søndag 31. oktober 2010

Nyhetsbildet

Jeg leser nettaviser. Jeg trenger praktisk talt ikke å gjøre det. La meg se. Søndag i dag, og halloween-fester i går. Det vil sia at i tillegg til masse fotballsnakk, så er det i alle nettavisene et eller annen om gårsdagens fylle-bråk.

Og så er avisene også fulle av oppdateringer om kjendiser og slikt- og da ender vi opp med at avisene er generelt billigutgaver av Se og Hør og Her og Nå- og hva mere sladderbladene måtte hete.

Ergo: Ikke kjøp aviser, ikke kjøp sladderblader- les nettaviser hvis du er interessert i å finne ut hva som skjer rundt det. Det er gratis, det er miljøvennlig, og du slipper å åpne de artiklene du ikke er interessert i.
Som jeg, med fotballen. Jeg slipper å bla meg igjennom 4o irriterende sider, jeg bare ser av overskrifta at "ah, dette skal ikke jeg lese". Perfekt!

Søndag


En fersk kopp kaffe
Stillhet
Ei god brødskive
Godt pålegg

Søndagsmårran
Bare den gode stemninga
Den gode følelsen

Jenter som blir voldtatt....

Med fare for å bli både utskjelt og uglesett så kommer jeg allikevel med denne betraktninga.
En kjøretur gjennom byen i totida i natt viste fram alt hva byens ungjenter har å by på.
Flesteparten valsa rundt i høye hæler, og skjørt så korte at de ikke syntes under den allerede korte jakken. Fulle, noen drita, sminke og hår på halv tolv.

Og så tenker jeg, kvinne som jeg er- at jeg er ikke overraska at jenter blir voldtatte.

Jada, dere som skriker opp om at en kvinne har rett til å få naken omså igjennom byen uten å bli voldtatt eller antasta- og så videre- dere glemmer at halvparten av de vi har rundt oss er menn!
En god del jenter sender luremus-signaler, det kan og skal ikke stikkes under en stol. Men for de av menna som ikke kjenner signalene for luremus- de voldtar kanskje også. De ser et lettkledt kvinnfolk, dressa opp for å få seg noe- og han, voldtekstmannen- han ser sin sjangse. De jentene er jo tross alt et lettere bytte enn de fornuftige kvinnene som ikke kledte seg som tja..luddere...

Og ja, vi har rett til å kle oss som vi vil, og gå der vi vil, og gå trygt. Men verden er ikke trygg, alle voldtektsmenn er ikke bura inne, de har ikke merkelapp der voldtektene står oppført- og de gir da katta i hva vi mener vi har rett og krav på.

Vi må bruke hodet også. En fornuftig jente, kvinne, kjerring, dame- kall det hva du kalle det vil- må bruke hodet.

Jeg er ikke noen innbarka feminist, og ikke noen vred kvinnesakskvinne- eller likestillingsforkjemper for den saks skyld. Jeg har opplevd å bli utsatt for overgrep- og da vet jeg hva jeg snakker om. Jeg mener at kvinner skal la fornuften råde, ikke det grådige behovet for å gå ut på byen og være sexyest mulig for å få seg noe.

lørdag 30. oktober 2010

Smøystola

Ja, nytt ord. Jeg skjønte betydninga i og med at kjæresten min viste meg det i det han brukte ordet. Men vet DERE der ute hva det er?


Jeg liker ord, og synes av og til at det kan være arti å finne de- og bruke de. Som i dag, med ordet "Smøystola".

Tidligere har jeg lært ordet "nævle", som rett og slett betyr å fingre på ting, bruke "nævvan" til å røre, grise og så videre.

fredag 29. oktober 2010

Alt du kan

Gjør alt det gode du kan
med alle midler du har
på alle måter du kan
på alle steder du kan
til alle tider du kan
mot alle mennesker du kan
så lenge du kan.

Da har du gjort ditt beste!

Brev fra Direktoratet- opp og ned er like langt...

De som leste den forrige bloggen min vet at jeg hadde sendt et illsint brev til NAV, Helsedepartementet og Arbeids og velferdsdepartementet. Der skriv jeg en hissig kritikk om bruken av skjult nummer fra offentlige kontor, i dette tilfellet NAV, som ringte skjult, og skyldte på NAV's policy. Jeg tok da opp dette, og begrunna klagen min på at en etat som skal hjelpe folk tilbake i jobb, ikke kan ringe slik. For oss som har angst for slike telefoner, blir livet stadig et vondt adrenalinrush når det kommer sånne.

