lørdag 13. august 2011

Dagens fangst

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi


Lundefugl og alke:                                                    





Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)


fredag 12. august 2011

Ny jobb!

Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;

Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!

Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!

Grønn Retro..!

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!


Grønn Retro-lykke!!

tirsdag 9. august 2011

Etter ferien..

Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!

Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:

Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".



Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;



















Og noen fine daga i Reisa: 










onsdag 6. juli 2011

Tacoboller

Som jeg lovde, her kommer oppskrifta;

Lag hvetedeig av 10 dl hvetmel, 1 pk tørrgjær, 1/2 dl matolje og 1 ts salt. Vann til deigen er smidig, uten å være klebrig.

Tips for god heving:

Lag grop i melet, der du har i gjær, blander med med litt av melet, og rører ut vann + olje litt etter litt.

Hev tildekka i minst 45 min.

imens lager du fyllet:

Steik 400 g karbonadedeig eller kjøttdeig, og bland med en pose tacokrydder.
Hakk 1/2 løk og 1/2 paprika.

Kjevle ut deigen til en rektangulær leiv, ca30 x 60 cm.
Smør deigen med salsa, la det være igjen ca 5 cm som skal være den ytterste kanten.
Strø på løk, paprika, evt tomat, og kjøttet.

Rull sammen leiva, sørg for at den ytterste kanten sitter godt. Kutt i ca 10-11 biter, legg på bakeplate med bakepapir.
Etterhev ca 15 minutter.
Ha ovnen på 200 C med vanlig over/undervarme.

Steik til tacobollene begynner å bli lys brune, ta ut og ha på revet ost.
Steik til osten er gyllen. Avkjøl på rist.



Lykke til!

søndag 3. juli 2011

VårHerres hage og frø i vind

Jeg trenger laderen til kameraet mitt!!! Laderen ligger i Steinsvika, i campingvogna, og har gjort det nå i noen uker. Siden EH og NE sitt bryllup faktisk- og enda jeg var der oppe bare for ei uke siden, så glemte jeg det jammen ta da også.

*jamrer høylytt*

Nuvel. Mobilkameraet hjelper på, selv om kvaliteten ikke er den aller beste.

Jeg tenkte bare jeg skulle si noe om hager og slikt.
Det kryr av fine hager- og mange andre som er... tja. Fine på sitt eget vis.

Min hage, eller det vil si, hagen jeg steller for husverten, sto en ukes tid for lenge uten å bli klipt, og da innså jeg at også løvetann kan være vakkert.
Sånn her;





Et hvitt løvetannteppe!! 
Det var ganske vakkert- på sitt eget vis. 

Joda. Det finnes mange nydelige hager. Men de som blomstrer av seg selv, de er praktisk nok ganske lettstelt.   Vårherre har laget de ville blomstene for at de som ikke gidder arbeidet med å luke ugress skal ha noe pent å se på, tenker nå jeg! 

Dessuten: Vi er alle blomster i VårHerres hage, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg antar at noen av oss er blomstene som tilhører ugressplantene. Tenk å være en løvetann! Hardfør som få, kommer trassig opp, år etter år. Ikke engang gressklipperen tar livet at den- stilkene bare bøyer seg, og reiser seg sakte igjen etter noen timer. Og står der, med sine hvite paraplyer, klar til at en eller annen skal blåse på frøene. 
Og frøene? De er ordene, som sprer seg for alle vinder. Gode ord, vonde ord, skryt og slarv. 
Vi velger selv hvilke ord som skal ut fra vår egen munn, for i det øyeblikket de er ute, så er de blitt til løvetannparaplyer som farer avgårde som hvite skyer. Og der de lander, slår de rot. 

lørdag 2. juli 2011

Fredagens lykkepille

Besøk hos Rita og Kent- og lille snusket Aron.
Komme hjem til en kjæreste som roper heia idet jeg kommer inn ytterdøra.
Kjøretur med venninne man kan skravle med om alt og ingenting.
En bringebæris! Eller tre! 
Fersk fisk i fryseren.
Og jordbær...! 
Og sukker og fløte... 
Og den beste kjæresten i verden (kan ikke sies ofte nok)
Symaskinen og sommerklærne- som enda ikke er produsert... 
Lett sommerregn
og striper av sol
Se bildene fra tantejenta Rikkes bursdag
og bare kjenne at akkurat i dag er livet godt. 


Og en diger haug med varme klemmer til deg, Gunn! 

torsdag 30. juni 2011

Fisketur

En nattlig tur til Hella ga oss en herlig opplevelse- og ga meg filetering halve natta etterpå. Seibiff til middag i dag- det er kjempegodt! Fryseren er nå ganske så full!

