MIAVERDEN

Maskjerring på fire hjul...

2012-02-15T01:49:00.002+01:00

Jeg kjører leiebil.
Det skal i utgangspunktet være luksus, og det er det jo for så vidt. Sammen likna med min egen bil er den nyere, renere, og kanskje hakket billigere i drift. Jeg kjører en Toyota Auris i noen dager, men allerede etter første dagen hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke under noen omstendighet skal ha en slik i eget eie. Jeg er sikker på at en Toyota Auris må være av hunkjønn.

For det første er en glorete. Ikke utvendig, det vises ikke før du setter nøkkelen i tenninga, og lys kommer på i dashbordet. Da er den like fargerik som en middelaldrende gledespike med mål om å se femten år og tjue kilo yngre ut. Dashbordet sminkes i fargerike striper og ringer.

Deretter starta jeg å kjøre, og på vei hjem fra jobb sladda bilen litt. "wiowiowiowiwo... " Jada, det blinker og hyler når bilen sladder. Det er glatt ute, så idet jeg trør på gasspedalen, så spiunner bilen litt. jeg har bare ti km i timen, i og med at jeg hadde svingt inn krysset hjemme, men likevel gneldrer den masete bilen om at jeg nå spinner. "oeoeoeoeoeoe..... ".

Jaja, tenkte jeg. Dette er første dagen, jeg skal bare ha den i noen dager mens min egen er på verksted. Det går vel bra.

Siden kjørte jeg ut en tur. Da klarte jeg å klemme fast setebeltet i døra. Jeg tar som oftest på selen når jeg har kjørt ut av innkjøringa- men nå satt den jo fast. Da skjer det. Det blinker litt, deretter kommer det en høy bing...bing...bing...-lyd. Jeg svinger inn igjen for å ordne med dette, men er ikke rask nok for maskjerringa på fire hjul- hun hyler ut all sin vrede over min manglende evne til å ta på meg selene. "bingbingbingbingbing..."

Hører du lyden i hodet? Jeg skal aldri ha en Auris. Hun er nemlig et fryktelig masete kvinnevesen.

.. men tiden eier vi ikke...

2012-02-12T23:44:00.001+01:00

Jeg fikk noen tanker om tid i dag, lyttende til en lydbok. Jeg bruker vanligvis ikke å gjøre det, men en tre timer lang kjøretur med min venninne ble brukt til dette- begge veier. Inni der kom det en kort betraktning om tid- og selv om ikke jeg husker ordrett, så var meninga noe slik som " tid oppfattes ulikt av alle" .

Det tror jeg på. Det finnes mange sitater og ord om tid.

" Du kan ikke måle tiden i tommer og i meter.
For livet er et glimt- i mellom to evigheter."

For eksempel.
For hvem kan vel avgjøre hvor fort- eller hvor sakte tida går?
Hvor fort går tida i en berg og dalbane? Eller hvor fort går den når du møter gode venner, og plutselig er klokka langt over leggetid, og vi har ikke engang registrert det?
Eller hvor sakte går det, sår du ligger i senga med spysjuka og bare venter på at du enten skal bli kvalm nok til å kaste opp, eller at kvalmen skal forsvinne? Hvor sakte går tida for mennesker som har mistet livsgnist?

Tid er relativt, altså. Tid har vi ikke, den får vi, heter det. Vi kan ikke gjøre om på en eneste ting i tida som er forbi- ingenting kan være ugjort, ingen ord vi har sagt kan spoles tilbake. Ingen slarv og sladder kan på magisk vis være usagt. Ingen tanker kan tenkes om igjen identisk.

Vi kan ikke endre på det som er omme... Vi kan bare gjøre oss tanker om hva vi skal ønske, håpe, og jobbe mot i vår framtid. Enten det er i morgen, eller om et år. Men vite det med sikkerhet? Nei, det kan vi ikke. Og hele tiden, skritt for skritt så lenge vi lever, så går vi mot en framtid.

Et vakkert sitat jeg vil dele sånn helt på tampen:

"Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen."
(Phil Bosmans)

Ja, ta deg tid- og minn de du er glad i på det. Vi vet ikke hva framtida bringer- ikke engang det neste sekundet.

God uke til alle dere. Takk for din tid, den du delte med meg da du leste dette.

Strikk og slikt

2012-02-09T17:29:00.001+01:00

Nå har jeg et lite lager for salg igjen. Her er noen glimt! Oppretter herved en egen side for ting jeg selger...!

Facebookreklame

2012-02-05T03:59:00.002+01:00

Vet jo at facebook driver målrettet reklame. Siden jeg stadig er åpen om at jeg er overvektig, så har facebook funnet ut at jeg liksom skal ha den, unnskyld uttrykket, skitreklamen på min facebookside. Den siste uka er det særlig to som har stukket seg ut: den ene er " En lokal mor avslører ett fantastisk triks om hvordan man kan ta av 10 kg på en uke." Yeah right. Sjekka denne, rett og slett for å se hvem denne lokale moren er som liksom skal ha gjort det.

Janne undersøker Corexin dietten selv for å finne ut om denne superkuren virker.

Uansett hvor du ser finnes det blogger, reklamer, eller leger som kaller Corexin den nye mirakeldietten som vil stimulere vekttap. Men kan denne lille flasken leve opp til alt oppstyret? Eller har vi adoptert den siste Hollywood trenden uten å bekrefte at Corexin virkelig kan hjelpe deg å miste de ekstra kiloene?

Her i Helsenyheter er vi nokså mistenksomme og er ikke sikre på at vi har sett ekte beviser på at disse pillene virker for vekttap. Dermed har vi bestemt oss for å sette produktene på prøve. Hva er vel bedre forsøk på å finne sannheten enn å foreta vår egen studie?

Vi begynte med at jeg meldte meg frivillig som prøvekanin. Jeg søkte om en flaske Corexin. Det er mange sider som tilbyr Corexin online, men FormLife Corexin er en av de mer seriøse leverandørene på markedet. Det inkluderte en gratisprøve av produktet uten å lure meg inn i andre skjulte tilbud. En annen grunn til at jeg valgte FormLife Corexin er fordi det er det reneste og mest konsentrerte Corexin tilgjengelig. Jeg tenkte at dette ville gi meg det beste resultatet med henhold til studien.

hmmmm..... Samme reklamen, ulik dame for hver gang man åpner linken. Hvem er det som tar disse for god fisk??? Lokal mor meg langt opp etter ryggraden!! den forrige mora het Melinda Evensen. Jada.

Jeg tenker " svindel" idet jeg åpner sida, og velger å rapportere reklamen som støtende. Jeg er tjukk, men trenger da ikke facebook til å minne meg på det!!!

Den andre jeg irriterer meg over er denne:

Blivakker.no

Liker

All reklame bygger på ideen om å selge oss noe vi trenger. Blivakker.no bygger altså på ideen om at vi trenger deres dilldall for å bli pene! Snakk om å undergrave folks selvbilde her! VI er da pene i oss selv!!! Vi trenger ikke sminke/ sparkel for å være pene, vi trenger slett ikke noen til å fortelle oss at " kjøp dette, så slutter du å være stygg". Sånn i overført betydning, så ER det jo det de selger oss.

Jeg vil heller se meg i speilet og tenke at vi har alle noe vakkert i oss. Vi er unike, enten vi nå ser sånn eller slik ut.

Si det!

2012-01-28T15:40:00.001+01:00

Her kommer det litt reklame for t-skjortene i butikken min på nett!

Den finner du HER!

Vær ikke for snill..

2012-01-21T02:23:00.001+01:00

Et godt minne fra da jeg jobba på sykehjem dukka opp i hodet mitt i dag. Nåja, det kom da flere minner etter hvert- demensavdeling kan være givende på så mange vis. Skal viderebringe et visdomsord jeg fikk av ei dame på omkring nitti;

Vær ikke for snill mens du e ung. Du blir likavel så gruelig slem når du blir gammel.

Jeg smiler enda av minnet- dette er tolv år siden.

Noe fint, ja.

2012-01-18T18:18:00.000+01:00

Lettere misfornøyd sto madammen i køen bak meg, og la ut til ei annen bekjent om skuffelsen over gaven hun hadde fått. Jeg antar det var en fødselsdag, og jeg kunne kjenne det såra sinn sige som en seig sirup nedover meg der jeg sto foran. Egentlig fullstendig uinteressant, men dog.

-Ja, æ sa at æ ønske mæ nåkka fint i gave, og det skulle jo ikke være hjernefysikk å fatte!
-Næhei, nei mainnfolk... (høres ut som om hun helst vil la være å høre dette, og vil bare hjem til middag)
-Altså, æ sa jo ikkje kæ æ ville ha, for såpass må han no kunne finne ut av. Han skal jo liksom kjenne mæ..

(her blir tonen noe forurettet)

-Men han kjenne mæ tydeligvis ikkje i det hele tatt!!
-Neee, tydeligvis ikke.. ( snakk om å jatte med her ja!)
.Nei, for kæm e det som klare å tolke " Nåkka fint " (her kjenner jeg bevegelsene i det hun viser hermetegn med hissige bevegelser bak min rygg) til å bli et kasserollesett!?

Det er nå, midt i dette punktet i utleggelsen at jeg kjenner trang til to ting. Først å snu meg, bare for å se hvem den heldige dama med kasserollesettet er, og dernest sprekke opp i en ubendelig latter. Jeg vet på dette punktet at begynner jeg først å le, så er det ikke bare å hente meg inn igjen heller. Jeg kikker meg forsiktig over skulderen. Venninna ser riktignok ganske brydd ut, mens foredragsholderen enser ikke annet enn sin egen nese der hun misfornøyd hever den.
Litt lett smilende ser jeg på den unge gutten i kassa.
Møter blikket i en felles forståelse.
Kvinnfolk...

Kjære Stoltenberg og andre politikere.

2012-01-17T01:59:00.002+01:00

Jeg ber på mine knær- kan dere ikke gjøre noe med at mine og andres øyne og tenner ikke hører med til det dere definerer som skrotten? Jeg er velsigna med et godt snakketøy, er velfødd og ellers i godt hold, men øyne og tenner er ikke helt med i svingene. Nå er det ikke lenger slik at det å være velfødd er et symbol på at man har nok å ta av hva grunker angår, slik det var før. Før ville jeg vært et statussymbol av rang, men for tiden er vi trillrunde mer hundsa enn æret.

Men øynene, Stoltenberg, øynene. Jeg ser nesten ikke, og det har jeg ikke gjort de siste tjue årene. Jeg er blind uten briller, det meste flyter sammen til en uformelig masse, og snubleterskelen er høy her i mitt herredømme. Enda så godt jeg kjenner mitt heim og hus, så er det slik at i mørket er ikke bare alle katter grå, det er også dørstokker og kleskurver for oss med minimalt syn. Så et toalettbesøk natterstid er ikke en ønskesituasjon, når brillene enten ligger igjen på badet, eller er neddugget fordi de de var kalde der de lå på nattbordet i disse kalde vinternetter. Ser gjør man ikke uansett. Til deres opplysning, høye herrer og madammer, så kan dere tenke dere feriebudsjettet. Det hører i mitt budsjett til posten merket "Øyne".

Og tennene, Stoltenberg, tennene!
De fleste av oss trenger tenner i funksjon. Fem om dagen blir vanskelig når man ikke har tenner, og grøt er kjedelig, ensidig og lite ernæringsmessig bra i lengden. Jeg har fått med meg ideene om at kostholdet skal være en del av helsehjelpa vi skal få. Men kann ikke hjelp til tenner som skal tygge denne maten også være en ide? For tennene har også en egen post i budsjettet. Den posten heter av og til "kredittkort". For dere skjønner, jeg i alle fall- er ikke skapt slik at tennene venter med å få hull til lønnskontoen er fylt opp, eller til sparepengene på magisk vis havner tilbake på kontoen.

Hvem i all verden har definert at tenner og øyne ikke hører med til kroppen? Vi får dekt det meste annet via egenandelsordningen. Jeg betaler min skatt med middelmådig glede- og den positive siden i det er at jeg vet jeg slipper å betale i dyre dommer for å få reparert dette forunderlige maskineriet som heter meg. Mennesker får dekt både det ene og det andre via staten, rett til nødvendig helsehjelp og bla, bla bla.
Men så kommer det til tennene. Hvis mine tenner råtner på rot- og det er ganske sannsynlig, all den dag det skal koste tiervis av tusen hver gang man må foreta noe mer enn en middels helgevask der inne- hva er da min livskvalitet?

Om mine tenner råtner aldri så mye, og jeg ikke har råd til reparasjonen, ja, da, Kjære Stoltenberg og alle dere andre høye herrer og madammer- da er jeg ikke verdt fem sure sild. Jeg som til vanlig er en sprudlende kilde av godt humør, jeg blir nok en merr av rang.

Samtalesniken

2011-12-15T20:18:00.000+01:00

Jeg lytter vanligvis ikke til hva andre prater om når de ikke snakker med meg. Men her om dagen var jeg innom Tante Ingers Tehus, og da fikk jeg meg en noe forunderlig lytteopplevelse, noe som førte til en boblende latterbølge som festa seg dypt nede i magen. Det ble, for å si det sånn, en og annen humring nede i tekoppen.

Det satt fire godt voksne kvinner ved nabobordet. I og med at det er ganske små forhold hos Tante Inger, så sitter man ganske nært. Og enda bedre, det er bare fire bord inne i dette rommet, så man er forholdsvis intim.

De fire godt voksne satt med hver sin kopp te, og snakket generelt. Hele tiden. Nå er jeg såpass voksen at godt voksen ikke lenger er damer i slutten av femtiåra, men mer nærmere nitti. Det har vel med at min egen oppfatning av alder er relativ? Jeg føler meg jo eldgammel i denne vanskelige kroppen, men i hodet er jeg førti, mens førerkortet sier tretti.

Nåvel, de snakket og snakket og snakket. Jeg satt med et lettlest ukeblad av uminnelig art, og skummet igjennom slankeoppskriftene for så å lese oppskriftene på all den gode maten litt lenger bak med langt mer oppriktig interesse.

Så kommer det fra nabobordet; ( fordelt på alle de fire)
-"Det e altså så lenge sia æ har drukket vin- Æ får jo ikke opp disse vinkorken mer. Og så glemte æ å be han Magnus om å gjøre det da han va her sist"
- " Åja, når va han sist her?"
-" Ja, det e jo minst en måned sia, og nu kommer han vel ikkje igjen på ei stund."
-" Ja, det va jo lenge sia. Ja, vin e jo godt, også for helsa."
-" Ja dem sir så, men æ e nu ikkje sekker på dissan som skal ha alkohol til å være nåkka godt for nåkka".
- " Men æ får vel klare mæ til æ får nåen på besøk, som klare å bruke vinåpnern. Æ e jo blidd så giktisk."
-" Vin e jo godt for fordøyelsen!"
-" Ja, det trur æ også. Æ blir så treg i magen innimellom, da hjelpe det med litt vin."
-"Ja, det hjelpe godt med et glass vin på det, det har æ merka"
-" På søvn også"
Full enighet.

Neste tema:
-Ja, huff, de leieboeran e nu ikke enkel de heller.
-nei, han guten som bor hos mæ e nu oppe tel langt på natt, og så ser æ han ikke om mårningen.
- Ja, de ungdomman e nu ikkje så enkel.
- Kor gammel e han?
-Nei skal vi se, han fløtta inn da bror hannes Aksel døde, det må jo ha vært i 2007, trur æ. Da va han jo tretti en.
-Bror hannes Aksel?
-Nei, leieboern.
- Da e han jo fem og tredve no da.
-Ja, no må han no bynne å bli voksen!

