Samtalesniken

Jeg lytter vanligvis ikke til hva andre prater om når de ikke snakker med meg. Men her om dagen var jeg innom Tante Ingers Tehus, og da fikk jeg meg en noe forunderlig lytteopplevelse, noe som førte til en boblende latterbølge som festa seg dypt nede i magen. Det ble, for å si det sånn, en og annen humring nede i tekoppen.

Det satt fire godt voksne kvinner ved nabobordet. I og med at det er ganske små forhold hos Tante Inger, så sitter man ganske nært. Og enda bedre, det er bare fire bord inne i dette rommet, så man er forholdsvis intim.

De fire godt voksne satt med hver sin kopp te, og snakket generelt. Hele tiden. Nå er jeg såpass voksen at godt voksen ikke lenger er damer i slutten av femtiåra, men mer nærmere nitti. Det har vel med at min egen oppfatning av alder er relativ? Jeg føler meg jo eldgammel i denne vanskelige kroppen, men i hodet er jeg førti, mens førerkortet sier tretti.

Nåvel, de snakket og snakket og snakket. Jeg satt med et lettlest ukeblad av uminnelig art, og skummet igjennom slankeoppskriftene for så å lese oppskriftene på all den gode maten litt lenger bak med langt mer oppriktig interesse.

Så kommer det fra nabobordet; ( fordelt på alle de fire)
-"Det e altså så lenge sia æ har drukket vin- Æ får jo ikke opp disse vinkorken mer. Og så glemte æ å be han Magnus om å gjøre det da han va her sist"
- " Åja, når va han sist her?"
-" Ja, det e jo minst en måned sia, og nu kommer han vel ikkje igjen på ei stund."
-" Ja, det va jo lenge sia. Ja, vin e jo godt, også for helsa."
-" Ja dem sir så, men æ e nu ikkje sekker på dissan som skal ha alkohol til å være nåkka godt for nåkka".
- " Men æ får vel klare mæ til æ får nåen på besøk, som klare å bruke vinåpnern. Æ e jo blidd så giktisk."
-" Vin  e jo godt for fordøyelsen!"
-" Ja, det trur æ også. Æ blir så treg i magen innimellom, da hjelpe det med litt vin."
-"Ja, det hjelpe godt med et glass vin på det, det har æ merka"
-" På søvn også"
Full enighet.

Neste tema:
-Ja, huff, de leieboeran e nu ikke enkel de heller.
-nei, han guten som bor hos mæ e nu oppe tel langt på natt, og så ser æ han ikke om mårningen.
- Ja, de ungdomman e nu ikkje så enkel.
- Kor gammel e han?
-Nei skal vi se, han fløtta inn da bror hannes Aksel døde, det må jo ha vært i 2007, trur æ. Da va han jo tretti en.
-Bror hannes Aksel?
-Nei, leieboern.
- Da e han jo fem og tredve no da.
-Ja, no må han no bynne å bli voksen!


Og sånn fortsatte det.
Og jeg så meg selv, sammen med mine "veninder" sitte på samme viset.. Sånn om femti år..