Se bare her:




Fisken kokte rundt oss: sjekk bare ut videoen:




Vidar og Monica

Til kamp!

Krypdyrsesongen er i gang. Joda, jeg vet det er store ord, men til kamp skrider jeg med fullt pågangsmot, i år som alle andre år. Ikke bare mygga skal tas, men edderkopper og hveps- og naboens katt.

Mygga er plagsomt irriterende, og i år er det enorme mengder av denne .Jeg liker ikke mygga- den har en egen evne til å høres ut som en enorm sverm helikopter på tur. OG så er den bare en! Jeg har bevæpna meg med oljer og spray, og drikker eddikvann fordi jeg har hørt at det liker ikke mygga. Trassige småkryp som i mine øyne ikke har noen annen funksjon her på jord enn å plage vettet av oss mennesker. Jeg liker for eksempel multebær- men der opptrer jo saken som den forhatte myras vokter. Idet du har lagt deg om kvelden, like før du sovner i det behagelige halvmørket soveromsgardinenen forsyner deg med, så hører du det. Bzzzzzzummmm.... Opp med øynene, prøv å lokaliser hvor den flyvende blodugeren er- og klask! Og da klasker du, enten den sitter på deg selv, på veggen eller på en intetanede, sovende mann. Tas skal den, uansett hva.

Hveps har for såvidt gått greit. De holder seg stort sett rolige, så lenge man selv er rolig. Men et nytt punkt på liker-ikke-lista er kommet til for min del nå. Hvepsen havna dit etter følgende ulykksalige opplegg:
Våken en tidlig morgen, kjæresten sover i teltet. Ute er det 24 varmegrader, og jeg får ikke sove. To grunner- det ene er varmen, det andre er vondt i magen. Jeg måtte på do, brutalt.

Er man på tur, så er man på tur, og det har da heller aldri vært et problem tidligere. Jeg finner et buskas, setter meg og lar det stå til. Og midt i det hele så kjenner jeg det. Noe spaserer på skinka mi, og tar siden en solid jafs. Det gjorde vondt. Og ille var det at jeg ikke kunne klaske til den, og jeg kunne jo ikke løpe min vei med magevondten heller. Lett bytte, må den hvepsen ha tenkt, som med den grundige tygga av rompa mi skaffa grunnleget for neste års Lofotenhveps.

Og naboens katt. Den driter i blomsterbedet mitt- på fast plass hver gang. Jeg har prøvd det meste, bortsett fra å dekke til bedet. Men det er uaktuelt- jeg har da blomsterbed for at blomstene skal få vokse opp!! Jeg har kasta vann etter den, jeg har skreket, løpt og skremt til alle døgnets tider. Argh!!!! Noen ideer? Jeg har prøvd diverse remedier fra felleskjøpet, og katt-deg-vekk funka heller ikke. Hjelp!!

tirsdag 28. juni 2011

Ekkoekko og hvor blir pengene av?

Det er tomt. Oppi hodet mitt, altså. Jeg har vanligvis nok av muntre kommentarer å komme med, men
de siste ukene når jeg har åpna bloggen, så er det tomt! Ordentlig ekkoekko! Jeg har altså bare visvas å skrive om for tida- og egentlig er jo det ganske greit, det betyr jo at man generelt har det bra.

Jeg bare lurer litt på om noen andre merker det samme som meg- at det i tillegg til et allerede opplest og bedtatt sokketroll eksisterer et pengetroll?

Ikke er jeg interiørdame. Joda, jeg leser alle de glossy magasinene og har hundrevis av gode ideer- men så er det stopp. Det er ikke plass, råd og mulighet til å gjøre alt det jeg nå tenkte på. Jeg vil jo gjerne at IKEA skal komme til Tromsø- for da! Da blir det nye bokhyller, ut med den gamle seksjonen.. og så koker det ned til at nei, det er andre ting som bør prioriteres.

Jeg bruker pengene på litt andre ting, som for eksempel å investere i keyboard. Og ny MC jakke.
Bruker jeg penger på tull, sier du? Hmpf. Ikke har jeg kjørt sminke de siste årene ( jeg har jo enda en mascara, og selv om den både er tørr og klumpete og sitter klistra til øyelokkene som et lag svart hvetemelslim, så funker den. Enda. Til mitt bruk. Og rouge? Nada! Bare tull å bruke det! Nå for tida er jeg generelt solbrent, og skulle jeg trenge litt ekstra farge er en liten trim- enten med gubben i senga eller opp til postkassa- nok. Jeg bruker altså ikke penger på sminke, og sparer dermed de kronene.