Og sånn fortsatte det.
Og jeg så meg selv, sammen med mine "veninder" sitte på samme viset.. Sånn om femti år..

Gull

2011-12-05T22:47:00.001+01:00

Jeg har alltid vært glad i portretter.
Her er noen eksempler på spontan-portrettering!

Tantegull!

Tantegull og søstergull!

Advent- uke 2

2011-12-05T22:22:00.001+01:00

Stunt-dikting, dette.. Må vel følge opp "det brenner et lys"- her kommer altså denne ukas vers.
Ønsker dere alle en fin uke, med gleder for kropp og sjel.

Det brenner et lys
For omsorg, for nestekjærlighet, for håp.
Det brenner for de som er ensomme, for de som har gitt opp.
Det lyser for de som tenker at alt er som svartest,
og for de som ikke ser utveier.
I lyset ligger bønnen
om håp, om at noen viser andre omsorg.
Bønnen om at noen må se den ensomme,
at noen har tid til å lytte.

Det brenner to lys
det ene for omsorg, nestekjærlighet og håp
det andre for vennskap, både gamle og nye.
Det lyser for at vennskap må overleve stormer som river,
og for at gamle venner aldri glemmes.
I lyset ligger bønnen
om styrke til gamle vennskap.
Bønnen rommer alt det en kan ønske
for alle venner.

candy...

2011-11-30T23:51:00.001+01:00

blogcandy!

Sjekk ut denne!!

---gull i grunn---

2011-11-30T23:30:00.001+01:00

Dagens gull kom fra ei lita frøken i kirka i dag- barnehagene var på besøk. Jeg er for tiden under aliaset Keiser Augustus, og fortalte barna at nå skulle Maria og Josef ut på en lang vandring, fordi Maria hadde et barn i magen. Maria, som for anledninga ble spilt av en nydelig pjokk, fordi alle jentene absolutt skulle være engler, sto klar til å vandre avgårde.

Da kommer det ei hand i været fra ei lita frøken.

-Due, atte.. Det e nåkka feil. Skal ikke dem lage det barnet først?

Keiser Augustus holdt maska, men barnehagepersonellet holdt på å le seg ihjel der de sto litt i bakgrunnen.

Du, den babyen er nok inni magen allerede, den..

Advent

2011-11-28T14:57:00.001+01:00

Det brenner et lys
For omsorg, for nestekjærlighet, for håp.
Det brenner for de som er ensomme, for de som har gitt opp.
Det lyser for de som tenker at alt er som svartest,
og for de som ikke ser utveier.
I lyset ligger bønnen
om håp, om at noen viser andre omsorg.
Bønnen om at noen må se den ensomme,
at noen har tid til å lytte.

Det beste med å være borte

2011-11-21T00:27:00.001+01:00

---det er å komme hjem.
Alltid.
Det er jo fint å være på tur- men å komme hjem, få en muss fra Mannen, få en klem, kjenne at det er deilig å være to- det er det beste.
Har hatt en flott helg hjemme i Reisa, med alle søsknene tilstede, mamma og pappa og julemesse- Og så glemte jeg kameraet, så det blir altså ingen bilder av det. Men det kommer et innlegg i lokalavisa på tirsdag, så da skal jeg linke dit.
Vel, julemessa: Solgte greit i år. Hadde med meg dukkeklær, hjerteskåler, hjertepynt, kremmerhus, posepølser, halser, ull-ankelsokker, sitteunderlag, luer med mere. Artig opplegg- masse kjentfolk tilstede, og åresalg og latter. Og 25 kilo poteter! Ja, for det vant jeg på loddsalget, jeg.. *ler*
Blir mye poteter framover, skulle man tro. Nå hører det med til historien at hr. og fru Viken, som hadde gitt potet-premien, de var ikke hjemme, så potetene skal få være i Vika til vi drar oppover til jul. Men 25 kilo? Tror jeg generøst skal dele med svigermor, for så mye poteter spiser vi ikke på et år engang.

Søsknene mine: Pål var hjemme sammen med ungene- som er blitt så store! Anette var jo selvsagt der med sine, og Eli Hanne hadde ditcha gubben for å være der til lørdag. Og så lillebror Roy Anders, såklart.

Vi er en stor, til tider støyende gjeng, og jeg er glad i familien min. Men ærlig nok: Jeg er glad vi ikke bor på samme sted hele gjenget. Det er slitsomt i lengda med denne glade, skravlete, høyrøsta folkedungen vi blir- noe som bare skjer når vi er der alle sammen. No offence, men sånn er det fra mitt ståsted. Derfor er jeg også glad for at vi har campingvogna stående. Det er herlig, kunne slappe av med en bok, radioen, se ut på mørket på utsiden. Etter hvert har jeg endra meg, jeg som var et sosialt dyr tidligere. Er riktignok sosial så det rekker enda, men kjenner ofte at det å kunne trekke meg tilbake og bare være meg er vesentlig.

Under en stjernehimmel

2011-11-18T01:26:00.001+01:00

Det er vi vel alle?
For vi kikker vel alle opp mot den samme himmelen- selv om den ser ulik ut for den som ser. Klag ikke under stjernene på mangel av lyspunkter i ditt liv, heter det. Jeg liker tanken. Vi kan alle kikke opp på disse strålende punktene, og i dem kan vi legge både tanker og håp. Vi kikker dit opp, og jo lengre vi stirrer, jo flere lyspunkter ser vi. De stråler, de spraker av farger.

Lånt fra Google

Og det fantastiske nordlyset! Dette skiftene, flakkende lyset som vinker til oss. Det er gaven til de menneskene som holder ut alle de harde aspektene med å bo så langt nord. Som barn vinka jeg til nordlyset, i håp om å få det nærmere. Vi ble lært opp til at vi ikke skulle vinke- da kom det og tok oss. Men jeg ville de dette nærmere, ser fargene.

Jeg kan ikke si at livet alltid har fart så stille med meg- til det har jeg for mye bagasje. Jeg har opplevd mer på tretti år enn mange opplever i løpet av et liv, kan noen si. Men til gjengjeld har jeg kanskje ikke opplevd alt det de andre har opplevd- og kanskje kommer jeg til å få mindre av det ene som andre får mer av. Jeg klager ikke. Jeg har det godt! Jeg har en kjæreste som elsker meg, jeg klarer enda å kle på meg selv hver dag- jeg har en jobb jeg koser meg i, selv om veien dit har vært temmelig mangslungen. Jeg spiser meg mett hver dag, og jeg snikspiser julemarsipangriser støtt og stadig. Og som dere vet, så er jeg ganske så frodig, og jeg liker meg selv som jeg er.

Alt jeg har opplevd gjør meg til det mennesket jeg er. Jeg er klar over at jeg, som alle dere andre, har både sterke og svake sider. Mine sterke sider er det jo godt at andre vet om, men det viktigste for oss selv, er å være klar over våre svake og dårlige sider. Jo mer klar over de vi er, jo mer kan vi jobbe med det. Så klart kan vi la det styre livet vårt. Vi kan sette oss ned og tenke at de svake sidene våre er så mange i forhold til de sterke, at vi aldri blir gode nok.

Men vet du hva? Jeg tror både du og jeg er gode nok. Det handler bare om at vi må se hvem vi skal være gode nok for. Jeg er ikke god nok for statsministeren, til å spørre om råd. Jeg er ikke god nok for en trimgruppe der koordinasjon er vesentlig. Jeg er ikke god nok på husarbeid til å være en skikkelig "kjerring".

Men jeg er god nok! Og vet du hva? Det er du også!
Jeg tror på en Gud som har skapt oss som de menneskene vi er. Fordi vi er gitt en fri vilje, så kan vi også ta valg, endre på ting og foreta oss ting- men i bunn og grunn så elsker han oss også med våre svakeste sider.

Det finnes en som kjenner alle dine hemmeligheter- og han elsker deg som den du er.

Ha en fin fredag, dere!

Lilla polkadot Adventskalender

2011-11-13T18:55:00.001+01:00

Nytt prosjekt til julemesse på Storslett, adventskalenderposer i adventslilla polkadot!

Et feminint troll

2011-11-01T19:59:00.001+01:00

Jeg har blitt mer feminin med årene. Har alltid vært frodig og rik på former, men ikke alltid like feminin- i alle fall ikke i mitt hode! Men de siste årene har det skjedd noe, og bunnen for min del var nådd da jeg kom hjem med min første rosa greie.
Jeg er ikke hysterisk, men har syntes at feminine klær ikke var greia for meg. Jeg er nemlig praktisk anlagt, tenker jeg. Jeg skrur og hamrer og slamrer- men innser jo at det feminine trollet stakk hodet fram da jeg fikk et lidenskapelig forhold til sko. Hjernen er fantastisk skrudd sammen på sånne troll som jeg. Går inn i en skobutikk, og oversikten over hvilke sko jeg faktisk har er som fullstendig blåst bort. Sånn at da jeg her om dagen stiltra inn i en skobutikk, og fant et überlekkert støvelettpar- da bare måtte jeg prøve, men- og heldigvis for kontoen min- de hadde ikke min størrelse.

Og da jeg kom hjem innså jeg at jeg kanskje var heldig. For jeg har omkring 10 par. Høye, halvhøye, med for, uten for, i lær og i nylon. Jeg trenger ikke flere sko. Jeg har nok. Men jeg elsker sko, jeg er et ordentlig skotroll.

Gibort hos Spilloppa

2011-11-01T19:44:00.002+01:00

klikk på bildet, så kommer du til Spilloppa- der du kan vinne denne søte pakken!

MERETHE! Du vant!

2011-11-01T19:23:00.000+01:00

Jeg har funnet noe helt herlig! Redd barnas julepakkekalender!

Og så: trekninga av vinner av rosa-sløyfe-gibort:

En liten velværegave går til den som har kommentert under navnet MERETHE!
I og med at ikke jeg kjenner alle som kommenterer i bloggen, kan du ( om du er en av de jeg kjenner) sende meg en sms- eller om du er en fremmed, sende meg adressa di i en mail!

mia.roysdatter.steinsvik@gmail.com

Kjærlighetshistorie en regntung dag

2011-10-26T21:34:00.000+02:00

Er i Oslo i forbindelse med fagdag og møter på jobb. I ettermiddag dro jeg på besøk til Magnus og Gaute- et vennepar her. På vei tilbake til hotellet ( jeg tok taxi) fikk jeg en koselig opplevelse. Sjåføren en hyggelig mann fra pakistan ( fortalte han) spurte hvor jeg var fra, og vi snakka litt generelt om ulike steder vi bor på, og hva man liker med stedet man bor.

Da fortalte han at det finnes en kjærlighetshistorie fra Pakistan og India, om en mann som fant seg en dame. Det kom hundre mann til denne mannen, og hver og en av dem fortalte at dama han hadde funnet var stygg, fet, hadde stor nese og så videre.
Til hver av dem svarte mannen; hvis du hadde sett henne med mine øyne, så ville du kunne forstå hvorfor jeg elsker henne.

Sånne ting gir glimt av glede og smil....

Herre Gud, ditt dyre Navn og Ære

2011-10-23T13:53:00.001+02:00

De som kjenner meg vet at jeg samler på sangbøker og salmebøker. Og i hylla mi står en skatt- en faksimileutgave av Petter Dass' Katekismus-sange.
Morsomt!

Han må ha hatt et spesielt forhold til det 6. bud, han brukte nemlig 43 vers på å få fortalt alt han hadde på hjertet om det. Mye interessant i den boka!
Tenkte jeg skulle skrive ned den opprinnelige versjonen av Herre Gud, ditt dyre Navn og Ære. Den har mange vers- men innholdet ble for meg ganske så annerledes da jeg hadde sunget meg igjennom den. den kommer derfor her. (skrevet i omtrentlig den samme språkdrakt som da)

Herre GUD! Dit dyre Navn og Ære
Over Verden høyt i Savn maa være
Og alle Siele og alle Træle
og hver Geselle de skal fortælle Din Ære

Det er smugt og kaasteligt at høre
at mand GUD sin Læbers Pligt monn giøre
De Dyb Afgrunder / de grønne Lunder
Skal Herrens Vunder hver Tid og Stunder Udføre

Om sig Folk anstille vil saa slemme
GUds Navn slet at tie stil og glemme
Saa Skal dog Stene og Tørre Bene
Ey være seene hands Navn det reene At fremme

Ja før GUD sin Ære skal forlise
Før skal Hav og grommen Hval ham prise
Samt og Tanteyen som løber Leyen
Stenbiid og Seyen og Torsk og Skreyen og Niise

GUD er GUD om alle Land laa øde
GUD er GUD om alle Mand var døde
og Folk forsvimler i Herrens Himeler
Utallig Vrimler som slaer paa Cimler hin Søde

Skulle Herren fattis Bram og Svenne?
See ti tusind staar for ham og kienne
Ja tusind gange ti tusind mange
Hvis smukke Sange med klang kan prange Der henne

Thi for GUD skal alle Knæ sig bøye
De som boor i Himlerne hin høye
Og de paa Jorden i Sør og Norden
Samt Dievlers Orden
som dømt er vorden Til Møie

Høien Hald og dyben Dal skal vige
Jord og Himmel falde skal tillige
Hver Bjerg og Tiden skal slet forsvinde
Men Herrens Minde til tusind Sinde Skal stige

Vil de Gamle være stiv og sove
Da skal Børn i Moders Liv GUD love;
De Halte, Lamme, Målløse, Stamme
Giør og det samme de Gromme Gramme Og Grove

Naar mig fra Top til Fod betragter
Ingen Lem paa mig forgod jeg agter
Var de saa smukke som Silke Dukke
De jo skal bukke med Ydmyg Sukke og Facter

Men o Mennisk tør du vel det meene?
At GUDs Navn skeer Ræt og Skel allene
For Præst og Bonde med blotte Munde
Ham love kunde? Ney, ingenlunde Det eene.

Herrens Navn hos os paa Jord kand ikke
Helliges ikkun med Ord og Nikke
Ney; Hvor du svæver og hvor du stræver
Se til du lever som GUds Ord kræver Til Prikke

Lad dit Lius for Folket smukt faa brende
At enhver din Dyyd og Tugt kan kiende
Leev ey begierlig, ey Folk besværlig
Leev from og ærlig mot hver Mand kiærlig Til Ende

Had alt det GUD i sit Ord selv hader
At Vellysten dig paa Jord ey skader
Sky Synd og Lyder som GUD forbyder
Elsk Tugt og Dyder som dig bepryder og bader

Men vilt du paa Synders-Ben hensie
Og fra Dyden blues ey at vige
Da dine Lemmer GUDs Navn bestemmer
GUDs Vand bortskremmer og ey forfremmer GUDs Rige

Men o GUD! Forhindre sligt at blive!
Hvad som er ugudeligt fordrive
At vi vor Tider mot Synden strider
Naar Tiden lider hos dig omsider At blive

Ingen flere sløyfer?

2011-10-17T21:10:00.000+02:00

Ser jo mange som går med Rosa Sløyfer- hvorfor vil ingen av de være med i trekninga av en velvære-pakke i slutten av oktober? Har litt lenger nede laga et rosa-sløyfe-innlegg- der jeg gir bort en velværepakke til en heldig vinner. Alt som kreves er at du har kjøpt rosa sløyfe-produkter ( se innlegget hvor du finner de, og hva det er), og at du kommenterer det i bloggen min. Spre gjerne budskapet- for meg er dette viktig! Er vi genetisk betinget for brystkreft, ja da er også jeg i faresonen.

