikke stole på den, og dermed heller ikke slippe den fri i hundegården så den får brukt alle de evner og kunnskaper den har. De vil henge over skulderen på hunden og kontrollere alt den gjør, for å være sikker på at de har sitt på det tørre, i stedet for å la hunden gjøre det den kan best, og heller vise til resultatene. Men eierskap over hunden, det vil ingen ha, for da har man jo et ansvar. Da er det lettere å si at om ting går galt, så må det jo være den herreløse hundens feil, og i stedet for å ta vare på den og stelle pent med den, så klipper man av løpestrengen og husjer hunden ut av hundegården.
Kollegaene, de andre hundene i flokken, de ser på den herreløse hunden som en konkurrent. I stedet for at denne spesielle hunden blir sett på som en ekstra ressurs i målet om å dra lasset lettest mulig, så blir den en konkurrent. Hunden er en utenforstående, og det merkes i alt arbeid denne hunden må gjøre. Den står alene, den drar store lass alene og den har motvind. De andre hundene som går fritt i hundegården, de vil gjerne at den herreløse hunden ikke skal blande seg i deres arbeid, fordi de ofte ser på det som kritikk av deres eget arbeid, når en slik herreløs hund må dras inn i deres arbeidsområde. Når den nye hunden blir sett på som en konkurrent, framfor en ressurs, da blir ikke hundespannet et team- da blir de individuelle konkurrenter.
Og hva skjer da?
Jo, den herreløse hunden blir ikke en del av flokken. De andre hundene er redde for at om de overlater den del av arbeidet som er den herreløse hundens største styrke til den, så mister de kontrollen over sitt eget arbeidsområde. De frykter for konkurranse, de frykter for kritikken. De nye valpene, de som skal lære å bli dugelige hunder, de lærer at man i arbeidslivet må konkurrere med hverandre for å duge. Det er ikke bare den herreløse hunden som taper på det- det er også valpene, de andre hundene i hundegården og eieren av hundegården. Det er nemlig slik at i et hundespann, så må alle jobbe som et lag. Uten det, så vil spannet aldri dra godt nok, og aldri vinne løp.
Maria Steinsvik 2011
torsdag 17. februar 2011
Jeg rappa denne...
Du vet du er fra Nord-Norge når....
Du kalle orkan for middels klestørk. Du vet at Svalbard ikke ligg rett på yttersida av Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
Du ikke gidd å kjøpe hagemøbla, men bare sitt litt på sparken når sola skinn!
Du kan uttale fesk ordentlig ...( ikke fæsk). Du treff en anna norlænning i utlandet og dåkk oppfør dåkk som dåkk har kjent hverandre hele livet.
Shorts, bikini og sandala ikke vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'. Du har sett at reparatøra ligg på rygg å skifte lyspæren på lyktestolpan! (Hammerfest 6 å 90).
du leve fint med at kollektivtrafikk begrenser sæ til en buss som går en gang for dagen unntatt mandagan.
du stopper bussen med å peive med armen. du sir 'peive' i steden for å si 'vinke'.
blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå. fint kan overdrive både på feske og myggstørrelsa! alle som ska etterlign dialekten din høres fullstendig joker nord ut.
du omtale været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag). man forvente tropevarme om man bare skal litt lenger sør - og blir like skuffa kvær gang.
du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik. du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - inne.
du ikke vil heng klesvasken ut, pga. du e redd for at vinden ska blås fargen av klærne.
du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai mnd, og det fortsatt koster en liten formue.
du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstempraturen her oppe e -60 uten at nån reagere. du får spørsmål som : unnskyld finnes det VG her oppe?
du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bærre ondt de ti første minuttan'.
du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen. man må legg om ruta tel 17. mai toget pga. rasfare.
du legg vekk vinterklærn tel ongan, - å finn fræm sommarhua å sommarvottan.
du med stor forventning ser fram t di bestemors kleppmelk...og du faktisk veit ka d e førr nokka! peiskos frem til juli blir ansett som helt normalt.
du anser 2-3 mil som en liten svipptur. du får folk t å trur at det e obligatorisk å vær ett år på tråler etter ungdomsskola. sommeren passerte mens du va på dass.
Du kalle orkan for middels klestørk. Du vet at Svalbard ikke ligg rett på yttersida av Kvaløya, selv om det ser sånn ut på værkartet.
Du ikke gidd å kjøpe hagemøbla, men bare sitt litt på sparken når sola skinn!
Du kan uttale fesk ordentlig ...( ikke fæsk). Du treff en anna norlænning i utlandet og dåkk oppfør dåkk som dåkk har kjent hverandre hele livet.
Shorts, bikini og sandala ikke vis tegn te slitasje etter ti års 'bruk'. Du har sett at reparatøra ligg på rygg å skifte lyspæren på lyktestolpan! (Hammerfest 6 å 90).
du leve fint med at kollektivtrafikk begrenser sæ til en buss som går en gang for dagen unntatt mandagan.
du stopper bussen med å peive med armen. du sir 'peive' i steden for å si 'vinke'.
blitt stukket av mygg så store at du måtte ha blodoverføring etterpå. fint kan overdrive både på feske og myggstørrelsa! alle som ska etterlign dialekten din høres fullstendig joker nord ut.
du omtale været som 'han' (f.eks HAN va sterk idag). man forvente tropevarme om man bare skal litt lenger sør - og blir like skuffa kvær gang.
du e sørpå å sir du e fra Hammerfest og får spørsmål om du kjenne han Ivar i Narvik. du automatisk holder for lighterflammen når du skal tenne på en sigarett - inne.
du ikke vil heng klesvasken ut, pga. du e redd for at vinden ska blås fargen av klærne.
du bor i Oslo, og bestiller billett hjem til juleferien i mai mnd, og det fortsatt koster en liten formue.
du er sørpå og folk synes du er mer eksotisk enn en pakistaner.
du kan fortelle folk sørpå at gjennomsnittstempraturen her oppe e -60 uten at nån reagere. du får spørsmål som : unnskyld finnes det VG her oppe?
du forsvare det å bade i Nord-Norge med at 'det gjør bærre ondt de ti første minuttan'.
du ikke gidd å barbere leggan fordi du treng den ekstra varmen. man må legg om ruta tel 17. mai toget pga. rasfare.
du legg vekk vinterklærn tel ongan, - å finn fræm sommarhua å sommarvottan.
du med stor forventning ser fram t di bestemors kleppmelk...og du faktisk veit ka d e førr nokka! peiskos frem til juli blir ansett som helt normalt.
du anser 2-3 mil som en liten svipptur. du får folk t å trur at det e obligatorisk å vær ett år på tråler etter ungdomsskola. sommeren passerte mens du va på dass.
tirsdag 15. februar 2011
Å skynde seg langsomt
Ok, det er så mye jeg skulle ha gjort, så mange ting jeg ønsker å få til. Men jeg kommer ikke i gang.. Å kjøpe speilreflekskamera, for eksempel. Målet er å ta langt flere bilder enn jeg gjør i dag- men jeg kommer ikke så langt..i det hele tatt. Jeg hadde en plan om å rydde leiligheta i dag- få den tipp topp- men orken strakk ikke til.
Men hva gjør vel det? Jeg sitter i sofaen nå, det kniter i peisen og ute er det 13 kalde. Kjæresten min, mannen i mitt liv, ligger på sofaen og søver sin søteste søvn. Jeg er lykkelig, til tross for det jeg ikke rakk..
Det er slik jeg må leve. Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker- men jeg kan glede meg over alt jeg rakk. jeg har vasket klær og ryddet i gangen, og skrudd opp to skohyller- og fisket slimalger fra bak bakveggen i akvariet. Jeg får ting gjort, men ikke så fort. Du har vel hørt om å skynde seg langsomt? Det er det livet mitt handler om.
Jeg har forresten kjøpt scooter- og tilhenger- enda jeg ikke har krok på bilen. Ikke verst bare det!!