I går fikk jeg brevet fra arbeidsdepartementet- der de beklager bruken av skjult nummer- og at dette IKKE er NAV's policy. osv. Så kult! Jeg var kjempeglad i går, fordi det er en liten seier over systemet...
Men i dag traff jeg bakken med et smell. Jeg hadde ringt NAV, kom til servicesenteret- som skulle ringe meg tilbake. Og gjett hva: de ringte med skjult nummer. Jeg ble så paff at jeg ikke engang kom på å kommentere det. Snakk om nedtur!!!

Dagens bilde: Fuglemat....

Store mengder uplukka rips-...

Jaja, så får småfuglene flust med mat i år. Dette er en av fem ripsbusker, så dere skjønner vel at jeg ikke har plukka ALT... I tillegg til elendig frysekapasitet- og da blir det sånn. Men det er jo ikke bortkasta, småfuglene må jo også ha mat i vinter...

"La alt hos dere skje i kjærlighet"
                                1.kor 16;14

Nam Nam!

Lager lunsj til kjæresten:


Fullkornswraps



1 tacolefse, fullkorn
4 skiver skinke
3 skiver jalapeño-ost
2 ss tacosaus/salsa
2 tynne skiver av et eple



Strimle eple, ost og skinke
smør salsa utover lompa, legg så skinke, ost og eple utover i en stripe langs midten.
Rull sammen og legg i aluminiumsfolie.
Åpne i toppen og nyt!



Varier innholdet med...



leverpostei, chili, og agurk


guacamole, tacokjøtt og mais
salami, jalapeño og snøfrisk pepperrot



osv osv...!

torsdag 28. oktober 2010

Blogcandy fra Narvik-jenta i Sverige..

Sjekk ut innholdet i denne candyen... Vil ha, vil ha....


http://marthescorner.blogspot.com/2010/09/tatatattta-kunngjrelse.html

Dørstokkmila ble litt kortere

Det er ikke enkelt å komme seg i gang med treninga. Hadde et par runder i august der jeg var flink og syklet til jobb og korøving- men så ble det stopp. Nå skal det jo sies at jeg plases med  hodepine, så ikke alle dager er like egna for trimming heller. Men i alle fall... En dag var jeg så lei av å være inne, at jeg tok på meg uteklær og traska de 15-20 minuttene det tar til Lunheim, hvor ei venninne bor. Og der var hun klar til å gå tur- så plutselig vandra vi Kroken rundt- og da jeg kom jem hadde jeg fått en time og tre kvarter i beina. Herlig!

OKi, gangsperra var smertelig til stede dagen etter, og gjorde seg enda mer bemerket dagen etter det. Men deilig var det dog.

I dag er det påan igjen. Hun kommer denne veien, og så går vi oss en tur i området.
Dørstokkmila mi er lang- men når man har noen å dele den med, så virker den plutselig overkommelig- i alle fall så er det mer motiverende å komme seg ut døra.

Nå skal det sies- turen er ikke unnagjort enda da.

onsdag 27. oktober 2010

Tenn et lys


Ingenting så kaldt
som en stor seng
alene
om natten

Ingenting så ensomt
som å kunne
ligge på tvers
og på langs

Ingenting så godt
som når din elskede
kommer hjem
og varmer opp
den andre sida

En million småproblemer, men bare på baksida...

Neida, jeg snakker ikke om meg selv, om helsa mi, noan andres helse eller om staten. Jeg snakker om akvariet vårt!

Vi har et nydelig akvarium, med masse ulike fisker oppi. Men bak på bakveggen, der kommer ikke den ene snglespisende fisken vi har, Dvergbotiaen, til. Så der yngler det vilt! For et par uker siden kunne vi se fem-seks... Nå kan jeg telle  godt over hundre i den ene enden. Kommer jo ikke til å se hele bakveggen, men jeg kan jo anta omfanget da.

Nå er det jo sånn at snegler er hermafroditter ( tvekjønna), så de kan i praksis befrukte seg selv! Som oftest møtes to og befrukter hverandre... med det resultat at det ganske snart kryr.

