Gubbe-tanker og en hyllest til Mannen i mitt liv.

Jada, så er diskusjonen i gang- sånn helt for spøk og lite seriøst, men det sitter altså noen damer der ute og synes gubben er et tragisk ord å kalle mannen sin. Og det er greit, hvis dere tenker på en sånn gammel gubbe. Men det er ikke alltid det er det ordet inneholder...For øvrig kaller min gubbe meg for madammen- vet ikke om dere gubbe-kritiske kvinnfolk der ute vil godta en sånn beskrivelse. En madam er vel heller så langt fra beskrivelsen av meg som man kan komme- men jaggu setter jeg pris på det lell.


Bare for å sette det i perspektiv:

Typen min: o hvilken type da? En type- typen, flere typer , alle typene. Ordlista har ikke noen slags kjærestebeskrivelse, nei. Her er den som er nærmest: "2 om enkeltindivider:

en skummel t- fyren skummel t- fyr / han er litt av en t- han har særpreghan er litt av en t- han har særpreg / det stod noen t-r og hang på gatehjørnet"

 Er han en sånn skinnjakketype, med laaang glatt oljesleik, eller sånn partysvenskehår-glatt-bakover-type? Typen min, sier folk her- og sikkert mange andre også, og de aller fleste som kjenner vedkommende vil jo forstå at det er  kjæresten, mannen etc det er snakk om. Men jeg klarer altså ikke å fri meg fra den indre tankerekka når noen sier det: 1. å neeeei..... 2. Hvilken type? 3. Påfølgende indre karikaturer av ulike typer Typer.

Når noen spør hvor jeg har Typen, har jeg en imaginær Maria inni hodet mitt som tramper i gulvet og river seg i håret og skriker Neeeeeiii.... min mann, min kjæreste, gubben min, han er ikke en type...

Schæærstn.
Oh lord. Trengs det så mange ord for å beskrive denne? Jeg har fått med meg at en hel generasjon på sentrale østland sliter litt med kj-lyden, og tar sikkert konsekvensene av det når de går på sykkelbutikken eller hos gullsmeden og ber om å få reparert et kjede (t/), men at jenter på bussen her- unge damer- kaller sin livsledsager for schææærstn, da blir jeg bare trist. Ikke på vegne av ordet som sådant, men at den der stakkers, stakkars mannen er degradert til noe så simpelt som en taleleif.

Gutten min.
Jaggu snakker vi smør, altså. Gutt- det er et barn. En mann burde ikke finne seg i at kona, kjæresten madammen, fruen eller-hva-hun-nå-er kaller ham gutten sin. Hallo! Gutt- det er pr def et barn under 18 år. Ikke en  mann som er i stand til å ha sex, ha seg, lage barn, tjomlefomle eller hva dere nå vil si. Hvis dama di kaller deg for Gutten sin, da er hun kanskje på barnerov? Alarmklokkene bør ringe hos deg hvis hun ikke gir seg med det- for hvem vet, kanskje liker hun Gutter- og bytter deg ut når du blir en 50-årig treningsnarkoman som sliter med å holde hårstråene på plass på hodet, til fordel for en Gutt.

Og så kjæresten da. Joda, han er det, gubben min. Han er kjæresten min og langt mer til.
Nå kommer det jeg egentlig mener. Hva ordet betyr, kommer alt an på hvilket tonefall det ble skrevet i. Ja, for vi tolker jo gjerne tonefallet i meldinga også. Når en dame på 30 skriver om gubben, så er det ikke med henblikk på en oldis som  noen tydeligvis- jfr endel andre blogginnlegg- tror- men det er sagt med kjærlig tone, en ømhet som rommer alt det gubben er. Gubben er en sammenfatning av ord og rommer både kjæreste ( det sier jeg når han har kommet hjem med roser) mannen ( det sier jeg når han hjelper og er tålmodig når jeg lider av diverse rart og synes synd på meg selv), elsker- det sier jeg helt privat- og så videre. Gubben rommer alt det, mer til- og er ensbetydende i mitt ( og hans) vokabular som"livsledsager". Selv om ordboka ikke har med definisjonen.

Gubben- han er alt det en mann er for meg- en Mann. Mannen i mitt liv.


Dame-betegnelser- det skal jeg ta for meg en annen gang.