Bare for å dele

Jeg har lagt ned fotobloggen min- jeg kjente at det ikke var tid nok til å oppdatere. Har nok med denne- og en liten bønneblogg.

Den finner du her:
Hverdagsperlene

Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!

Når kvinnfolk møtes

Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.

Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer...  Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.

Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!

Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)

Og Han så at alt var godt

Jeg gleder meg til å gå på jobb- og det føles fantastisk! Første dag var i går- og hele denne uka er jeg på jobb sammen med henne som har stillinga nå. Grundig informasjon og opplæring altså. Herlig!!
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!

Her er arbeidsplassen min:

Bildene er lånt fra nett- bedre kvalitet på bildene kommer når jeg har kommet så langt at jeg tar kameraet med på jobb! ;)

Har forresten tenkt mer på det jeg tidligere skrev om blomstene og ugresset. 

At vi alle er planter i Vårherres hage- men at mange nok hører til ugressgruppen. 

Jeg tror ikke Vårherre tenkte at det var Ugress- i hans øyne var nemlig alt skapt perfekt. 

" Og han så at alt var godt".

 Ja, vi er nok ugress i hagen noen av oss. 

Standhaftig og sta, og uansett hvor mye plenen klippes og bedene lukes, så er vi sterke og standhaftige. 

Noen små, noen store, noen fargesterke og sprakende, andre mer stillferdige i sin framtoning.

 Men alle like høyt elsket. 

Han så at alt var godt. 

Ha en fin dag, kjære dere som kikker innom! 

Søndagsmorgen

sove lenge

frokost-te

ferskt brød med fersk leverpostei

trøtt gubbe som dro på jobb tidlig i morges

vennebesøk i gårkveld 

sol ute

yngel i akvariet

rene kopper i maskinen

livet er herlig!

Dagens fangst

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi


Lundefugl og alke:                                                    

Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)

Ny jobb!

Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;

Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!

Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!

Grønn Retro..!

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!

Grønn Retro-lykke!!

Etter ferien..

Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!

Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:

Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".

Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;

Og noen fine daga i Reisa: 

Tacoboller

Som jeg lovde, her kommer oppskrifta;

Lag hvetedeig av 10 dl hvetmel, 1 pk tørrgjær, 1/2 dl matolje og 1 ts salt. Vann til deigen er smidig, uten å være klebrig.

Tips for god heving:

Lag grop i melet, der du har i gjær, blander med med litt av melet, og rører ut vann + olje litt etter litt.

Hev tildekka i minst 45 min.

imens lager du fyllet:

Steik 400 g karbonadedeig eller kjøttdeig, og bland med en pose tacokrydder.
Hakk 1/2 løk og 1/2 paprika.

Kjevle ut deigen til en rektangulær leiv, ca30 x 60 cm.
Smør deigen med salsa, la det være igjen ca 5 cm som skal være den ytterste kanten.
Strø på løk, paprika, evt tomat, og kjøttet.

Rull sammen leiva, sørg for at den ytterste kanten sitter godt. Kutt i ca 10-11 biter, legg på bakeplate med bakepapir.
Etterhev ca 15 minutter.
Ha ovnen på 200 C med vanlig over/undervarme.

Steik til tacobollene begynner å bli lys brune, ta ut og ha på revet ost.
Steik til osten er gyllen. Avkjøl på rist.



Lykke til!

VårHerres hage og frø i vind

Jeg trenger laderen til kameraet mitt!!! Laderen ligger i Steinsvika, i campingvogna, og har gjort det nå i noen uker. Siden EH og NE sitt bryllup faktisk- og enda jeg var der oppe bare for ei uke siden, så glemte jeg det jammen ta da også.

*jamrer høylytt*

Nuvel. Mobilkameraet hjelper på, selv om kvaliteten ikke er den aller beste.

Jeg tenkte bare jeg skulle si noe om hager og slikt.
Det kryr av fine hager- og mange andre som er... tja. Fine på sitt eget vis.