Så botemidlet: I går kjøpte jeg en Asiatisk jegersngle ( mordersnegle) som ikke formerer seg så raskt, og som spiser de andre damsneglene. Spennende å se!

Legger i mellomtiden ut noen glimt fra akvarielivet vårt:



Corydoras  Trillinatus  (Leopard cory ). Har ti sånne.

Dvergbotia. Har kun en, men han stimer sammen med SAE'ene og Barbene, så det går overraskende bra.

Dvergbotia og L333 (Har en av hver)

Scalare. Fire slike spraglete har vi. De er handmata, så de er utrolig nysgjerrige og sosiale.

Oversiktsbilde.

Crossocheilus siamensis, Siamesiske algeetere (SAE). Det er de grå og svarte, og vi har 7 slike.
og
Puntius Denisonii, eller Torpedobarber. Disse har vi ni av.

Ancistrus, en annen av algeeterne våre.
I tilegg til denne, så har vi en litt mindre Ancistrus, og en Pleco (tror vi).

Andre algeetere vi har, er Otosinclus, men de er små, og ganske vanskelig å få bra bilder av. Men det kommer nok!

Og så har vi., som er vanskelig å få bilder av, en Asisatisk Brunreke og to Amanoreker.

Finner stadig noe nytt, denne gang hos Salomo

Jeg leser Bibelen. Ikke alltid fordi jeg ber, leter etter svar, eller av plikt- men fordi jeg for noen år siden oppdaga at det var mye allmennnyttig der også.

Salomos ordspråk for ekspempel. Jeg ender opp med å le innimellom, og har da i dag filosofert meg fram til at den godeste Salomo må ha hatt et rivjern av ei kjerring.
Hør bare her:

"Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne uten forstand."

"Bedre å bo i et hjørne på taket, enn med trettekjær kvinne i felles hus"

" Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne"

"En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes trette er et stadig takdrypp".

"Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre."

"En god hustru, hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verdt"

tirsdag 26. oktober 2010

Multitasking

Jeg vet ingen andre enn kvinner som kan konsentrere seg om tjue ting på en gang, og få det meste med seg- alternativt glemme det meste annet omkring seg.

Som nå. Jeg skriver innlegg, planlegger spesialpedagogikkinnleveringa mi, (grubler på innhold), følger med på hvordan mordersnegla i akvariet har det (slapp den oppi for en time siden) og skriver en og annen setning på bokmanuset, det fjerde i rekka. Denne gangen en lettlest- bok for 10-11-åringer.

Altså. Jeg kom til å tenke på det i sted, nemlig, da jeg sto i minibankkø, og tok meg selv i å synge på en jlesang (ja, jeg har julesanger på i bilen, det er jo bare to måneder igjen), mens Shakira bæljet over høyttalerne på Pyramiden. Jeh. Ingen problem. Sang ikke så høyt da, bare høyt nok til at han foran meg snudde seg med et lattermildt blikk. Ok, Maria, ikke synge mens du står i kø!!

Oppfølgingsmøte

Å gå sykmeldt går greit. Det er tross alt grunner til at man sykmeldes. Men IA-opplegget med samtale med leder/ledelse synes jeg er noe f...tull!
Jeg liker ikke å komme til arbeidsplassen for å sitte å snakke om hvor lange jeg tror jeg er sykmeldt, og hva som skal skje osv. Jeg takler det IKKE!!

Det er grusomt å komme til sin egen arbeidsplass, med følelsen av å være bitte, bitte liten, og til en stor byrde for ledelsen fordi man er borte. Og så skal man på sett og vis "forklare seg" attåt. Ugh.
Jeg følte meg liten og verdiløs da jeg gikk inn døra til rektor. Det kan da ikke være at IA-opplegget til staten skal være ment for å skremme folk tilbake på jobb?

Jeg tror (og vet) at noen hat begynt å jobbe igjen FØR de egentlige er klare til det, fordi ubehaget med disse samtalene ble for stort.

Ikke for nært

Som to trær i felles hage
Langt nok fra hverandre
til at vi ikke tar næring fra hverandre

Men nært nok
til at greinene våre stryker mot hverandre

Og nært nok til at vi blir
støtte for hverandre
i stormen

Nært nok
til at når det snør
så stryker vi snøen av den andres greiner

Men alene nok
til å vokse
seg sterk




til Rune min

Telefonterror

Etter en generell prat om telefonselgere med ei venninne kom jeg på at det gjerne er noe jeg kan skrive om. De aller fleste har erfaringer med dem. Irriterende, pågående, tier aldri stille og blir sur hvis du avslår.