Men hva gjør vel det? Jeg sitter i sofaen nå, det kniter i peisen og ute er det 13 kalde. Kjæresten min, mannen i mitt liv, ligger på sofaen og søver sin søteste søvn. Jeg er lykkelig, til tross for det jeg ikke rakk..
Det er slik jeg må leve. Jeg kan ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker- men jeg kan glede meg over alt jeg rakk. jeg har vasket klær og ryddet i gangen, og skrudd opp to skohyller- og fisket slimalger fra bak bakveggen i akvariet. Jeg får ting gjort, men ikke så fort. Du har vel hørt om å skynde seg langsomt? Det er det livet mitt handler om.
Jeg har forresten kjøpt scooter- og tilhenger- enda jeg ikke har krok på bilen. Ikke verst bare det!!
fredag 11. februar 2011
Sokketroll og sånt
Husarbeid er en stadig kilde til nye gleder og oppdagelser.
Ikke det at det gleder meg så mye å gjøre det, men hør bare her...
Sokketrollet er et vesen som bor inni vaskemaskinen. Ingen har klart å finne han, men han lever med stor sikkerhet av sokker, muligens en og annen stringtruse, og han fisker bh-spiler. Det er den eneste forklaringen på at den ene sokken i et par forsvinner, at noen truser blir borte, og at bh'en kommer ut med en sprettpupp og en flatpupp. For jeg har nemlig en hel pose bevis- sokker som mangler make. Jeg oppbevarer de i et halvt år i tilfelle den andre sokken dukker opp når jeg rydder, vasker eller slikt, men nei da. Den er for forblir borte.
Tørketrommelen er og en snodig sak. Hvor kommer alt loet fra? Blir aldri et håndkle, sengklærne og slikt fri for lo?? Jeg trodde lo hørte hjemme i mannenavler, ikke i alt tøyet. Jeg undres da i samme slengen på følgende: hvor mye lo hadde menn i "gamel dager" i navlene sine, når så mye kan samles i tørektrommelen?
Jeg kom inn på badet en ettermidadg, og ble rent forskrekket. Oppi do var det en lyseblå hinne av ubestemmelig slag- og den første tanken som slo meg var "Ånei, er det så lenge siden jeg vasket doen at det har blitt mugg oppi???!!!
Så kom neste tanke: Ehm, Maria, doen er i bruk daglig...aha!!! Lo! Jeg hadde ikke skylt ned loet....
Ikke det at det gleder meg så mye å gjøre det, men hør bare her...
Sokketrollet er et vesen som bor inni vaskemaskinen. Ingen har klart å finne han, men han lever med stor sikkerhet av sokker, muligens en og annen stringtruse, og han fisker bh-spiler. Det er den eneste forklaringen på at den ene sokken i et par forsvinner, at noen truser blir borte, og at bh'en kommer ut med en sprettpupp og en flatpupp. For jeg har nemlig en hel pose bevis- sokker som mangler make. Jeg oppbevarer de i et halvt år i tilfelle den andre sokken dukker opp når jeg rydder, vasker eller slikt, men nei da. Den er for forblir borte.
Tørketrommelen er og en snodig sak. Hvor kommer alt loet fra? Blir aldri et håndkle, sengklærne og slikt fri for lo?? Jeg trodde lo hørte hjemme i mannenavler, ikke i alt tøyet. Jeg undres da i samme slengen på følgende: hvor mye lo hadde menn i "gamel dager" i navlene sine, når så mye kan samles i tørektrommelen?
Jeg kom inn på badet en ettermidadg, og ble rent forskrekket. Oppi do var det en lyseblå hinne av ubestemmelig slag- og den første tanken som slo meg var "Ånei, er det så lenge siden jeg vasket doen at det har blitt mugg oppi???!!!
Så kom neste tanke: Ehm, Maria, doen er i bruk daglig...aha!!! Lo! Jeg hadde ikke skylt ned loet....
fredag 4. februar 2011
Landvindskuling og snefokk
Jeg elsker været !
Er hjemme i Nordreisa hos mine foreldre- og har vært ute og kjørt. Det fyker slik at innimellom måtte jeg stoppe helt opp- det var umulig å kjøre. Man ser rett og slett ingenting! Når man har vokst opp med slikt vær, så blir man vant- litt snefokk gjør ingenting. Brøytebilen er like i nærheten, så om det skulle gå galt- så kommer den snart!
Det er landvindskuling- og her med utsikt ut mot storhavet, så er det fantastisk å oppleve- både finvær og storm!
Er hjemme i Nordreisa hos mine foreldre- og har vært ute og kjørt. Det fyker slik at innimellom måtte jeg stoppe helt opp- det var umulig å kjøre. Man ser rett og slett ingenting! Når man har vokst opp med slikt vær, så blir man vant- litt snefokk gjør ingenting. Brøytebilen er like i nærheten, så om det skulle gå galt- så kommer den snart!
Det er landvindskuling- og her med utsikt ut mot storhavet, så er det fantastisk å oppleve- både finvær og storm!
onsdag 2. februar 2011
Dagens meny..
Jentekveld i kveld- og jeg skal ta litt av på matfronten i dag.. Vi pleier å gjøre det enkelt- men jeg hadde så lyst på fingermat ( tapas på fagspråket). Dermed blir det diverse småmat- les bare her.. (skal prøve å få tatt bilde seinere....
Baguetteskiver med skinke, krydderost og pære
Mozarella og tomat med maldonsalt og pepper
Hvitløksboller av svinekjøtt
Peperoni Spudskins
Mango,curry og honningmarinerte kyllingstrimler
Fetaost
Oliven
Fylte chili
chilimarinerte reker ( hvis jeg får tid)
Høres det ikke godt ut?
Jeg har laga noe ferdig- og har gått omkring som han der på reklamen (som lager mat til dama, men spiser alt selv) og mmmmhhh'et og åååhhh'et...
Baguetteskiver med skinke, krydderost og pære
Mozarella og tomat med maldonsalt og pepper
Hvitløksboller av svinekjøtt
Peperoni Spudskins
Mango,curry og honningmarinerte kyllingstrimler
Fetaost
Oliven
Fylte chili
chilimarinerte reker ( hvis jeg får tid)
Høres det ikke godt ut?
Jeg har laga noe ferdig- og har gått omkring som han der på reklamen (som lager mat til dama, men spiser alt selv) og mmmmhhh'et og åååhhh'et...
søndag 30. januar 2011
lørdag 29. januar 2011
mårratryne
Jeg fatter det ikke.
Jeg er et ganske morgenblidt menneske, men når jeg kikker i speilet, så ser det ikke sånn ut.
Jeg har lurt på hvordan det er mulig for en del mennesker å stå rett opp fra senga, og se helt fantstisk ut. Bare se på film- det er skjelden de viser skikkelige mårratryner-det de viser er et gjesp og bustete hår. Jeg ser ikke pen ut om morgenen. Jeg unngår ganske enkelt å se meg i speilet, fordi jeg får sjokk hver eneste gang jeg gjør det før det har gått en time. Jeg har hår som er flatt på den ene siden, og står rett opp på den andre siden, og det legger seg ikke før etter en tur i dusjen. Øynene er smale av søvn- og hovne og det hele. Dessuten har jeg knallrøde putestriper på den ene halvdelen av fjeset, gjerne samme siden som håret står rett opp.
Munnen min er så merkelig om morgenen. For det først får jeg trutmunn, og for det andre trekker trutmunnen nedover. Og det er i så stor kontrast til gleden inni meg- for jeg står stort sett opp hver eneste dag i godt humør. Jeg ser så innmari sur ut! Det bli jo bedre da- en times tid etter.
Jeg er et ganske morgenblidt menneske, men når jeg kikker i speilet, så ser det ikke sånn ut.