Ikke har jeg kjøpt klær.. eller jo, når jeg tenker meg om, så har det kommet et par nye dongeribukser, men det trengtes, for de gamle var så slitte at lårene var synlige i de. Men ellers... Lite. jeg har altså et ganske beskjedent årsbudsjett hva klær angår.
Nå er det jo også sommer i nord- det går helt fint an å kle av seg scooterjakka (Reisabunaden) og ta på noe litt tynnere. Her er det for så vidt om å gjøre å være forberedt på alt, så en liten tur på stranda bør vel generelt generere følgende opppakning: Tykk jakke, bikin, regntøy, gummistøvler, sandaler, solkrem, myggspray, mygghatt, aloe vera gele, noe å sitte på, presenning å pakke seg inn i om frosten skulle slå til som lyn fra sommerlys himmel, samt tre poser rett i koppen og en primus med varmeelement. Det skalder ikke å ha rent undertøy også.

Greit nok, en liten digresjon fra pengesaken. Men pengetrollet ja. Det spiser av lønna mi, og jeg undres på hvor den blir av! Lønna altså, ikke trollet. Selv om jeg godt kunne tenkt meg å vite det, også, sånn at jeg får vridd ut av han mine surt opptjente grunker...

I mellomtiden får jeg vel forholde meg til saken som så mange andre gjør det. Jobbe, jobbe, jevnt og trutt og  tappert det er tingen....

mandag 27. juni 2011

Tjukkebolla..

Kjære klesdesignere, kjære moteindustri og kjære turklærprodusenter.

Jeg er tjukk. Jeg vil så gjerne være fin og fjong, men skrekk og gru!

Jeg var innom en butikk her i Tromsø her om dagen, og prøvde ny MC-jakke. Damemodellen passer definitivt ikke min kropp, det skal herved både understrekes og signeres. Min kropp er enten helt normal, i så henseende at den absolutt ikke passer inn i hverken den ene eller den andre støpeforma, eller så er den forferdelig unormal. Jeg må opp i størrelse for å få jakken igjen. Ikke over magen, som dere sikkert skulle tro, men over skuldrene! Den blir så trang i overkanten- eller øvre etasje, at jeg ikke får til å bevege armene!! Og skulderbredda, den er ikke bare bare å slanke, nei! Ei damejakke i størrelse 46 ble altså for trang i skuldrene.
Herremodellen, derimot, den sitter nogle bedre, men den blir igjen  så lang i armene at det ser ut som om jeg kan  klø meg selv i knehasene i oppreist stilling. Paradokset er at jeg kan kjøre herrejakke i størrelse M, og gå helt fint inn i den.

Skjønner dere at dere påvirker til slankehysteriet?

Turklærne er det samme nøden med. Ørsmå størrelser, sånn at skal jeg ha ordentlige turklær, så må jeg opp i X i n'te størrelse. Det er absolutt ikke motiverende, det har tvert imot motsatt virkning... Jeg prøver plagg etter plagg, og finner ut at dere produsentene synes at jeg er for tjukk til å dra på tur i ordentlige klær.

Army Shop er redninga. Turklær i vettuge størrelser der ja!

søndag 26. juni 2011

Besøk på Skjervøy

Snart 30!!!

Jeg blir snart 30, og i den anledning så har jeg faktisk noe jeg ønsker meg. Mamma har spurt: jeg har bedt om gavekort på Jobb og Fritid i Tromsø, fordi jeg desperat trenger nye MC-klær.

Nuvel. Det er andre ting jeg kan tenke meg...

Som flytur med småfly, sånn at man kan vinke med vingene over Steinsvika.

Jeg trenger dog ikke en eneste kjøkkenting, plastikkting, nipsnaps eller u name it. Bortsett fra figurer fra Willow Tree...

Jeg synes Willow Tree-figurene er fantastisk vakre- de er samleobjekter.
Se bare her:

Willow Tree

Ellers så er det ikke så mye...!

Jeg er på ferie på selve dagen, så feringa blir i første omgang sammen med min kjære i Røros med en bedre middag..!

En bitter pille

Jeg hater husarbeid. Jeg liker å ha det ryddig rent omkring meg, men jeg misliker intenst å gjøre det. For det første er jeg en ekstrem multitasker hjemme- jeg får det meste gjort, men gjør gjerne fjorten ting samtidig. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi det ene er så intenst kjedelig, at jeg må avlede meg selv med å gjøre noe annet og noe tredje også. Jeg setter på vaskemaskinen med ting på 60 grader, og tromler noe annet som var ferdig, og spiser frokost og rydder litt. Og så bærer jeg søpla til døra ( og planlegger å gå ut etterpå), og leser litt i en bok, og kikker litt på pantelånerne i New York. Og så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og stabler noe inn i den, men ikke uten å ha klunka litt på keyboardet, og kanskje gått ut og tatt en røyk, og båret søpla til dunken. I tillegg får jeg gjerne tatt en telefon, og surra meg en tur innom facebook, og tatt ut de ferdigtromla klærne, og sydd litt på noe reparasjonsarbeide jeg har liggende. 