1 av 12 kvinner får brystkreft gjennomsnittlig- så kjære du, være med å støtt forskninga med en slant!!

Kanskje er jeg eller du den neste i rekka- vi kan ikke la det passere!

Provosert- igjen!!

2011-10-17T18:14:00.001+02:00

Ble litt gira da jeg leste denne artikkelen, om kvinner som stiller opp og viser frm kroppen. Artikkelen priser det viktige i at alle er fine, og det er viktig at folk aksepterer de ulike kroppene i samfunnet. Men hallo!!!

Jeg blir provosert over et slikt kroppssnobberi, som både motebransje og diverse magasiner legger opp til.

Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen sier at det er viktig å ha et avslappet forhold til kropp og utseende.

- Det er derfor jeg valgte å stille opp i reportasjen. Kvinner kommer i alle former og fasonger, og det synes jeg samfunnet må forstå. Jeg synes det er synd å fokusere på at noen er for tynne og noen er for tykke, det er helse som er viktig, og det er der fokuset burde ligger, sier Eriksen.

Har kikka på bildene, og det er ikke EN ENESTE av de som stiller som veier for mye, eller som noe vis kan anses å være overvektige. Hva er det denne artikkelen signaliserer?
Bra å være fornøyd med kroppen sin- og det er jo viktig. Men de sender ut signaler om at en må være slank og fornøyd for å kunne stille i en slik reportasje, og at det er det som skal til for å være komfortabel i egen kropp. Hvordan skal samfunnet forstå det, når det bare er de slanke og lekre som stiller?

Her er noen av bildene:

Jeg er overvektig, jeg regnes helt sikkert som feit av endel kropps-snobber. Men jeg er da ganske så komfortabel i egen kropp! Jeg går i bikini om sommeren, jeg bruker klær som er sexy, jeg trives med å være den jeg er. Det Nye skal bare ringe!
Men det kommer de aldri til å gjøre. Det Nye, er i likhet med ganske mange andre blader kropps-snobber av rang. Det er de som sprer all denne umoralen om at vi må være slanke for å være lykkelige, og slanke og veltrente for å bli spurt om å stille i fotoshoots for en sak som denne " Vær fornøyd med kroppen din".

Målgruppa til Det Nye er kanskje jenter fra 18-25, men de leses også av langt yngre jenter. Hva er det de gjør? Jo, de sprer det glade budskap om å ikke være for tjukk ( som jeg). Da kan man nemlig ikke være lykkelig, og man er slettes ikke sunn. At jeg er fornøyd med mine kilo, og har et fantastisk liv uten å være sylfide- ja, det er det bare jeg som trenger å vite. Jeg er jo ikke i målgruppa til Det Nye, til det er jeg for feit og for gammel. Og en slik umoral må jeg da ikke spre, for vi kan ikke risikere at de unge jentene skal ditche Det Nye og andre slike ungpikemagasiner, i protest mot et kroppsregime som er helt hull i hodet.

Jeg er ikke modell, hverken i lengde eller i bredde. Jeg er normalt høy, har skeive pupper, er usymmetrisk, har ikke feilfri hud og er ganske så tjukk. Jeg har også en herlig kjæreste, som liker meg som jeg er.
Og jeg er et lykkelig menneske, som er jevnlig i aktivitet, og som spiser stort sett det jeg vil. Sunn fornuft har vi da alle.

Og hvorfor jeg ikke slanker meg?
Nei si det, hvorfor skal jeg det?

Vinner av GIBORT!

2011-10-16T22:21:00.000+02:00

Tatarata!!!

Ingrid, du vant!

Et par strikka ankel-lesta, eller en posepølse til deg! Skal du ha lesta, så må jeg få vite hvilken farge/to farger du vil ha?!

Salmesang

2011-10-13T11:34:00.000+02:00

Ei venninne, Rita, viste meg et you-tube klipp med en svensk salmesang. Salmene er synget av en gren av den læstadianske bevegelsen, "Gammellæstadianerne". Denne greinen holder til i Nord-Sverige og Finland, og på et "stormøte" om sommeren er det ca 70 000 (Ja, riktig, sytti) som kommer. Disse innspillingene er fra en sangkveld under et av disse stormøtene.

Under et av klippene har noen kommentert at det er som om taket holder på løfte seg. ja, det tror jeg- jeg har frysninger langt nedover nakke og rygg av dette. Salmesang kan være så fantastisk!

Svartaste natta

2011-10-13T11:07:00.004+02:00

Når alle lysan e slukka

når alt e bare tomt

når søvn e fraværanes

når smerten e så stor

at tomhet e forlokkanes

når heile natta e et ordlaust skrik til Gud

om hjelp

om forståelse

om det ordlause i sogen

når alle lysan e slukka

når tomheta tar bolig

når håpet e borte

når skriket inni meg når uante høyda

i en altoppslukanes stillhet

da e man så inderlig klar over

kor liten vi e

men stor i felleskap

kor hjelpelaus

men full av mot

kor svak

men sterk

Kom an!!!

2011-10-06T23:47:00.000+02:00

Det er sikkert mange av dere som allerede har kjøpt Rosa-Sløyfe- produkter??

PÅ stands i byen, eller reflekser osv..

Hvorfor ikke kommentere på rosa-sløyfe-innlegget mitt, og være med i trekninga av en

" VELVÆREPAKKE"

???

Link til innlegget

HER!!!

Maria

Rosa sløyfe

2011-10-02T15:44:00.000+02:00

Oktoberutfordring:

Kjøp en rosa sløyfe i oktober!!
Kommenter her og vær med i trekninga av en hemmelig gave (Hint: velvære, nytelse, kos)!

Pengene går til kreftforskning på særlig brystkreft.
Vi tenker kanskje aldri på at vi kan får det selv- men sånn er det ikke.
Brystkreft er stadig tilstede, og også menn kan rammes. Vi har alle noen i vår bekjentskapskrets som har eller har hatt det.

Oppfordringa blir derfor:
Kjøp et rosa sløyfe-produkt, enten på nett ( Kreftforeningens nettbutikk ), eller på stands omkring i landet.
her finner du informasjon om aksjonen: ROSA SLØYFE

Kommenter her når du har kjøpt et rosa-sløyfeprodukt- og du er med i trekninga av en gave jeg setter sammen. Etter hvert som mengden kommentarer øker, så øker også verdien av gaven, som det vil komme bilder av etter hvert! Jeg gjør dette fordi jeg har ei god venninne som i disse dager er operert nettopp for brystkreft, og ei tante som døde av det for noen år siden.

Vi trenger alle hverandre,

og vi trenger alle kvinner.

Barn trenger mødrene sine,

ektefeller trenger konene sine,

og venninner trenger venninnene sine. Vi har ingen å miste!

Trekker lodd mellom alle som har kommentert- og det gjør jeg helt i slutten av oktober. Spre denne oppfordringa ved å sende link om blogginnlegget videre.

Takk!

Maria

Ps: Her er andre som også støtter Rosa Sløyfe- og du kan selvsagt finne stilige produkter der også:

CACAS

ASAN

Også coop, clas ohlsson, philips, lindex, mester grønn osv er med på aksjonen.

Om mus og menn og sånt.

2011-10-02T15:29:00.001+02:00

Menn er fantastiske skapninger. De er fine å se på- mange av dem i alle fall-, de er som oftest enkle å forholde seg til ( men ikke alltid, og ikke alle eksemplarer) og de er generelt happy hvis de får a) middag b) sex og c) ikke blir forstyrra når yndlingsprogrammet ( les: motorsport her i gården) går på tv.

Men så har vi kvinnfolk en tendens til å rote det til.

Vi spør pent om han kan støvsuge. Han kikker muligens opp et brøkdels sekund, og svarer " Ja, jeg skal ta det". Det som så skjer er at vi irriterer oss. Grenseløst! Over at han bare skal se ferdig, bare skal zappe litt, og bare skal på do og bare skal ut i garasjen en tur. Og så blir vi så grenseløst irritable at vi snapper til oss støvsugeren like foran øynene på den stakkars mannen, og støvsuger unødvendig brutalt mot stolbein og salongbord- bare for å få sagt i fra fysisk at " ÅH SÅ TREIG DU ER!!!".

Og så var det vår egen feil.

Vi er jo lært opp til at menn er forholdsvis enkle, ikke sant? Det er jo ikke en naturlov det da, men sannheten er at menn normalt sett ikke tolker så mye inn i mellom linjene som vi kvinner gjør. For du mente jo at han skulle støvsuge ganske så umiddelbart? Ikke sant?
Men det sa du ikke.

Dette gjentar seg. Stadig. Hvor mange har ikke fått bursdagsgaver som er totalt på jordet? Jeg har lært- og det ganske grundig- at jeg må være ganske så direkte om hva jeg ønsker meg. Min kusine fikk nylig sølvsmykker av sin elskede- noe som var fullstendig feil i og med at hun ikke bruker sånt. Men det var hennes egen feil. Hun trodde nemlig at mannen kjente henne såpass godt, at det skulle være logisk. Det var kanskje det, for henne. Men vi har ikke samme tankerekke som menn, og ejg gjentar: menn leser ikke mellom linjene sånn som vi gjør!

Vi tenker at vi skulle ha hatt ny pc. Og vi klager over den nye pc'n, men vi er inderlig glad i den og drar den med overalt. Og vi kjaser og maser om det, men når han spør, så svarer vi : "jeg skal kjøpe en ny til høsten".Og så tror vi han har tatt hintet, og sier ikke så mye mer enn det. Men mannen hørte bare det siste der. Kjøper ny til høsten. Det er da han bruker sin kreativitet, og kjøper sølvsmykker. Eller noe annet rart. For du har jo nettopp sagt at du skal kjøpe deg det selv.

Jeg har fått det jeg har ønska meg de siste årene. Min kjære tar de direkte hintene jeg har kommet med.
" Du, eg har lest de siste testan av kjøkkenmaskina. Og sia eg ikke har en, og det e eg som bake her i huset, så ønske eg meg veldig en Kenwood."
(Haker av den på skal-ha-lista", den kom til jul for to år siden.)
" Du, det einaste eg ønske meg e flytur med småfly".
(Han hadde tenkt å ordne det, men mine medsøstre i Røde Kors kom i forkjøpet.)
Du, eg treng egentlig en ny......

Til jul i fjor gjorde jeg det enda mer lettfattelig. Jeg leita opp på internett alt det jeg ønska meg, samla det sammen i en mail, og sendte til han. Ønskeliste til jul, var overskrifta. Jepp, det funka!

Menn er fantastiske. Menn er til tider uunnværlige, og menn er av og til irriterende som få. Menn er fine skapninger, de er eyecandy og så videre.
Vi er bare ikke på samme planet, alltid.
Det er nå greit det også. Veit ikke hvor mye jeg hadde orka om jeg skulle levd sammen med et menneske som tolka alt jeg sa og gjorde, som ble sur for at jeg sa noe ( eller ikke sa noe) og som rota like mye i klesskapet som meg.

Ha en fin helgeslutt, dere!

Ps: Sjekk gi-borten min da vel! Link under her... ;

Ankel-lesta eller posepølse??

Knallboller og taleleifer

2011-09-27T19:27:00.000+02:00

Jeg sendte ut en mail i dag, til en haug konfirmantforeldre. Mail er i og for seg et knakende godt redskap, men du verden så irriterende når det sniker seg inn skriveleif i teksten!
Jeg hadde skrevet at de som ville kunne bake kanelboller. Trodde jeg.
Men neida, som flere foreldre kunne påpeke; de visste ikke hva knallboller var. Knallboller!! Jeg har altså sendt ut mail til intetanende foreldre til 110 konfirmanter, og bedt om knallboller.
Egentlig så skulle jeg vært i det spøkefulle hjørnet og skrevet at de jo kunne finne på en oppskrift, eller i det minste kommet med forslag, men fornuften tok overhånd. Var jo tross alt på jobb!

Nå er de fleste foreldre greie å ha med å gjøre, men innimellom kan jeg dra meg nogle frustrert i luggen. Som da den ene ringte meg på jobbtelefonen klokken 21.30 en lørdagskveld. Jeg hadde telefonen på lydløs, og så det ikke før mandag morgen da jeg igjen skulle skride til verket, men i løpet av et kvarter var ti ubesvarte anrop registrert. Jeg tenkte som så at jeg ikke stressa med det, hadde det vært livsviktig ville de kunne lagt igjen en melding på telefonsvarern. Og mandag morgen klokka kvart over åtte, så ringte det igjen.
Denne gangen svarte jeg såklart. Og vedkommende lurte på om jeg kunne si hvilket klokkeslett konfirmanten deres skulle bli konfirmert. Noe jeg har informert om tidligere- vi har ikke satt klokkeslett, det gjør vi først i nov/des. Måtte de vite det på lørdagskvelden klokken halv ti??!!

Har også informert om at jeg ikke jobber på lørdager, noe denne foreldern også kommenterte.
- Ja, æ ringte dæ her tidligere for å spørre, men da fikk æ ikke svar.
-Ehh,, ja men no har det seg sånn at eg ikke jobbe på lørdaga.
- Gjør du ikke?? ( høres oppriktig forbausa ut) Men æ trudde....
-ja?
-Æ trudde dåkker som jobba i kirka alltid va tilgjengelig!

Jahaja.

En annen taleleif jeg presterte å fortelle konfirmantene, var et jeg ikke liker å kadle pano.
Hørte selv at noe ikke stemte, men... Kadle pano, sa jeg igjen, til stor latter fra gruppa.
Du sier kadle pano, sa den ene konfirmanten.
Ahh!
Padle kano!

Tilfreds

2011-09-27T19:10:00.001+02:00

Jeg har sjelden kjent en slik tilfredshet med et prosjekt som med dette kunstverket. Jeg produserer så og si hele tiden- og mangt av det er produsert delvis på autopilot, og delvis som innfall- men dette var planlagt, og gjennomført som sådan. Jeg er nemlig verdens mest utålmodige menneske hva å se resultater av slikt angår!

Jeg er faktisk stolt! Og tenker at dette bildet skal selges, nettopp av den grunn.

Oljepastell på lerret ; Høst

GIBORT!!

2011-09-26T01:07:00.002+02:00

Endelig! Etter masse tenking og litt treghet fra min side er det endelig klart til å feire at jeg har runda ti tusen klikk på sida mi!!
Er meget fornøyd med det!
Særlig siden bloggen min ikke handler om noe spesifikt, bare om alt det rare, og glade- og vonde- og merkverdige- som oppstår i min hverdag. Men her er altså giborten!

Alternativ 1:
Posepølse
Du får velge farge/mønster blant de som er avbilda!

Eller et par Ankel-lesta ( ullsokker) i valgfri farge og str. DU kan velge ensfarga eller tofarga, og jeg designer mønster. (strikker aldri to like par).

Trekning 15. oktober!
Tre lodd: 1 for å linke til facebook, 1 for bli følger og 1 for å linke til din egen blogg. Og så må du selvsagt kommentere her for å i det hele tatt være med i trekninga- sånn at jeg vet hvem du er! Hvis du ikke har en egen blogg, så må du nesten legge igjen navnet- og følge med på hvordan det går!

Her kan du se stoffene du kan velge en posepølse fra:

Sånn!

