Lett svett om mammafisering

Jeg er jo både facebookbruker og twitrer om diverse. Twitringa er vel kan hende min "kjappblogg", men den er jo ikke søkbar slik som  denne. Nå skulle jeg hatt et mobilkamera som funka- men det gjør den ikke- eller, det vil si: den funker, men den vil ikke laste opp bilder til nettet. Da er jeg akkurat like langt hva blogginga angår. Nåvel, det er jo ikke det det skal handle om i dag. Jeg har kommentert andre blogger tidligere, jeg jeg har kommentert diverse reklamestunt fra facebook sin side osv. Nå har jeg enda en facebookkommentar på lager.



Jeg liker å se bildene andre legger ut. Ser gjerne på ungene deres med strømpebukser på hodet, hylgråtende og knallrosa, eller nysselige og søte små innhylla i noe nusselig hvitt og så videre. Jeg liker det fordi jeg leser deres glede og fryd inn i bildene, og tenker at ungene er elska og har det godt. Men så er det en og annen som fanger min interesse, og ikke alltid i positiv forstand. Når mammaen bruker ungen i hver eneste facebookkommentar- uansett hva som kommenteres. Har noen bakt, ja så skal mammaen og ungen komme på besøk og smake, selv om ungen er for liten til det.  Har noen vaska, ja da er det jo fint for da kan mammaen og ungen komme på besøk og ungen kan til og med ligge på det rene gulvet. Har noen andre fått unger, så kan mammaen og ungen komme på besøk og ungene skal være framtidige kjærester. Har noen gifta seg, så kommer jaggu kommentaren om at mammaen nå har vært gift i et par år og det er absolutt verdt å sette i gang med produksjonen umiddelbart slik at lille ungen skal få ei ny venninne eller en annen framtidig et eller annet.

Jeg blir svett. Og jeg overdriver. Helt klart. Men noen mødre utpeker seg så til de grader at jeg bare må. Jeg har jo en dunge av dere der ute som har unger, og som viser dem fram og forteller små glimt, og som sagt, det synes jeg er artig. Men intens mammafisering av alt som kommer, er slitsomt. Litt slitsomt i alle fall. Til nå har jeg ignorert det, og det har jeg jo helt fint gjort så lenge facebook har eksistert, men jeg tenkte at det må være lov å si det. På min egen blogg.

Det som slår meg, og det gjør jo at jeg tenker at de aller fleste er oppegående, er at de fleste av mine venner som har barn, har andre interesser også. De kan for eksempel skrive litt om mannen sin, eller de spiller nettspill med meg og andre interesserte, de humrer over dagligdags humor, og har ikke et akutt behov for å melde hvor mye bæsj lillegull har klart å skvise ut idag. Og de kommenterer andres statuser, uten å ta med ungene sine inn i statusen. Det er derfor jeg legger merke til de som mammafiserer alt. Jeg ser jo at noen få har hele identiteten knytta opp mot dette ene: å være mamma. Jeg har holdt ut med det i noen år, så skal ikke gjøre noe fra eller til hverken med blokkering eller slikt(Men så kan det jo hende jeg blir blokkert da). Men jeg bare hinter. Kan hende er jeg ikke den eneste som har lagt merke til det- og blitt lett svett av mammafiseringa.