Jeg har lurt på hvordan det er mulig for en del mennesker å stå rett opp fra senga, og se helt fantstisk ut. Bare se på film- det er skjelden de viser skikkelige mårratryner-det de viser er et gjesp og bustete hår. Jeg ser ikke pen ut om morgenen. Jeg unngår ganske enkelt å se meg i speilet, fordi jeg får sjokk hver eneste gang jeg gjør det før det har gått en time. Jeg har hår som er flatt på den ene siden, og står rett opp på den andre siden, og det legger seg ikke før etter en tur i dusjen. Øynene er smale av søvn- og hovne og det hele. Dessuten har jeg knallrøde putestriper på den ene halvdelen av fjeset, gjerne samme siden som håret står rett opp.
Munnen min er så merkelig om morgenen. For det først får jeg trutmunn, og for det andre trekker trutmunnen nedover. Og det er i så stor kontrast til gleden inni meg- for jeg står stort sett opp hver eneste dag i godt humør. Jeg ser så innmari sur ut! Det bli jo bedre da- en times tid etter.
Ikke så langt unna mitt mårrastryne.. ;)
torsdag 27. januar 2011
Dagens smil
Knallrøde Hunterstøvler, Satay-gryte til middag, kyss fra en blid kjæreste som kommer inn døra, et glass blåbærsaft, venninnebesøk, bare noen dager igjen til jeg kan spise kake, ned tre kilo, cevita-appelsiner, blodappelsiner fra Prix, knallrøde sprø epler, symaskinen, nye stoffer fra stoff og stil, knappenåler og sytråd, massasjestolen min og bebiser i akvariet...
Hva med deg?
Hva med deg?
mandag 24. januar 2011
Syproduksjonen så langt...
Jeg er periodejobber- og denne uka har det gått utover symaskinen. Her er ting jeg har laga denne uka...
Kjole, ca str 1,5 år..
detalj..
detalj fra kjolen
leketeppe med løse kosedyr..
kanin og hund
sovepose til dukka
detalj..
Grytelapper
grytelapper i shabby-chick-stil..
Ps: jeg selger ting jeg syr.... ;)
Sovegris og andre finurligheter
Jeg sover. Normalt har jeg klart meg med seks-sju timer søvn, og vært svært så velfungerende dagen derpå, men dengang ei. Jeg kan nå sove tolv timer, og fremdeles være trøtt! Jeg står opp klokka halv åtte for å lage matpakke til samboeren. ( Hva gjør man ikke for kjærligheta...). Deretter tenker jeg at jeg bare skal blunde litt, legger hodet på puta, og vips, så har tre-fire timer gått i en fei. Jeg fatter det ikke! Jeg har blitt en sovegris.
Men jeg har tenkt på mulighetene.
1. Jeg kan la være å legge meg igjen etter matpakkesmøringa. Da kan jeg sitte i stua og gjøre...ingenting? Jeg kunne jo så klart sy mer, men det er en litt rotete hobby, i og med at jeg bruker spisebordet. Det er altså tiltak å finne det fra, men enda større tiltak å pakke det vekk. Derfor må jeg vite at jeg har en hel uke til å sy på. Jeg er ikke noen tv-titter på morgenen- ser ikke helt hensikten, da det generelt er svært lite av interesse å se på. Da blir man enten bare sittende å stirre apatisk i veggen, og prøve å samle nok mot til å begynne på klesbretting og rydding, eller så sovner man på sofaen igjen. Er usikker på hva som er mest hensiktsmessig.
2. Jeg kan begynne å trimme mer. Det sies at det skal gi overskudd- og selv om jeg er uthvilt når jeg har sovet så lenge, så er det kanskje det som skal til for å trenge mindre søvn. Jeg vet jo at det kommer noen ulemper da også- jeg har for eksempel vært og svømt- med det resultat at jeg hadde gangsperr et par dager etterpå, på baksiden og innsiden av lårene. Det funker dårlig når en skal på do, for å si det sånn. Da kaster man seg ned på skåla i full fart, fordi muskulaturen gjør så inni granskauen vondt i det lille øyeblikket mellom oppreist og sittende. Det gikk ikke helt som planlagt. Dusjen står like ved toalettet. Jeg hadde god fart inn på badet, siden jeg var nødig, og lårene gjorde så vondt at jeg kasta meg ned- og bomma. Jeg kilte baken fast i mellom do og dusj, og ser for meg at det må ha vært litt av et syn for en evt flue på veggen.
3. Jeg KAN sove litt lengre, i og med at jeg bare jobber seinvakter, men det finnes da grenser.
4. Jeg må bli mer målbevisst, viljesterk og slikt, sånn at når vekkerklokka ringer klokka ti- så står jeg opp. Men viljestyrke, målbevissthet og liknende saker har aldri vært blant mine sterkeste sider. Så......
Det får bli en annen dag.
Men jeg har tenkt på mulighetene.
1. Jeg kan la være å legge meg igjen etter matpakkesmøringa. Da kan jeg sitte i stua og gjøre...ingenting? Jeg kunne jo så klart sy mer, men det er en litt rotete hobby, i og med at jeg bruker spisebordet. Det er altså tiltak å finne det fra, men enda større tiltak å pakke det vekk. Derfor må jeg vite at jeg har en hel uke til å sy på. Jeg er ikke noen tv-titter på morgenen- ser ikke helt hensikten, da det generelt er svært lite av interesse å se på. Da blir man enten bare sittende å stirre apatisk i veggen, og prøve å samle nok mot til å begynne på klesbretting og rydding, eller så sovner man på sofaen igjen. Er usikker på hva som er mest hensiktsmessig.
2. Jeg kan begynne å trimme mer. Det sies at det skal gi overskudd- og selv om jeg er uthvilt når jeg har sovet så lenge, så er det kanskje det som skal til for å trenge mindre søvn. Jeg vet jo at det kommer noen ulemper da også- jeg har for eksempel vært og svømt- med det resultat at jeg hadde gangsperr et par dager etterpå, på baksiden og innsiden av lårene. Det funker dårlig når en skal på do, for å si det sånn. Da kaster man seg ned på skåla i full fart, fordi muskulaturen gjør så inni granskauen vondt i det lille øyeblikket mellom oppreist og sittende. Det gikk ikke helt som planlagt. Dusjen står like ved toalettet. Jeg hadde god fart inn på badet, siden jeg var nødig, og lårene gjorde så vondt at jeg kasta meg ned- og bomma. Jeg kilte baken fast i mellom do og dusj, og ser for meg at det må ha vært litt av et syn for en evt flue på veggen.
3. Jeg KAN sove litt lengre, i og med at jeg bare jobber seinvakter, men det finnes da grenser.
4. Jeg må bli mer målbevisst, viljesterk og slikt, sånn at når vekkerklokka ringer klokka ti- så står jeg opp. Men viljestyrke, målbevissthet og liknende saker har aldri vært blant mine sterkeste sider. Så......
Det får bli en annen dag.
lørdag 22. januar 2011
Aktiv lørdag!!
Er litt stolt...
Det er over et år siden jeg var i svømmebassenget ( fikk hodepine etter jula i fjor, som varte i fire mnd, og ville bare spy når jeg kom i mage-leie i vannet, derfor...). I høst har dørstokkmila vært uoverkommelig- men I DAG!! Åh!
Jeg og Marit avtalte i går at vi skulle ut på ski (har lånt), men så snødde det trollkjerringer i dag, så vi dro på Alfheim i stedet for. 1050 meter- er knallfornøyd. Og så fjelltur (rekognosering) med RK-scooter etterpå, så både Bønntuva og Fløya er besteget i dag- om enn sittende. Herlig dag! Og bare litt hodepine, så det her kan sies å ha vært en av de bedre dagene i det siste.- Strålende fornøyd!
Det er over et år siden jeg var i svømmebassenget ( fikk hodepine etter jula i fjor, som varte i fire mnd, og ville bare spy når jeg kom i mage-leie i vannet, derfor...). I høst har dørstokkmila vært uoverkommelig- men I DAG!! Åh!