Fisketur

2011-09-20T23:40:00.000+02:00

Glimt fra en fin tur en søndag ettermiddag:
Solskinn, stille, grei temperatur- meg og min kjære, og vår lille båt.
En fin ettermiddag- og en fin fangst!

Lyden av havet

2011-09-19T22:49:00.000+02:00

Jeg har vært på min hjemplass i helga- og da jeg la meg på fredagskvelden, og hadde slått av lyset, så kom en god følelse fra barndommer fram. Lyden av havet som slår!
Mine foreldre bor på en plass der man har storhavet rett ut. I helga var det store dønninger som slo inn mot land- et fantastisk skue. Og hvilken lyd! Stille og mørkt i soverommet- og så lyden av havet.

Havsjø! Havet ellers var helt stille, men de store dønningene buldret inn over land. Disse bildene er tatt med mobilkamera, på Falla.

Max og jeg på sauleiting!

Fikk oss en fin firetimers fjelltur.

Utsikt over Straumfjorden.

Helt der oppe i tregrensa var jeg for å prøve å hente ned sauer. Frustrerende å få de samla- for så å miste de igjen!

Kreftsaken, hårbørsting og slikt..

2011-09-15T16:11:00.002+02:00

Min kjære tante Grethe, som bare ble 50 år, døde av kreft. Det er vondt og vanskelig for mange når kreft rammer- det oppleves både som urettferdig og fullstendig uforståelig.
Jeg tror ikke jeg og min familie er de eneste som opplever å bli rammet slik- jeg vet det er mange der ute.

Tante Grethe var kjær for oss, for mange. Man tvinges til å gjøre seg opp tanker om både liv og død, tro og tvil i en slik situasjon. Tante, som før dro på multetur, blåbærtur, som vi spiste krøkebær i surmelk sammen med- tante som hadde sengeplass når vi kom til Tromsø, og som alltid hadde rom for oss. Hun var min Gumor også, og var en av de ivrigste samlerne av kunsten jeg laga fra jeg var 11-12. Jeg vet hun har det godt nå- fri for smertene, fri for redsel og sorg. Derfor skriver jeg dette blogginnlegget- med oppfordringen det innebærer!

-----------------------------------------------------------

Bare ikke litt provosert engang!
Det hele starta for noen år siden, da fargen på BH'en, og siden diverse andre rariteter dukka opp på facebook. Alt skulle være forå skape blest om kreftsaken. Den gangen var det morsomt- men etter tiende omgang har det mista sin glans og sin funksjon. Nå raser den greia igjen, denne gang med hårbørsting og skostørrelse.
Javel?
Og linken til brystkreft er?

Det var kanskje morsomt den første gangen, men tjente det til sin hensikt? Det eneste jeg opplevde var at alle de uforstående skribla spørsmålstegn på alle statuser som inneholdt dette, og alle mannfolka spurte og grov. Men var det noen av damene som fortalte menna hva dette var for noe? Tror ikke det. Vi var hemmelighetsfulle som få, og holdt pent og pyntelig bare kjeft. Forståelig nok. For egentlig var i alle fall jeg litt flau over å ha kasta meg på bølgen. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jegt har latt det passere i stillhet- men nå kjenner jeg at jeg lar meg provosere. Litt, i alle fall.

Skal vi skape blest om brystkreftsaken?
Da tror jeg santen min hatt ikke facebook med følgende status "37 cm, 15 min" er det optimale. Mennene som ser dette vil tenke på sex, kvinnfolka holder kjeft om hva dette er for noe, og ingen fatter noe som helst. Mange av de som har slike statuser vet ikke hvorfor engang.

Skal vi skape blest om brystkreftsaken?

Hvis alle kvinner hadde gitt en liten skjerv til kreftsaken, enten med å bli medlemmer, kjøpe rosa-sløyfeprodukter eller ved å ringe givertelefonen, så hadde det monna! Informasjon om hvordan finner du her:

Støtt kreftsaken!

Jeg oppfordrer alle til å gjøre det, og skrive det som status på facebook"JEG HAR GJORT DET!". Og da kan vi jo fortelle hva det er vi har gjort- når andre spør.

Jeg har kjente som er ramma av brystkreft. Jeg kjenner noen som endelig har fått beskjeden om at de er friskmeldt- og ei av mine kjære døde av det for noen år siden.
Brystkreft kan ramme også DEG- så med å bidra til kreftsaken, så kan du eller en av dine være en av de heldige som får hjelp via kreftforeninga. Enten fordi forskninga stadig finner nye metoder for å operere, helbrede, friskmelde- eller hjelp fra dem for å få en god livskvalitet i en vanskelig tid i livet.

Hjelp oss å hjelpe! Spre dette blogginnlegget, spre linken!

Maria
- til minne om tante Grethe Steinsvik.

Nyjobben

2011-09-06T00:06:00.001+02:00

Her er noen glimt fra nyjobben- må jo bare få vise fram! Er fantastisk å ha en så vakker arbeidsplass!

Kirkerommet

En av to glober

Orgelet skal jeg prøve meg på en vakker dag...

Kontoret mitt- med vinduer opp i nesten fire meters høyde...!

høst

2011-09-05T23:41:00.001+02:00

Høsten e tid for å elske

mørket som vise at det finnes mange lyspunkt på min vei

tekoppen som e kos om kveldan

kulda som bit og vise meg at eg e et levvanes menneske

lukta av skog som har vært kjølig duggvått

peisen om kveldan med lukta av brent bjørk

Høsten e tid for å elske

menneskan man har rundt seg

vennan som kan gi deg en god latter

kjæresten som kommer smilanes inn døra etter endt arbeidsdag

den varme klemmen fra dem man ikke har sett på lenge

fortroligheta fra dem man har tillit til

Høsten e tid for å elske

Glimt fra flytur..

2011-09-05T00:04:00.001+02:00

Mine venner i TRKH ( hjelpekorpset) ordna med at jeg fikk være med på flysøk med småfly under en øvelse. Her er noen glimt!

Dette var GØY!!!!!

Livet består for tida av egg....

2011-09-04T23:58:00.003+02:00

Jeg har jobba lange dager den uka som gikk. Ny jobb- og ja, jeg er litt ærekjær når det gjelder jobb- og konfirmantpresentasjon i kirka.

Uka som gikk har bestått i å klargjøre- og å legge et store puslespillet det er å fordele konfirmanter etter ønske om undervisningsdag, og ønske om konfirmasjonsdag og så videre.
Det toppa seg da med presentasjonen. Og det gikk bra. Og da jeg kom hjem, så kjente jeg skuldrene senke seg. Mentalt, vel å merke- de hadde ikke nådd å heve seg fysisk, i og med at jeg koser meg på jobb til daglig.
Jeg trives altså i nyjobben, for dere som har lurt på det.

For øvrig er det på tide med ny gibort snart- jeg nærmer meg 10000 sidevisninger på bloggen! Det er bra det, på et år!
Noen forslag til hva jeg skal finne på som premie??
Er litt blank... Posepølser, kanskje? Må tenke på det til i morgen, finne fram kamera og slikt, og få ordna med det. Følg med, følg med!

Ellers så kjennes livet godt.. Jeg er tilfreds, og jeg kjenner det i hele meg at han jeg er glad i, gjør meg til et sterkere menneske ( og et stautere kvinnfolk, noe jeg innerst inne er stolt av... )

Har nok aldri vært velsigna med de store husmorgenene, de fikk min yngste søster tildelt i rikt monn (sjekk bare bloggen hennes, så skjønner dere: Tingeling om ting &tang . Nå er ikke hun heller den som blogger daglig, men dere skjønner nok hva jeg mener med husmorgener. Min andre, nydelige søster, har og en viss dose, men hun som jeg gjør det nok mer av nødvendighet, enn av glede over husarbeidet. Men nå til årsaken til min store tilfredshet for tida. Jeg har nemlig laga paier og slikt. I fleng. Min kjære ringte nemlig fra jobb en dag, han holder til på en butikk.
" Kor mye egg skal du ha? "
" Hæ???" ( skjønner ingenting)
" Ja, kor mye egg? "
" Åja, dåkker har for mye?"
" Ja, dem går ut på dato" ( Det gjør ikke meg så mye, eggene holder seg jo godt et par tre fem uker etter den stempeldatoen)
" Ja, ta no en tre-fire kartonga"
" OK!"

Jeg mente tre-fire kartonger med egg burde holde. Sånn noen og førti egg, det holder liksom til oss to. For ei stund..

Han kom hjem med intet mindre enn en storkartong. Som inneholder tjue kartonger. Mhm! Hva gjør man med 20 kartonger egg?? Jo man deler i øst og vest, og man tar seg råd til å eksperimentere med paier. Enkel filosofi: blir den ikke god på første forsøk, så lager man bare en ny. Det har blitt både bringebærpai og rabarbrapai. Og vafler, og pannekaker, og marengs ( Ja, tenk, jeg har fått det til, etter 20 år i bakingens tjeneste, har jeg endelig fått til å lage marengs som ble sprø, og ikke seig!!! ). Og trollkrem dere, av rips! Det var godsaker!

Og sjokoladeostekake... Ahhh!!! ( den var litt pjesk med å lage, men du verden så godt).. Og kombinasjonen sjokoladeostekake og ripskrem.. .AHh!!

Ripstrollkrem:

4 eggehviter
1/2 dl melis ( eller mer om dette blir for surt)
2-3 dl rips ( knus dem gjerne med en gaffel på forhånd om du bruker en kenwood som jeg, vispen klarer nemlig ikke å knuse de skikkelig)

Stivpisk eggehviter. Ha i melis litt etter litt, og deretter rips. Smak til med melis/sukker etter ønske.

Server til vafler- eller til sjokoladeostekake.... ;)

Ha en eggende uke! ; )

Tidens vesen

2011-08-31T23:49:00.002+02:00

du kan ikke måle tiden i tommer og meter
og livet
er det som hender
mellom to evigheter

Hva er tid?
Tid er noe som går. Men hvor går den hen?
Tid er evig, tid stopper aldri. Tid har alltid vært, og tid vil alltid være.
Kan man kaste bort tid? Hvor kaster man den da?
Kan man bruke opp tid? Hvor blir den oppbrukte tida av?

Hva er tid?
Er du sjuk, så er tida langsom. Er du glad, lykkelig, frisk- så går tida fort.
Men tida går aldri fortere enn seg selv. Tida er konstant, oppleves subjektivt- og noe mennesket aldri kan bli kvitt.
Du kan ikke velge å ikke bruke tid, for tid er noe du alltid bærer med deg.

Og hvis tid er evig, hvor lenge varer da en evighet?

Bringebærpai

2011-08-31T00:22:00.000+02:00

Etter lovnad til Else -Marie kommer oppskrift på bringebærpai her!

150 g hvetemel
75 g sukker
50 gr smør
3 ss vann

smuldre smøret i hvetemel og sukker, og rør det hele sammen med vannet. La stå kjølig 30 minutter.

Trykk deigen ut i ei paiform. Blindstek i 15 minutter før du har i eggestanden. (Blindsteking: legg et bakepapir i den uttrykte deigen, og fyll oppi erter eller bønner (tørre).

visp sammen
3 store egg (eller 4 små) med
2 dl vaniljesaus og
1 ss sukker og
1/2 ts vaniljesukker.
hell oppi paideigien etter blindsteikinga.

Strø over bringebær ( eller rabarbra, eplebiter med kanel på osv...). Bruker ca 2 dl til en pai.

Steik til du ser at egger har satt seg, dvs stivna uten å være tørr. (tok ikke tida, derfor noe usikker på hvor lenge den sto)!

GIBORT!

2011-08-22T21:00:00.003+02:00

Elin Pelin Pøyle har gibort- sjekk dette! Lenken ligger i lista over gi-bort-blogger!!

Økologisk barneproduksjon- dagens gruff!

2011-08-21T16:13:00.000+02:00

Jeg surfer på andres blogger. Nå har jeg jo noen jeg er oftere innom- de finner du jo i lista til høyre her . Men når jeg er inne på de bloggene, så surfer jeg jo videre innom noen andres blogger. Og av en eller annen grunn så har blikket stadig falt på de andres beskrivelser av seg selv. Og jeg kjenner at jeg plutselig føler meg litt utafor!

Jeg elsker å løpe.
Sto det.
Åhhh... tenker jeg... hvem i all verden elsker å løpe? Jeg løper femti meter , hjertet kjennes ut som om det holder på å komme ut av anstrengelsen, det pumper ivei som en sentrifuge med fjorten hundre omdreininger som holder på å løsne fra festene. For det KAN nemlig skje. Og skulle jeg med enorm egenvilje klare å løpe to hundre meter, så brenner det under føttene- plattfotens forbannelse. Jeg liker det ikke. Ikke å være plattfot, det merker jeg ikke så godt i det daglige, men å løpe.
Men ære være dere som elsker det! Den byrden tar ikke jeg på meg.

Vi er glade i økologisk mat.
Sto det i en families blogg.

Jaha.... tenker jeg, mens jeg ser for meg innholdet i mitt eget kjøleskap. Egg fra frittgående høns, ja, men økologiske.. Nei... Og økologisk kaffe.. Neeei.
Jeg klør meg lett i hodet og ser for meg den familien som definerer seg selv som økologisk. Og da, dere, da spinner tankebildene forbi raskere enn jeg klarer å skrible ned. Men her kommer noen spørsmål;
Finnes det økologiske sko?
Hvordan lager man økologiske barn?
Hva er en økologisk familie? Ser for meg noen som vandrer naken omkring, lett grønnlig i fargen, og spiser egendyrkede salatbalder. Jada, jeg VET jeg overdriver nå, men...
Hva er forskjellen på økologisk og ikke økologiske klær?
Er det økologisk å kjøpe langreist økologisk mat, kontra kortreist ikkeøkologisk mat?
Jeg er ikke økologisk. Det tar jeg meg ikke råd til. Men jeg fisker fisken min selv- ( men om den er økologisk, det vet jeg ikke, for jeg ANER jo ikke hva fisken har spist), og jeg plukker rips fra husvertens ripsbusker (jada), og ellers så passer jeg på å lage ordentlig mat. Og ikke nødvendigvis er økologisk, men som kanskje er kjøpt på bondens marked i byen.

Og så de som driver moteblogger , som beskriver seg selv som normalt slanke. Eller sier de har fotomodellutseende.
Jeg kikker nedover meg selv, og tenker " Ja, altså, fra denne synsvinkelen er jo jeg også normalt slank. Jeg ser puppene mine og ingenting mer før jeg ser tærne mine under der. At jeg står lett foroverbøyd og leter etter noe i en skuff, slik at puppene henger i fri dressur ( har ikke orka å ta på BH), det teller jeg ikke med.
Og fotomodellmateriale. Nå ja. Jeg har jo deler av huden som er plettfri, og jeg kan jo sparkle, så ser jeg også fjong ut. Men er det verdt det?
Jeg vil heller elskes for det fjeset og den kroppen jeg har, enn å være fotomodellmateriale, og lure på om jeg er et trofè.

Bare for å dele

2011-08-21T15:39:00.000+02:00

Jeg har lagt ned fotobloggen min- jeg kjente at det ikke var tid nok til å oppdatere. Har nok med denne- og en liten bønneblogg.

Den finner du her:
Hverdagsperlene

Fotoene blir lagt ut på denne bloggen etter hvert!

Når kvinnfolk møtes

2011-08-21T15:04:00.000+02:00

Jeg er et sosialt dyr, det vil vel de fleste som kjenner meg si seg enig i. Jeg elsker å treffe nye mennesker- og gårdagen ble i så måte en spennende dag. Vi var bedt i bursdag til ei venninne- ei jeg forøvrig ble kjent med via min kjære.