Jeg sliter med å være uhøflig, og lar ofte selgerne snakke ferdig før jeg pent og pyntelig sier nei takk. I noen tilfeller så funker det, men i de aller fleste blir bare selgeren enda mer irriterende og pågående.

For en stund siden ringte det en kar og skulle selge meg slanketabletter. Jeg hadde for noen år tilbake vært kunde hos dem, der jeg kjøpte noen forbrenningsøkende tabletter. Jeg hørte på det hadde å si, før jeg irritert, fordi jeg i utgangspunktet hadde det travelt, spør: du kan ikke ha mye tro på at de tablettene jeg brukte for noen år siden funka, siden du antar at jeg er så tjukk at jeg trenger slankepiller nå?

Biiip Biiip Biiip.... Han la på.

Riktignok er jeg feit, men det kunne jo ikke han vite.

Andre triks:

Si: "Jeg sitter på do, vent litt. (stillhet....) skyll ned.... Si: " Skal bare vaske hender".... La det renne vann, og vask gjerne hendene. Si:" Er du der? Vent, jeg må desinfisere også, og det tar et halvt minutt mens det tørker." Og så spør du om hva han ville, og takker for at han venta mens du var på do, men sier nei takk til tilbudet.

Morsomt for deg, og helt sikkert noe å le av for han, og alle de andre på kontoret han jobber på.


Man har det ikke mer moro enn man lager selv!

mandag 25. oktober 2010

Med tusen jern i ilden...

Jeg har en drøss med hobbyer...

Kunst er en av dem, og scrapping( lager kun kort) er en annen... Legger ut noen glimt fra produksjonen!


På kortene har jeg enkelte handtegna ting- som på kortet under: englekongen er et resultat av fingerferdighet og en overivrig kreativ hjerne..!



Juletanker i oktober..

Jeg skriver julekort. Hvert eneste år liner jeg opp en diger bunke, de fleste av dem hjemmelaga og stilfulle. Men innholdet er det så som så med- som de aller fleste andre klarer men til syvende og sist å kreszte ned et god jul og godt nytt år- og stort sett ikke mer. Ikke fordi du ikke vil, men fordi du ikke klarer. Intensjonen er nemlig god. Skrive litt om vær og vind og året som er gått. Kanskje en liten moralsk sak om ansvaret og innholdet i jula, alt variert ut fra hvem en skriver til.

Det funker for det første, og kanskje inntil det tiende. Men så er man drittlei. Og de neste ti får et pent skrevet god jul og godt nytt år-melding. Så har skrivekrampa kommet og tatt deg, så de siste fem seks er slurvete skrevet, og gjerne med så kort tekst som mulig. God Jul. Thats it.

Jeg har tenkt å endre på det. Jeg skal skrive dataskrevet julekort i år. Men jeg får da skrevet mer om dette og hint, gjerne med en humoristisk snert. Det går nemlig an, tror jeg. Å skrive kåseri-aktige julebrev. Gi folket en god latter, sier nå jeg, i stedet for det tradisjonelle god-jul-med-skrivekrampe-kortet.

søndag 24. oktober 2010

Usunn i matveien, frisk i hodet...

Smultring til frokost?
Ingen problem.

Har et skilt på kjøkkenet der det står:
"Dear God. If  you can't make me thin, please make my friends fat."





Jeg liker det! Av flere årsaker: Det sier ikke noe om at jeg må spise sunt til enhver tid, eller at jeg MÅ være tynn- og så videre. Jeg kan altså helt fint spise smultringer ( med sjokolade) til frokost en søndags formiddag. Søndag er søndag, og da kan man gjøre sånt.

Det er jo ikke hverdagskost, altså... Og Duttas smultringer, rykende ferske, er uimotståelige..... SÅ dagens frokost er restemat.
Med fullgod samvittighet... fordi det er sunt for min mentale helse å skjemme meg selv bort av og til, å spise det som faller meg inn, uten tanke for tid på døgnet og så videre. Av og til er godt for hodet.