Jeg og Marit avtalte i går at vi skulle ut på ski (har lånt), men så snødde det trollkjerringer i dag, så vi dro på Alfheim i stedet for. 1050 meter- er knallfornøyd. Og så fjelltur (rekognosering) med RK-scooter etterpå, så både Bønntuva og Fløya er besteget i dag- om enn sittende. Herlig dag! Og bare litt hodepine, så det her kan sies å ha vært en av de bedre dagene i det siste.- Strålende fornøyd!
torsdag 20. januar 2011
Frivillighetens pris og grasrotandelen
Jeg er en frivillig. Å være frivillig burde jo være en tjeneste til/for noen?
Jeg er med i Røde Kors Hjelpekorps, men kom til å tenke på noe i dag. Jeg betaler jo medlemskontingent!
Det vil i praksis si at det koster å være frivillig! Man betaler altså for å få gjøre den frivillige jobben! Ikke mye logikk her, nei!
Det er ikke pengene det står på- 300 kr i året skal jeg kunne stå for, men er mer prinsippet jeg tenker på. Jeg vet grunnen- RKH er ikke statstøtta, og er derfor avhengig av å hente midler andre steder. Medlemskontingenten er kun et spøtt i havet- men likevel nødvendig for at hjulene skal gå rundt.
Er du eller dine noen ganger og ferdes i fjellet? Går du eller dine på ski? Kanskje er det du eller en av dine som en dag trenger oss- enten det er styggvær, skred, uhell eller noe annet. Jeg vil oppfordre dere til å støtte hjelpekorpsene rundt omkring- dere som er i Tromsø kan for eksempel gi grasrotandelen deres til Tromsø Røde Kors! Disse pengene kommer godt med- og gjør at vi i korpset kan kjøpe inn nytt utstyr, oppdatere det vi har- alt dette for å kunne gjøre en bedre jobb for dere!
Det betyr nok ikke at jeg kan la være å betale medlemskontingent- det var bare et tankekors. Men oppfordringen går likevel til dere!
Jeg er med i Røde Kors Hjelpekorps, men kom til å tenke på noe i dag. Jeg betaler jo medlemskontingent!
Det vil i praksis si at det koster å være frivillig! Man betaler altså for å få gjøre den frivillige jobben! Ikke mye logikk her, nei!
Det er ikke pengene det står på- 300 kr i året skal jeg kunne stå for, men er mer prinsippet jeg tenker på. Jeg vet grunnen- RKH er ikke statstøtta, og er derfor avhengig av å hente midler andre steder. Medlemskontingenten er kun et spøtt i havet- men likevel nødvendig for at hjulene skal gå rundt.
Er du eller dine noen ganger og ferdes i fjellet? Går du eller dine på ski? Kanskje er det du eller en av dine som en dag trenger oss- enten det er styggvær, skred, uhell eller noe annet. Jeg vil oppfordre dere til å støtte hjelpekorpsene rundt omkring- dere som er i Tromsø kan for eksempel gi grasrotandelen deres til Tromsø Røde Kors! Disse pengene kommer godt med- og gjør at vi i korpset kan kjøpe inn nytt utstyr, oppdatere det vi har- alt dette for å kunne gjøre en bedre jobb for dere!
onsdag 19. januar 2011
Den lille jenta langt der inne
Tenkte det er på tide å si litt om selvtillit, selvbilde og slikt.
Til alle dere der ute som sliter med selvtilliten- husk at selvtillit og selvbilde ikke er det samme!
Jeg vet at jeg ofte oppfattes som både sterk, stødig og til og med sta- og ofte er den som er løsningorientert. kanskje er det mennesker også som tenker at jeg er irriterende, fordi jeg innimellom gir råd og tips- og kanskje er jeg litt for frampå. Jeg ler høyt, og glemmer av og til å skru ned volumet på stemmen min etterpå.
Det er sånn jeg er. Dere der ute må bare godta at dette er sider med meg som foreløbig bare er slik. Det betyr ikke at jeg ikke jobber med ting, for det gjør jeg hele tiden. Grunnen er ikke at jeg har fått tilbakemeldinger på slikt, men kanskje det motsatte. Kanskje er det flere der ute som jeg- som har ei lita vettskremt jentunge sittende på innsiden. Henne er det ingen som ser, men jeg vet hun er der, hun kommer fram de kveldene jeg gråtende sovner. Det un som trenger å få tilbakemelding- på det som er bra. Det er hun som trenger inderlig å høre at hun kan noe, vet noe, er verdt noe.
Hun er den som kommer fram når jeg innbiller meg at noen tenker at jeg er dum. For det skjer. Når jeg er på besøk, når jeg er i sosiale sammenhenger- og noen terger meg med ting jeg kanskje ikke var helt stø på da jeg sa: så stikker hun seg fram og sier "Maria, så dum du er. Han/Hun må jo synes du er fullstendig tomhjernet". Det er ikke alltid jeg klarer å forstå at jeg skal tenke sånn- jeg er jo da et normalt, intelligent menneske. Men følelsen er der- det som gjør at jeg innimellom tenker at jeg ikke er verdt skittvannet engang.
Det er et menneske jeg ser opp til, som har fått til mye, som som er flink. Men gang på gang går jeg derfra og føler meg som dritt. Ikke fordi vedkommende har sagt noe, eller gjort noe- men fordi jeg føler at min kunnskap og mine tanker ikke betyr noe i den andres nærvær. Den andre vet det nok ikke, jeg vet at det kun handler om at jeg føler meg underlegen.
Sankk om å bygge seg selv ned!
Jeg tror ikke at jeg er alene. Jeg tror det er mange der ute som i utgangspunktet har ok eller realistiske selvbilder, men som har så elendig selvtillit at man aldri kommer seg opp av gjørma.
Jeg har dager der jeg tenker at "MiaMaria, dette kan du. Dette er du dyktg til, dette greier du. Du har talenter, du kan mye unikt. Du sprer mye glede, det ser du jo! Du har en mann som er glad i deg, og du har gode venner. "
Men så kommer de motsatte dagene. Jeg kom på et minne fra da jeg sang i kor: Jeg ble nok oppfatta som så sterk at jeg tålte tilbakemeldingene som kom: men så var jeg det ikke. Jeg gikk innimellom hjem og tenkte at jeg aldri skulle synge mer, fordi stemmen min ikke kunne være noe særlig å høre på. Jeg vet inderlig godt at det ikke var ment sånn, men selvtillita tolka den konstruktive kritikken dithen. Det har gjort at jeg kke turte å satse på et nytt kor her i byen da jeg flytta hit.
Men det er kanskje aldri noen som ser henne, den lille Maria. Maria, det er hun lille inni meg som bare vil gjemme seg bort, og forsvinne, fordi hun ikke tror hun noen gang vil bli sett av andre.
Jeg vil minner dere alle på: Se de dere har rundt dere! Vær flinke til å gi tilbakemeldinger, si de gode ordene til den det gjelder, ikka bare til andre. Den det gjelder får kanskje aldri høre rosen, de gode ordene, takknemligheten. Folk er generelt flinke til å si også gode ting om hverandre- men er man like flinke til å si det til hverandre? Vi trenger å høre det!
Ha en fin onsdag!
MiaMaria
Til alle dere der ute som sliter med selvtilliten- husk at selvtillit og selvbilde ikke er det samme!
Jeg vet at jeg ofte oppfattes som både sterk, stødig og til og med sta- og ofte er den som er løsningorientert. kanskje er det mennesker også som tenker at jeg er irriterende, fordi jeg innimellom gir råd og tips- og kanskje er jeg litt for frampå. Jeg ler høyt, og glemmer av og til å skru ned volumet på stemmen min etterpå.
Det er sånn jeg er. Dere der ute må bare godta at dette er sider med meg som foreløbig bare er slik. Det betyr ikke at jeg ikke jobber med ting, for det gjør jeg hele tiden. Grunnen er ikke at jeg har fått tilbakemeldinger på slikt, men kanskje det motsatte. Kanskje er det flere der ute som jeg- som har ei lita vettskremt jentunge sittende på innsiden. Henne er det ingen som ser, men jeg vet hun er der, hun kommer fram de kveldene jeg gråtende sovner. Det un som trenger å få tilbakemelding- på det som er bra. Det er hun som trenger inderlig å høre at hun kan noe, vet noe, er verdt noe.