Det eneste to tingene jeg ikke finner noe motivasjon til å få gjennomført, er å stryke duker ( noen som vil? ) og å støvsuge. Det er så kjeeeedelig!


tirsdag 21. juni 2011

Motorsykkel på godt og vondt

Da er man hjemme igjen etter en fin helg i Lofoten. På motorsykkel. De sterkeste minnene fra en sånn tur er alltid tveegga. For det første så er det (blant annet) i Lofoten en nydelig natur, som gjør at det er verdt å sitte bakpå i timevis. Det føles ikke alltid like godt fysisk sett, fordi bakparten ofte er uten blodtilførsel og en smule smertefull. men det er verdt det... Vi kjører omkring 15000 km årlig så jeg vet stort sett hva jeg snakker om!

Fredag var vi innom mc-treff i Harstad. Det var en førstegangsopplevelse for meg- men jeg må si det sånn: jeg er langt fra sikker på at jeg vil ha gjentagelse. Det var.... fullt... på alle vis. Deretter starta vi mot Lofoten, via Lofast. Utover natta, og langt ut på morgenen.

Vi slo opp teltet omkring 1,5 mil fra Leknes. Det varierte med temperaturer fra 6 C til 16 C den natta, og da jeg våkna 1,5 t seinere i teltet holdt jeg på å forgå. Telting i tropevarme er ikke noe for denne dama, altså! Da min elskede sto opp noen timer senere, så var tempen oppe i 24 C, jeg hadde nådd å spise, gå fjelltur og spille Mahjong på telefonen. Leeenge. Han sov godt han, i badstua i teltet. Og jeg? Jeg er ikke det mest tålmodige mennesket som finnes.





Sola skinte gansk ubarmhjertig, og det var litt få skyggesteder, så jeg smurte meg så godt jeg kunne med solkrem. har faktor 30, så den beskytter godt, men det er et par steder jeg ikke når. Blant annet på ryggen. Jeg smurte så langt ned jeg rakk, og tenkte at det holder sikkert. Det gjorde det ikke. Nå ser det ut som om jeg har solt meg med smekke på- den gale veien, altså. Har fin jevn brunfarge der jeg har smurt, men den fine fargen følger der fingrene hadde nådd ned. Lenger ned var jeg til sammenlikning som en kokt hummer. Illrød. Aloe Vera er fine greier.


Jeg studerte det meste som for forbi, og skravle jevnt og trutt med både meg selv og dem..! En kostebil stoppa og spyla systemet (da har jeg fått sett det også), til sammen fire syklister stoppa. Det ene var et par jenter som sykla sammen, der den ene kom lenge før den andre, og kom med oppmuntrende tilrop- for så å sette seg på sykkelen igjen så snart venninna var kommet opp. Og så et par hyggelige menn, som hadde sykla øya rundt (8 mil), og var mc folk også. Trivelig mc prat der på morningen. Og så alle de som glante i vår retning i det de susa forbi da... :) 
Og humler, og veps, og etter hvert knott.

Ja, knotten ja, må bare nevne.. Vi stoppa litt før der vi nå kom til å telte, sånn for å se etter teltplass. Det var et par andre telt der, samt noen bobiler. Idet vi åpna hjelmene, så ble de fylt av knott. Det var millioner! Knott overalt! Da vi endelig hadde kommet på sykkelen igjen for å rømme fra knotten, oppdaga jeg hat hele ryggen til kjæresten var dekka av knott utenpå klærne. Og hjelmene? Vi kjørte med visirene åpne for å få blåst vekk udyrene.. 


Til slutt må det sies da: Henningsvær anbefales å besøke! 

tirsdag 7. juni 2011

Bløtt både her og der

Var innom bloggen til Kristin ( Stort og Smått ), og humra litt for meg selv. Da kravla det fram et minne fra hjernebrasken et sted, lagra langt der inne.

Min tantegutt Jakob satt på fanget mitt- jeg antar at han var omkring tre år da.
Han klemmer flathanda på den ene puppen min, og spør:
- Tante, koffer har du så blaute puppa? 
Jeg tenker raskt, og svarer:
-Fordi Gudfader har skapt dem sånn.

Jeg kunne se tannhjula gå rundt i toppen på guttungen.
- Men du tante? Har han skapt den blaute magen åsså?