Min hage, eller det vil si, hagen jeg steller for husverten, sto en ukes tid for lenge uten å bli klipt, og da innså jeg at også løvetann kan være vakkert.
Sånn her;

Et hvitt løvetannteppe!! 

Det var ganske vakkert- på sitt eget vis. 

Joda. Det finnes mange nydelige hager. Men de som blomstrer av seg selv, de er praktisk nok ganske lettstelt.   Vårherre har laget de ville blomstene for at de som ikke gidder arbeidet med å luke ugress skal ha noe pent å se på, tenker nå jeg! 

Dessuten: Vi er alle blomster i VårHerres hage, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg antar at noen av oss er blomstene som tilhører ugressplantene. Tenk å være en løvetann! Hardfør som få, kommer trassig opp, år etter år. Ikke engang gressklipperen tar livet at den- stilkene bare bøyer seg, og reiser seg sakte igjen etter noen timer. Og står der, med sine hvite paraplyer, klar til at en eller annen skal blåse på frøene. 

Og frøene? De er ordene, som sprer seg for alle vinder. Gode ord, vonde ord, skryt og slarv. 

Vi velger selv hvilke ord som skal ut fra vår egen munn, for i det øyeblikket de er ute, så er de blitt til løvetannparaplyer som farer avgårde som hvite skyer. Og der de lander, slår de rot. 

Fredagens lykkepille

Besøk hos Rita og Kent- og lille snusket Aron.

Komme hjem til en kjæreste som roper heia idet jeg kommer inn ytterdøra.

Kjøretur med venninne man kan skravle med om alt og ingenting.

En bringebæris! Eller tre! 

Fersk fisk i fryseren.

Og jordbær...! 

Og sukker og fløte... 

Og den beste kjæresten i verden (kan ikke sies ofte nok)

Symaskinen og sommerklærne- som enda ikke er produsert... 

Lett sommerregn

og striper av sol

Se bildene fra tantejenta Rikkes bursdag

og bare kjenne at akkurat i dag er livet godt. 

Og en diger haug med varme klemmer til deg, Gunn! 

Fisketur

En nattlig tur til Hella ga oss en herlig opplevelse- og ga meg filetering halve natta etterpå. Seibiff til middag i dag- det er kjempegodt! Fryseren er nå ganske så full!

Se bare her:




Fisken kokte rundt oss: sjekk bare ut videoen:

Vidar og Monica

Til kamp!

Krypdyrsesongen er i gang. Joda, jeg vet det er store ord, men til kamp skrider jeg med fullt pågangsmot, i år som alle andre år. Ikke bare mygga skal tas, men edderkopper og hveps- og naboens katt.

Mygga er plagsomt irriterende, og i år er det enorme mengder av denne .Jeg liker ikke mygga- den har en egen evne til å høres ut som en enorm sverm helikopter på tur. OG så er den bare en! Jeg har bevæpna meg med oljer og spray, og drikker eddikvann fordi jeg har hørt at det liker ikke mygga. Trassige småkryp som i mine øyne ikke har noen annen funksjon her på jord enn å plage vettet av oss mennesker. Jeg liker for eksempel multebær- men der opptrer jo saken som den forhatte myras vokter. Idet du har lagt deg om kvelden, like før du sovner i det behagelige halvmørket soveromsgardinenen forsyner deg med, så hører du det. Bzzzzzzummmm.... Opp med øynene, prøv å lokaliser hvor den flyvende blodugeren er- og klask! Og da klasker du, enten den sitter på deg selv, på veggen eller på en intetanede, sovende mann. Tas skal den, uansett hva.