Hun er den som kommer fram når jeg innbiller meg at noen tenker at jeg er dum. For det skjer. Når jeg er på besøk, når jeg er i sosiale sammenhenger- og noen terger meg med ting jeg kanskje ikke var helt stø på da jeg sa: så stikker hun seg fram og sier "Maria, så dum du er. Han/Hun må jo synes du er fullstendig tomhjernet". Det er ikke alltid jeg klarer å forstå at jeg skal tenke sånn- jeg er jo da et normalt, intelligent menneske. Men følelsen er der- det som gjør at jeg innimellom tenker at jeg ikke er verdt skittvannet engang.
Det er et menneske jeg ser opp til, som har fått til mye, som som er flink. Men gang på gang går jeg derfra og føler meg som dritt. Ikke fordi vedkommende har sagt noe, eller gjort noe- men fordi jeg føler at min kunnskap og mine tanker ikke betyr noe i den andres nærvær. Den andre vet det nok ikke, jeg vet at det kun handler om at jeg føler meg underlegen.
Sankk om å bygge seg selv ned!
Jeg tror ikke at jeg er alene. Jeg tror det er mange der ute som i utgangspunktet har ok eller realistiske selvbilder, men som har så elendig selvtillit at man aldri kommer seg opp av gjørma.
Jeg har dager der jeg tenker at "MiaMaria, dette kan du. Dette er du dyktg til, dette greier du. Du har talenter, du kan mye unikt. Du sprer mye glede, det ser du jo! Du har en mann som er glad i deg, og du har gode venner. "
Men så kommer de motsatte dagene. Jeg kom på et minne fra da jeg sang i kor: Jeg ble nok oppfatta som så sterk at jeg tålte tilbakemeldingene som kom: men så var jeg det ikke. Jeg gikk innimellom hjem og tenkte at jeg aldri skulle synge mer, fordi stemmen min ikke kunne være noe særlig å høre på. Jeg vet inderlig godt at det ikke var ment sånn, men selvtillita tolka den konstruktive kritikken dithen. Det har gjort at jeg kke turte å satse på et nytt kor her i byen da jeg flytta hit.
Men det er kanskje aldri noen som ser henne, den lille Maria. Maria, det er hun lille inni meg som bare vil gjemme seg bort, og forsvinne, fordi hun ikke tror hun noen gang vil bli sett av andre.
Jeg vil minner dere alle på: Se de dere har rundt dere! Vær flinke til å gi tilbakemeldinger, si de gode ordene til den det gjelder, ikka bare til andre. Den det gjelder får kanskje aldri høre rosen, de gode ordene, takknemligheten. Folk er generelt flinke til å si også gode ting om hverandre- men er man like flinke til å si det til hverandre? Vi trenger å høre det!
Ha en fin onsdag!
MiaMaria
tirsdag 18. januar 2011
Syr og syr... ;)
Legger ut et underveis-bilde av syprosjektet denne runden: Leketeppe til ei gu-datter... Er litt over halvveis- både bunn, bakstykke og kanter skal på, og dyrene skal få brodert både øyne, værhår og slikt. Toget skal få knakllrøde jul- og et vindu med en lokfører må vel til?! Tror det skal bli bra, dette!
Alle dyrene er mulig å ta ut av vognene, og sola skal festes med borrelås, sånn at den kan tas av og vaskes. Inni treet er det bobleplast, og inni sola er det bakepapir, sånn at når lillejenta leker med dem, så lager de lyd.
Gleder meg til å gjøre dette ferdig... Men om jeg skal sy sånne for salg, vet jeg ikke- for det tar sin tid.
Alle dyrene er mulig å ta ut av vognene, og sola skal festes med borrelås, sånn at den kan tas av og vaskes. Inni treet er det bobleplast, og inni sola er det bakepapir, sånn at når lillejenta leker med dem, så lager de lyd.
Gleder meg til å gjøre dette ferdig... Men om jeg skal sy sånne for salg, vet jeg ikke- for det tar sin tid.
søndag 16. januar 2011
Stoffjakt
Er inspirert!!!
Har kikka på diverse blogger og slikt- så i morgen står jeg tidlig opp, og drar en tur på remix!
Og kanskje innom frelsesarmeens butikk også- jeg skal jakte på stoffer jeg kan bruke til syprosjekter. Har ikke sydd siden før jul, og kjenner nå at det kribler i fingrene. Puter, pynt, engler- ting jeg skal sy for slg og slikt... ! Jeg lever!!!
Har kikka på diverse blogger og slikt- så i morgen står jeg tidlig opp, og drar en tur på remix!
Og kanskje innom frelsesarmeens butikk også- jeg skal jakte på stoffer jeg kan bruke til syprosjekter. Har ikke sydd siden før jul, og kjenner nå at det kribler i fingrene. Puter, pynt, engler- ting jeg skal sy for slg og slikt... ! Jeg lever!!!
Yogi meg her og der
Jeg sto opp denne søndagsmorgenen med forventning om en god kopp te. En ny te kjøpt inn- og den skulle smakes på. Nå er ikke te bare te- det vet de aller fleste tedrikkere.
Jeg vokste opp med Lipton Yellow label. Enkelt og greit. Godt sukra, med en slump kaldt vann i. Litt senere ble det Earl Gray og Red Fruit også, men der stoppa det. Da jeg flytta for meg selv, oppdaga jeg Taras i Tromsø, og lykken var stor- der var det mange sorter te i løsvekt. Te er altså ikke bare te.
Jeg drikker mest svart te. Jeg har prøvd meg på chai, men melk i teen er for meg en grufull kombinasjon, så det er utelukket å prøve igjen. Grønn te- den smaker gress. Hvit te- den smakte så og si ingenting, så det ga jeg opp. Fruktte er godt, men det blir jeg litt lei av innimellom.
Så jeg drikker vanlig sort te, som er smaksatt med ymse smaker. Jeg drikker pose-te også, og hadde derfor kjøpt en ny de tidligere i uka, mandarinte. Jeg glemte bare en vesentlig detalj.
Det er en Yogi- te jeg har kjøpt. Forrige gang jeg prøvde en te av samme merke, så var " Womens balance" en grufull te som ganske enkelt smakte gress. Gress!! Det smakte som når det var høyonn (høya) da jeg var barn, og vi lekte i gressdungene- og fikk smaken i kjeften.
Greit, ingen balanse for meg, nei... Og mandarin-teen- den smakte----gress. Den også. Det var ingen smaksforskjell- og ergo en stor skuffelse. Det mest interessante av hele greia var eska- der var det et kinesisk skriftsymbol og betydde tre. (wood).
Jeg vokste opp med Lipton Yellow label. Enkelt og greit. Godt sukra, med en slump kaldt vann i. Litt senere ble det Earl Gray og Red Fruit også, men der stoppa det. Da jeg flytta for meg selv, oppdaga jeg Taras i Tromsø, og lykken var stor- der var det mange sorter te i løsvekt. Te er altså ikke bare te.
Jeg drikker mest svart te. Jeg har prøvd meg på chai, men melk i teen er for meg en grufull kombinasjon, så det er utelukket å prøve igjen. Grønn te- den smaker gress. Hvit te- den smakte så og si ingenting, så det ga jeg opp. Fruktte er godt, men det blir jeg litt lei av innimellom.
Så jeg drikker vanlig sort te, som er smaksatt med ymse smaker. Jeg drikker pose-te også, og hadde derfor kjøpt en ny de tidligere i uka, mandarinte. Jeg glemte bare en vesentlig detalj.
Det er en Yogi- te jeg har kjøpt. Forrige gang jeg prøvde en te av samme merke, så var " Womens balance" en grufull te som ganske enkelt smakte gress. Gress!! Det smakte som når det var høyonn (høya) da jeg var barn, og vi lekte i gressdungene- og fikk smaken i kjeften.
