Motorsykkel på godt og vondt

Da er man hjemme igjen etter en fin helg i Lofoten. På motorsykkel. De sterkeste minnene fra en sånn tur er alltid tveegga. For det første så er det (blant annet) i Lofoten en nydelig natur, som gjør at det er verdt å sitte bakpå i timevis. Det føles ikke alltid like godt fysisk sett, fordi bakparten ofte er uten blodtilførsel og en smule smertefull. men det er verdt det... Vi kjører omkring 15000 km årlig så jeg vet stort sett hva jeg snakker om!

Fredag var vi innom mc-treff i Harstad. Det var en førstegangsopplevelse for meg- men jeg må si det sånn: jeg er langt fra sikker på at jeg vil ha gjentagelse. Det var.... fullt... på alle vis. Deretter starta vi mot Lofoten, via Lofast. Utover natta, og langt ut på morgenen.

Vi slo opp teltet omkring 1,5 mil fra Leknes. Det varierte med temperaturer fra 6 C til 16 C den natta, og da jeg våkna 1,5 t seinere i teltet holdt jeg på å forgå. Telting i tropevarme er ikke noe for denne dama, altså! Da min elskede sto opp noen timer senere, så var tempen oppe i 24 C, jeg hadde nådd å spise, gå fjelltur og spille Mahjong på telefonen. Leeenge. Han sov godt han, i badstua i teltet. Og jeg? Jeg er ikke det mest tålmodige mennesket som finnes.

Sola skinte gansk ubarmhjertig, og det var litt få skyggesteder, så jeg smurte meg så godt jeg kunne med solkrem. har faktor 30, så den beskytter godt, men det er et par steder jeg ikke når. Blant annet på ryggen. Jeg smurte så langt ned jeg rakk, og tenkte at det holder sikkert. Det gjorde det ikke. Nå ser det ut som om jeg har solt meg med smekke på- den gale veien, altså. Har fin jevn brunfarge der jeg har smurt, men den fine fargen følger der fingrene hadde nådd ned. Lenger ned var jeg til sammenlikning som en kokt hummer. Illrød. Aloe Vera er fine greier.

Jeg studerte det meste som for forbi, og skravle jevnt og trutt med både meg selv og dem..! En kostebil stoppa og spyla systemet (da har jeg fått sett det også), til sammen fire syklister stoppa. Det ene var et par jenter som sykla sammen, der den ene kom lenge før den andre, og kom med oppmuntrende tilrop- for så å sette seg på sykkelen igjen så snart venninna var kommet opp. Og så et par hyggelige menn, som hadde sykla øya rundt (8 mil), og var mc folk også. Trivelig mc prat der på morningen. Og så alle de som glante i vår retning i det de susa forbi da... :) 

Og humler, og veps, og etter hvert knott.

Ja, knotten ja, må bare nevne.. Vi stoppa litt før der vi nå kom til å telte, sånn for å se etter teltplass. Det var et par andre telt der, samt noen bobiler. Idet vi åpna hjelmene, så ble de fylt av knott. Det var millioner! Knott overalt! Da vi endelig hadde kommet på sykkelen igjen for å rømme fra knotten, oppdaga jeg hat hele ryggen til kjæresten var dekka av knott utenpå klærne. Og hjelmene? Vi kjørte med visirene åpne for å få blåst vekk udyrene.. 

Til slutt må det sies da: Henningsvær anbefales å besøke!