Jepp. Den satt.

mandag 6. juni 2011

Dagens lykkepille

Røykalaks fra svigerbror Nils Einar, 
superhot middag som satte alt i alarmberedskap, 
ferdigklipt plen ( jeg klipper huseierens), 
reine handklær, 
de store rosa, ovale sukkertøyene man fikk kjøpt overalt før i tida, 
men som jeg kun finner på Prix på Storslett, 
en glad kjæreste
verdens beste mamma og pappa,
en røyk på trappa, trivelige svigerforeldre, 
ei lykkelig søster,  
et glass oboy 
og gode venninner.
Og snart nytt keyboard.

Da får det bare være at jeg er et rotehode- det betyr ingenting.

Søster-brud

Må vel bare dele noen vakre øyeblikk..!

Min yngste søster sto brud på lørdag, og som storesøster blir man både rørt og stolt..
Dermed deles noen øyeblikk med dere blogg-venner!

Stolt pappa som gir bort sin datter! 


Så hadde de sagt ja.... 

Mulig jeg er litt subjektiv her, men har dere sett ei så vakker brud?


Første tak av felles sak... 
Johanne Viken hadde laga denne flotte kaka!

onsdag 1. juni 2011

Trusesnakk

Er mange truser på vandring om dagen. Eller- det er vel mer korrekt å si boksere? Jeg forstår ikke dagens mote, men det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men jeg kan absolutt ikke begripe hva det fine i at endel menn går med buksa nedfor rompa skal være. Det er ikke fint. Not at all!

Du har kanskje sett det samme som meg?
En kjekk ung gutt, knallgrønn bokser og buksa stroppa fast med belte under rompestumpen. Ja, lekkert som bare juling, ja. Han tok på seg en rein bokser da han dusja i morges, men etter å ha vært på do en runde var den ikke så rein lengre. Opplevde nylig å se den knallgrønne bokseren stikke fram under jakka, da jeg sto i kiosk-kø. Jenta som sto bak meg i køen, var kanskje fire- og hun holdt sin far i hånden og sto pent i kø. Da kommer det høyt, og med en pekende finger fra lillefrøkna:

- Pappa! Han har bæsja i trusa!



tirsdag 31. mai 2011

Ønskeliste

Jeg ønsker at du har en venn å betro deg til, som kan le og gråte sammen med  deg.
Jeg ønsker at du har noen du kan treffe på kafè, 
og som drikker en kopp kaffe med deg, og skravler om vær og vind. 
Jeg ønsker at du har det du trenger materielt, 
slik at du ikke bruker opp energien din på bekymringer for morgendagen. 
Jeg ønsker at du har noen som legger armen omkring deg, og lar deg kjenne at det er godt å være nær. 
Jeg ønsker at du kan stå opp om morgenen og kjenne på gleden over å være til.
Jeg ønsker for deg 
at du alltid har noen som er glad i deg
selv om du ikke husker på dem i de tyngste stundene.
Jeg ønsker at du vet at du er verdifull
både for din familie
dine venner
og alle dem du enda ikke har møtt. 

mandag 30. mai 2011

Kveld i mai

På pipstilkfota spring den
tjelden i fjærsteinan
lokke meg vekk fra reir og egg

På mjuke stråla
kommer nattlyse 
og gjør meg ganske døgnvill

På usynlige veia
går hjertan
og møtes 


Ungen på besøk

Jeg har ingen biologiske barn ,men har et reservebarn. Ikke noe stebarn eller noe slikt, men min venninnes sønn, som valgte meg til reservemor da han var fire-fem.

En liten guttunge, som sprang på meg i yttergangen den aller første gangen jeg kom på besøk. Han slo og slo- og jeg satt på huk og lot han slå i hendene mine til han var ferdig. Etterpå krøp han opp i  fanget mitt, og siden da har han vært min sønn. Han presenterer meg til kompiser som mamma nr 2. Hvilken ære!

Nå er han 18! Og har fått lappen! I dag var han innom, hadde med seg dama på besøk- og et par kompiser. Alle like naturlig velkommen hos oss. Det er så morsomt!

Kjære Vidar- ungen min! Du e spesiell- og du vil alltid ha en plass i mitt hjerte, sjøl når du blir omså kor voksen.

søndag 29. mai 2011

Feilmelding

Irriterende nok får jeg ikke svart på kommentarer... Får opp innloggingssida igjen og igjen- så tror det må være noe feil en eller annen plass... Dere får bære over med det- leser all kommentarer og innspill..