Greit, ingen balanse for meg, nei... Og mandarin-teen- den smakte----gress. Den også. Det var ingen smaksforskjell- og ergo en stor skuffelse. Det mest interessante av hele greia var eska- der var det et kinesisk skriftsymbol og betydde tre. (wood).
fredag 14. januar 2011
Ingenting som slankemetode
Jepp, hverdagen har definitivt innhenta oss igjen. For det første slanker alle seg, noe som de færreste gjorde i jula. For det andre så er det opp grytidlig med matpakkesmøring og slikt, og det slapp jeg delvis unna i juledagene. For det tredje så innså jeg ganske brutalt at jeg ikke kunne stappe i meg hva det måtte være, slik jeg hadde gjort i jula. For det fjerde så kom alle regningene nå, og det merkes!
Jeg kjøper ukeblader nå og da- for det meste fordi det enten er noe interessant hobby-lesestoff, eller fordi det er oppskrifter. Jeg kjøper IKKE ukebladene for å få slanketips og trningstips. Bli slank og lykkelig!! Det er budskapet. Enten det er Norsk Ukeblad, Kamille, Allers- eller hva enn det måtte være. Jeg vil lese om andre ting! Jeg trenger ikke vite at jeg må slanke meg, det vet jeg inderlig godt fra før. Det som er plagsomt, er at jeg absolutt må lese om det i januar, uansett hvilket lesestoff jeg velger. Jeg vurderte se og hør- som jeg kun kjøper to ganger i året ( for å få jule-tv-program og ditto påske), men der var fokuset på slanking, der også. Om enn litt annet: Se så feite stjerenene er blitt i jula!! Stjernene skal slanke seg med den og den og den dietten, eller det og det treningsopplegget! Er det rart folk blir smårare?
Trendene i Norge har i tidligere tider endra seg, og jeg tror jeg lever sånn ca 100 år for seint. Det har nemlig vært sånn at når det var gode tider i landet, skulle en være slank, for å vise at en har råd til å spise hva en vil og holde seg sivslank, mens i dårlige tider var det å være frodig et sunnhetstegn- der i gården hadde de nok. Jeg trives jo som frodig, så vil stort sett bare si at vi har det for godt i Norge, når det eneste fokuset i januar er at vi må få vekk juleflesket- det samme flesket vi spinka og sparte for å få råd til å kjøpe i desember. Heia logikken- hvor den enn er!
Ja, så lukker jeg ørene da, og håper at det finnes gode oppskrifter i ukebladene- men det kan jeg bare glemme. Jeg får si som Gunilla, en svensk karikaturtegner: (oversatt) "Jeg sykla til butikken for å få trim, sånn at jeg kunne kjøpe det nye Allers med kakeoppskrifter i. " Det er ikke kakeoppskrifter der i januar. Det er bare slankemat meg hit og dit- og opp og i mente. Jeg vil ha kroppen min i fred!!!
For om man skal følge rådene, så blir kanskje noe som dette: Du skal dempe mengdene karbohydrater, for det er ikke bra. Wosj, ut med brødet og risen, og inn med noen (for min smak) stygge knekkebrød. Bort med smør på maten, og ikke steik maten i smør, og lag sauser med majsena. Og nei, det kunne du jo heller ikke lage, fordi majsena er karbo, så da blir det sjysaus. Og fettet, det må vi kutte vekk av maten, den bør være magrest mulig, så sjysausen bør du være forsiktig med. Og kaloriene bør du telle, sånn at du har kontroll. Desuten bør du få i deg minst fem om dagen, så appelsiner og klementiner går ned på høykant, men glem ikke at for mye heller ikke er av det gode. For et par år siden var gulrøtter kreftfremkallende, så ha det i tankene- de kan fremdeles være det. Blåbær er bra for synet, og proppfull av slike ting en slanker skal få i seg, men bare husk på: det må være hele blåbær, ikke syltetøy, for sukker skal du ikke ha. Og kaffen, den må du være forsiktig med, for den inneholder så mye kolesterol, og det er ikke bra for hjertet. Du kan jo lage en smoothie, men pass på hva du har oppi. Is og slikt skal du bare glemme, og yoghurten er også full av søte saker, sånn at heller ikke den kan du spise. Og brus, det bør du la være. Vanlig er full av sukker, og lightbrusen er full av E-stoffer. Og E-stoffene, de klarer ikke kroppen å kvitte seg med, så de lager inni oss som tikkende bomber og kan til syvende og sist forkorte levetida vår med- tja, et år, eller to.
Hva er igjen? Ingenting. Den beste slankemetoden er altså ingenting. Enten slanker du deg ikke, og spiser det du har lyst på ( men i moderate mengder?), eller så slanker du deg og spiser ingenting, for alt er farlig!
Og så blir jeg litt betenkt: hva er det barna lærer av sine mødre, som kjøper disse bladene og følger rådene?
Du er ikke pen, hvis du ikke er slank. Du er ikke verd noe, om du er lubben, og du kan i hvert fall ikke ha det bra. For det er det det står: Bli slank og lykkelig. Vi lærer ungdommene våre at det er viktig å være slank for å bli akseptert, og moteindustrien er ikke noe bedre. Kjøper jeg en varmekjeledress til meg selv på OBS, så klarer jeg meg med en størrelse M, mens går jeg på B-Young, så finner jeg ikke klær, fordi XL er en ørliten størrelse, og XXL har de ikke der. ja, for moteriktig? Det kan en visst ikke være om en er feit.
Jeg er tjukk. Jeg har i alle fall ikke behov for å bli lykkeligere, for jeg har det godt som jeg har det. Kanskje er jeg slank nok da? Jeg har bilringer og bulker, og klær i store størrelser, jeg har bumper her og der, og trenger omtrent ikke bh fordi puppene hviler på de øverste flapsene. Jeg er sterk som ern okse, og jeg spiser stort sett det jeg vil ha. Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik jeg er.
God helg, folkens! I dag blir det biff med løk og paprika-stuing og ovnsbakte poteter. Og gjett om jeg ser fram til det!
Jeg kjøper ukeblader nå og da- for det meste fordi det enten er noe interessant hobby-lesestoff, eller fordi det er oppskrifter. Jeg kjøper IKKE ukebladene for å få slanketips og trningstips. Bli slank og lykkelig!! Det er budskapet. Enten det er Norsk Ukeblad, Kamille, Allers- eller hva enn det måtte være. Jeg vil lese om andre ting! Jeg trenger ikke vite at jeg må slanke meg, det vet jeg inderlig godt fra før. Det som er plagsomt, er at jeg absolutt må lese om det i januar, uansett hvilket lesestoff jeg velger. Jeg vurderte se og hør- som jeg kun kjøper to ganger i året ( for å få jule-tv-program og ditto påske), men der var fokuset på slanking, der også. Om enn litt annet: Se så feite stjerenene er blitt i jula!! Stjernene skal slanke seg med den og den og den dietten, eller det og det treningsopplegget! Er det rart folk blir smårare?
Trendene i Norge har i tidligere tider endra seg, og jeg tror jeg lever sånn ca 100 år for seint. Det har nemlig vært sånn at når det var gode tider i landet, skulle en være slank, for å vise at en har råd til å spise hva en vil og holde seg sivslank, mens i dårlige tider var det å være frodig et sunnhetstegn- der i gården hadde de nok. Jeg trives jo som frodig, så vil stort sett bare si at vi har det for godt i Norge, når det eneste fokuset i januar er at vi må få vekk juleflesket- det samme flesket vi spinka og sparte for å få råd til å kjøpe i desember. Heia logikken- hvor den enn er!
Ja, så lukker jeg ørene da, og håper at det finnes gode oppskrifter i ukebladene- men det kan jeg bare glemme. Jeg får si som Gunilla, en svensk karikaturtegner: (oversatt) "Jeg sykla til butikken for å få trim, sånn at jeg kunne kjøpe det nye Allers med kakeoppskrifter i. " Det er ikke kakeoppskrifter der i januar. Det er bare slankemat meg hit og dit- og opp og i mente. Jeg vil ha kroppen min i fred!!!