Det var ikke så mange i den bursdagen jeg kjente fra før, men jaggu blir man kjent..;) Jeg tok et glass vin selv- og skravla og røykte- men noen andre tok ganske mye mer. Da er det gjerne ikke måte på hvilke opplysninger som kommer... Det ble slik at mannfolka satt inne rundt spisebordet- mens vi damene satt ute.

Men to av de jeg møtte der utmerka seg. Den ene, ei dame på snart 50, og den andre, ei på noen og tretti. Begge erfaren, reflektert, og vi prata jobb, kultur og slikt. Den ene same, den andre tater. Fantastisk kveld, herlige samtaleemner innimellom all "skitsnakket" og nye kontakter i nettverket. Det ble en flott kveld! En særlig takk til de to!

Nå skal det sies at dere som for det første har hørt myten om de "nordnorske kvinnfolkan" som grov i kjeften og sånt - dere kan gjerne tro på den. Ikke alle havner inn i den kategorien, men mange gjør det. Samtaleemnene spenner seg gjerne fra barneoppdragelse til porno, til diverse intime detaljer om underliv og fødsler- og innom en million emner omkring det. Med latter, glimt i øynene og etterhvert intern humor når mannfolka nysgjerrig dukker opp. Jeg trives med det- men en kan ikke være sart... ;)

Og Han så at alt var godt

2011-08-16T09:23:00.001+02:00

Jeg gleder meg til å gå på jobb- og det føles fantastisk! Første dag var i går- og hele denne uka er jeg på jobb sammen med henne som har stillinga nå. Grundig informasjon og opplæring altså. Herlig!!
Jeg skal jobbe som menighetspedagog i Grønnårsen kirke- og både arbeidstid og oppgaver er varierte. Det passer meg bra! I dag begynner jeg ikke før klokka ti... Med tanke på EDS'en er det vel egentlig det beste som kunne ha skjedd- jeg får tid til å komme meg om morgenen, og har dermed litt mer å gå på i løpet av dagen. Jeg slipper vekslinga mellom ute og innetid sånn som i skolen, og klarer dermed å holde de daglige smertene på et greit handterbart nivå. Det gjør meg bare ekstra takknemlig for å ha fått nettopp denne jobben!

Her er arbeidsplassen min:

Bildene er lånt fra nett- bedre kvalitet på bildene kommer når jeg har kommet så langt at jeg tar kameraet med på jobb! ;)

Har forresten tenkt mer på det jeg tidligere skrev om blomstene og ugresset.

At vi alle er planter i Vårherres hage- men at mange nok hører til ugressgruppen.

Jeg tror ikke Vårherre tenkte at det var Ugress- i hans øyne var nemlig alt skapt perfekt.

" Og han så at alt var godt".

Ja, vi er nok ugress i hagen noen av oss.

Standhaftig og sta, og uansett hvor mye plenen klippes og bedene lukes, så er vi sterke og standhaftige.

Noen små, noen store, noen fargesterke og sprakende, andre mer stillferdige i sin framtoning.

Men alle like høyt elsket.

Han så at alt var godt.

Ha en fin dag, kjære dere som kikker innom!

Søndagsmorgen

2011-08-14T13:14:00.001+02:00

sove lenge

frokost-te

ferskt brød med fersk leverpostei

trøtt gubbe som dro på jobb tidlig i morges

vennebesøk i gårkveld

sol ute

yngel i akvariet

rene kopper i maskinen

livet er herlig!

Dagens fangst

2011-08-13T03:21:00.000+02:00

Jeg koser meg på havet. VI har en liten båt og en enda mindre motor- men jeg elsker det. Vi kan tilbringe timesvis på havet- i dag for eksempel, fra 18.00.-00.10.
Særlig på kvelden, når det stilner. Havet blir blikkstille- og du hører kun lydene fra naturen rundt deg. I dag så vi

Lundefugl og alke:

Og på fiskekroken kom det mye rart i løpet av kvelden:

Brosme

Hyse (Kolje)

Lange

Sei (Storsei på seks sju kg!!)

Torsk

Og en Auar!! (Uer)

Ny jobb!

2011-08-12T10:20:00.000+02:00

Tenkte jeg skulle fortelle dere lesere at jeg har fått ny jobb;

Menighetspedagog i Grønnåsen menighet! Starter på jobb på mandag- og jeg gleder meg massemasse!

Der skal jeg jobbe blant annet med konfirmanter og andre opplegg for barn og unge..!

Grønn Retro..!

2011-08-12T09:55:00.000+02:00

For omkring 15 år siden kjøpte jeg en grønn kjole på et loppemarked. Faren til min venninne, Johanne, sa til og med at jeg skulle få 100 kr om jeg noengang brukte den.
Nåvel, kjolen ble pakka bort, men i fjor da jeg fikk symaskin fra svigerfar ( Ja, tenk å ha en sånn svigerfar!!), så kom jeg på det grønne stoffet- som definitivt er retro!! I dag plukka jeg den fram, forsterka sømmer, klipte det til et skjørt, sydde inn glidelås- og vips! Grønn retro!!

Skikkelig symaskin fra svigerfar Idar!

Grønn Retro-lykke!!

Etter ferien..

2011-08-09T19:28:00.001+02:00

Oi! Fire uke uten et eneste blogginnlegg, nesten uten facebook og knapt nok tilgang på mail.. Det har vært noen flotte uker- med MC tur, besøk på min hjemplass og fisketurer. Livet føles godt...!

Men før jeg kommer med bildene, så kommer dagens tanke til min venninne Gunn:

Stå på, kjære du! Eg veit at dagan som kommer ikke alltid kommer til å være så enkel- og både glede, sorg, latter og tåra vil veksle om plassen. Men vit at eg trur av heile mitt hjerte at det her kommer til å gå bra- og at du en dag kan se tilbake på den stien du vandra, og tenke " Det e bare et par fotspor her- tenk, Gudfader har bært meg heile veien".

Her kommer noen glimt fra 3 uker mc-ferie, og en uke i Reisa etterpå;

Og noen fine daga i Reisa:

Tacoboller

2011-07-06T19:27:00.000+02:00

Som jeg lovde, her kommer oppskrifta;

Lag hvetedeig av 10 dl hvetmel, 1 pk tørrgjær, 1/2 dl matolje og 1 ts salt. Vann til deigen er smidig, uten å være klebrig.

Tips for god heving:

Lag grop i melet, der du har i gjær, blander med med litt av melet, og rører ut vann + olje litt etter litt.

Hev tildekka i minst 45 min.

imens lager du fyllet:

Steik 400 g karbonadedeig eller kjøttdeig, og bland med en pose tacokrydder.
Hakk 1/2 løk og 1/2 paprika.

Kjevle ut deigen til en rektangulær leiv, ca30 x 60 cm.
Smør deigen med salsa, la det være igjen ca 5 cm som skal være den ytterste kanten.
Strø på løk, paprika, evt tomat, og kjøttet.

Rull sammen leiva, sørg for at den ytterste kanten sitter godt. Kutt i ca 10-11 biter, legg på bakeplate med bakepapir.
Etterhev ca 15 minutter.
Ha ovnen på 200 C med vanlig over/undervarme.

Steik til tacobollene begynner å bli lys brune, ta ut og ha på revet ost.
Steik til osten er gyllen. Avkjøl på rist.

Lykke til!

VårHerres hage og frø i vind

2011-07-03T02:49:00.002+02:00

Jeg trenger laderen til kameraet mitt!!! Laderen ligger i Steinsvika, i campingvogna, og har gjort det nå i noen uker. Siden EH og NE sitt bryllup faktisk- og enda jeg var der oppe bare for ei uke siden, så glemte jeg det jammen ta da også.

*jamrer høylytt*

Nuvel. Mobilkameraet hjelper på, selv om kvaliteten ikke er den aller beste.

Jeg tenkte bare jeg skulle si noe om hager og slikt.
Det kryr av fine hager- og mange andre som er... tja. Fine på sitt eget vis.

Min hage, eller det vil si, hagen jeg steller for husverten, sto en ukes tid for lenge uten å bli klipt, og da innså jeg at også løvetann kan være vakkert.
Sånn her;

Et hvitt løvetannteppe!!

Det var ganske vakkert- på sitt eget vis.

Joda. Det finnes mange nydelige hager. Men de som blomstrer av seg selv, de er praktisk nok ganske lettstelt. Vårherre har laget de ville blomstene for at de som ikke gidder arbeidet med å luke ugress skal ha noe pent å se på, tenker nå jeg!

Dessuten: Vi er alle blomster i VårHerres hage, og jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg antar at noen av oss er blomstene som tilhører ugressplantene. Tenk å være en løvetann! Hardfør som få, kommer trassig opp, år etter år. Ikke engang gressklipperen tar livet at den- stilkene bare bøyer seg, og reiser seg sakte igjen etter noen timer. Og står der, med sine hvite paraplyer, klar til at en eller annen skal blåse på frøene.

Og frøene? De er ordene, som sprer seg for alle vinder. Gode ord, vonde ord, skryt og slarv.

Vi velger selv hvilke ord som skal ut fra vår egen munn, for i det øyeblikket de er ute, så er de blitt til løvetannparaplyer som farer avgårde som hvite skyer. Og der de lander, slår de rot.

Fredagens lykkepille

2011-07-02T00:32:00.000+02:00

Besøk hos Rita og Kent- og lille snusket Aron.

Komme hjem til en kjæreste som roper heia idet jeg kommer inn ytterdøra.

Kjøretur med venninne man kan skravle med om alt og ingenting.

En bringebæris! Eller tre!

Fersk fisk i fryseren.

Og jordbær...!

Og sukker og fløte...

Og den beste kjæresten i verden (kan ikke sies ofte nok)

Symaskinen og sommerklærne- som enda ikke er produsert...

Lett sommerregn

og striper av sol

Se bildene fra tantejenta Rikkes bursdag

og bare kjenne at akkurat i dag er livet godt.

Og en diger haug med varme klemmer til deg, Gunn!

Fisketur

2011-06-30T21:32:00.001+02:00

En nattlig tur til Hella ga oss en herlig opplevelse- og ga meg filetering halve natta etterpå. Seibiff til middag i dag- det er kjempegodt! Fryseren er nå ganske så full!

Se bare her:

Fisken kokte rundt oss: sjekk bare ut videoen:

Vidar og Monica

Til kamp!

2011-06-30T21:04:00.000+02:00

Krypdyrsesongen er i gang. Joda, jeg vet det er store ord, men til kamp skrider jeg med fullt pågangsmot, i år som alle andre år. Ikke bare mygga skal tas, men edderkopper og hveps- og naboens katt.

Mygga er plagsomt irriterende, og i år er det enorme mengder av denne .Jeg liker ikke mygga- den har en egen evne til å høres ut som en enorm sverm helikopter på tur. OG så er den bare en! Jeg har bevæpna meg med oljer og spray, og drikker eddikvann fordi jeg har hørt at det liker ikke mygga. Trassige småkryp som i mine øyne ikke har noen annen funksjon her på jord enn å plage vettet av oss mennesker. Jeg liker for eksempel multebær- men der opptrer jo saken som den forhatte myras vokter. Idet du har lagt deg om kvelden, like før du sovner i det behagelige halvmørket soveromsgardinenen forsyner deg med, så hører du det. Bzzzzzzummmm.... Opp med øynene, prøv å lokaliser hvor den flyvende blodugeren er- og klask! Og da klasker du, enten den sitter på deg selv, på veggen eller på en intetanede, sovende mann. Tas skal den, uansett hva.

Hveps har for såvidt gått greit. De holder seg stort sett rolige, så lenge man selv er rolig. Men et nytt punkt på liker-ikke-lista er kommet til for min del nå. Hvepsen havna dit etter følgende ulykksalige opplegg:
Våken en tidlig morgen, kjæresten sover i teltet. Ute er det 24 varmegrader, og jeg får ikke sove. To grunner- det ene er varmen, det andre er vondt i magen. Jeg måtte på do, brutalt.

Er man på tur, så er man på tur, og det har da heller aldri vært et problem tidligere. Jeg finner et buskas, setter meg og lar det stå til. Og midt i det hele så kjenner jeg det. Noe spaserer på skinka mi, og tar siden en solid jafs. Det gjorde vondt. Og ille var det at jeg ikke kunne klaske til den, og jeg kunne jo ikke løpe min vei med magevondten heller. Lett bytte, må den hvepsen ha tenkt, som med den grundige tygga av rompa mi skaffa grunnleget for neste års Lofotenhveps.

Og naboens katt. Den driter i blomsterbedet mitt- på fast plass hver gang. Jeg har prøvd det meste, bortsett fra å dekke til bedet. Men det er uaktuelt- jeg har da blomsterbed for at blomstene skal få vokse opp!! Jeg har kasta vann etter den, jeg har skreket, løpt og skremt til alle døgnets tider. Argh!!!! Noen ideer? Jeg har prøvd diverse remedier fra felleskjøpet, og katt-deg-vekk funka heller ikke. Hjelp!!

Ekkoekko og hvor blir pengene av?

2011-06-28T17:50:00.000+02:00

Det er tomt. Oppi hodet mitt, altså. Jeg har vanligvis nok av muntre kommentarer å komme med, men
de siste ukene når jeg har åpna bloggen, så er det tomt! Ordentlig ekkoekko! Jeg har altså bare visvas å skrive om for tida- og egentlig er jo det ganske greit, det betyr jo at man generelt har det bra.

Jeg bare lurer litt på om noen andre merker det samme som meg- at det i tillegg til et allerede opplest og bedtatt sokketroll eksisterer et pengetroll?

Ikke er jeg interiørdame. Joda, jeg leser alle de glossy magasinene og har hundrevis av gode ideer- men så er det stopp. Det er ikke plass, råd og mulighet til å gjøre alt det jeg nå tenkte på. Jeg vil jo gjerne at IKEA skal komme til Tromsø- for da! Da blir det nye bokhyller, ut med den gamle seksjonen.. og så koker det ned til at nei, det er andre ting som bør prioriteres.

Jeg bruker pengene på litt andre ting, som for eksempel å investere i keyboard. Og ny MC jakke.
Bruker jeg penger på tull, sier du? Hmpf. Ikke har jeg kjørt sminke de siste årene ( jeg har jo enda en mascara, og selv om den både er tørr og klumpete og sitter klistra til øyelokkene som et lag svart hvetemelslim, så funker den. Enda. Til mitt bruk. Og rouge? Nada! Bare tull å bruke det! Nå for tida er jeg generelt solbrent, og skulle jeg trenge litt ekstra farge er en liten trim- enten med gubben i senga eller opp til postkassa- nok. Jeg bruker altså ikke penger på sminke, og sparer dermed de kronene.

Ikke har jeg kjøpt klær.. eller jo, når jeg tenker meg om, så har det kommet et par nye dongeribukser, men det trengtes, for de gamle var så slitte at lårene var synlige i de. Men ellers... Lite. jeg har altså et ganske beskjedent årsbudsjett hva klær angår.
Nå er det jo også sommer i nord- det går helt fint an å kle av seg scooterjakka (Reisabunaden) og ta på noe litt tynnere. Her er det for så vidt om å gjøre å være forberedt på alt, så en liten tur på stranda bør vel generelt generere følgende opppakning: Tykk jakke, bikin, regntøy, gummistøvler, sandaler, solkrem, myggspray, mygghatt, aloe vera gele, noe å sitte på, presenning å pakke seg inn i om frosten skulle slå til som lyn fra sommerlys himmel, samt tre poser rett i koppen og en primus med varmeelement. Det skalder ikke å ha rent undertøy også.