Jeg er sikkert ikke den eneste som kjenner lykke etter å ha stappa i seg en hel plate sjokolade- selv om den dårlige samvittigheten av og til stikker hodet fram.... Og sikkert ikke den eneste ene som sniker meg til litt ekstra av og til, når restene av desserten står i kjøleskapet, og ingen andre ser.... Jaja. Jeg innrømmer det.  Jeg er glad i mat, særlig alt som smaker søtt (bortsett fra bløtkake).

Og til slutt: Jeg trenger tannlege. Jeg har fått et digert hull. Men jeg skylder ikke på smultringene og sjokoladen. Jeg skylder på tannbørsten- og dårlig utført jobb.

BOIKOTT JAPAN!!

Jeg er ikke mye lattertroll akurat nå, langt mer ei sinna trollkjerring....!
Har sett dokumentaren The Cove..og er sint!

Masse tusen delfiner blir årlig fanget- og omkring 23000 av dem drept i landsbyen Taiji i Japan. Anbefaler dere som mener delfiner i akvarium og f.eks Sea World er bare noe koselig å se denne filmen. Delfinene blir jaget og fanget, og brutalt håndtert- og delfintrenere fra hele verden kommer for å se disse og velge ut (gjerne hunn-tumlere) til akvariene. Det er unaturlig for delfinene å være i fangenskap- og det fantastiske sonarsystemene disse dyrene har, har ingen funskjon lenger i bassengene. I fangenskap får delfinene blant annet medisin mot magesår- fordi de er stressa.

De delfinene som ikke blir valgt ut, dør. De slaktes ned, ved at de blir stukket med skarpe kniver mens de enda er i vannet, for så å blø i hjel. Kjøttet selges under navnet hvalkjøtt- med den konsekvens at mange Japanere intetanende får kvikksølvforgiftning- da delfinkjøttet er sterkt forurensa.

Dette er dyreplageri av verste sort, og dette må stoppes!!!

Sjekk linkene:

http://opsociety.org/about-ops.htm

http://www.takepart.com/thecove

lørdag 23. oktober 2010

Rydd opp i skjelettsamlinga

Jaja, så er ikke det første innlegget særlig lattervekkende. Eller kanskje, det kommer an på hvordan en ser det...

Jeg ser innlegget om jenter på Facebook, om alt det jenter  er ... og ikke.... Jeg legger den ut her, og tenkte å komme med et bekjempelseseforslag..

Er du pen, er du bimbo. Er du smart, er du nerd. Skiller du deg ut, er du taper. Liker du sort, er du emo. Har du egne meninger, er du bitch. Er du populær blant guttene, er du horete. Har du sex, er du billig. Bruker du sminke, er du bertete. Er du tynn, er du FOR tynn. Har du former, er du feit. Er du snill, er du dum -ikke lett å være jente....


Ok. Så er dette ikke alle som går rundt og tenker på da, men jammen ta skal vi jenter ta oss i nakken. Ingen er så flinke som oss til å prate dritt, tenke det verste og spre vårte eget fargede syn på ting. Om vi ikke liker nydama til han ene kompisen, så er vi snare til å finne noe negativt å si. Saken er at vi leter med lys og lykte, og det vi kan finne av smårusk blåser vi opp til de største proporsjoner. Alt for at vi kan sole oss i gansen av å vite noe.

Her er botemiddel:

Hvis jeg vet noe dritt om deg, da vet du sikkert like mye om meg, selv om jeg ikke tror det. Jeg har sikkert venninner og bekjente som også kan fortelle videre, ergo så vet folk ting. Jeg skal først holde orden på skjelettene i mitt eget skap, før jeg begynner å skrangle med skjelettene i noen andres skap. Hvis alle skrangler med singe egne skjeletter, rydder opp i beinsamlinga, for å si det sånn, så ville vi hatt nok med å fortelle ting om oss selv.

Og sånn ettertenksomt: Jenter- dere er fantastiske vesener, komplett uforståelige for mannen, har sinn med millioner av ufattelige irrganger, men også evne til å framheve det fantastiske i hverandre. Ikke bruk munnen til å spre ondsinna sladder, bruk den heller til å bekjempe mobbinga og ondskapen som eksisterer. Du kan gjøre mye om du starter med deg selv, og i alle fall om du sprer dette til noen andre!