Hveps har for såvidt gått greit. De holder seg stort sett rolige, så lenge man selv er rolig. Men et nytt punkt på liker-ikke-lista er kommet til for min del nå. Hvepsen havna dit etter følgende ulykksalige opplegg:
Våken en tidlig morgen, kjæresten sover i teltet. Ute er det 24 varmegrader, og jeg får ikke sove. To grunner- det ene er varmen, det andre er vondt i magen. Jeg måtte på do, brutalt.

Er man på tur, så er man på tur, og det har da heller aldri vært et problem tidligere. Jeg finner et buskas, setter meg og lar det stå til. Og midt i det hele så kjenner jeg det. Noe spaserer på skinka mi, og tar siden en solid jafs. Det gjorde vondt. Og ille var det at jeg ikke kunne klaske til den, og jeg kunne jo ikke løpe min vei med magevondten heller. Lett bytte, må den hvepsen ha tenkt, som med den grundige tygga av rompa mi skaffa grunnleget for neste års Lofotenhveps.

Og naboens katt. Den driter i blomsterbedet mitt- på fast plass hver gang. Jeg har prøvd det meste, bortsett fra å dekke til bedet. Men det er uaktuelt- jeg har da blomsterbed for at blomstene skal få vokse opp!! Jeg har kasta vann etter den, jeg har skreket, løpt og skremt til alle døgnets tider. Argh!!!! Noen ideer? Jeg har prøvd diverse remedier fra felleskjøpet, og katt-deg-vekk funka heller ikke. Hjelp!!

Ekkoekko og hvor blir pengene av?

Det er tomt. Oppi hodet mitt, altså. Jeg har vanligvis nok av muntre kommentarer å komme med, men
de siste ukene når jeg har åpna bloggen, så er det tomt! Ordentlig ekkoekko! Jeg har altså bare visvas å skrive om for tida- og egentlig er jo det ganske greit, det betyr jo at man generelt har det bra.

Jeg bare lurer litt på om noen andre merker det samme som meg- at det i tillegg til et allerede opplest og bedtatt sokketroll eksisterer et pengetroll?

Ikke er jeg interiørdame. Joda, jeg leser alle de glossy magasinene og har hundrevis av gode ideer- men så er det stopp. Det er ikke plass, råd og mulighet til å gjøre alt det jeg nå tenkte på. Jeg vil jo gjerne at IKEA skal komme til Tromsø- for da! Da blir det nye bokhyller, ut med den gamle seksjonen.. og så koker det ned til at nei, det er andre ting som bør prioriteres.

Jeg bruker pengene på litt andre ting, som for eksempel å investere i keyboard. Og ny MC jakke.
Bruker jeg penger på tull, sier du? Hmpf. Ikke har jeg kjørt sminke de siste årene ( jeg har jo enda en mascara, og selv om den både er tørr og klumpete og sitter klistra til øyelokkene som et lag svart hvetemelslim, så funker den. Enda. Til mitt bruk. Og rouge? Nada! Bare tull å bruke det! Nå for tida er jeg generelt solbrent, og skulle jeg trenge litt ekstra farge er en liten trim- enten med gubben i senga eller opp til postkassa- nok. Jeg bruker altså ikke penger på sminke, og sparer dermed de kronene.

Ikke har jeg kjøpt klær.. eller jo, når jeg tenker meg om, så har det kommet et par nye dongeribukser, men det trengtes, for de gamle var så slitte at lårene var synlige i de. Men ellers... Lite. jeg har altså et ganske beskjedent årsbudsjett hva klær angår.
Nå er det jo også sommer i nord- det går helt fint an å kle av seg scooterjakka (Reisabunaden) og ta på noe litt tynnere. Her er det for så vidt om å gjøre å være forberedt på alt, så en liten tur på stranda bør vel generelt generere følgende opppakning: Tykk jakke, bikin, regntøy, gummistøvler, sandaler, solkrem, myggspray, mygghatt, aloe vera gele, noe å sitte på, presenning å pakke seg inn i om frosten skulle slå til som lyn fra sommerlys himmel, samt tre poser rett i koppen og en primus med varmeelement. Det skalder ikke å ha rent undertøy også.