Greit nok, en liten digresjon fra pengesaken. Men pengetrollet ja. Det spiser av lønna mi, og jeg undres på hvor den blir av! Lønna altså, ikke trollet. Selv om jeg godt kunne tenkt meg å vite det, også, sånn at jeg får vridd ut av han mine surt opptjente grunker...

I mellomtiden får jeg vel forholde meg til saken som så mange andre gjør det. Jobbe, jobbe, jevnt og trutt og tappert det er tingen....

Tjukkebolla..

2011-06-27T03:20:00.000+02:00

Kjære klesdesignere, kjære moteindustri og kjære turklærprodusenter.

Jeg er tjukk. Jeg vil så gjerne være fin og fjong, men skrekk og gru!

Jeg var innom en butikk her i Tromsø her om dagen, og prøvde ny MC-jakke. Damemodellen passer definitivt ikke min kropp, det skal herved både understrekes og signeres. Min kropp er enten helt normal, i så henseende at den absolutt ikke passer inn i hverken den ene eller den andre støpeforma, eller så er den forferdelig unormal. Jeg må opp i størrelse for å få jakken igjen. Ikke over magen, som dere sikkert skulle tro, men over skuldrene! Den blir så trang i overkanten- eller øvre etasje, at jeg ikke får til å bevege armene!! Og skulderbredda, den er ikke bare bare å slanke, nei! Ei damejakke i størrelse 46 ble altså for trang i skuldrene.
Herremodellen, derimot, den sitter nogle bedre, men den blir igjen så lang i armene at det ser ut som om jeg kan klø meg selv i knehasene i oppreist stilling. Paradokset er at jeg kan kjøre herrejakke i størrelse M, og gå helt fint inn i den.

Skjønner dere at dere påvirker til slankehysteriet?

Turklærne er det samme nøden med. Ørsmå størrelser, sånn at skal jeg ha ordentlige turklær, så må jeg opp i X i n'te størrelse. Det er absolutt ikke motiverende, det har tvert imot motsatt virkning... Jeg prøver plagg etter plagg, og finner ut at dere produsentene synes at jeg er for tjukk til å dra på tur i ordentlige klær.

Army Shop er redninga. Turklær i vettuge størrelser der ja!

Besøk på Skjervøy

2011-06-26T13:26:00.001+02:00

Snart 30!!!

2011-06-26T12:52:00.000+02:00

Jeg blir snart 30, og i den anledning så har jeg faktisk noe jeg ønsker meg. Mamma har spurt: jeg har bedt om gavekort på Jobb og Fritid i Tromsø, fordi jeg desperat trenger nye MC-klær.

Nuvel. Det er andre ting jeg kan tenke meg...

Som flytur med småfly, sånn at man kan vinke med vingene over Steinsvika.

Jeg trenger dog ikke en eneste kjøkkenting, plastikkting, nipsnaps eller u name it. Bortsett fra figurer fra Willow Tree...

Jeg synes Willow Tree-figurene er fantastisk vakre- de er samleobjekter.
Se bare her:

Willow Tree

Ellers så er det ikke så mye...!

Jeg er på ferie på selve dagen, så feringa blir i første omgang sammen med min kjære i Røros med en bedre middag..!

En bitter pille

2011-06-26T12:38:00.000+02:00

Jeg hater husarbeid. Jeg liker å ha det ryddig rent omkring meg, men jeg misliker intenst å gjøre det. For det første er jeg en ekstrem multitasker hjemme- jeg får det meste gjort, men gjør gjerne fjorten ting samtidig. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi det ene er så intenst kjedelig, at jeg må avlede meg selv med å gjøre noe annet og noe tredje også. Jeg setter på vaskemaskinen med ting på 60 grader, og tromler noe annet som var ferdig, og spiser frokost og rydder litt. Og så bærer jeg søpla til døra ( og planlegger å gå ut etterpå), og leser litt i en bok, og kikker litt på pantelånerne i New York. Og så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og stabler noe inn i den, men ikke uten å ha klunka litt på keyboardet, og kanskje gått ut og tatt en røyk, og båret søpla til dunken. I tillegg får jeg gjerne tatt en telefon, og surra meg en tur innom facebook, og tatt ut de ferdigtromla klærne, og sydd litt på noe reparasjonsarbeide jeg har liggende.

Det eneste to tingene jeg ikke finner noe motivasjon til å få gjennomført, er å stryke duker ( noen som vil? ) og å støvsuge. Det er så kjeeeedelig!

Motorsykkel på godt og vondt

2011-06-21T11:11:00.001+02:00

Da er man hjemme igjen etter en fin helg i Lofoten. På motorsykkel. De sterkeste minnene fra en sånn tur er alltid tveegga. For det første så er det (blant annet) i Lofoten en nydelig natur, som gjør at det er verdt å sitte bakpå i timevis. Det føles ikke alltid like godt fysisk sett, fordi bakparten ofte er uten blodtilførsel og en smule smertefull. men det er verdt det... Vi kjører omkring 15000 km årlig så jeg vet stort sett hva jeg snakker om!

Fredag var vi innom mc-treff i Harstad. Det var en førstegangsopplevelse for meg- men jeg må si det sånn: jeg er langt fra sikker på at jeg vil ha gjentagelse. Det var.... fullt... på alle vis. Deretter starta vi mot Lofoten, via Lofast. Utover natta, og langt ut på morgenen.

Vi slo opp teltet omkring 1,5 mil fra Leknes. Det varierte med temperaturer fra 6 C til 16 C den natta, og da jeg våkna 1,5 t seinere i teltet holdt jeg på å forgå. Telting i tropevarme er ikke noe for denne dama, altså! Da min elskede sto opp noen timer senere, så var tempen oppe i 24 C, jeg hadde nådd å spise, gå fjelltur og spille Mahjong på telefonen. Leeenge. Han sov godt han, i badstua i teltet. Og jeg? Jeg er ikke det mest tålmodige mennesket som finnes.

Sola skinte gansk ubarmhjertig, og det var litt få skyggesteder, så jeg smurte meg så godt jeg kunne med solkrem. har faktor 30, så den beskytter godt, men det er et par steder jeg ikke når. Blant annet på ryggen. Jeg smurte så langt ned jeg rakk, og tenkte at det holder sikkert. Det gjorde det ikke. Nå ser det ut som om jeg har solt meg med smekke på- den gale veien, altså. Har fin jevn brunfarge der jeg har smurt, men den fine fargen følger der fingrene hadde nådd ned. Lenger ned var jeg til sammenlikning som en kokt hummer. Illrød. Aloe Vera er fine greier.

Jeg studerte det meste som for forbi, og skravle jevnt og trutt med både meg selv og dem..! En kostebil stoppa og spyla systemet (da har jeg fått sett det også), til sammen fire syklister stoppa. Det ene var et par jenter som sykla sammen, der den ene kom lenge før den andre, og kom med oppmuntrende tilrop- for så å sette seg på sykkelen igjen så snart venninna var kommet opp. Og så et par hyggelige menn, som hadde sykla øya rundt (8 mil), og var mc folk også. Trivelig mc prat der på morningen. Og så alle de som glante i vår retning i det de susa forbi da... :)

Og humler, og veps, og etter hvert knott.

Ja, knotten ja, må bare nevne.. Vi stoppa litt før der vi nå kom til å telte, sånn for å se etter teltplass. Det var et par andre telt der, samt noen bobiler. Idet vi åpna hjelmene, så ble de fylt av knott. Det var millioner! Knott overalt! Da vi endelig hadde kommet på sykkelen igjen for å rømme fra knotten, oppdaga jeg hat hele ryggen til kjæresten var dekka av knott utenpå klærne. Og hjelmene? Vi kjørte med visirene åpne for å få blåst vekk udyrene..

Til slutt må det sies da: Henningsvær anbefales å besøke!

Bløtt både her og der

2011-06-07T00:19:00.000+02:00

Var innom bloggen til Kristin ( Stort og Smått ), og humra litt for meg selv. Da kravla det fram et minne fra hjernebrasken et sted, lagra langt der inne.

Min tantegutt Jakob satt på fanget mitt- jeg antar at han var omkring tre år da.
Han klemmer flathanda på den ene puppen min, og spør:
- Tante, koffer har du så blaute puppa?
Jeg tenker raskt, og svarer:
-Fordi Gudfader har skapt dem sånn.

Jeg kunne se tannhjula gå rundt i toppen på guttungen.
- Men du tante? Har han skapt den blaute magen åsså?

Jepp. Den satt.

Dagens lykkepille

2011-06-06T18:57:00.001+02:00

Røykalaks fra svigerbror Nils Einar,

superhot middag som satte alt i alarmberedskap,

ferdigklipt plen ( jeg klipper huseierens),

reine handklær,

de store rosa, ovale sukkertøyene man fikk kjøpt overalt før i tida,

men som jeg kun finner på Prix på Storslett,

en glad kjæreste,

verdens beste mamma og pappa,

en røyk på trappa, trivelige svigerforeldre,

ei lykkelig søster,

et glass oboy

og gode venninner.

Og snart nytt keyboard.

Da får det bare være at jeg er et rotehode- det betyr ingenting.

Søster-brud

2011-06-06T00:39:00.001+02:00

Må vel bare dele noen vakre øyeblikk..!

Min yngste søster sto brud på lørdag, og som storesøster blir man både rørt og stolt..
Dermed deles noen øyeblikk med dere blogg-venner!

Stolt pappa som gir bort sin datter!

Så hadde de sagt ja....

Mulig jeg er litt subjektiv her, men har dere sett ei så vakker brud?

Første tak av felles sak...

Johanne Viken hadde laga denne flotte kaka!

Trusesnakk

2011-06-01T00:23:00.000+02:00

Er mange truser på vandring om dagen. Eller- det er vel mer korrekt å si boksere? Jeg forstår ikke dagens mote, men det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men jeg kan absolutt ikke begripe hva det fine i at endel menn går med buksa nedfor rompa skal være. Det er ikke fint. Not at all!

Du har kanskje sett det samme som meg?
En kjekk ung gutt, knallgrønn bokser og buksa stroppa fast med belte under rompestumpen. Ja, lekkert som bare juling, ja. Han tok på seg en rein bokser da han dusja i morges, men etter å ha vært på do en runde var den ikke så rein lengre. Opplevde nylig å se den knallgrønne bokseren stikke fram under jakka, da jeg sto i kiosk-kø. Jenta som sto bak meg i køen, var kanskje fire- og hun holdt sin far i hånden og sto pent i kø. Da kommer det høyt, og med en pekende finger fra lillefrøkna:

- Pappa! Han har bæsja i trusa!

Ønskeliste

2011-05-31T00:54:00.000+02:00

Jeg ønsker at du har en venn å betro deg til, som kan le og gråte sammen med deg.

Jeg ønsker at du har noen du kan treffe på kafè,

og som drikker en kopp kaffe med deg, og skravler om vær og vind.

Jeg ønsker at du har det du trenger materielt,

slik at du ikke bruker opp energien din på bekymringer for morgendagen.

Jeg ønsker at du har noen som legger armen omkring deg, og lar deg kjenne at det er godt å være nær.

Jeg ønsker at du kan stå opp om morgenen og kjenne på gleden over å være til.

Jeg ønsker for deg

at du alltid har noen som er glad i deg

selv om du ikke husker på dem i de tyngste stundene.

Jeg ønsker at du vet at du er verdifull

både for din familie

dine venner

og alle dem du enda ikke har møtt.

Kveld i mai

2011-05-30T23:06:00.000+02:00

På pipstilkfota spring den

tjelden i fjærsteinan

lokke meg vekk fra reir og egg

På mjuke stråla

kommer nattlyse

og gjør meg ganske døgnvill

På usynlige veia

går hjertan

og møtes

Ungen på besøk

2011-05-30T22:51:00.000+02:00

Jeg har ingen biologiske barn ,men har et reservebarn. Ikke noe stebarn eller noe slikt, men min venninnes sønn, som valgte meg til reservemor da han var fire-fem.

En liten guttunge, som sprang på meg i yttergangen den aller første gangen jeg kom på besøk. Han slo og slo- og jeg satt på huk og lot han slå i hendene mine til han var ferdig. Etterpå krøp han opp i fanget mitt, og siden da har han vært min sønn. Han presenterer meg til kompiser som mamma nr 2. Hvilken ære!

Nå er han 18! Og har fått lappen! I dag var han innom, hadde med seg dama på besøk- og et par kompiser. Alle like naturlig velkommen hos oss. Det er så morsomt!

Kjære Vidar- ungen min! Du e spesiell- og du vil alltid ha en plass i mitt hjerte, sjøl når du blir omså kor voksen.

Feilmelding

2011-05-29T03:48:00.001+02:00

Irriterende nok får jeg ikke svart på kommentarer... Får opp innloggingssida igjen og igjen- så tror det må være noe feil en eller annen plass... Dere får bære over med det- leser all kommentarer og innspill..

M

Uutømmelig tema: kvinnfolk på tur

2011-05-28T02:39:00.000+02:00

Det nærmer seg ferie og koffertpakking for de fleste av oss. Jeg skal på motorsykkelferie sammen med min elskede- og fjoråret viste seg å være en utfordring. Vi tok nemlig telt med på turen. Jaja, telt er jo vel og bra det, men det opptok mye plass. Det er nemlig to begrensninger når man pakker. 1. 38 liters sidekofferter. 2. Tillett totalvekt. Når sykkelen veier 250 kilo, og vi er to velvoksne mennesker som sitter på, så bør bagasjen ikke veie så himla mye. Og dessuten har koffertene 10 kilo som maksvekt. Teltet opptok en god del plass i felleskofferten som er på 40 liter- og der skulle det være plass til soveposer, fleecejakker og liggeunderlag, i tillegg til mat og drikke. Alt går an, men det krever sin kvinne å få det perfekt pakka.

dere ser begrensninga?

For å si det sånn: Da vi på nordtur stoppa i Haparanda, og traff på kjentfolk som lurte på om vi skulle inn på IKEA, var kommentaren fra min kjære som følger: "Det kan vi godt, men det einaste vi har plass til e en kopphandduk."

Jeg har noen tanker omkring pakking. Først og fremst så er jeg som kvinnfolk flest.

En helgetur genererer gjerne følgende tankerekke:

Vær forberedt på alle eventualiteter. Pakk med deg det du kan komme til å trenge. Ta gjerne med tre ekstra truser, det kan jo skje noe som gjør at du trenger det. Er du singel pakker du sexy undertøy i tillegg. Ta med regnklær, støvler, høyhæla sko og finkjole. Tre strømpebukser i tilfelle den ene rakner og du tenker deg ut på byen to kvelder. Ta også med sminkekofferten, reisevarianten som inneholder sparkel, maling og rensevæske, og tre mascaraer i tilfelle. Og så BH'er da, du må ha med deg tre stk- den ene ekstra i tilfelle en spile ryker, for det er så ubehagelige å gå med, og puppene bli skjeve. I tillegg tar du en pakke nattbind, bare hvis mensen kommer en helg for tidlig, og du ikke finner en døgnåpen kiosk i nærmeste omkrets. To dongeribukser, et par tights og litt til, samt topper som passer de ulike klærne. Og så en joggebukse, i tilfelle du finner ut at du skal sløve den ene kvelden. Nordlending som man er, så pakker man også med et par ull-lesta.