M

lørdag 28. mai 2011

Uutømmelig tema: kvinnfolk på tur

Det nærmer seg ferie og koffertpakking for de fleste av oss. Jeg skal på motorsykkelferie sammen med min elskede- og fjoråret viste seg å være en utfordring. Vi tok nemlig telt med på turen. Jaja, telt er jo vel og bra det, men det opptok mye plass. Det er nemlig to begrensninger når man pakker. 1. 38 liters sidekofferter. 2. Tillett totalvekt. Når sykkelen veier 250 kilo, og vi er to velvoksne mennesker som sitter på, så bør bagasjen ikke veie så himla mye. Og dessuten har koffertene 10 kilo som maksvekt. Teltet opptok en god del plass i felleskofferten som er på 40 liter- og der skulle det være plass til soveposer, fleecejakker og liggeunderlag, i tillegg til mat og drikke. Alt går an, men det krever sin kvinne å få det perfekt pakka.

dere ser begrensninga?


For å si det sånn: Da vi på nordtur stoppa i Haparanda, og traff på kjentfolk som lurte på om vi skulle inn på IKEA, var kommentaren fra min kjære som følger: "Det kan vi godt, men det einaste vi har plass til e en kopphandduk."

Jeg har noen tanker omkring pakking. Først og fremst så er jeg som kvinnfolk flest.

En helgetur genererer gjerne følgende tankerekke:

Vær forberedt på alle eventualiteter. Pakk med deg det du kan komme til å trenge. Ta gjerne med tre ekstra truser, det kan jo skje noe som gjør at du trenger det. Er du singel pakker du sexy undertøy i tillegg. Ta med regnklær, støvler, høyhæla sko og finkjole. Tre strømpebukser i tilfelle den ene rakner og du tenker deg ut på byen to kvelder. Ta også med sminkekofferten, reisevarianten som inneholder sparkel, maling og rensevæske, og tre mascaraer i tilfelle. Og så BH'er da, du må ha med deg tre stk- den ene ekstra i tilfelle en spile ryker, for det er så ubehagelige å gå med, og puppene bli skjeve. I tillegg tar du en pakke nattbind, bare hvis mensen kommer en helg for tidlig, og du ikke finner en døgnåpen kiosk i nærmeste omkrets. To dongeribukser, et par tights og litt til, samt topper som passer de ulike klærne. Og så en joggebukse, i tilfelle du finner ut at du skal sløve den ene kvelden. Nordlending som man er, så pakker man også med et par ull-lesta.

Ta med en rull gråpapir. Det aller meste kan sendes hjem i posten. I moderlandet er det greit nok, der kan du stort sett sende hva som helst, og det kommer fram. Dermed kan det skitne undertøyet pakkes i pose, og i gråpapir- og vips, finn et postkontor, og det er unnagjort. Dette funnker i Norge. I utlandet er det en anelse verre- du må krysse av for innhold og slikt. Det finnes jo ikke egen avkrysningsrubrikk for skittent undertøy på de lappene der det står om varen skal betales moms for, så kryss av for gave, og skriv mors adresse på som mottaker. Du kan jo ikke sende til deg selv- da vil noen tro du driver med smugling.
Tollhundene som sniffer på pakkene ville jo kunne reagere på biologisk materiale. Gjett om tollerne skal få seg en surprise når de åpner opp pakken! For ordens skyld; Legg ved et postkort til mor, der du hilser fra landet X, og advarer mot videre åpning uten gassmaske.


Og så til årets pakking.
38 liter for fire uker er ikke mye.
Jeg vurderer å finne opp små vakumposer. Sånne en kan klemme lufta ut av, og den forblir ute. Aner dere hvor mye mindre plass et par vakumpakkede sokker tar? Eller tretten truser, de minker til størrelsen av to. Og truser må det være, for den som har kjørt ti timer i strekk i samme posisjon, vet at et stringtruse både kan gnage, den stopper blodtilførselen til skinka, og det føles etter hvert som om du sitter på en tømmerstokk der det stikker ut ei grein, og du sitter akkurat der greina ligger langs stammen. Papirtruser kunne jo ha funka. Ser for meg reklamen: " Resirkulerbare Papirtruser, spar miljøet for vaskevann.". Bare så synd den går i oppløsning når den blir fuktig!

Heldigvis finnes det vaskemaskiner her og der. Og den rullen med gråpapir er veldig grei å ha med på tur. Det går jo an å kjøpe nytt...

fredag 27. mai 2011

Hestehold, mattilsynet og slikt

Det pågår en kampanje på facebook for tiden, der det er Mattilsynet som får skytset. Primært.