For om man skal følge rådene, så blir kanskje noe som dette: Du skal dempe mengdene karbohydrater, for det er ikke bra. Wosj, ut med brødet og risen, og inn med noen (for min smak) stygge knekkebrød. Bort med smør på maten, og ikke steik maten i smør, og lag sauser med majsena. Og nei, det kunne du jo heller ikke lage, fordi majsena er karbo, så da blir det sjysaus. Og fettet, det må vi kutte vekk av maten, den bør være magrest mulig, så sjysausen bør du være forsiktig med. Og kaloriene bør du telle, sånn at du har kontroll. Desuten bør du få i deg minst fem om dagen, så appelsiner og klementiner går ned på høykant, men glem ikke at for mye heller ikke er av det gode. For et par år siden var gulrøtter kreftfremkallende, så ha det i tankene- de kan fremdeles være det. Blåbær er bra for synet, og proppfull av slike ting en slanker skal få i seg, men bare husk på: det må være hele blåbær, ikke syltetøy, for sukker skal du ikke ha. Og kaffen, den må du være forsiktig med, for den inneholder så mye kolesterol, og det er ikke bra for hjertet. Du kan jo lage en smoothie, men pass på hva du har oppi. Is og slikt skal du bare glemme, og yoghurten er også full av søte saker, sånn at heller ikke den kan du spise. Og brus, det bør du la være. Vanlig er full av sukker, og lightbrusen er full av E-stoffer. Og E-stoffene, de klarer ikke kroppen å kvitte seg med, så de lager inni oss som tikkende bomber og kan til syvende og sist forkorte levetida vår med- tja, et år, eller to.
Hva er igjen? Ingenting. Den beste slankemetoden er altså ingenting. Enten slanker du deg ikke, og spiser det du har lyst på ( men i moderate mengder?), eller så slanker du deg og spiser ingenting, for alt er farlig!
Og så blir jeg litt betenkt: hva er det barna lærer av sine mødre, som kjøper disse bladene og følger rådene?
Du er ikke pen, hvis du ikke er slank. Du er ikke verd noe, om du er lubben, og du kan i hvert fall ikke ha det bra. For det er det det står: Bli slank og lykkelig. Vi lærer ungdommene våre at det er viktig å være slank for å bli akseptert, og moteindustrien er ikke noe bedre. Kjøper jeg en varmekjeledress til meg selv på OBS, så klarer jeg meg med en størrelse M, mens går jeg på B-Young, så finner jeg ikke klær, fordi XL er en ørliten størrelse, og XXL har de ikke der. ja, for moteriktig? Det kan en visst ikke være om en er feit.
Jeg er tjukk. Jeg har i alle fall ikke behov for å bli lykkeligere, for jeg har det godt som jeg har det. Kanskje er jeg slank nok da? Jeg har bilringer og bulker, og klær i store størrelser, jeg har bumper her og der, og trenger omtrent ikke bh fordi puppene hviler på de øverste flapsene. Jeg er sterk som ern okse, og jeg spiser stort sett det jeg vil ha. Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik jeg er.
God helg, folkens! I dag blir det biff med løk og paprika-stuing og ovnsbakte poteter. Og gjett om jeg ser fram til det!
mandag 10. januar 2011
Dagens gullkorn..
Har vært på jobb (opplæring) i dag, som ekstravakt på en demensavdeling.
En av pasientene spurte om jeg har barn, hvilket jeg svarte nei på. Da kommer det:
" Ja, skal du ha barn bør du få dem mens du e ung og dum."
En av pasientene spurte om jeg har barn, hvilket jeg svarte nei på. Da kommer det:
" Ja, skal du ha barn bør du få dem mens du e ung og dum."
fredag 7. januar 2011
Kaffe latte
Må bare legge ut noen bilder- er så stolt over at jeg har greid å lage kaffe latte der jeg fikk kaffen til å legge seg som et eget lag oppå melka!
All verdens skulle ønske..
Alle ønsker. Alle har håp. Alle vil noe. Alle har noe de gjerne skulle få gjort.
Jeg også. Jeg ønsker meg så mye, og jeg har kommet på at de ønskene som går om og om igjen, er ønsker om å forandre meg selv. Og ser jeg på hva andre ønsker seg- så er det til en viss grad det samme.
Å, jeg skulle ønske jeg hadde mer viljestyrke ( til å trene, til å bli mer ryddig, til å ikke spise snop, og så videre), eller tålmodighet til å fullføre ting.
Det er mine mursteiner i bagasjen- jeg er så lite tålmodig. Jeg er overkreativ, jeg har så mange ideer at jeg har laga en egen bok der jeg skriver ned en drøss ideer og tanker- men på langt nær alle blir gjennomført. Og der kommer ønskene inn.. Jeg skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å gjennomføre prosjektene jeg gjerne vil begynne på- men kjenner meg selv nok til at jeg vet at ikke alt er mulig. Praktisk mulig, ja, men ikke gjennomførbart, fordi jeg blir så lei av det. Jeg er en idejunkie, som må ha noe mer, noe nytt- hele tiden...
Jeg jobber med saken, tålmodigheten, altså. Det går ikke like bra hver dag, og nå står fire-seks nye sofaputetrekk for tur....... Sukk..
Jeg også. Jeg ønsker meg så mye, og jeg har kommet på at de ønskene som går om og om igjen, er ønsker om å forandre meg selv. Og ser jeg på hva andre ønsker seg- så er det til en viss grad det samme.
Å, jeg skulle ønske jeg hadde mer viljestyrke ( til å trene, til å bli mer ryddig, til å ikke spise snop, og så videre), eller tålmodighet til å fullføre ting.
Det er mine mursteiner i bagasjen- jeg er så lite tålmodig. Jeg er overkreativ, jeg har så mange ideer at jeg har laga en egen bok der jeg skriver ned en drøss ideer og tanker- men på langt nær alle blir gjennomført. Og der kommer ønskene inn.. Jeg skulle ønske jeg hadde tålmodighet til å gjennomføre prosjektene jeg gjerne vil begynne på- men kjenner meg selv nok til at jeg vet at ikke alt er mulig. Praktisk mulig, ja, men ikke gjennomførbart, fordi jeg blir så lei av det. Jeg er en idejunkie, som må ha noe mer, noe nytt- hele tiden...
Jeg jobber med saken, tålmodigheten, altså. Det går ikke like bra hver dag, og nå står fire-seks nye sofaputetrekk for tur....... Sukk..
onsdag 5. januar 2011
Sulten støtt
Ja, så kasta jeg meg med på opplegget da. Det ser så enkelt ut. Ikke spise godterier, drikke vanlig brus, ikke spise sjokolade, is, kaker eller søte kjeks..
Skinnet bedrar. Jeg tok ikke med i beregninga at jeg hadde spist konstant hele jula, og derfor var vant til å putte noe inn der hele tida- med det resultat et nå som hverdagen er her, så er jeg sulten. Punktum.
Mandag gikk greit. Brødskive som normalt til frokost, Et par kokte egg til lunsj og et par epler, og middag. Men så tok det av. Fullstendig! Jeg satte på en film, og da hr jeg to valg. Enten strikke eller spise. Det ble sistnevnte, og dermed gled det ned et eple og tre klementiner, som vi for øvrig enda har rikelig av, da kjæresten kjøpte 10 kg på lillejulaften.Jeg glemte at både egg og klementiner gir rikelig med luft i magen, så det fikk jeg merke natta derpå. Men som om ikke det var nok, så var gnafsebehovet så stort, at jeg laga meg dip og skrella noen gulrøtter- først tre, så tre til og deretter to. Åtte store gulrøtter ned på høykant. Ikke verst bare det! Men du verden det kjentes i magen, så det jeg kan konkludere med er at åtte gulrøtter ikke er bra for magen, selv om gulrøtter i utgangspunktet er sunt. Jada, jeg er ikke dum, jeg veit at åtte gulrøtter er i overkant mye, men de gled bare ned ( jeg spiser på autopilot når jeg ser film).