Greit nok, en liten digresjon fra pengesaken. Men pengetrollet ja. Det spiser av lønna mi, og jeg undres på hvor den blir av! Lønna altså, ikke trollet. Selv om jeg godt kunne tenkt meg å vite det, også, sånn at jeg får vridd ut av han mine surt opptjente grunker...

I mellomtiden får jeg vel forholde meg til saken som så mange andre gjør det. Jobbe, jobbe, jevnt og trutt og  tappert det er tingen....

Tjukkebolla..

Kjære klesdesignere, kjære moteindustri og kjære turklærprodusenter.

Jeg er tjukk. Jeg vil så gjerne være fin og fjong, men skrekk og gru!

Jeg var innom en butikk her i Tromsø her om dagen, og prøvde ny MC-jakke. Damemodellen passer definitivt ikke min kropp, det skal herved både understrekes og signeres. Min kropp er enten helt normal, i så henseende at den absolutt ikke passer inn i hverken den ene eller den andre støpeforma, eller så er den forferdelig unormal. Jeg må opp i størrelse for å få jakken igjen. Ikke over magen, som dere sikkert skulle tro, men over skuldrene! Den blir så trang i overkanten- eller øvre etasje, at jeg ikke får til å bevege armene!! Og skulderbredda, den er ikke bare bare å slanke, nei! Ei damejakke i størrelse 46 ble altså for trang i skuldrene.
Herremodellen, derimot, den sitter nogle bedre, men den blir igjen  så lang i armene at det ser ut som om jeg kan  klø meg selv i knehasene i oppreist stilling. Paradokset er at jeg kan kjøre herrejakke i størrelse M, og gå helt fint inn i den.

Skjønner dere at dere påvirker til slankehysteriet?

Turklærne er det samme nøden med. Ørsmå størrelser, sånn at skal jeg ha ordentlige turklær, så må jeg opp i X i n'te størrelse. Det er absolutt ikke motiverende, det har tvert imot motsatt virkning... Jeg prøver plagg etter plagg, og finner ut at dere produsentene synes at jeg er for tjukk til å dra på tur i ordentlige klær.

Army Shop er redninga. Turklær i vettuge størrelser der ja!

Besøk på Skjervøy

Snart 30!!!

Jeg blir snart 30, og i den anledning så har jeg faktisk noe jeg ønsker meg. Mamma har spurt: jeg har bedt om gavekort på Jobb og Fritid i Tromsø, fordi jeg desperat trenger nye MC-klær.

Nuvel. Det er andre ting jeg kan tenke meg...

Som flytur med småfly, sånn at man kan vinke med vingene over Steinsvika.

Jeg trenger dog ikke en eneste kjøkkenting, plastikkting, nipsnaps eller u name it. Bortsett fra figurer fra Willow Tree...

Jeg synes Willow Tree-figurene er fantastisk vakre- de er samleobjekter.
Se bare her:

Willow Tree

Ellers så er det ikke så mye...!

Jeg er på ferie på selve dagen, så feringa blir i første omgang sammen med min kjære i Røros med en bedre middag..!

En bitter pille

Jeg hater husarbeid. Jeg liker å ha det ryddig rent omkring meg, men jeg misliker intenst å gjøre det. For det første er jeg en ekstrem multitasker hjemme- jeg får det meste gjort, men gjør gjerne fjorten ting samtidig. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi det ene er så intenst kjedelig, at jeg må avlede meg selv med å gjøre noe annet og noe tredje også. Jeg setter på vaskemaskinen med ting på 60 grader, og tromler noe annet som var ferdig, og spiser frokost og rydder litt. Og så bærer jeg søpla til døra ( og planlegger å gå ut etterpå), og leser litt i en bok, og kikker litt på pantelånerne i New York. Og så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og stabler noe inn i den, men ikke uten å ha klunka litt på keyboardet, og kanskje gått ut og tatt en røyk, og båret søpla til dunken. I tillegg får jeg gjerne tatt en telefon, og surra meg en tur innom facebook, og tatt ut de ferdigtromla klærne, og sydd litt på noe reparasjonsarbeide jeg har liggende. 

