.. men tiden eier vi ikke...

Jeg fikk noen tanker om tid i dag, lyttende til en lydbok. Jeg bruker vanligvis ikke å gjøre det, men en tre timer lang kjøretur med min venninne ble brukt til dette- begge veier. Inni der kom det en kort betraktning om tid- og selv om ikke jeg husker ordrett, så var meninga noe slik som " tid oppfattes ulikt av alle" .

Det tror jeg på. Det finnes mange sitater og ord om tid.

" Du kan ikke måle tiden i tommer og i meter.
For livet er et glimt- i mellom to evigheter." 

For eksempel.
For hvem kan vel avgjøre hvor fort- eller hvor sakte tida går?
Hvor fort går tida i en berg og dalbane? Eller hvor fort går den når du møter gode venner, og plutselig er klokka langt over leggetid, og vi har ikke engang registrert det?
Eller hvor sakte går det, sår du ligger i senga med spysjuka og bare venter på at du enten skal bli kvalm nok til å kaste opp, eller at kvalmen skal forsvinne? Hvor sakte går tida for mennesker som har mistet livsgnist?

Tid er relativt, altså. Tid har vi ikke, den får vi, heter det. Vi kan ikke gjøre om på en eneste ting i tida som er forbi- ingenting kan være ugjort, ingen ord vi har sagt kan spoles tilbake. Ingen slarv og sladder kan på magisk vis være usagt. Ingen tanker kan tenkes om igjen identisk.

Vi kan ikke endre på det som er omme... Vi kan bare gjøre oss tanker om hva vi skal ønske, håpe, og jobbe mot i vår framtid. Enten det er i morgen, eller om et år. Men  vite det med sikkerhet? Nei, det kan vi ikke. Og hele tiden, skritt for skritt så lenge vi lever, så går vi mot en framtid.


Et vakkert sitat jeg vil dele sånn helt på tampen: 


"Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen."
(Phil Bosmans)


Ja, ta deg tid- og minn de du er glad i på det. Vi vet ikke hva framtida bringer- ikke engang det neste sekundet. 


God uke til alle dere. Takk for din tid, den du delte med meg da du leste dette.