Dørstokkmila ble litt kortere

Det er ikke enkelt å komme seg i gang med treninga. Hadde et par runder i august der jeg var flink og syklet til jobb og korøving- men så ble det stopp. Nå skal det jo sies at jeg plases med  hodepine, så ikke alle dager er like egna for trimming heller. Men i alle fall... En dag var jeg så lei av å være inne, at jeg tok på meg uteklær og traska de 15-20 minuttene det tar til Lunheim, hvor ei venninne bor. Og der var hun klar til å gå tur- så plutselig vandra vi Kroken rundt- og da jeg kom jem hadde jeg fått en time og tre kvarter i beina. Herlig!

OKi, gangsperra var smertelig til stede dagen etter, og gjorde seg enda mer bemerket dagen etter det. Men deilig var det dog.

I dag er det påan igjen. Hun kommer denne veien, og så går vi oss en tur i området.
Dørstokkmila mi er lang- men når man har noen å dele den med, så virker den plutselig overkommelig- i alle fall så er det mer motiverende å komme seg ut døra.

Nå skal det sies- turen er ikke unnagjort enda da.