En liten rød bil..hvilken grøft kjører den i nå?

En liten rød bil kjørte fra kystby til landsby...

Jeg har vært på kjøring i dag. Omkring 4 mil av 25 kjørte jeg bak en liten rød bil, ute av stand til å  kunne kjøre forbi. Det har sine grunner, men to er fremtredende. Den ene grunnen var av det litt mer alvorlige slaget: førstehjelperen i meg ringte med alle sine klokker og kommanderte meg til å holde meg i nærheten. Det skal jeg ikke utdype ytterligere.

Hvilken by stanser den i nå?

Jeg regna med å finne den lille røde bilen i en eller annen grøft. Inni bilen satt nemlig to eldre damer ( hvem andre er ute på kjøring klokka ti en fredag formiddag?) hvorav den ene hadde noe som for meg så ut som papiljotter i håret. Av den grunn vurderte jeg å kalle dette innlegget papiljottmafia, men de gjorde ikke noe ulovlig. Bare farlig. De skravla med et tydelig kroppspråk. Så tydelig at jeg som kjørte bak hadde et halvfemte øye ut av vinduet jeg også for å få med meg hva de gestikulerte om. Sjåføren i bilen foran, derimot hadde bare et halvfemte øye på veien, resten av tida så hun på sin venninde ( må skrive med "d" når det gjelder gamle damer), og på alt bortsett fra veien. Bilen gikk deretter. Sikk og sakk, noen ganger helt ute i kanten på venstre side ( på langstrekkene) og helt ute i veistikkene til høyre ( i svingene).

Si det fort...

Eller sakte. For det varierte fra 40 til 80 km i timen, avhengig av om det var svinger i nærheten eller ei. At det var isete veier, så ikke ut til å affisere papiljottedamen noe ytterligere, all den tid hun ikke så på veien. Hvem trenger å bekymre seg for glatte veier når det er så mye annet å se på? På et punkt i kjøreturen dukket det opp en liten gneldrebikkje ( det er jeg sikker på at det må ha vært), for damen styrte noe voldsomt, tydelig for å holde hunden bak i baksetet, som i sin tur jumpet opp på hatthylla og lå der og glante på meg. Er  sikker på at om jeg hadde kjørt nært nok hadde den nok varsla de der framme om at det kom en inntrenger.

Uten å tenke deg noe større om...

Jeg tenkte mye. Ikke helt i dødsangstens vold, men med hjertet i halsen nå og da. Damene kom seg helskinnet fram, og da de tok av motsatt vei som jeg i krysset ut på E6 i femti, så kom jeg fram til at damen må ha kjørt nok bil i sitt liv. Nervøs sjåfør skal jeg ikke kalle henne, ei heller bedrev hun kjerring-kjøring ( det gikk for fort til det, av og til). i mott hode har det dukket opp et nytt begrep. Papiljottesjåfør.