Tirsdag begrensa jeg det til to gulrøtter og to epler, men da kicka sjokoladesuget inn. Jeg prøvde med fiskemiddag, det hjalp litt. (Fisk inneholder visstnok noen greier som kan minne om noe som også er i sjokolade, og så lurer en kroppen med den lykkefølelsen osv). Ikke det at jeg kan forklare det, men.. I alle fall ble suget dempa, men ikke helt, så noen kopper vannkakao ( sånn på boks) måtte det til. Og alt dette i tillegg til vanlig mat. Det går nemlig kun en halv time etter at jeg har spist, så melder tyggebehovet seg igjen- for det kan da umulig være sult?
I dag har jeg kjøpt tyggis. Det hjelper.
Skinnet bedrar. Jeg tok ikke med i beregninga at jeg hadde spist konstant hele jula, og derfor var vant til å putte noe inn der hele tida- med det resultat et nå som hverdagen er her, så er jeg sulten. Punktum.
Mandag gikk greit. Brødskive som normalt til frokost, Et par kokte egg til lunsj og et par epler, og middag. Men så tok det av. Fullstendig! Jeg satte på en film, og da hr jeg to valg. Enten strikke eller spise. Det ble sistnevnte, og dermed gled det ned et eple og tre klementiner, som vi for øvrig enda har rikelig av, da kjæresten kjøpte 10 kg på lillejulaften.Jeg glemte at både egg og klementiner gir rikelig med luft i magen, så det fikk jeg merke natta derpå. Men som om ikke det var nok, så var gnafsebehovet så stort, at jeg laga meg dip og skrella noen gulrøtter- først tre, så tre til og deretter to. Åtte store gulrøtter ned på høykant. Ikke verst bare det! Men du verden det kjentes i magen, så det jeg kan konkludere med er at åtte gulrøtter ikke er bra for magen, selv om gulrøtter i utgangspunktet er sunt. Jada, jeg er ikke dum, jeg veit at åtte gulrøtter er i overkant mye, men de gled bare ned ( jeg spiser på autopilot når jeg ser film).
Tirsdag begrensa jeg det til to gulrøtter og to epler, men da kicka sjokoladesuget inn. Jeg prøvde med fiskemiddag, det hjalp litt. (Fisk inneholder visstnok noen greier som kan minne om noe som også er i sjokolade, og så lurer en kroppen med den lykkefølelsen osv). Ikke det at jeg kan forklare det, men.. I alle fall ble suget dempa, men ikke helt, så noen kopper vannkakao ( sånn på boks) måtte det til. Og alt dette i tillegg til vanlig mat. Det går nemlig kun en halv time etter at jeg har spist, så melder tyggebehovet seg igjen- for det kan da umulig være sult?
I dag har jeg kjøpt tyggis. Det hjelper.
tirsdag 4. januar 2011
Om truser og slikt
Kanskje er truser et litt ømtålig, privat tema? Vel, jeg regner med at de aller fleste bruker truser, så majoriteten av lesere vil forhåpentligvis kjenne seg igjen i noe av det jeg skriver. Om du er en av de som faktisk går rundt uten truser til hverdags som fest, så kan du jo lese likevel, og få deg en god latter?
Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.
Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene. Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.
Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.
Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.
Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??
Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.
Truser er ikke bare truser, truser er en hel vitenskap. Det finnes små truser, store truser, tirsdagstruser, bestemortruser, hold inn og slipp ut og jeg vet ikke hva. De vanlige trusene, de mes smal kant i hoftene og god, bred bak, de finnes omtrent ikke mer. Det fantes noen gode slike- de som dekka hele rompa og satt på plass. De gikk langt nok opp til at den nederste magefolden kunne stappes nedi, og holdes inni. Men de av denne typen ( Mon tro om det er det som kalles tai? tanga er jo stringen..?) som en får kjøpt nå, de er enten grufullt lange ( jeg som ikke har hofter kan dra de opp under armene), eller så er de så smale bakpå. Pent nok å se på om en kikker på seg selv i speilet, men litt mindre behagelig når en skal sitte med de nevnte unevnelige på. Da går nemlig sømmen midt over rævskinka, som jeg sier på min dialekt, og lager et dypt strikkspor, som klør og er til dels ubehagelig.
Så har du stringen, tangaen. Pene plagg på tynne mennesker. Ikke så særlig lekkert på de med folder. Jeg hadde en hel dunge stringtruser, de fleste er kasta. For stringene er definitivt ikke beregna på de med en fold som henger foran. I det en tar den på, og står rett opp og ned, så er også stringtrusa lekker som bare det. idet en rører seg, så er den enten for stram, så den gnager bak, litt for kort foran, så den legger seg under magen, eller litt for lang og stretchy, slik at en får sidevingene ut under strikken i sidene. Eller så henger sideflapsene seg ut over stringen, så det du faktisk ser av den, er det lille den delkker foran. Knapt.
I tillegg er stringen i en del tilfeller ikke bare nysgjerrig (går inni) bak, den er tildels nysgjerrig foran også. Det er ikke så behagelig det.
Og så bestemortrusene. De sitter godt, strammer bare, men er forferdelig kjedelige. Beige, store lurver, på størrelse med fjorten stringtruser til sammen. Problemet dukker opp når en skal ha på seg dongeribukse. jeg har tidligere nevnt at jeg ikke har særlig med hofter. Jeg er ujevnt fordelt ut over meg selv, og hoftene er ganske smale- og i alle fall ikke noe å henge klær på. Derfor bruker jeg dongeribukser som sitter over hoftene, da vet jeg hvor jeg har buksa, og som oftest sklir den ikke ned. Problemet med bestemortrusene blir ganske visuelt i det en setter seg på huk. De stikker nemlig ti-femten cm opp over buksekanten! Og er trusene i noe slags elastan-lycra-stoff, så er de innmari glatte, og hva skjer da? Du setter deg på huk, og vips, så er dongerien under rompa. Funker ikke.
Kari Traa boksere. lekre, dyre plagg, sånn sett ut fra stoffprisen. De er stilige, men er nok heller ikke beregna på mennesker som veier litt mer enn gjennomsnittet. Jeg elsker boksere, men det betinger at de er lange nok! Boksere som minner mest om hipstere, de blir så korte at magen aldri klarer å bestemme seg for om den skal være inne eller utenpå, og en ender opp med en kombinasjon: den ene sida stappa med i bokseren, den andre henger til pynt utenpå. Kjære Kari Traa. Du må lage bokserne litt lengre sånn at damer med folder får hele folden inni bokseren. Du kan gjerne lage prøvemodeller og sende til meg, jeg gir garantert tilbakemelding.
Moralen så langt er at sexy, lekkert undertøy skjelden er sexy og lekkert på litt velvoksne damer sånn sysisk sett. Vi har et par valg: Vi kan enten gå nakne ( Ja, for vi er flottest i den drakta vårherre ga oss), eller vi kan bevæpne oss med bestemortrusene- de holder i alle fall ting på plass. Men så dukker det opp et og annet da, undertøy som er både fint og jongt og i litt store størrelser. Jeg fant en sånn. Etter en halv dag bytte jag tilbake til pierre robert- trusene som så langt funker best. Den lekre saken var nemlig så stor at den var sydd sammen bak. Og sydd sammen bak betyr søm. Og søm under en stram dongeri betød at jeg hadde en dyp grop i huden bakpå. Det klødde infernalsk, og jeg ble mer og mer fortvila. En kan jo ikke akkurat stikke handa nedi og klø??
Så jeg holder meg til bomullsbokserne fra han Pirre Robert. (som jeg hørte noen kalte det).... De er ikke så pene under den åletrange kjolen- men pytt pytt. Vi bulkete mennesker er ikke så pene under pølseskinnkjolene, så det går nok bra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)