Det er nemlig slik at det utenfor Tromsø er en gård med masse hester, der det er tydelig for alle som kjører forbi at hestene ikke ser særlig ok ut, og forholdene er mildt talt elendige. I den forbindelse har jeg jo tenkt mitt- men har vel som alle andre avventa. Vi er kanskje ikke flinke nok til å blande oss i andres dritt... Bokstavelig talt.

På facebooksiden ligger det bilder fra gården. Årsaken er at Mattilsynet, som har hovedansvar for all dyrevelferd i Norge, over flere år har blitt varslet om forholdene, men velger å ikke gripe inn.



Dette er et tveegget sverd: for å få folk til å protestere mot Mattilsynets manglende vilje til å gripe inn, må man nødvendigvis vise fram det de nekter å gripe inn ovenfor. Det kan kanskje oppfattes som personangrep, men det er eneste måten å få skreket ut dette. Det handler om liv og død for disse dyra.

Bildene fra det nevnte hesteholdet ser dere her:

http://www.facebook.com/=group_141887239175791



Andre ting:
Naboer slår full alarm!


http://trav24.no/index.php/nor/nyhetsarkiv/mattilsynet_besoekte_bunes_gaard_men



Oppfordrer dere som synes dette er uverdige forhold for dyr, til å engasjere dere- om ikke annet så med å signere kampanjen om å få eget dyrepoliti i Norge- da Mattilsynet absolutt ikke gjør jobben de er satt til.

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=3405

Samvittighet...

Jeg har tidvis dårlig samvittighet.
Jeg er ikke perfekt, og jeg har mine dårlige sider- og mange ganger gjør jeg ting jeg etterpå tenker "tabbe" om.
Men den dårlige samvittigheta min er litt merkverdig konstruert. Jeg husker ting fra årevis tilbake- ting som de andre sikkert har glemt, forhåpentligvis i tilgitt tilstand.

Men jeg kan huske øyeblikk der jeg bevisst har sladra om andre, og i dag plager det meg, fremdeles. Enda de sikkert ikke vet om det, og aldri får vite om det. Jeg husker den gangen jeg sloss på bussen- et av de andre barna hadde snakka stygt om min bror- og generelt min familie. Jeg angrer på at jeg sloss med henne- ikke fordi jeg tror jeg skada henne, men fordi den følelsen av å bli angrepet, å bli beskyldt- måtte jo ha vært grusom. Jeg får vondt i meg av å tenke på det.

Og en annen gang.. en krangel, stygge ord. Øyeblikks hete, kanskje, men nok til at de episodene dukker opp i hodet mitt nå og sa, og  hvisker " Maria, du kan jo be om tilgivelse".

Jo, jeg kan det. Men i storparten av tilfellene vil ikke vedkommende ane hva jeg snakker om. Jeg har nemlig prøvd ( og derfor husker jeg ikke hva jeg ba om tilgivelse for, bare at vedkommende sa :" Hæ? jeg kan ikke huske at du noensinne sa... osv.").

Sier det derfor slik:

Kjære alle dere som noen ganger har blitt utsatt for slikt fra min side:

Kan dere tilgi meg?
Jeg visste ikke bedre. Jeg var liten og ussel og ville hevde meg selv- og dermed har samvittigheta snakka i årevis.

Og dere som mobba meg på skolen- jentene i A-klassen: jeg har tilgitt dere, men det glemmes aldri. Ikke fordi jeg bærer nag til dere, men fordi noe slikt som dere gjorde, vil jeg som lærer bruke masse tid på å motarbeide. Mobbing er vondt.

mandag 23. mai 2011

Julereklame

Ja, du leste rett.



Før var det jul til jul. Vi gleda oss de siste to ukene i november til at desember kunne begynne, sånn at vi fikk adventskalender. Vi starta ikke innkjøp og feiring tidlig på høsten, og julemarsipanen kom til jul- ja, hvis den kom til oss så langt nord på bygda før engang uti januar.
Og snøen, ja den kom lavende ned i oktober, november og desember, og skapte alltid et så glitrende dryss.... men vent nå litt! Det var ikke julestemning jeg skulle formidle. Det var den hersens julereklamen.

For ikke nok med at  julemarsipanen kommer i oktober, Plantasjen setter fram nisser i august, og at adventskalenderne er utsolgt i slutten av september- når har en restaurant sørpå overgått det meste. De har starta årets julebordsesong. Jepp! De har kjøpt reklameplass av google, og forteller at du allerede nå kan booke årets julebord!



Jeg gned meg i øya og kikka igjen, men det var det som sto der. Jeg har jo fått med meg at jula kommer tidligere og tidligere, men at julebordssesongen skulle starte før sommerferien, den er for drøy. Det er sikkert en fin unnskyldning for mange hva både flatfyll og flatlus angår, men jaggu kom den tidlig!

lørdag 21. mai 2011

Akvarie-oppdatering..