Det eneste to tingene jeg ikke finner noe motivasjon til å få gjennomført, er å stryke duker ( noen som vil? ) og å støvsuge. Det er så kjeeeedelig!

Motorsykkel på godt og vondt

Da er man hjemme igjen etter en fin helg i Lofoten. På motorsykkel. De sterkeste minnene fra en sånn tur er alltid tveegga. For det første så er det (blant annet) i Lofoten en nydelig natur, som gjør at det er verdt å sitte bakpå i timevis. Det føles ikke alltid like godt fysisk sett, fordi bakparten ofte er uten blodtilførsel og en smule smertefull. men det er verdt det... Vi kjører omkring 15000 km årlig så jeg vet stort sett hva jeg snakker om!

Fredag var vi innom mc-treff i Harstad. Det var en førstegangsopplevelse for meg- men jeg må si det sånn: jeg er langt fra sikker på at jeg vil ha gjentagelse. Det var.... fullt... på alle vis. Deretter starta vi mot Lofoten, via Lofast. Utover natta, og langt ut på morgenen.

Vi slo opp teltet omkring 1,5 mil fra Leknes. Det varierte med temperaturer fra 6 C til 16 C den natta, og da jeg våkna 1,5 t seinere i teltet holdt jeg på å forgå. Telting i tropevarme er ikke noe for denne dama, altså! Da min elskede sto opp noen timer senere, så var tempen oppe i 24 C, jeg hadde nådd å spise, gå fjelltur og spille Mahjong på telefonen. Leeenge. Han sov godt han, i badstua i teltet. Og jeg? Jeg er ikke det mest tålmodige mennesket som finnes.

Sola skinte gansk ubarmhjertig, og det var litt få skyggesteder, så jeg smurte meg så godt jeg kunne med solkrem. har faktor 30, så den beskytter godt, men det er et par steder jeg ikke når. Blant annet på ryggen. Jeg smurte så langt ned jeg rakk, og tenkte at det holder sikkert. Det gjorde det ikke. Nå ser det ut som om jeg har solt meg med smekke på- den gale veien, altså. Har fin jevn brunfarge der jeg har smurt, men den fine fargen følger der fingrene hadde nådd ned. Lenger ned var jeg til sammenlikning som en kokt hummer. Illrød. Aloe Vera er fine greier.

Jeg studerte det meste som for forbi, og skravle jevnt og trutt med både meg selv og dem..! En kostebil stoppa og spyla systemet (da har jeg fått sett det også), til sammen fire syklister stoppa. Det ene var et par jenter som sykla sammen, der den ene kom lenge før den andre, og kom med oppmuntrende tilrop- for så å sette seg på sykkelen igjen så snart venninna var kommet opp. Og så et par hyggelige menn, som hadde sykla øya rundt (8 mil), og var mc folk også. Trivelig mc prat der på morningen. Og så alle de som glante i vår retning i det de susa forbi da... :) 

Og humler, og veps, og etter hvert knott.

Ja, knotten ja, må bare nevne.. Vi stoppa litt før der vi nå kom til å telte, sånn for å se etter teltplass. Det var et par andre telt der, samt noen bobiler. Idet vi åpna hjelmene, så ble de fylt av knott. Det var millioner! Knott overalt! Da vi endelig hadde kommet på sykkelen igjen for å rømme fra knotten, oppdaga jeg hat hele ryggen til kjæresten var dekka av knott utenpå klærne. Og hjelmene? Vi kjørte med visirene åpne for å få blåst vekk udyrene.. 

Til slutt må det sies da: Henningsvær anbefales å besøke! 

