Om mus og menn og sånt.

Menn er fantastiske skapninger. De er fine å se på- mange av dem i alle fall-, de er som oftest enkle å forholde seg til ( men ikke alltid, og ikke alle eksemplarer) og de er generelt happy hvis de får a) middag b) sex og c) ikke blir forstyrra når yndlingsprogrammet ( les: motorsport her i gården) går på tv.

Men så har vi kvinnfolk en tendens til å rote det til.

Vi spør pent om han kan støvsuge. Han kikker muligens opp et brøkdels sekund, og svarer " Ja, jeg skal ta det".  Det som så skjer er at vi irriterer oss. Grenseløst! Over at han bare skal se ferdig, bare skal zappe litt, og bare skal på do og bare skal ut i garasjen en tur. Og så blir vi så grenseløst irritable at vi snapper til oss støvsugeren like foran øynene på den stakkars mannen, og støvsuger unødvendig brutalt mot stolbein og salongbord- bare for å få sagt i fra fysisk at " ÅH SÅ TREIG DU ER!!!".

Og så var det vår egen feil.

Vi er jo lært opp til at menn er forholdsvis enkle, ikke sant? Det er jo ikke en naturlov det da, men sannheten er at menn normalt sett ikke tolker så mye inn i mellom linjene som vi kvinner gjør. For du mente jo at han skulle støvsuge ganske så umiddelbart? Ikke sant?
Men det sa du ikke.


Dette gjentar seg. Stadig. Hvor mange har ikke fått bursdagsgaver som er totalt på jordet? Jeg har lært- og det ganske grundig- at jeg må være ganske så direkte om hva jeg ønsker meg. Min kusine fikk nylig sølvsmykker   av sin elskede- noe som var fullstendig feil i og med at hun ikke bruker sånt. Men det var hennes egen feil. Hun trodde nemlig at mannen kjente henne såpass godt, at det skulle være logisk. Det  var kanskje det, for henne. Men vi har ikke samme tankerekke som menn, og ejg gjentar: menn leser ikke mellom linjene sånn som vi gjør!

Vi tenker at vi skulle ha hatt ny pc. Og vi klager over den nye pc'n, men vi er inderlig glad i den og drar den med overalt. Og vi kjaser og maser om det, men når han spør, så svarer vi : "jeg skal kjøpe en ny til høsten".Og så tror vi han har tatt hintet, og sier ikke så mye mer enn det. Men mannen hørte bare det siste der. Kjøper ny til høsten. Det er da han bruker sin kreativitet, og kjøper sølvsmykker. Eller noe annet rart. For du har jo nettopp sagt at du skal kjøpe deg det selv.

Jeg har fått det jeg har ønska meg de siste årene. Min kjære tar de direkte hintene jeg har kommet med.
" Du, eg har lest de siste testan av kjøkkenmaskina. Og sia eg ikke har en, og det e eg som bake her i huset, så ønske eg meg veldig en Kenwood."
(Haker av den på skal-ha-lista", den kom til jul for to år siden.)
" Du, det einaste eg ønske meg e flytur med småfly".
(Han hadde tenkt å ordne det, men mine medsøstre i Røde Kors kom i forkjøpet.)
Du, eg treng egentlig en ny......

Til jul i fjor gjorde jeg det enda mer lettfattelig. Jeg leita opp på internett alt det jeg ønska meg, samla det sammen i en mail, og sendte til han. Ønskeliste til jul, var overskrifta. Jepp, det funka!

Menn er fantastiske. Menn er til tider uunnværlige, og menn er av og til irriterende som få. Menn er fine skapninger, de er eyecandy og så videre.
Vi er bare ikke på samme planet, alltid.
Det er nå greit det også. Veit ikke hvor mye jeg hadde orka om jeg skulle levd sammen med et menneske som tolka alt jeg sa og gjorde, som ble sur for at jeg sa noe ( eller ikke sa noe) og som rota like mye i klesskapet som meg.


Ha en fin helgeslutt, dere!

Ps: Sjekk gi-borten min da vel! Link under her... ;

Ankel-lesta eller posepølse??