Etter at Ancistrusene yngla, og mordersneglene fant det for godt til å yngle de også, så er tanken full! De flsete ynglene til ancistrusene overlede ikke, fordi scalarene er ganske glupske. Hva er vel 100 yngel mot en sulten scalare? Pytt- noen få har klart å vokse seg store nok, så vi har vel godt grunnleg for liv i tanken. EN stund siden jeg har vært ute med alge-kniven- men det kommer..snart..
Her er noen glimt:

L333 fant på å stikke rompa ut- ikke et helt vanlig syn. Denne ser vi skjelden aller aldri- den er sky og er stort sett bare ute når lysene er slukka.

En av de mindre ancistrusene.

Den store ancistrus-hoa.


Mordersnegle/ Jegersengle
Vi kjøpte 3, men tror vi har omkring 10 nå. De spiser de andre sneglene, så disse er bra å ha!

torsdag 19. mai 2011

Kvinnesyn og paradise hotel..

Av og til blir jeg sittende og bla med fjernkontollen- og her om dagen kom jeg inn på Paradise Hotel. Jeg synes konseptet er forferdelig, men ble mot bedre vitende sittende å se.

Jeg lurer på- med fare for å generalisere litt- hva i all verden får mennsker til å søke på noe slikt? Jeg tenker at både Farmen, Uten grenser og andre slike programmer der mennesker med normalt utseende, normal intelligens og normalt forhold til en virkelig verden er greie nok. Men kjære vene, jeg sitter igjen med to spørsmål.

Kunne jeg som tjukk dame ha blitt med på paradise? Næ-æ.
Ikke fordi jeg ikke hadde rett kropp, men fordi mine tre største interesser ikke er sex med hvemsomhelst foran kamera, ikke behov for å drikke meg langt utover en normal snurr hver eneste dag, og fordi jeg har normal inteligens.

Ikke det at elle der inne er blonde bomber- men det er jammen ikke langt fra. Enten de er normalt blonde, eller fake blonde- det går for det samme. Tomt inni, og hvis du rister på de, så går de i stykker.

De representerer jo ikke det normale kvinnekjønnet, da, tvert i mot. Jeg er langt fra noen rødstrømpe, men jeg blir flau. Jeg blir flau, fordi det inntrykket de gir av kvinnekjønnet er så fjernt fra det virkelige liv at jeg lar meg ryste. Normale kvinner har ulik form, tykkelse, lengde og slikt. Blant annet. Selvbildet til noen der inne er også ganske sprøtt... de sammenlikner seg med andre- og den ene dama sa blant annet: " Hvor pen jeg er? Ja, jeg er vel en åtter på en skala fra en til ti..." I neste intervju kommenterer en av gutta:  "En åtter? Hu er vel normal firer, tenker jeg".

Og jeg var så hjertens enig.

Og så skaper dette da noen vibber ut i den normale verdenen. Ungjentene som glaner på dette, og tenker at i en normal verden har folk sex med hvemsomhelst bare en er full nok, drikker daglig, soler seg mest mulig naken, og det er om å gjøre at  mennene skal bli mest mulig kåte på deg, de får et ganske crazy bilde av normalen.

Og så sammenlikner de seg selv med jentene der inne. Og ender opp med et selvbilde som er fullstendig feil. Det er en skam.

fredag 13. mai 2011

Festdrakt!

Tiden min strekker liksom ikke til lenger- dagene går uten at jeg rekker å gjøre alt jeg gjerne vil..

Legger derfor ut bilde av festdrakten jeg har sydd!! Jeg har copyright på den, og den finnes bare i et eksemplar..

søndag 1. mai 2011

Smertedag

Jaja. Dere som har lest min blogg jevnlig, vet at jeg har EDS- og enkelte dager er det bare ingenting å skrive har, bortsett fra å skrive om smerte. De dagene lar jeg vanligvis være å skrible. Da er ikke hodet mitt fullt av morsomme ting, morsomme minner og historier. Da er ikke tankene sprø og iderike. Da er jeg bare sliten og har vondt.

Jeg har det vondt hver dag, det er ikke en eneste dag uten smerter i kroppen. Noen dager er verre enn andre. Jeg bruker lang tid på morgenen, det er vondt å kle på. Enkelte dager tar det et par timer. Jeg har vondt enkelte ganger når jeg må være ute på inspeksjon på jobb- for da vet jeg at det blir å verke etterpå.

Men inni meg, der er det en spire til glede. Inni meg er det mange lattere som veter på å slippe ut, mange smil som står klar. Mange gode øyeblikk. Bare ikke i dag.