Kjære Stoltenberg og andre politikere.

Jeg ber på mine knær- kan dere ikke gjøre noe med at mine og andres øyne og tenner ikke hører med til det dere definerer som skrotten? Jeg er velsigna med et godt snakketøy, er velfødd og ellers i godt hold, men øyne og tenner er ikke helt med i svingene. Nå er det ikke lenger slik at det å være velfødd er et symbol på at man har nok å ta av hva grunker angår, slik det var før. Før ville jeg vært et statussymbol av rang, men for tiden er vi trillrunde mer hundsa enn æret.

Men øynene, Stoltenberg, øynene. Jeg ser nesten ikke, og det har jeg ikke gjort de siste tjue årene. Jeg er blind uten briller, det meste flyter sammen til en uformelig masse, og snubleterskelen er høy her i mitt herredømme. Enda så godt jeg kjenner mitt heim og hus, så er det slik at i mørket er ikke bare alle katter grå, det er også dørstokker og kleskurver for oss med minimalt syn. Så et toalettbesøk natterstid er ikke en ønskesituasjon, når brillene enten ligger igjen på badet, eller er neddugget fordi de de var kalde der de lå på nattbordet i disse kalde vinternetter. Ser gjør man ikke uansett. Til deres opplysning, høye herrer og madammer, så kan dere tenke dere feriebudsjettet. Det hører i mitt budsjett til posten merket "Øyne".

Og tennene, Stoltenberg, tennene!
De fleste av oss trenger tenner i funksjon. Fem om dagen blir vanskelig når man ikke har tenner, og grøt er kjedelig, ensidig og lite ernæringsmessig bra i lengden. Jeg har fått med meg ideene om at kostholdet skal være en del av helsehjelpa vi skal få. Men kann ikke hjelp til tenner som skal tygge denne maten også være en ide? For tennene har også en egen post i budsjettet. Den posten heter av og til  "kredittkort". For dere skjønner, jeg i alle fall- er ikke skapt slik at tennene venter med å få hull til lønnskontoen er fylt opp, eller til sparepengene på magisk vis havner tilbake på kontoen.

Hvem i all verden har definert at tenner og øyne ikke hører med til kroppen? Vi får dekt det meste annet via egenandelsordningen. Jeg betaler min skatt med  middelmådig glede- og den positive siden i det er at jeg vet jeg slipper å betale i dyre dommer for å få reparert dette forunderlige maskineriet som heter meg. Mennesker får dekt både det ene og det andre via staten, rett til nødvendig helsehjelp og bla, bla bla.
Men så kommer det til tennene. Hvis mine tenner råtner på rot- og det er ganske sannsynlig, all den dag det skal koste tiervis av tusen hver gang man må foreta noe mer enn en middels helgevask der inne- hva er da min livskvalitet?

Om mine tenner råtner aldri så mye, og jeg ikke har råd til reparasjonen, ja, da, Kjære Stoltenberg og alle dere andre høye herrer og madammer- da er jeg ikke verdt fem sure sild. Jeg som til vanlig er en sprudlende kilde av godt humør, jeg blir nok en merr av rang.