Bløtt både her og der

Var innom bloggen til Kristin ( Stort og Smått ), og humra litt for meg selv. Da kravla det fram et minne fra hjernebrasken et sted, lagra langt der inne.

Min tantegutt Jakob satt på fanget mitt- jeg antar at han var omkring tre år da.
Han klemmer flathanda på den ene puppen min, og spør:
- Tante, koffer har du så blaute puppa? 
Jeg tenker raskt, og svarer:
-Fordi Gudfader har skapt dem sånn.

Jeg kunne se tannhjula gå rundt i toppen på guttungen.
- Men du tante? Har han skapt den blaute magen åsså?




Jepp. Den satt.

Dagens lykkepille

Røykalaks fra svigerbror Nils Einar, 

superhot middag som satte alt i alarmberedskap, 

ferdigklipt plen ( jeg klipper huseierens), 

reine handklær, 

de store rosa, ovale sukkertøyene man fikk kjøpt overalt før i tida, 

men som jeg kun finner på Prix på Storslett, 

en glad kjæreste, 

verdens beste mamma og pappa,

en røyk på trappa, trivelige svigerforeldre, 

ei lykkelig søster,  

et glass oboy 

og gode venninner.

Og snart nytt keyboard.

Da får det bare være at jeg er et rotehode- det betyr ingenting.

Søster-brud

Må vel bare dele noen vakre øyeblikk..!

Min yngste søster sto brud på lørdag, og som storesøster blir man både rørt og stolt..
Dermed deles noen øyeblikk med dere blogg-venner!

Stolt pappa som gir bort sin datter! 

Så hadde de sagt ja.... 

Mulig jeg er litt subjektiv her, men har dere sett ei så vakker brud?

Første tak av felles sak... 

Johanne Viken hadde laga denne flotte kaka!

Trusesnakk

Er mange truser på vandring om dagen. Eller- det er vel mer korrekt å si boksere? Jeg forstår ikke dagens mote, men det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men jeg kan absolutt ikke begripe hva det fine i at endel menn går med buksa nedfor rompa skal være. Det er ikke fint. Not at all!

Du har kanskje sett det samme som meg?
En kjekk ung gutt, knallgrønn bokser og buksa stroppa fast med belte under rompestumpen. Ja, lekkert som bare juling, ja. Han tok på seg en rein bokser da han dusja i morges, men etter å ha vært på do en runde var den ikke så rein lengre. Opplevde nylig å se den knallgrønne bokseren stikke fram under jakka, da jeg sto i kiosk-kø. Jenta som sto bak meg i køen, var kanskje fire- og hun holdt sin far i hånden og sto pent i kø. Da kommer det høyt, og med en pekende finger fra lillefrøkna:

- Pappa! Han har bæsja i trusa!

Ønskeliste

Jeg ønsker at du har en venn å betro deg til, som kan le og gråte sammen med  deg.

Jeg ønsker at du har noen du kan treffe på kafè, 

og som drikker en kopp kaffe med deg, og skravler om vær og vind. 

Jeg ønsker at du har det du trenger materielt, 

slik at du ikke bruker opp energien din på bekymringer for morgendagen. 

Jeg ønsker at du har noen som legger armen omkring deg, og lar deg kjenne at det er godt å være nær. 

Jeg ønsker at du kan stå opp om morgenen og kjenne på gleden over å være til.

Jeg ønsker for deg 

at du alltid har noen som er glad i deg

selv om du ikke husker på dem i de tyngste stundene.

Jeg ønsker at du vet at du er verdifull

både for din familie

dine venner

og alle dem du enda ikke har møtt. 

Kveld i mai

På pipstilkfota spring den

tjelden i fjærsteinan

lokke meg vekk fra reir og egg

På mjuke stråla

kommer nattlyse 

og gjør meg ganske døgnvill

På usynlige veia

går hjertan

og møtes