Ta med en rull gråpapir. Det aller meste kan sendes hjem i posten. I moderlandet er det greit nok, der kan du stort sett sende hva som helst, og det kommer fram. Dermed kan det skitne undertøyet pakkes i pose, og i gråpapir- og vips, finn et postkontor, og det er unnagjort. Dette funnker i Norge. I utlandet er det en anelse verre- du må krysse av for innhold og slikt. Det finnes jo ikke egen avkrysningsrubrikk for skittent undertøy på de lappene der det står om varen skal betales moms for, så kryss av for gave, og skriv mors adresse på som mottaker. Du kan jo ikke sende til deg selv- da vil noen tro du driver med smugling.
Tollhundene som sniffer på pakkene ville jo kunne reagere på biologisk materiale. Gjett om tollerne skal få seg en surprise når de åpner opp pakken! For ordens skyld; Legg ved et postkort til mor, der du hilser fra landet X, og advarer mot videre åpning uten gassmaske.

Og så til årets pakking.
38 liter for fire uker er ikke mye.
Jeg vurderer å finne opp små vakumposer. Sånne en kan klemme lufta ut av, og den forblir ute. Aner dere hvor mye mindre plass et par vakumpakkede sokker tar? Eller tretten truser, de minker til størrelsen av to. Og truser må det være, for den som har kjørt ti timer i strekk i samme posisjon, vet at et stringtruse både kan gnage, den stopper blodtilførselen til skinka, og det føles etter hvert som om du sitter på en tømmerstokk der det stikker ut ei grein, og du sitter akkurat der greina ligger langs stammen. Papirtruser kunne jo ha funka. Ser for meg reklamen: " Resirkulerbare Papirtruser, spar miljøet for vaskevann.". Bare så synd den går i oppløsning når den blir fuktig!

Heldigvis finnes det vaskemaskiner her og der. Og den rullen med gråpapir er veldig grei å ha med på tur. Det går jo an å kjøpe nytt...

Hestehold, mattilsynet og slikt

2011-05-27T19:17:00.000+02:00

Det pågår en kampanje på facebook for tiden, der det er Mattilsynet som får skytset. Primært.

Det er nemlig slik at det utenfor Tromsø er en gård med masse hester, der det er tydelig for alle som kjører forbi at hestene ikke ser særlig ok ut, og forholdene er mildt talt elendige. I den forbindelse har jeg jo tenkt mitt- men har vel som alle andre avventa. Vi er kanskje ikke flinke nok til å blande oss i andres dritt... Bokstavelig talt.

På facebooksiden ligger det bilder fra gården. Årsaken er at Mattilsynet, som har hovedansvar for all dyrevelferd i Norge, over flere år har blitt varslet om forholdene, men velger å ikke gripe inn.

Dette er et tveegget sverd: for å få folk til å protestere mot Mattilsynets manglende vilje til å gripe inn, må man nødvendigvis vise fram det de nekter å gripe inn ovenfor. Det kan kanskje oppfattes som personangrep, men det er eneste måten å få skreket ut dette. Det handler om liv og død for disse dyra.

Bildene fra det nevnte hesteholdet ser dere her:

http://www.facebook.com/=group_141887239175791

Andre ting:
Naboer slår full alarm!

http://trav24.no/index.php/nor/nyhetsarkiv/mattilsynet_besoekte_bunes_gaard_men

Oppfordrer dere som synes dette er uverdige forhold for dyr, til å engasjere dere- om ikke annet så med å signere kampanjen om å få eget dyrepoliti i Norge- da Mattilsynet absolutt ikke gjør jobben de er satt til.

http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=3405

Samvittighet...

2011-05-27T18:19:00.000+02:00

Jeg har tidvis dårlig samvittighet.
Jeg er ikke perfekt, og jeg har mine dårlige sider- og mange ganger gjør jeg ting jeg etterpå tenker "tabbe" om.
Men den dårlige samvittigheta min er litt merkverdig konstruert. Jeg husker ting fra årevis tilbake- ting som de andre sikkert har glemt, forhåpentligvis i tilgitt tilstand.

Men jeg kan huske øyeblikk der jeg bevisst har sladra om andre, og i dag plager det meg, fremdeles. Enda de sikkert ikke vet om det, og aldri får vite om det. Jeg husker den gangen jeg sloss på bussen- et av de andre barna hadde snakka stygt om min bror- og generelt min familie. Jeg angrer på at jeg sloss med henne- ikke fordi jeg tror jeg skada henne, men fordi den følelsen av å bli angrepet, å bli beskyldt- måtte jo ha vært grusom. Jeg får vondt i meg av å tenke på det.

Og en annen gang.. en krangel, stygge ord. Øyeblikks hete, kanskje, men nok til at de episodene dukker opp i hodet mitt nå og sa, og hvisker " Maria, du kan jo be om tilgivelse".

Jo, jeg kan det. Men i storparten av tilfellene vil ikke vedkommende ane hva jeg snakker om. Jeg har nemlig prøvd ( og derfor husker jeg ikke hva jeg ba om tilgivelse for, bare at vedkommende sa :" Hæ? jeg kan ikke huske at du noensinne sa... osv.").

Sier det derfor slik:

Kjære alle dere som noen ganger har blitt utsatt for slikt fra min side:

Kan dere tilgi meg?
Jeg visste ikke bedre. Jeg var liten og ussel og ville hevde meg selv- og dermed har samvittigheta snakka i årevis.

Og dere som mobba meg på skolen- jentene i A-klassen: jeg har tilgitt dere, men det glemmes aldri. Ikke fordi jeg bærer nag til dere, men fordi noe slikt som dere gjorde, vil jeg som lærer bruke masse tid på å motarbeide. Mobbing er vondt.

Julereklame

2011-05-23T17:15:00.001+02:00

Ja, du leste rett.

Før var det jul til jul. Vi gleda oss de siste to ukene i november til at desember kunne begynne, sånn at vi fikk adventskalender. Vi starta ikke innkjøp og feiring tidlig på høsten, og julemarsipanen kom til jul- ja, hvis den kom til oss så langt nord på bygda før engang uti januar.
Og snøen, ja den kom lavende ned i oktober, november og desember, og skapte alltid et så glitrende dryss.... men vent nå litt! Det var ikke julestemning jeg skulle formidle. Det var den hersens julereklamen.

For ikke nok med at julemarsipanen kommer i oktober, Plantasjen setter fram nisser i august, og at adventskalenderne er utsolgt i slutten av september- når har en restaurant sørpå overgått det meste. De har starta årets julebordsesong. Jepp! De har kjøpt reklameplass av google, og forteller at du allerede nå kan booke årets julebord!

Jeg gned meg i øya og kikka igjen, men det var det som sto der. Jeg har jo fått med meg at jula kommer tidligere og tidligere, men at julebordssesongen skulle starte før sommerferien, den er for drøy. Det er sikkert en fin unnskyldning for mange hva både flatfyll og flatlus angår, men jaggu kom den tidlig!

Akvarie-oppdatering..

2011-05-21T13:42:00.000+02:00

Etter at Ancistrusene yngla, og mordersneglene fant det for godt til å yngle de også, så er tanken full! De flsete ynglene til ancistrusene overlede ikke, fordi scalarene er ganske glupske. Hva er vel 100 yngel mot en sulten scalare? Pytt- noen få har klart å vokse seg store nok, så vi har vel godt grunnleg for liv i tanken. EN stund siden jeg har vært ute med alge-kniven- men det kommer..snart..
Her er noen glimt:

L333 fant på å stikke rompa ut- ikke et helt vanlig syn. Denne ser vi skjelden aller aldri- den er sky og er stort sett bare ute når lysene er slukka.

En av de mindre ancistrusene.

Den store ancistrus-hoa.

Mordersnegle/ Jegersengle

Vi kjøpte 3, men tror vi har omkring 10 nå. De spiser de andre sneglene, så disse er bra å ha!

Kvinnesyn og paradise hotel..

2011-05-19T00:28:00.000+02:00

Av og til blir jeg sittende og bla med fjernkontollen- og her om dagen kom jeg inn på Paradise Hotel. Jeg synes konseptet er forferdelig, men ble mot bedre vitende sittende å se.

Jeg lurer på- med fare for å generalisere litt- hva i all verden får mennsker til å søke på noe slikt? Jeg tenker at både Farmen, Uten grenser og andre slike programmer der mennesker med normalt utseende, normal intelligens og normalt forhold til en virkelig verden er greie nok. Men kjære vene, jeg sitter igjen med to spørsmål.

Kunne jeg som tjukk dame ha blitt med på paradise? Næ-æ.
Ikke fordi jeg ikke hadde rett kropp, men fordi mine tre største interesser ikke er sex med hvemsomhelst foran kamera, ikke behov for å drikke meg langt utover en normal snurr hver eneste dag, og fordi jeg har normal inteligens.

Ikke det at elle der inne er blonde bomber- men det er jammen ikke langt fra. Enten de er normalt blonde, eller fake blonde- det går for det samme. Tomt inni, og hvis du rister på de, så går de i stykker.

De representerer jo ikke det normale kvinnekjønnet, da, tvert i mot. Jeg er langt fra noen rødstrømpe, men jeg blir flau. Jeg blir flau, fordi det inntrykket de gir av kvinnekjønnet er så fjernt fra det virkelige liv at jeg lar meg ryste. Normale kvinner har ulik form, tykkelse, lengde og slikt. Blant annet. Selvbildet til noen der inne er også ganske sprøtt... de sammenlikner seg med andre- og den ene dama sa blant annet: " Hvor pen jeg er? Ja, jeg er vel en åtter på en skala fra en til ti..." I neste intervju kommenterer en av gutta: "En åtter? Hu er vel normal firer, tenker jeg".

Og jeg var så hjertens enig.

Og så skaper dette da noen vibber ut i den normale verdenen. Ungjentene som glaner på dette, og tenker at i en normal verden har folk sex med hvemsomhelst bare en er full nok, drikker daglig, soler seg mest mulig naken, og det er om å gjøre at mennene skal bli mest mulig kåte på deg, de får et ganske crazy bilde av normalen.

Og så sammenlikner de seg selv med jentene der inne. Og ender opp med et selvbilde som er fullstendig feil. Det er en skam.

Festdrakt!

2011-05-13T23:44:00.000+02:00

Tiden min strekker liksom ikke til lenger- dagene går uten at jeg rekker å gjøre alt jeg gjerne vil..

Legger derfor ut bilde av festdrakten jeg har sydd!! Jeg har copyright på den, og den finnes bare i et eksemplar..

Smertedag

2011-05-01T22:01:00.000+02:00

Jaja. Dere som har lest min blogg jevnlig, vet at jeg har EDS- og enkelte dager er det bare ingenting å skrive har, bortsett fra å skrive om smerte. De dagene lar jeg vanligvis være å skrible. Da er ikke hodet mitt fullt av morsomme ting, morsomme minner og historier. Da er ikke tankene sprø og iderike. Da er jeg bare sliten og har vondt.

Jeg har det vondt hver dag, det er ikke en eneste dag uten smerter i kroppen. Noen dager er verre enn andre. Jeg bruker lang tid på morgenen, det er vondt å kle på. Enkelte dager tar det et par timer. Jeg har vondt enkelte ganger når jeg må være ute på inspeksjon på jobb- for da vet jeg at det blir å verke etterpå.

Men inni meg, der er det en spire til glede. Inni meg er det mange lattere som veter på å slippe ut, mange smil som står klar. Mange gode øyeblikk. Bare ikke i dag.

Fisk i form

2011-04-24T21:46:00.000+02:00

Gårsdagens middag var en suksess- så deler oppskrifta med dere!

En håndfull vårløk
3 -4 sopp
litt ferdig grønnsaksblanding(eller noe lettstekt)

Legges i en ildfast form, sammen med en klatt smør, salt og en ts honning, og om ønskelig 1/2 dl hvitvin.
Steik i ca 15 min.

Deretter legges fisk i biter over grønnsakene, saltes og pepres.
Steik i 15-20 min på 290 grader- litt avhengig av størrelsen på bitene.

Tilbehør:

Kok couscous, og bland det med litt salt, litt sitronsaft, en liten hakka løk og hakka paprika. Avkjøles mens fisken gjør seg ferdig.

Se så lekkert det kan bli!
Her sammen med en klatt shiracha-saus.

Bikinisladder

2011-04-23T12:55:00.001+02:00

Kvinnfolk er nå aldri helt enkle.

Jeg er jo kvinne selv, og tillater meg derfor å komme med en og annen kommentar på kvinnekjønnets bekostning. Vi er jo skjeldent helt ensidige- men det er for øvrig ikke menn heller. Det får jeg skrive om en annen gang, for akkurat nå er det kvinner det skal handle om.

Vi kvinner er opptatte av mange ting. De vesentligste må jo, foruten bekymringa om vi er elska og likt og begjært av den vi elsker, være sladder, kropp, slanking, multitasking og mat.

Let's go for gossip! Sladder, slarv, kjerringsnakk. Jeg har vokst opp i en bygd, og bygdeslarvet er nå engang et allment emne. Det var nemlig slik at den ene dama etter veien ringte til den andre :" No kjørte det en rød bil, se no kor den stoppe". Bilen var jo ukjent, så det måtte såklart sjekkes opp. Ettersom bilen ble kjent, så hadde kjerringene oversikt over hvem som hadde besøk av kjæresten, og hvor lenge kjæresten ble værende og så videre.

Og så kjenner jeg at jeg ikke fritar meg selv for sladder heller. Jeg er jo nysgjerrig på andre menneskers liv.. og slikt.. Så vi kvinner vi står fast på vårt, når det kommer til å forsvare vår ære: Nei, jeg sladrer aldri. Men du, har du fått vite..."

Og så kropp, slanking og mat. Vi kjører alt i en smørje, for det er stort sett ensbetydende. Vi vil være sexy, lekre og faste i fisken- men ikke for enhver pris. Jeg vil jo gjerne kunne gå i bikini- men det kan jeg jo! Det er jo ikke mitt problem at de andre kvinnene synes det er fælt å se en overvektig dame i bikini! De fleste menn liker damer med former, så det må jo være de andre kvinnene som setter standarden for når det er ok å gå i bikini. Det gjør ikke meg noe om det tyter ut både her og der, og disser og duver når jeg går- jeg liker å få sol på kroppen, og da gjør det meg ganske lite hva andre synes.

Kvinner vil gå i bikini, og se lekre ut. Vi vil også være grenseløst sexy, og vi glemmer at behovet or å være superslank for å ha seksuell appell, er kvinneskapt. Dermed så slanker vi oss, vi passer på at vi kun spiser grøntfor og proteiner, mens vi i all hemmelighet spiser sjokolade når ingen ser oss. Ja, for det ingen vet, har de jo ikke vondt av...

Og se her: Courtney Love versus Serena Williams... Jeg vet i alle fall hva jeg synes er flott å se! :)

Og så et bilde til, bare for å understreke..

Litt mat og slikt

2011-04-21T18:33:00.000+02:00

Det er påske.. og da må det skribles litt om mat!

Har nemlig spist noe nydelig i dag- langstekt lammesteik..

En krydra, utbeina steik, inn i ovnen i natt ved midnatt. Smør i panna- og litt vann- og ovenen på 60 grader.

Slik fikk den stå til ca 14.00 i dag- og da ble den skjerpa på 210 grader i 15 minutter- før den fikk hvile innpakka på benken i ti minutter. Fantastisk mørt og saftig kjøtt!

