Overgrepsbegrepet og ansvarsforhold

Igjen farer media landet over med en sak omkring politikere og ungjente-sex.

Denne gangen skal jeg kommentere det.

Primært skal det sies at jeg er meget konsekvent med bruken av overgrepsbegrepet. Når media kaller saken Ingebrigtsen/Ap en overgrepssak, så skaper de også noen holdninger til skyldsspørsmålet.

Ja, Ingebrigtsen har sin del av ansvaret, og det har han også tatt. Jenta det er snakk om ( og som langt fra kan regnes som anonym for selv meg som IKKE er Ap-menneske) var 17 da forholdet var innleda. Da stiller jeg noen spørsmål. Hvis dette er en maktmisbruksak, eller overgrepssak, hvorfor kom ikke denne saken opp før, når så mange visste det slik som det hevdes? Hva gjør at dette kan betegnes som overgrep, hvis dette var, som det hevdes, et samtykkende forhold?
Jeg skal ikke sette meg til doms over seksuelle relasjoner med stor aldersforskjell, til det har jeg selv både vært 17, og jeg kjenner til flere slike forhold. Dette er jo ikke uvanlig, ikke i det politiske liv, ei heller ellers. Politikere er vel som folk flest, vel? Det er politikere som er utro, det er forhold med alderforskjell både den  ene og den andre veien.

Nå er jo ikke jeg hverken et glansbilde, ikke har jeg spesielt draget, men selv jeg har opplevd å bli lagt an på av lokalpolitiker- helt tilfeldig, ute på byen. Jeg var et par og tjue, han var en gift mann. Jeg sa nei takk.

Men politikken har gjort et tap. Ingebrigtsen framstår igjen som troverdig og sterk- han påtar seg ansvaret, og han lager selv konsekvenser, og noen andre av de som kjemper om plass i nominasjonen framstår som rene skjære skittkanoner. Men så er jeg subjektiv da.