Sjyen ble til saus, og det hele servert med smørglasert løk og sopp, og fløtepoteter. Godt? Det er bare forbokstaven!

Total whiteout!

2011-04-17T00:59:00.000+02:00

Da er påskesesongen i gang- og jeg tar meg tid til å skrible noen ord i bloggen. Jeg vet jeg har vært lat- men det har rett og slett vært så travelt, at jeg ikke har prioritert nett i det hele tatt.

I dag er liksom første dag av påskefri- og som aktiv i hjelpekorpset, så er det også tid for påskeberedskap og slikt. Nå er det jo et par restriksjoner på hva jeg kan legge ut av bilder, men et par glimt fra Skarvassbu i dag kommer her:

Her er det snakk om snøfokk og slikt!

Dagens tur gikk til Skarvassbu, Blåkollkoia og tilbake til Tromsdalen, og over til RK-hytta, hvor en kopp te og litt godis ble fortært. Fin tur, om enn litt ruskevær.. ;)

Nye bilder

2011-04-14T12:44:00.000+02:00

Legger ut et glimt her... og linker til fotobloggen min, der planen er at jeg skal få lagt ut bilder på løpende bånd..
En Verden Av Inntrykk er stedet jeg legger ut bilder- gå inn og kikk, da vel! På sikt skal disse bildene kunne selges.

Kiwibær!

2011-04-01T16:03:00.000+02:00

Min kjære var dratt ut da jeg kom hjem i dag, men på bordet lå det en overraskelse til meg...

En boks kiwi-bær, eller minikiwi.

Har aldri smakt frukten før, men jammen var de gode! Selve "skallet" var litt syrlig, men inni var de søte og saftige, og smakte kiwi. Anbefales! Må jo være gode å ha i fruktsalater ,for eksempel...

Et skudd for baugen og andre skudd

2011-03-31T14:01:00.000+02:00

En prat om skudd- her skal det ryddes!

Kom på at det finnes uendelig mange uttrykk for skudd, og nå tenker jeg at noen av de skal få en forklaring- på mitt vis.

Trærne skyter snart skudd, bruk vernebriller. Det kan fort hende at skuddet går for langt og treffer deg. I verste fall blir du skadeskutt, og det er ikke noe bra. Hvorfor trærne skyter, er ikke godt å si, de er jo ellers ganske fredelige der de står plassert på faste poster i hagen og skogen. Men skuddfaren øker altså nå i denne tida. I alle fall sørpå, for her nord snør det jo trollkjerringer enda.

Fra trollkjerringer til deres medsøstre- heksene. Hekseskudd, ja, det beskriver vel seg selv. En heks som skyter, og vanligvis er det ryggen hun tar knekken på. Hvorfor heksene skyter er uvisst, for i følge Walt Disney er det hvitløksbomber og tryllerier hekser driver med. At heksene skal være så hevngjerrige at de har fått oppkalt skudd etter seg, er jo også noe å tenke på. Og hvis heksene ikke eksisterer, så er jo hekseskudd bare..ingenting?

Og så et skudd for baugen da. I mitt lokalspråk er baugen et et slangord for baken, også kalt hekken.Da blir et skudd for baugen rett og slett til et spark bak, noe jeg finner fornøyelig, med tanke på at media bruker uttrykket om bedrifter som sliter, menesker som har fått -gjerne økonomisk-nedtur. Tror dog at å skyte noen i rompa, ikke er særlig bra!

Så har vi innskudd. Det enkleste må jo være å si at Kristian Valen for noen år siden hadde en episode med det- vill skyting i dusjen. Skudd innendørs.. Alternativt er jo det korrekte innskudd noe en setter i en bank, men er da utskudd når du tar det samme ut igjen? Utskudd kan jo alternativt være han som sitter inndendørs og skyter ut!

Et påskudd må derimot være blink. Du treffer rett på! Litt merkelig at påskudd da er en unnskyldning, altså for å gjøre noe. Påskuddet må jo da være en innertier av en unnskyldning? Påskudd og blinkskudd må jo i en slik setting være likt. I samme åndedrag må man jo da nevne underskudd og overskudd. Hvis påskuddet er rett på, så er underskuddet under og overskuddet over. Ganske enkelt, ser for meg en jeger med en elg. Et bomskudd kan være overskudd eller- iallefall- underskudd, og et påskudd- ja da er elgen dau!

Etterskudd er også en farlig sak. Å skyte etter noen, det kan være "fali det"! Forskudd kan tvert i mot være bedre, da skyter en på forhånd, sånn at vedkommende som er i nærheta, i alle fall er advart. Forskudd og varselskudd går dermed ut på det samme. Problemet er at en skremmer bort alt en senere tenkte å skyte på! Å være på etterskudd, vil direkte si at du kanskje er skytset? På skuddet?

Å bli beskutt sier dermed seg selv, og det henger sammen med tidligere nevnte påskudd.

Har jeg glemt noen skudd? Dere lesere må komme med flere... ;)

Hilsen fra utskuddet som er skuddredd.

Dagens kos

2011-03-28T23:08:00.002+02:00

Det er så herlig å se sola- etter noen dager med masse sne og sånt vær. Min søster Anette er hos oss denne uka- og dagens dessert ble inntatt på trappa...

Creme Brulee-is og kaffe.. ;)

Søster

2011-03-28T22:51:00.000+02:00

Vakre søster min!

Dagens trim!

2011-03-25T21:18:00.001+01:00

Var ute med kjæresten og snøfreseren... Nå må ikke dere se for dere at jeg gikk tur med begge to i hvert sitt bånd.. Var nemlig det som dukka opp i hodet mitt da jeg skrev setninga. Vel, han gikk med freseren, jeg med skufla. Saken er den at det snør. Joda, vet at det er snart april og vårmåned, men skavlene utenfor og snøfallet i dag tilsier slett ikke at våren har tenkt å komme på visitt. Tvert i mot. Ser for meg Vårherre som avisredaktør- " Våren avlyst, går rett på sommer".

Nåvel. Så snart vi hadde måket ferdig- så var det snødd nok til å begynne påan igjen.

Regner med våren i år er den som kommer akkurat da du sitter på do.

White-out..!

2011-03-23T16:04:00.000+01:00

Det er snøstorm i Tromsø- sånn så det ut i dag!

Fotokonkurranse hos Fotoverden

2011-03-22T19:18:00.002+01:00

FOTOVERDEN har konkurranser for folk med foto-interesse...

Jeg deltar i portrett-konkurransen med disse tre:

Tirsdagslykke....

2011-03-22T17:46:00.000+01:00

En pakke toffin der alle karamellene er ordentlige karameller
En muss fra kjæresten når jeg kommer hjem fra jobb
En stille stund i sofakroken
Pakke i posten, stoffet mitt har kommet..!
Kort i posten fra Amei min..!

Og et glimt av våren- dette fra mai 2007:

Kjærlighet

2011-03-22T00:20:00.001+01:00

Like skjør som en prestekrage like før den avblomstre

Like trofast som den gamle hunden i ovnskroken

Like redd som en måsunge i fjæra

Like sterk som det eldgamle treet i hagen

Like vakker som villhesten over de store slettn

Like vond som å tråkke på skarpe steina

Like ømt som sauemora tar seg av lammet sitt

Like søtt som karamella mot tunga

Like vanskelig som den minst logiske matematikk

Like utfordranes som den brattaste fjellsia

Like viktig som det å leve

E kjærligheta

HJELP!!

2011-03-20T14:51:00.000+01:00

Jeg har et langt blomsterbed på utsiden, langs garasjen. Det har jeg tenkt å plante i, men det er noen små utfordringer.

Jeg har svært lite kunnskap om hvilke planter som passer til hva og hvor!

1. Vannet fra takrenna renner ned i bedet.
2.Bedet er overgrodd av ymse vekster, det meste er ugress- men noen planter er det der. Blant annet en blå akeleie og en sukkulent-sak og Maria nøkleblom (primula).

3. bedet er delvis i skyggelnd, bak garasjen... Må dermed ha tips om plnter som ikka bare tåler vann, men som tåler å stå i skyggen. Og ja, det er konsekvent snakk om staudeplanter da....
4. Jeg har en elefant ( en diger porselenssak) som skal settes i bedet..

Hjertesukk

2011-03-20T13:58:00.000+01:00

I dag blir det hjertesukk på veggen.

Jeg blir litt sprø av alle som spør :Hva har du gjort i dag da? Eller hva har du gjort denne helga? Jeg har gjort ingenting, og jeg liker ikke å få dårlig samvittighet for det! Jeg hadde bestemt meg for at helga ikke skulle inneholde noe fastlagt, men nå sitter jeg liksom med følelsen av at jeg ikke er noe til menneske som ikke gjør noe i helgen. Jeg er jo så ekstremt aktiv ellers, så jeg vil gjerne ha noen dager der jeg bare tusler rundt i pysjen til middag, spiser tullmat etter frokosten og sitter med tv og fcebook og blogg og slikt. Og så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg tenker sånn.

Kjæresten spurte også:" Hva skal du gjøre"- han skal på seinvakt, så jeg er alene. Og i stedet for å si at jeg ikke skulle gjøre noenting, så ble jeg helt febrilsk og lette etter noe å si. " Ehhh, skal fylle vann i avariet". Jaja, det tar jo bare noen minutter, så det er vel ikke å gjøre noe. Men jeg klarte ikke å si at jeg ikke skulle gjøre noe særlig.

Ellers:

Fotballsesongen er i gang. Og jeg kan, etter å ha levd i snart tretti år, fremdeles ikke begripe hva noen ser i den greia! 22 menn som springer etter en ball, og når de har scora mål så har de ingen hemninger i forhold til kyss og klem og kos og slikt. Jeg går ikke så langt å si at jeg ikke kan fordra det, men for å si det sånn: det er et par timer jeg kan bruke til mye mer interessante ting enn å se fotballkamp.

Another boob-job..

2011-03-20T00:15:00.000+01:00

Jeg syr, det har vel de fleste fått med seg. Jeg har helt til nå sydd på frihand, dvs tegna mønsteret selv, men ikke denne gangen. Jeg har vokst opp med en mor som mange ganger har sagt at "du må jo sy(strikke, hekle osv) etter mønster.."

Jeg gikk motig til verks, bestilte både stoff og mønster. Mønsteret tegna klart, stoffet klipt- og sydd sammen. Kjolen er beregnet på oss store damer, så den skulle passe. Det jeg glemte i min iver, er at jeg ikke er normalt proposjonert. Vårherre glemte å glatte ut forma da han skapte meg.. Jeg leser i bladene om pæreform ( brede hofter) og epleform (jevnt fordelt), men finner skjelden noe om den omvendte pæra. Jeg er slett ikke jevnt fordelt, og innser etter dette at jeg har pupper på størrelse med en middels ku. Nåvel. Jeg sydde altså sammen kjolen, og trakk den på. Den satt perfekt...nesten. Alt annet var perfekt, men over puppene satt det så stramt at det så ut som om noen hadde satt et tau tvers over, slik at puppene praktisk talt ble delt i to- på tvers. Jeg er bokstavelig talt en omvendt pære! Og dette er etter at jeg allerede har fjerna endel av dem...

Vel, så klipte jeg opp hele greia, for jeg hadde sydd med dobbel søm, siden stoffet lett rakner. Da går det ikke å rekke opp, det ga jeg opp etter fem minutters forsøk og kun 1 cm rekking. Jeg klipte altså opp sømmene på begge sider, og grubla litt. En slags kile ble klippa ut,( og denne gangen målte jeg vidden rundt deitene), og den skulle gi den ekstra vidden.

Svært fornøyd sydde jeg sammen, men tro bare ikke at det var perfekt. Siden kjolen satt perfekt i sted, så glemte jeg at jeg nå hadde klipt vekk endel, og fikk nytt sømmonn- så de tre-fire cm trangere ble slett ikke pent. Nå sitter altså kjolen perfekt over puppene, og en anelse for trengt nedover. Arrghh!

Jeg ga opp foreløpig. Nyter nå lørdagskvelden med en cider og litt intetsigende tv!

5000 på tellemaskina!!

2011-03-19T15:14:00.000+01:00

Så mange som har vært innom og lest, kommentert og forhåpentligvis fått seg en god latter!!! Tusen takk til alle dere!

Det må feires.. Skal gruble litt på premie, så blir det gibort hos meg. Kan hende må det syes eller strikkes litt- eller noe annet......

Gibort-blogg

2011-03-17T20:49:00.000+01:00

Se HER!!, koselig Gibort!

Vask og uvask..

2011-03-16T23:18:00.001+01:00

Ok, jeg blogger jo om det å være tjukk, og om klær og mote ( ja, for oss ferme) (særlig). I tillegg så har jeg jo kommentert vask og ikkevask, eller uvask. Det må komme litt mer, for jeg har for det første fått med meg endel på facebook, og for det andre tenkt litt.

Vindusvasken utvendig må kommenteres først. Havsaltbakte vinduer som skal vaskes. Prøver med vann først, men det er nytteløst, vannet renner i fine bekker imellom alle saltkrystallene nedover. Nalen går ødelagt ( blir ødelagt, heter det vel på finmålsk), for saltet sitter så godt fast. Prøver med rødsprit i vannet, for det skal få vinduene blanke, men hvor mye rødsprit skal man ha i vannet? Kan man vaske med bare rødsprit? En ting kan jeg si, du ser ikke antydningen til saltet etterpå. Ikke fordi saltet gikk vekk, men fordi du er så dopa på spritdunsten at du bare glemmer de skitne vinduene. Mon tro om de innbarka alkisene som får et lyst øyeblikk og skal vaske vinduene, gjør det med en loff? Ja, for da får de jo silt rødspriten og vaska vinduene i en og samme slengen. Ok, digresjon i denne seriøse vinduspraten.

Ok, nå ser vi ikke saltet, vinduene er full av bekker og saltkrystaller, men i alle fall som kvinne så er den eldgamle nedarva genetiske saken om å ha rene vinduer så viktig, at vi må forsikre oss om at vinduene er rene. Jeg vet! Det er bare å slikke vinduet, smaker det bare sprit er vinduene rene, smaker det salt, må du vaske mer! Vaskemiddel er jo en ide, men grønnsåpa ikke bare tar bort saltet, det legger igjen et fint furunålsduftende belegg, som veistøvet har all god grobunn å feste seg til. Dessuten funker det som eddekoppfelle, så i løpet av en sommer har du ikke lenger et vindu med utsikt, du har et helt terrarium å kikke på. Edderkoppene sitter ganske enkelt fast!

Det frister ikke lenger å slikke vinduet, men det trenger du heller ikke. Nå ser du ikke lenger ut. Fram med vannslangen! Problemet når du står foran vinduet i første etasje, og spyler rett på vinduet, er at du er gjennomvåt. Det kommer i retur!

Foreløpig er vinduene mine uvaska. Jeg tenker at presenning er et alternativ. Eller persienner. Eller gardiner over det hele.

Eller som Bodil sa, zalo.

Ha en fin dag med vaska og uvaska glugger. Det sies jo at glimtet i øynene er som lys i vinduene, det forteller at sjelen er hjemme. Skitne vinduer er som fargelinser, det viser fremdeles lyset for den som står ute og kikker inn, og den som ser ut, ser bare verden i en litt annen farge!

Gibort hos Fragmenter!

2011-03-15T19:30:00.000+01:00

Her finner dere en koselig gi-bort!